Bull-Hansen, Bjørn Andreas "Jomsviking Vinland"

2. bok i serien om Jomsvikingene om Torstein

Den første romanen om JomsvikingenTorstein Knarresmed Tormodson sluttet med slaget ved Svolder. Der gav Torstein, Olav Tryggvason hans banesår. Torstein sitter og mimrer over livet sitt, så det er han som er fortelleren av historien. Den bringer oss til Orknøyene, der Sigrid kvinnen hans kommer fra. Til Island og Grønland hvor vi møter Eirik Raude, til nybyggerne Nord Amerika og ladejarlen Eirik Håkonson.

Et kort resyme til litt ute i boka, uten å røpe for mye:

Torstein fikk et skip av Svein Tjugeskjegg for bragden han hadde gjort ved å drepe Olav Tryggvason etter slaget ved Svolder. Han ble høvding for en gruppe jomsvikinger, broren Bjørn inkludert. Jomsvikingene var frie menn. De drømte om å slå seg ned på Jylland, med gård og drift, men de måtte flykte fra Olav Tryggvasons menn som ville ha hevn etter drapet på Olav Tryggvason.

De dro vestover til Orknøyene, der Sigrid som er Torsteins kvinne kom fra. Hun ventet barn og de ble der til sønnen ble født.

Torstein var en mann som vanligvis var øm, litt sjenert og hadde ikke de store talegavene, men oppmerksomhet på hendelser i hverdagen. Båtbyggeren har greie på mye og er sterk mann, etter alt han har opplevd som trell.

Han har et godt hjerte til Sigrid, sin rødhårete kvinne, sin halte hest Vingur og hans trebente hund Fedre, som han fulgt han gjennom mange år. Sinnet kunne han ikke helt styre og han handlet derfor ofte på impuls. Dette skapte problemer for han og jomsvikingene mange ganger. På Orknøyene hadde de, Jomsvikingene drep 6 mann i fylla og måtte dra videre.

 Høvdingen Torstein ville finne de sagnomsuste bjørkeskogene på den andre siden av havet. Torstein ville gjøre seg rik på skipsbygging og skape en ny fremtid for seg og sine. De ordnet båten, Sigrid og barnet ble med. De dro først til Færøyene, der var det helt ulikt andre øyer, Færøyene hadde høye fjell.  De fikk en god mottagelse der, men de skulle videre til Island.

De kommer til Island. Hutten, smeden fra Orknøyene tar Sigrid sin gutt på kne og sier han må få et navn. Sigrid sier Ravntor Torsteinsson skal gutten hete. Ravntor skal han hete: Han har et fødselsmerke, det ser ut som en Ravn på halsen.

Valp var også fra Orknøyene, han reddet livet til Torstein ved Svolder. Han trosset sin far orkenøyhøvdingen Sigurd Lodveson og ble med Torstein. 

Det er sommer og de blir mottatt av den mektige mannen Torgeir Lysvett Torkelson, Han vil at de skal slå seg ned på Island. Jo mer kvinner, jo mer land får du, sier Lysvett. Valp vil ikke bo på Island, det er jo skogløst som Orknøyene, vi skal til bjørkeskogene og bygge skip.

Et skip kommer med inn og det blir fest med mye drikking. En ulykke skjer, så de må stikke av, de tar med seg trelljenta. Mye dramatikk utløste Jomsvikingene og etter dem roper Lysvett "Jeg lyser dere fredløse på islandsk jord".

De drar videre på sin ferd til Vinland, møter isfjell og ser isbjørn. De har lite mat, men ser noen sauer og sauer betyr folk. De føler at de er snart er framme, de kommer inn til Brattali på Grønland. Dette er Tjodhild Jørundsdatter, kona til Erik Raude sitt sted. Hun var kristen og bodde ikke lenger sammen med Erik, han har flyttet til Vestbygda.

Torstein og følge var hedninger og hadde ingen Gudstro og tro på bønner. Noe Tjorhild mente ville hjelpe Valp, som var blitt syk på ferden.

Sjarmerende hvordan de er opptatt av hesten Vingur, den trebeinte hunden Fendre og alle dyra. Så de kommer i land og får grønt gress og landjord å tråkke på. Tjore henter en seidkvinne, i hemmelighet. De drar videre til Eirik allerede neste dag, til Vestbygda. Tjodhild vil at de skal ta med seidkvinnen.

Avstanden var lang mellom disse to bostedene og Eirik trengte seidkvinnen.

Eirik Raude, en sliten og gammel mann tar godt imot dem, han forteller om hvorfor han er forvist fra Island. Eirik ville at vi skulle finne vegen til sønnen Leiv Erikson. De fikk med seg kjentmannen Tyrke, sauer, høner og geiter på ferden over havet.

De drar ut i ukjent farvann, nå skal vi forlate den kjente verden, til Vinland. Der skal vi finne friheten, Fra Orknøyene og hit til det ukjente for å finne tømmer og jern, vi skal bygge båter og få et nytt liv var målet deres. En hard ferd over havet fikk de.

De klarere etter en strabasiøs tur å komme til Leiv Erikson sin boplass. Han kommer og hilser så sier de: Jeg er Leiv sønnen av Eirik Raude på Grønland.

Vi er Torstein og Bjørn fra Viken i Vingulmork. Vi har med sauer til deg fra faren din.

Leiv har ikke sett noen lerkeskog, men anbefaler dem å bosette seg på ei øy. Det er skrælinger her og de er ikke til å stole på, men det er mye godt land her, sier Leiv.

De legger ut på en ferd, finner et fint sted og bygger et langhus med plass for dyra og dem selv før vinteren kommer, på Reinsøya. De treffer på hyggelige skrælinger (urbefolkningen) når de er på langtur, de blir invitert med til landsbyen og hjem til Epe. Datteren til Epe blir kvinnen til Eystein, en av Jomsvikingene.

Det kommer andre skrælinger, men de var ikke positive til nybyggerne. Uff, her blir familien splittet og uhyrlige ting skjer på. Vi er bare midt i boka, men jeg røper ikke mer.

Fortelleren Torstein døde naturligvis ikke og tar opp kampen mot skrælingene sammen med Eystein og Epes menn. Winabave blir hans redningsmann mer en en gang, på turene til Patuxet.

Her er vi virkelig inne i kampmodus og Torstein får etterhvert hjelp av både Eirik Raude sin datter Frøydis og ladejarlen Eirik Håkonsson i år 1004 og hans menn. Dette vil jeg ikke røpe noe mer om.

Det var skikkelig spennende, voldsomt og gripende fortelling, jeg klare ikke å legge fra meg mursteinen av en bok og følge med på alt det spennende som skjedde. 

Dette handler jo om de første innvandrerne som kom til Nord-Amerika. De dro for å få seg land, det ble det ofte konflikter rundt dette. Deres møter med indianerne og stammefeidene dem i mellom hører vi også om. 

Dette er en imponerende bok om å klare seg, både angående overlevelse, fangst, kampredskaper, makt og pinsler som de brukte den gang.

Og ikke minst alle de dagligdagse tingene som å farge garn, - hvilken tresort som passer til hva, - gårdsdrift, - ulike håndverk tradisjoner som smiing, alt ang båter og hus bygging og mye mer Alt er veldig nøyaktig og flott fortalt og godt beskrevet, synes jeg.

 

Er man opptatt av Vikingetiden er denne bok et must, jeg er med i Vikinggildet på Hamar og digger tematikken og tiden. Vi har vikingbåten Olav Kvite på Mjøsa.

Håper det kommer flere bøker om Torstein og Bjørn.

Lest av Anders T. Andersen, greit. Håper Finn Schau som leste 1. boka kan lese neste bok i serien. Stemmen hans er mer troverdig enn Anders Andersen sin, den passer bedre til innholdet i boka.

Bilde av forfatteren, fra omslaget på boka. Kartene  er fra boka.

1. Boka "Jomsviking" Torstein er en ung gutt, blir trell, kriger og er med i slaget ved Svolder.

2. boka "Jomsviking, Vinland"

Utgitt på Gyldendal, 2018,
553 sider, Lese eksemplar
Utgitt på Lydbokforlaget 2018, lytte eksemplar
spilletid 20 timer 10 min

Nå håper jeg neste bok omhandler dette området!

En ren katastrofe, det var Vikingutstilling på Nasjonalmuseet i KBH. 

Det var mandag og naturligvis stengt! 
Den skulle jeg likt å se, men det var hjemreisedagen vår.

Sveen, Lars Petter "Fem stjerner"

Når krigen herjer i Somalia, man er ung og midt i den, hva gjør man da?

Boka starter med at fem ungdommer er ute på Middelhavet, i en overfylt båt. Boka starter med slutten, litt forvirrende. Hvert kapittel blir fortalt av hver av de fem ungdommene, i tilfeldig rekkefølge. Slik blir vi kjent med hver enkelt av dem og føler hva de tenker og føler for de andre.

Dette er en roman, ikke en reel flukt som beskrives.

Historien går tilbake til hva som skjedde på hjemstedet til Said og Aisha. De er søskenbarn og har alltid følt en nær tilknytning til hverandre. De var vitner til mye vold mens herjingene pågikk i de Somaliske landsbyen. 

De ble begge to tatt til fanger av al- Shabaab. Said som soldat og Aisha ble Morhodes som sin tredje kone. Aisha var16 år, ble brennmerket og misbrukt. Hun ble hakket på og mislikt av hans to andre koner.. 

De klarer å rømme etterhvert og går i dagevis. De kommer til en flyktningeleir, der møter de Aaliyah, Isir og Khadar. Sammen flykter de fra Somalia til Tripoli i Libya, på vei til Europa. Det er en lang reise og penger har de ikke, så det må de skaffe seg underveis. 

Alle har de sine drømmer og mange bekymringer. Reisen går via Etiopia og Khartoum. Isir blir lederen for de fem, hun er rappkjeftet og sta. Aaliyah og Aisha jobber hardt med å få penger. Isir og gutta tar til mer drastiske grep. Alle tar i et for å skaffe penger, noe som ikke er lett.

Fra Khartoum er det mange dager på et lasteplan gjennom ørkenen til Tripoli. De blir ofte utsatt for pengeutpressing av vakter langs vegen. Noen får diare og dør, flere blir syke.

De fem holder sammen, men det oppstår gnisninger mellom dem pga. ulike hemmeligheter. Hvem er de egentlig og hvorfor rømmer de? Det får vi etterhvert vite noe om.

Aaliyah og Aisha er de som holder mest i sammen, men når Aaliyah forteller om ringen, historien og spådommene hennes, begynner Aisha og tvile på hvem hun egentlig er. Aisha skjønner at hun er gravid og det har Aaliyah oppdaget.

Det blir en lang, kronglet flukt som tærer på alle og de må igjennom mange prøvelser før de tilslutt kommer seg ombord i en båt... Men her skjer det noe.

Jeg likte boka godt og likte tilvisningene som jeg ikke oppdaget før boka var ferdig. Det var elegant gjort. Dette er en konstruert roman, men jeg synes den bygger fint på hendelser og historier man har hørt. Det viktigste med denne romanen er nok forholdet mellom de unge, hvordan det beskrives i oppførsel, medmenneskelighet, drømmer, psykisk, fortelling teknisk osv. som løfter boka og gjør den unik.

Neste bok ligger klar "Fem Skyggar" så de overlevde tydeligvis båtferden. 

Utgitt av Ashehoug, 2017

251 sider, 

leseeksemplar

 

Lars Petter Sveen,f. 1981.

Har utgitt flere bøker og fått mange priser.

Lindgren Astrid "Brødrene Løvehjerte"

En skikkelig spennende eventyrbok!

Siden jeg jobber med tematikken Astrid Lindgren er Brødrene Løvehjerte en bok jeg måtte repetere. Særlig etter at Astrid skrev i biografien at hun strevet så med slutten på den boka. 

Karl og Jonatan Løve bor sammen med moren sin som er sydame. Far dro når Karl var to år og ingen har sett han etter det. Karl er mye syk og ligger i sengen sin på kjøkkenet, hvor også storebror Jonatan sover i sin seng. De ligger og snakker sammen om kveldene, mens mor er på stua der hun syr og sover.

Karl har hørt at de snakker om at han kommer til å dø, om kvelden spør han Jonatan og han sier at han har hørt det, men vi skal alle til Nangijala og da møtes vi igjen, så det er ikke så farlig, sier Jonatan.

En dag guttene alene hjemme og Jonatan må redde seg selv og broren ut av det brennende huset, Jonatan dør. Karl dør også etter en lang periode med savn.

Jonatan gjenforenes med Karl eller Kavring som han kaller lillebroren i landet Nangijala, der det enda er leirbålets og eventyrets tid som hersker. De møtes i Ryttergården i Nagijala. Derfra går de til Kirsebærdalen, et vakkert sted. Til huset deres med navneskiltet "Brødrene Løvehjerte". (Et navn lærerinnen til Jonathan kalte han etter hans heltemot, som reddet Karl)

De har mer enn bare et hus, hver sin hest og tre kaniner har de også. Nå skal de leve det lykkelige liv. Karl føler seg helt normal, kroppen fungerer som alle andres, han kan ri, svømme og løpe som alle andre. Det er lykke og herlig.

Dødsriket Nangijala har to grønne daler, med stor idyll i den ene dalen, Kirsebærdalen i motsetning til den sorte tunge Klungerdalen, der menneskene lider nød under Tengil som er en tyrann, ingen slipper ut av Klungerdalen har de først kommet dit. Det finnes altså ondskap i dette paradiset?

Nesten alle hendelsene i boka bygger på to kontraster. Jonatan er sterk, vakker og flink, mens Karl- Kavring er/har vært en litt redd gutt, pysete gutt og med skeive bein.

I Nangijala har de blitt likemenn og blir betraktet kun som brødre.

De tar opp striden mot den onde ridderen Tengil og dragen Katla, en slags drømmeverden. Etter at Jonathan dro til Klungerdalen på et oppdrag dit og ikke kommer hjem drar Karl etter.

Lang spennende historie om hans ferd. Hvem var forræderen, var det Josi som fikk Katlamerket, eller er det Hubert.... spennende!

100 mann leter etter Jonatan, og vi er i eventyrverden så Karl finner broren hos (liksom) bestefar Mathis, i Klungerdalen. Ha er en snill mann, en hjelper på vegen.

For å komme seg ut må de må de kjempe med Tengil som har Katla, dragen som kaster farlige flammer, da blir Jonathan skadet og de tar begge skrittet ut i den nye verden.

Boka avsluttes med "Å, Nangilima! Ja, Jonatan, jeg ser lyset!"

Der avsluttes boka om de modige Brødrene Løvehjerte.

Astrid Lindgren har her skrevet en bok i en skikkelig eventyrverden og oppdiktet skummelt landskap, som er fjern fra oss, men hele fortellingen er innenfor en sterk fortellertradisjon som vi kjenner.

Hun bruker ulike kjente begreper man kan kalle oppdragelse, om hvor viktig samhold, vennskap, angsten for å bli alene eller angsten om å bli forlatt hos barn og unge er sentrale momenter.

Astrid Lindgren skrev mye i sin biografi om hvor vanskelig hun synes avslutningen på boka var, hun skrev den om igjen og om igjen mange ganger. Jeg synes den ble veldig bra og jeg husker barna mine skjønte hva hun mente, de elsket filmen som kom etterhvert. 

Det ble en del kritiske røster rundt denne boka og særlig rettet mot slutten, det ignorerte Astrid i avisene og sa den var bra!

Veldig bra og glad jeg fikk lest den på nytt!

Bok er min bokklubb-bok fra 1997, 171 sider

Boka utkom i 1973, på norsk 1974

Jeg fant halvveis i min lesning lydboka, lest av Svein Tindberg. 

Han leste den fantastisk bra. på Storytel 5t 39 min.

København, Dyrehaven. 2. Desember. del 3

Dyrehaven på Klampenborg er et fantastisk sted, uansett vær.
Vi tar alltid toget til Klampenborg når vi skal besøke min gamle skolekamerat Dorit fra skoletiden i København. Da må vi vandre gjennom Dyrehaven som er en flott opplevelse, hver gang! 

Her får skogen falle ned og råtne av seg selv, enkelte steder. 

Der er fint for dyrene som er der, det er massevis av hjortedyr der.

Det er noe majestetisk med slike høye trær

Magien i hva skjuler seg bak der....

For ikke å snakke om refleksjonene.

Er det en haug med greiner eller er det en skulptur, til venstre ?

Ermitagen, ligger fritt å flott i parken på en regntung dag

Bildet blir bedre i sort-hvitt!

                                 Hos min venninne sitter man å ser rett utover Øresund. (bildet er fra en annen gang,)

Dette er en i nærheten av en gammel fiskerlandsby med navn Tårbæk.  

Takk for hyggelig 1 advent sammen med deg ungene og noen av barnebarna dine som var innom.

    

Lindgren, Astrid "Krigsdagbøkene 1939- 1945

Astrid dokumenterte krigen gjennom et kvinnesyn som mor og politisk opptatt kvinne gjennom hele krigen!

Det ble 17 bind med avisutklipp bøker. Disse er fulle av utklipp fra avisene, hennes kommentarer og fortellinger fra dagliglivet hennes i Stockholm. 

Den gang hun startet med disse utklippsbøkene var hun kun en 32 år gammel tobarnsmor, husmor og sekretær som satte seg ned og dokumenterte livet sitt og hva som skjedde i Europa og ute i den store verden. (En gammeldags blogger)
Hun forteller om hvordan alt dette påvirket henne, hennes familie, maten og innkjøp av varer og tjenester.  Hvordan hun fulgte med og beskriver sine reaksjoner på krigen. 

Dette er en dagbøker fra 1. september 1939 til nyttårsaften 1945. Hun uttalte selv om prosjektet: Jeg begynte å skrive dagbøker for å holde orden på hukommelsen min og få et samlet bilde av hva som skjedde i verden og hvordan det påvirket oss". 

Hun var nok en nyhets narkoman som fulgte veldig godt med. Boka har hennes synsvinkel og hun forteller om hverdagene etter at sekretærjobben var gjort, ungene var kommet i seng og husarbeidet unnagjort. Hun skildrer kaoset og ondskap ute i verden, men også hvordan det påvirker hverdagen i treromsleiligheten deres med rasjoneringer, krisevarer og syke barn. Familien Lindgren hadde det bra stort sett bra under hele krigen.

Noen korte eksempler fra boka, mest angående Norge:

1. september 1939. Det første innlegget hun har. Krigen brøt ut Hitler bombet polske byer, skal jeg begynne å hamstre? Det råder et mismot over alle her i Sverige.

2. september. Menn født 1898 skal innkalles. Sture var født det året. Hun likte ikke dette.

Utover høsten ble Finland okkupert av Russland og alle samler inn klær og penger til folket i Finland. Mange frivillig dro dit også.

1940 

9. april - Norge er fra og med i morges, de er i krigstilstand med Tyskland. Danmark er okkupert av tyskerne, som har overtatt administrasjonen av Danmark uten å møte motstand. 
Astrid jobber på et advokatbyrå som sekretær. Ingen tør se fremover, ikke en gang en dag, for blir det krig i Sverige også, hva skjer med oss?

Hun har et skarpt syn og sterke kommentarer, det er utrolig fascinerende å lese.Hun er spesielt opptatt av hva som skjer i Norge og Danmark. Det er et fiendtlig forhold mellom Sverige og Norge, fordi Svenskene slipper tog gjennom Sverige til Norge med soldater og ammunisjon, 34 tog har sluppet igjennom.

15. september begynner Astrid i sin hemmelige jobb.  Hun kaller det "snuskjobbet", hun jobbet i brevsensuren, ikke engang barna får vite hva hun jobber med. Det er mange som hadde det vanskelig, særlig i Norge leser hun i brevene. Her i Sverige spiser vi og hygger oss.

Vinteren 1941 var iskald, hele Europa fryser, men ikke vi. Prisene har steget voldsomt, men ikke som i Frankrike og andre steder i Europa, der fattigdommen er stor. Hun er skremt over rasemerkingen av jødene, som må gå med den gule stjernen på seg. 
Karin var mye syk denne vinteren og hun sier: "Fortell meg om Pippi". Astrid viste ikke hvem  Pippi var, hun skapte ei sterk superjente med klare meninger og tale.

Jødene, hva viste den vanlige mannen i gata i Sverige? Gjennom snuskjobben får hun mye informasjon. Astrid er svært opptatt av jødesituasjonen, hun fikk den store sammenhengen ved å les brevene på jobbe, aviser og bøker. Alle de redde brevene fra jøder, alle deportasjonene til Polen og hvordan polakkene ble behandlet. Hun føler virkelig med på alt som skjer og gremmer seg over at de har det alt for godt i Sverige.  

Hele Europa fryser og sulter, men ikke vi. Europa svelter snart i hjel, men ikke vi. Vi er ikke i krig og vi skal flytte inn i ny leilighet, - livet er ikke rettferdig, synes Astrid.

Lars og Karin, 1941

1942. Quisling styrer i Norge, det er ille for de norske. Mange nordmenn utsettes for tortur og skytes, helt uten skyld. Astrid gråter over alle de norske jødene som ble deportert til Polen og den sikre død i november. Hun leser om en mengde norske kvinner som er tvangssendt til de tyske soldatbrakkene. 4. krigs jul - vi har det fint, mens Europa sulter.

1943. Udyret kaller hun Hitler. Hun er veldig engasjer i hvordan folk har det ute i verden. Astrid skriver ulike fortellinger til avisene, hun fikk inn ett. 
Hverdagslivet i familien Lindgren er som i alle andre familier, noen er flinke på skolen andre ikke. Lars har blitt 17 år og er ikke alltid på talefot med moren. 

Kongen i Danmark står opp for jødene og mener at jødestjernen skal ikke bæres av danske jøder, det får han igjennom. De danske jødene skal deporteres og Esse kom til oss.

1944. 6. februar Nordahl Grieg skutt ned, han kjempet med de frie nordmenn i England. 

Vi har nå 40 000 flyktninger i Sverige. Det er snakk om å ta i mot 800 000 finske, det var snakk om tvangs-innkvartering, for hva om hele Karelen blir evakuert?

Hele tiden gjennom boka forteller hun hva hun leser, og kommenterer det. Astrid skadet beinet sitt og begynner å skrive ned historiene om Pippi Langstrømpe. 
21 mai fyller Karin 10år og hun får manuset til Pippi Langstrømpe i en fin svart mappe. Boka kom ut i 1945.

Høsten -44 ble krise for Astrid, hjemmet og familien rakner. Hvor er Sture?

Bilde av Anne- Marie og Astrid som var veldig gode venninner opp gjennom hele livet.

1945. Alle de forferdelige beretningene om konsentrasjonsleirene kommer frem, både i brevene og i avisene. Det er så uhyggelig at det er ikke til å tro. 

8. mai Fred, frihet alle feirer i en lykkerus i Stockholm.

Pippi kommer ut og Astrid er overlykkelig. Den dagen hun gikk inn i bokhandelen og kjøpte et eksemplar av Pippi Langstrømpe, var et stort og hellig øyeblikk for henne.

Jeg synes denne boka var veldig bra!

Denne boka er et levende bilde av Astrid Lindgren som person. Det som er viktig er at det også ble en dokumentar fra krigsårene. Et dokument sett fra et kvinnesynspunkt, med hverdagen, maten, sykdommer og ned til hva barna fikk til jul og bursdag. Det høres kjedelig ut, men det er det ikke.

Fordi hun ikke skildrer bare hva som skjer i Europa, men er også opptatt av hva som skjer rundt om ellers i verden også. Den er så personlig, med hennes meninger og refleksjoner og ikke minst skildringen av moren/ husmorens jobb i Sverige Det er en dagbok, så det er lett å følge med på historisk hendelser. (selv om hun ikke skrev hver dag).

Utgitt på Cappelen Damm, 2015

ca. 310 sider

Lånt på biblioteket

Alle bildene er fra boka, som er full av bilder og utklipp.

Biografien om henne har jeg lest: "Astrid Lindgren- Denne dagen, et liv " av Jens Andersen 

Andre som skrev dagbøker:

For de som ikke vet det skrev min onkel dagbok fra han var en ung gutt og pappa tegnet. Alt dette lå i et skap som jeg fikk når vi ryddet i foreldrene mine sitt dødsbo. Dette var grunnen til at jeg startet å blogge. Dette er dokumentasjon av bilder, dikt, værrapporter, flyobservasjoner, tanker, og drømmer de to brødrene hadde på Helgelandskysten, på Onøy i Lurøy kommune. Arnold døde i 1945 år, da var han 21 år.

Det ligger under fanen øverst,: Kleppan Historie, eks fra 1939

Sandel, Cora "Kranes Konditori"

En ensom kvinne i opposisjon til samfunnet

Vi er i en småby i Nord Norge på 1920-30 tallet. Kathinka Stordahl er sydame og har kunder som venter på å få prøvd inn kjolene til en forestående stor festlighet i byen. Men, hun sitter på Kranes konditori og drikker midt på formiddagen. 

Inn kommer en litt sluskete mann, bryggearbeideren som går under navnet Stivhatten. De kommer i prat og hygger seg med mange glass, heldigvis sitter de på "privaten", men alle kan høre hva de sier.. ... de skjemmes ikke over sin adferd.

Det er småbyens befolkning som er fortellerstemmen, handlingen foregår over en lørdag og søndag.

De ansatte på Kranes konditori er helt frustrerte hva skal de gjøre, hva vil folk si om de viste hvem som sitter der og drikker, to personer som ikke kjenner hverandre. Drikker midt på lyse dagen.

Det kommer stadig nye folk inn gjennom svingdøren.......det sladres og bygger seg opp til en småbykrise i løpet av de to dagene de to sitter og drikker og prater i privaten. 

Privaten er det stedet alle de fornemme mener å ha hevd på, når de kommer til Kranes Konditori.

Buck kommer inn, da får vi vite at Herr Buch, sakføreren har sagt opp Kathinka for hun skylder betaling for stedet hun og de to barnas bor, der har hun også systuen sin.

Da, skjønner vi hennes opprør og fortvilelse.

Vi får høre om Stivhattens liv og om Kathinka og Stordalen sitt ekteskap og liv. 

Byggmester Stordal, Katinkas fraskilte mann vil gjerne inn på "privaten" han skal møte deres felles sønn der inne. Stordalen har ingen oppdrag, men gir ikke opp, han lever på kjæresten Elise Øyen. Han oppfører seg som en overklassemann. Sønnen vil møte faren for å få penger av han, noe han ikke har, men det sier han ikke til sønnen. Mange løgner svirrer i luften....

Fru Breien kommer for å hente Kathinka, hun krever å få kjolen ferdig. Borghild, datteren er frustrert over at moren ikke syr ferdig kjolene. Hun drømmer om at hun kan gjøre som Nora av Ibsen, hun som bare gikk. Det vil hun også, men er det så lett?

Alt bygger på de grunnleggende følelsene i folks liv og drømmen om å realisere seg selv.

Stivhatten har en plan, men er den til å tro på? Vekk fra elendighet til frihet.

En bok som er skrevet i et litt gammeldags språk, men tematikken er like aktuell. Har vi egentlig endret oss så mye i forhold til drømmene, penger og friheten?

En fin fortelling og vi skjønner at på 100 år er ikke alt forandret!

Jeg fant igjen i min egen bokhylle Cora Sandel sin biografi, vurdere å lese den på nytt.  Startet med Kranes Konditori som lydbok. Hennes mest kjente bok (og Alberte triologien). Denne husket jeg ikke akkurat slik, så det var morsomt å høre den på nytt. Har sett den i ulike teaterstykker, det er sikkert derfor jeg ikke husker den slik.
Det er Katja Medbø som leser lydboka så det er mange år siden denne kom ut.

Boka kom ut i 1945

Lest av Katja Medbø

5 timer 28 minutter

København, en spasertur lørdag 1. desember

Hvit julestemning var det ikke på Strøget, men regn og grått. Heldigvis har det blitt fine parallelle gater til Strøget for den gata er jo bare blitt en trist og kjedelig turistgate. 

Den fine malte veggen er fra Vesterbro, like ved der vi bodde

En av de få butikkene vi var innom var Illums bolighus, for å kikke på danske design møbler

Dette her bygget er utrolig nok ei badstue!

(det er utstilling)

I Nyhavn er det like mye turister selv om det regner

Vi måtte ned for å prøve den nye broen over til Holmen

Den er bare for gående og syklende

Der hvor det flotte Operahuset ligger

og Nord Atlantic Cultur senter, der prøvde vi å komme inn, men det var stengt

 Litt morsomt med det skiltet, jeg drev/driver akkurat å leser om disse stedene i boka til Bjørn Andreas Bull- Hansen "Jomsvikingene Vinland" bok 2. De dro til Island, Grønnland og videre.

 Vi nærmer oss Christiania

 Det var litt av en pågang av folk i ulike aldre som skulle inn på julemarkedene i Fristaden.

Vi var inn om hos kvinnesmedene og et par andre steder, men var der for å gå på tur.

Å se hvordan det så ut nå rundt omkring i Fristaden. 

Mange tror at Christiania bare er "pusher street", da har man tatt grundig feil. Christiania er et sted med mange utrolig ulike mennesker som har ulike ideer på mange plan. Det finnes skoler, verksteder, barnehager og butikker i det kjempestore området som Christiania er.

Christiania har blitt et yndet sted for mange turgåere og joggere. 

Det er vakre stier som snor seg rundt vollene og broer som forbinder det hele. 

Svanene liker seg godt her

Et bilde fra broen og ut mot tuppen på Holmen hvor det er fabrikker.

Over alt ligger det små boliger

En usedvanlig grå dag, mange store hus. Vi gikk en lang tur.

Et av husene ved inngangen, det er tydeligvise varmt på taket der.

Mange av husene ved inngangen har fin dekor.

Så går vi ut i EU igjen. Christiania har blitt et turiststed, det også.

Det er nye store bygg over alt

 Moderne glasshus gir mange effekter i glassfasadene. 

Noen skulpturer som sikkert skal restaureres er tatt ned fra taket

København har mange kanaler og gangbroer og minner ofte om Amsterdam

Med alle båtene og bilene langs kanalen 

Arkitekturhuset. ikke mye spennende bygg, men hva er dette? Sklie? 

En mann står og studerer dette, noe trim greier er det nok...

Siden det er 41 år siden jeg flyttet fra Keld Langes gate, ved Nørreport st. måtte jeg vise Steinar huset jeg bodde i. Det lå i bakgården til dette huset, som nå var blitt fint pusset opp.
Litt hyggelig å få med seg hvor fint det var blitt i Nansensgade og på Israels plass.