Niemi Mikael "KOKE BJØRN"

Om ondskapen som brer seg i Lappland, klasseskille, kulturkonflikter, religion og drap i 1852.

Den åndelige vekkelsespresten, Lars Levi Læstadius, vekker samer og fastboende med sine kraftige taler og revolusjonære tanker. Vi er i bygda Kengis i år 1852, langt nord i Sverige.  Læstadius var en åndelig vekker som her blir kalt Prosten. Han var en sterk, stri mann som elsket botanikk og var forkynner for poteten og mot sprit. Hans distrikt hadde både samer og tornedalinger i sitt prestegjeld og han behandler alle på samme måte. Han var dårlig likt av de andre prestene og lensmannen i området.

En dag finner prosten en utsultet, utmattet, fattig og sky gutt i en grøftekant, han forbarmer seg over samegutten Jussi. Prosten tar han med hjem og under sine vinger og han får en tydelig oppdragelse av prosten. Jussi har hatt en vond barndom, men så blir han  døpt og får et navn Johan, av prosten. Han blir som en sønn for han og kona Brita Kajsa og en medhjelper i hverdagen for prosten.

En dag forsvinner tjenestejenta Hilda Fredriksdotter Alatalo. Prosten og Jussi er ute for å botanisere da prosten finner henne i noe mørkt slam i ei myr. Folk drar på jakt etter slagbjørnen som det er utlyst dusør for. Noen finner en bjørn og dreper han, men prosten vil ha skinnet. Prosten vet og skjønner at det ikke er bjørnen som har drept Hilda, men lensmannen klarer han ikke å overbevise. 

Jolina er andre offer, men dør ikke. Seinere dør hun og lensmannen påstår at dette er selvmord. Jussi og prosten vet at dette ikke er sant, for de har gransket liket. Mange ufattelige historier produseres om Jolina, barnemorderen som forgiftet hunden Siri, osv., bare oppspinn. Foreldrene som føler skyld fordi hun hadde fått gått på dansen, derfor føler de at hennes død har de selv forårsaket.

Prosten jobber som en kriminal-detektiv for å finne spor etter morderen som han ikke tror er en bjørn, men et menneske på to bein. Han nøster stadig opp noe nytt og vi blir trukket med i utforskningen av noen som driver med utspekulert ondskap.

Prosten kan mye om botanikk og Jussi lærer mye om planter, slekter om å se etter tegne osv. Prosten har satt poteter og de blir overveldet over hvor gode de er, kokt med smør og salt. På en settepotet fikk jeg seks poteter, det skal jeg formidle over prekestolen!

Kunstneren, Nils Gustaf dør han driver som omreisende og maler portretter av flere mektige menn i bygda, hvordan har han død? og flere spørsmål dukker opp.

Det er Jussi som er fortelleren og han er forelsket i Maria. Hvordan skal han få henne? Alle hans drømmer om hvordan han hver søndag sitter i kirken og beundrer henne, der hun sitter i kirken... 

En synder må stå bak all denne ondskap. Jussi blir syndebukken og han får virkelig lide så det holder. Snakk om å bli jult opp og få beskyldninger.....

Nå er satan tatt, det var Jussi som har vært brottsmannen, skryter Lensmannen Brahe.

Min Jussi, min Jussi, som har vært som min sønn, sier prosten. 

Nei det er ikke mulig, jeg har lært han å lære å skrive, han nekter å tro det. Lensmannen og lensmanns-drengen satt opp en felle, for å fange Jussi....

 jeg, sier ikke mer, for dette er virkelig spennende.

Boka slutter helt uventet, med en fantastisk fin avslutning. En skikkelig sanselig roman.

Dette er en veldig spennende og fin bok, som har med mange historiske trekk og sier mye om tiden den gang da. Om folks tanker, kulturkonflikter, klasseskille, tro, slaveopprøret i Kautokeino, de åpne grensene i Nord osv. 

Læstadianerne som tok til seg Læstadius sin tro vet jeg ikke om finnes mer av Nord- Lappland. Jeg jobbet i Juhls sølvsmie, i Kautokeino, sommer (- 73), da var det noen få igjen.   

En skikkelig PÅSKE roman med mange gåter som må løses underveis!

ANBEFALES!

 Mikael Niemi, han vokste opp som nabo til kirka/prestegården, der handlingen er hentet fra.

Oktober forlag 2019

kom ut i Sverige 2017

oversatt av Erik Krogstad

446 sider, Lånt på biblioteket

Andre som har lest boka: Tine