Lisa Ridzen "Tranene flyr mot sør"

 

En vakker roman om livet, og de siste valgene man tvinges til å ta... 

Bo, har blitt 89 år gammel, han bor for seg selv på landsbygda. Hunden Sixten er hans store trøst og venn i livet. Han har vært sagbruksarbeider i hele sitt liv i Jämtland. Kona Fredrica har kommet på sykehjem, PGA at hun ble for dement å kunne bo hjemme. De er foreldre til sønnen Hans, som bor for seg selv, etter å ha blitt skilt fra Sonja. Bo er farfar til Ellinor som kommer av og til på besøk. Hans er den som følger opp og ser om faren, sammen med hjemmesykepleierne som stadig kommer innom.  

 Boka handler mest om livet til Bo, og hans hverdag. Innimellom alt kommer det nydelige fortellinger om livet hans før, om forholdet til faren sin, som var vanskelig. Om kjærligheten, drømmene og livet som har gått, med venner og uvenner. Fortid og nåtid går nesten i ett, med alt som skjer rundt han.  

 Flere ganger om dagen kommer hjemmesykepleierne innom (nye hele tiden) flere ganger om dagen.  Han skjemmes over seg selv når han tisser på seg og prøver å skjule det. Kroppen hans har forfalt og han skjønner ikke det helt selv. Han som var så sterk og jobbet hard, nå er han ikke mer den han var engang, synes han. 

Sønnen Hans mener at faren ikke kan ha hunden mer, for den får for lite trim og faren har blitt for skrøpelig til å ta vare på den. For Bo er elghunden Sixten, hans trofaste venn, selskap, trøst, varmen han gir han og lyset i tilværelsen hans. Bo blir irritert på Hans, som styrer for mye over hans liv. 

 Bo misliker turene til sykehjemmet, for kona hans kjenner han ikke igjen mer, og han misliker situasjonen. Det er alltid en depressiv tur for han. Han forteller om livet de to har levd og de lykkelige stundene. Selv om hun ikke likte Ture, Bo sin venn, som han hadde telefonkontakt med til det siste. Ture hadde hytte og Hans og Bo var der hver sommer og fisket og hygget seg. Men hvem besøkte Ture i Gøteborg undret Bo seg over, det skjønte han først i Tures begravelse.

 En bok som jeg virkelig likte godt, den satte fingeren på hvordan det kan bli den dagen man ikke klarer mer selv, men må hjelp til alt.  

Jeg likte romanen god, den satte ord på mangt om å bli eldre, ensomhet  og leve den siste tiden av livet sitt. Hvordan man ønsker å leve på slutten, skal eller kan man gjøre som man vil med livet sitt? Eller skal man tvinges av andre til å ta valg. Absolutt en vakker roman, vemodig som handler om det virkelige livet, og konsekvensen som kan bli så fatale om andre bestemmer over en.  

Bok lånt i Book bites 279 sider, utgitt 2024 på Norsk