Swärd Anne "Vera"

                                           

Sardine har i sitt korte liv opplevd mye, kjærlighet, krig, skyldfølelse, hemmeligheter og født Vera!

Vinterbryllup, året er 1945, alt fryser og alle fryser.  Bryllupet skal være på en øy ute i den svenske skjærgården. Sardine er snøret i en spesial sydd brudekjole, for å skjule graviditeten. Husholdersken Vanna snører korsettet til den 17 år gamle bruden, for midjen skal være smal når hun  skal gifte seg med Ivan, han er lege og 33år. Han er den eldste og vakreste av sønnene i familien Ceder, hvorfor gifter han seg med ei så ung jente? Ingen kjenner henne.

Krigen er slutt og han ville at vi skulle gift oss. Lykke er mitt første svenske ord, han kan fransk og er ikke så ivrig på å lære henne svensk. Du trenger bar si "Ja", sier Ivan.

Vera fødes på bryllupsnatten. Inn i overklasseslekten, Ceder familien. En stor mektig familie som holder sterkt på sine tradisjoner av en streng mor som styrer dynastiet, med løgner og hemmeligheter. De bor ganske samlet, på en storgård og kontrollerer hverandre på en underlig måte. 

Boka handler ikke så mye om Vera, men om moren Sardine.

Men hvem er Sardine? Hun kommer fra Marseille, der vokste hun opp med mor, far, to søstre og mormor som var sydame og prostituert. Mor går inn i motstandsarbeid, noe faren misliker. Mor og de tre døtrene drar til farens hjemplass i Polen, i fjellene ved Zakopane. Der har han er hus han dro fra og skal aldri tilbake dit. De bosetter seg der og lever et fattig liv, hvor mor er aktiv i motstandsbevegelsen. Det er krig og vanskeligheter.....

Hun forelsker seg i Levi, hun smyger seg ut for å treffe han. En dag dukker tyskerne opp. Sacha skyter moren og søstrene ble sendt til skogs. Sandine blir tvunget til å bli hans elskerinne. Hun har skyldfølelse over alt hun skulle ha gjort for mor.... 

Hun skjønner at krigen snart er slutt og rømmer fra Sacha en natt. Hun skjønner at hun er gravid og vil ikke dø. Tilfeldigheter gjør at hun får seg en ny identitet. Hun kommer til Sverige, og legen Ivan ansetter henne som husholderske. Ivan, en god mann som alle i Skjærgården liker. 

En dag må hun fortelle han at hun er gravid, med et barn hun ikke vil ha. Ivan sier:" Jeg kan ta hånd om dere begge". Du må ta det med ro og Vanna, den gamle husholdersken kommer tilbake og Sardine blir helt arbeidsløs i huset, hun som er vant til å jobbe.

Familien Ceder har mange hemmeligheter, noe som vi skjønner tidlig. Livet blir vanskelig i huset. Hun har ingen ting å gjøre, blir apatisk og Vanna overtar helt stellet av Vera. Hvor er legen Ivan, ser han ingenting? 

Jeg ser min datter. Vera er et vakkert barn, hun ligner faren sin, hans øyner.

Det går dager og netter, men Ivan kommer ikke til meg. Såret har grodd i meg. Min historie vet han ingenting om. Vanna, vasker og steller meg, hvordan har jeg havnet her?

Jeg lærer meg et ord svensk av gangen og lærer meg å brodere....

Svogeren Marius, er sjalu på broren.  Han vil vite hennes historie. Vi er en stolt familie og du hører ikke hjemme i familien Ceder, sier han.  Han vil også vite om barnet er Ivan sitt barn?

Marius får ikke vite noe, men etterhvert skjer det mye.......
Vanna tar et kraftig grep etter mange år, da først ser det ut til at Sardine våkner... Hva nå?

Det er veldig mange og komplekse historier som fortelles om hverandre. Noen ganger litt vanskelig å følge alle trådene, men kommer inn på det igjen, når tid, sted eller tematikk viser seg .

En veldig velskrevet og god bok. 

Anbefales! 

Jeg likte pangstarten på boka utrolig godt, den var så teatralsk og nydelig at jeg glemte hva jeg drev med på verkstedet. Litt langtekkelig en liten stund midt i, men med en slutt som sluttet svært uventet. 
Sardine en merkelig jente/kvinne, hva skjer med henne og Vera videre......
Jeg følte at jeg ikke ble helt kjent med denne merkelige kvinnen, men Vera skjønner jeg har mye i seg. Her ønsker jeg meg en fortsettelse!

Utgitt på svensk 2017,

Hørt på svensk, lest av Anna Maria Käll

Storytel - 11timer 46 minutter

Gyldendal har utgitt den på norsk

Kelly Martha Hall "Syrinpikene"

En sterk og hjerteskjærende roman fra krigens dager

Det er høsten 1939, vi møter tre kvinnestemmer i romanen:
Caroline Ferriday, er en ugift sosietetskvinne som jobber på det franske konsulatet i New York.

Kasia Kuzmerick, en tenåringsjente i Lublin, Polen.

Herta Oberheuser, en nyutdannet tysk lege.

Denne boka startet jeg å lese i fjor, rett etter at jeg hadde lest boka "Mischling" av Konar. Dette ble litt for lik historie, en voldsom sterk historie, så jeg måtte legge den vekk. Jeg kom ca midt i boka til den delen hvor Kasia, søsteren, moren og mange kvinner fra byen Lublin i Polen ble fraktet til arbeidsleiren Ravensbrück, for så og blir prøvekaniner, på sykestua.

Det er en så forferdelig historie så jeg orket ikke mer da. Nå er det gått nesten et år og boka kom ut på storytel som lydbok den 4. februar, så da var jeg i gang igjen.

Boken starter med:

Caroline er den gode hjelperen fra USA, hun er 37 år i 1939. Faren hennes er død, mor kommer fra russisk adel og de har mye penger. Caroline har jobber litt som skuespiller, men mest med frivillig arbeid ved det franske konsulatet i New York. 
Hun forelsker seg i en fransk skuespiller Paul. Han drar tilbake til Frankrike og hun mister kontakten med han!

Caroline sender klær og utstyr til barnehjem for foreldreløse barn i Frankrike, selv om dette er dyrt selger hun noe arvesølv for å få sendingene avgårde under krigen. Paul overlever, hans kone overlever også, hva med datteren deres?

Caroline forsetter etter krigen med å hjelpe krigsfanger og gjør en imponerende innsats. 

Kaisa er bare 16 år, jobber som kurer for motstandsbevegelsen. Det ender med at hun, søsteren Zuzanna og moren ender i Ravensbrück, en kvinneleir utenfor den vakre byen Fürstenberg. Forferdelige scener og opplevelser beskrives. De to søstrene blir prøvekaniner på sykestua og gjennomgår forferdelige ting.  De overlever, men livet er ikke enkelt i det kommunistiske Polen etter krigen.

Herta, er nyutdannet lege som får tilbud om jobb i Ravensbrück, en omskoleringsleir for kvinner. Hun er glad for å få jobb. Da kom hun seg bort fra onkelen som stadig forgrep seg på henne. Det tar en stund før hun skjønner hvor hun har havnet og hva jobben er.  
Dette er ikke hva hun forventet, men går inn i rollen og blir en av de som utfører ordre. Hun sliter psykisk og selvskader seg selv, men har hun hjerte for andre?

En bok jeg absolutt vil anbefale!  
En roman man ikke så lett glemmer, for denne gjør inntrykk!

Noen ganger lønner det seg å lese etterordet til slutt, for jeg trodde at dette bare var fiksjon, men Caroline Ferriday og Herta er helt konkrete personer. 

Caroline og Paul sin kjærlighetshistorien er fiksjon, men Caroline sitt arbeid med å hjelpe de som overlevde av de 74 "prøvekaninene" er helt sann. Huset hennes er i dag museeum. De  som overlevde fikk erstatning først i 1964, mye takket være henne.

Herta ble dømt til 20 års fengsel, men slapp ut, etter fem år i fengsel i 1952. Caroline sin innsats og oppdagelsen av at Herta jobbet som allmennlege, er også sann. Hun mistet sin legebevilgning i 1960, etter at en Ravensbrück fange hadde gjenkjent henne og Caroline fikk tatt opp saken i media. 

Historien om Kasia og søsteren Zuzanna er løst basert på to søstre som var i Ravensbrück og var polske "prøvekaniner" i leieren. Forfatteren har dokumentert dette utrolig bra og reist til stedene hvor alt hendte. Troverdige beskrivelser av steder og rom.

En forferdelig historie, men veldig god skrevet. 
At hun har tatt med litt fiksjon med kjærlighet midt i alt det onde er helt ok. Ellers vet jeg ikke om man hadde orket boka. Ryddig og tydelig merket fortellerstemme med årstall.  

Dette er forfatterens første bok. Hun er journalist av yrke.

Utgitt på Cappelen Damm 2017
sider 476
Kjøpt selv.
Storytel, 15t 27 min

Gill Paul "I gode og onde dager"

 

To historier tvinnes sammen, en historie fra tsar familien Romanov og en fra en kvinne i dag, Kitty.

Historien starter med Kitty Fischer som ser en melding på mannen Tom sin telefon, den er fra hans elskerinne. Ekteskapet har kjølnet til og Kitty stikker ifra Tom uten å si et ord, uten å legge igjen en enste beskjed. Hun drar fra England for å finne oldefarens hytte i USA, ved Lake Akanabee, som hun har arvet. 

Den andre fortellingen er om Tsarfamilien og Russland, år 1914.(se detaljer under). Dmitrij Malama, 23 år har blitt skadet og ligger på en sal i Vinterpalasset som fungerer som feltsykehus. Tsarens datter Tatjana, 17 år jobber med de skadede på feltsykehuset. Den unge offiseren Dmitrij og storhertuginnen Tatjana forelsker seg og mange brev går mellom dem etter at han ble sendt ut i krigen igjen. Der forkynner de den dype kjærligheten som har oppstått mellom dem.

Her er det snakk om en umulig kjærlighet, hvor Dmitrij drar etter familien Romanov da de blir forflyttet hit og dit. De får gitt beskjeder til hverandre, men de utsetter seg selv også for store farer.

Dmitrij flytter til Berlin og treffer Rosa, en sprudlende dame. De får barn og emigrere til USA. Han elsker Rosa, men kan aldri glemme Tatjana. Dmitrij blir forfatter og utgir flere bøker, han drar på turne til Europa og Praha........sier ikke mer.

Kitty har aldri hørt om Oldefaren sin Dimitrij som hun har arvet hytta etter. Den restaurere hun og finner særlig to ting som blir viktige i fortellingen. Vi får også vite hvorfor Oldefaren og bestemoren hennes ble uvenner. 

Dette er en vakker roman om tap, kjærlighet og forsoning. Den er så mye mer enn det, kall det en slektsroman, for det er familierøttene Kitty vil finne og de finner hun. 

Utrolig mange vakre scener skildres, møter mellom mennesker av ulik status og rang, utviklingen i samfunnet, jødeforfølgelsen, men også voldelige hendelser. Boka tar deg med fra i dag tilbake til begynnelsen av 1900 tallet på en vakker sømløs måte..

En bok jeg virkelig kan anbefale! 

Skrevet så godt at den kunne vært sann, fordi den er så levende og godt fortalt, med gode beskrivelser av menneskene og miljøene vi møter. Litt trist også!

Jeg elsker historiske bøker, eller bøker som omhandler historiske temaer. Det gjør denne boka absolutt og det er mange flotte beskrivelser fra Berlin, der russerne holdt til, livet den gang. Skildringene fra Brno, likte jeg utrolig godt og særlig hvor de vandret i grottene Macocha med stalaktitter og stalagmitter, en underjordisk opplevelse. Jeg har vært der, utrolig vakkert. 

Utgitt Aschehoug,

489 sider.

Leseeksemplar fra 2017

Lydbokforlaget 2018

13 timer 17 minutter, lest av Siv Charlotte Klynderud, bra!

Lytteeksemplar

Litt om hvem som er hvem: 

Historiene om Romanov familien og konspirasjonsteorier om hvem som overlevde og folk som har utgitt seg for å være en av de som overlevde var det mange historier om og det har det vært skrevet mye om dette.

De var å fire søstrene: Olga f 1895, Tatjana f. 1897, Maria f. 1899, Anastasia f. 1901, bror Aleksej 1904

Jeg vil nevne en av disse flotte romanene. Den er skrevet av Kari Brænne "Himmelfall", om den russiske familien Romanov. De som ble henretter under den russiske revolusjonen i 1918. Den boka handler om Maria. En fantastisk godt skrevet bok. Mange detaljer stemmer helt overens i begge disse bøkene.

Fakta:

Det var Lenins om gav ordre om at tsarfamilien skulle henrettes. Graven ble funnet i 1979. Det gikk noen år, men i 1991 og i 2007 ble de som lå i graven testet med DNA osv. Det er bekreftet at alle tilhører samme familie og ble drept samtidig, 16. juli 1918 av Jurovskij og hans menn.

Dette bildet tok jeg i Trebon, gamlebyen er fra renessansen.

Den besøkte jeg samtidig som jeg var i Brno og var i de fantastiske grottene der, dit Kitty fikk være med. Jeg fant ikke i farten bildene derfra.

Brno er den største byen i Tsjekkia. Den ligger sørøst i landet der elven Svitava og Syratka møtes.Et viktig kulturelt sted (historisk hovedstad i Mähren), et vitenskapelig sentrum og

turist-sted.. Liker du å dra på tur er dette et helt fantastisk sted-opplevelse særlig grottene.

Sveen, Lars Petter "Fem stjerner"

Når krigen herjer i Somalia, man er ung og midt i den, hva gjør man da?

Boka starter med at fem ungdommer er ute på Middelhavet, i en overfylt båt. Boka starter med slutten, litt forvirrende. Hvert kapittel blir fortalt av hver av de fem ungdommene, i tilfeldig rekkefølge. Slik blir vi kjent med hver enkelt av dem og føler hva de tenker og føler for de andre.

Dette er en roman, ikke en reel flukt som beskrives.

Historien går tilbake til hva som skjedde på hjemstedet til Said og Aisha. De er søskenbarn og har alltid følt en nær tilknytning til hverandre. De var vitner til mye vold mens herjingene pågikk i de Somaliske landsbyen. 

De ble begge to tatt til fanger av al- Shabaab. Said som soldat og Aisha ble Morhodes som sin tredje kone. Aisha var16 år, ble brennmerket og misbrukt. Hun ble hakket på og mislikt av hans to andre koner.. 

De klarer å rømme etterhvert og går i dagevis. De kommer til en flyktningeleir, der møter de Aaliyah, Isir og Khadar. Sammen flykter de fra Somalia til Tripoli i Libya, på vei til Europa. Det er en lang reise og penger har de ikke, så det må de skaffe seg underveis. 

Alle har de sine drømmer og mange bekymringer. Reisen går via Etiopia og Khartoum. Isir blir lederen for de fem, hun er rappkjeftet og sta. Aaliyah og Aisha jobber hardt med å få penger. Isir og gutta tar til mer drastiske grep. Alle tar i et for å skaffe penger, noe som ikke er lett.

Fra Khartoum er det mange dager på et lasteplan gjennom ørkenen til Tripoli. De blir ofte utsatt for pengeutpressing av vakter langs vegen. Noen får diare og dør, flere blir syke.

De fem holder sammen, men det oppstår gnisninger mellom dem pga. ulike hemmeligheter. Hvem er de egentlig og hvorfor rømmer de? Det får vi etterhvert vite noe om.

Aaliyah og Aisha er de som holder mest i sammen, men når Aaliyah forteller om ringen, historien og spådommene hennes, begynner Aisha og tvile på hvem hun egentlig er. Aisha skjønner at hun er gravid og det har Aaliyah oppdaget.

Det blir en lang, kronglet flukt som tærer på alle og de må igjennom mange prøvelser før de tilslutt kommer seg ombord i en båt... Men her skjer det noe.

Jeg likte boka godt og likte tilvisningene som jeg ikke oppdaget før boka var ferdig. Det var elegant gjort. Dette er en konstruert roman, men jeg synes den bygger fint på hendelser og historier man har hørt. Det viktigste med denne romanen er nok forholdet mellom de unge, hvordan det beskrives i oppførsel, medmenneskelighet, drømmer, psykisk, fortelling teknisk osv. som løfter boka og gjør den unik.

Neste bok ligger klar "Fem Skyggar" så de overlevde tydeligvis båtferden. 

Utgitt av Ashehoug, 2017

251 sider, 

leseeksemplar

 

Lars Petter Sveen,f. 1981.

Har utgitt flere bøker og fått mange priser.

Teige, Trude "Pasienten"

En krim som var spennende og hadde mange fine detaljer.

Krim, er ikke min greie å lese. Men denne glemte jeg å avbestille fra en bokklubb og nå lå den for tur. Trude Teige har jeg lest andre bøker av og synes hun skriver godt, så jeg følte at jeg måtte lese denne. ( Må få unna litt i uleste bunken.)

Kajsa Coren er ansatt i Kanal 4, hun får besøk av en svensk mann med navn Gøran Nordin (han er stygge skader i ansiktet), hjemme i Losvika på Sunnmøre. Han vil at hun skal finne ut noe om ei jente som heter Julia som forsvant for mange år siden, i 2002.

Kajsa, har en klump i brystet, hva er det? Hun får undersøkt dette, samtidig som hun har et møte med Kanal 4. Et møte som blir litt frustrerende, så da hun treffer kollega Niels Lier- Holm, får han høre om hennes frustrasjon.

Et lik ligger i vannet, det er mannen med ansiktsskadene, han har vært død i et par dager. Det er svensken?  Hva skjer her på hjemstedet vårt sier alle og er redde.

Kajsa er gift med Karsten, han jobber som kriminalpolitimann. De kappes om å finne ut mest mulig om saken og hun tar mange sjanser. Kajsa begynner å reise rundt å intervjue folk som kan vite noe, eller husker noe om Julie og dagen hun forsvant.

En dag ser hun at noen rydder på Sanatoriet i Kistevika, det skal bli asylmottak. Frode Olsen og Marianne Winther, hun er Julies mor og lege, de driver og tømmer alt som ligger igjen og de brenner opp all dokumentasjon. Hmmm....

Karsten er sikker på at det er Frode, som er den skyldige. Han må være dopa, for noen pupiller.....

Hva i alle dager er det som skjer på dette lille stedet?

Kajsa blir operert i brystet og etter en stund drar til Dikemark sykehus i Asker. Der jobbet Marianne Winther før hun kom til Kistevika. Kajsa kommer raskt i kontakt med noen som har jobbet med der i mange år og får høre om Krøsus. En litt spesiell mann, han bodde på Dikemark i mange år, hvorfor var han der?

Hun går rundt og tar mange bilder og sporer opp Krøsus lille laboratorium der han laget blant annet parfyme. Hva med Edvard Munch bilde? Mange løse tråder..

Her skjønner vi at det bygger seg opp til en spennende kriminalgåte... jeg sier ikke mer.

Boka er godt bygget opp, spennende og forteller mange fine sidefortellinger.

Eks: Krøsus og fortellingen om han koste jeg meg med, det var virkelig en historie som løftet boka. Kontrastene mellom nåtid og fortid er veldig bra.

Trude Teige er flink med detaljer og at det er linket til et spesielt sted som Dikemark er morsomt.

Vi kommer tett inn på Kajsa og hører om hennes tanker rundt sykdommen og hun er en modig, frekk og fremad stormende kvinne som kan ta pusten fra noen og en hver.

Jeg må ha hatt flaks for jeg skjønte ganske tidlig hvem morderen var.... det er ikke ofte jeg skjønner. Men, det var bra pakket inn og en god historie.

Andre bøker jeg har lest av Trude Teige er " Mormor danset i regnet", roman fra 2015

Utgitt 2017, Aschehoug, 380 sider, 

Konar Affinity "Mischling"

Pearl og Stasha, to tvillingsøstre som overlevde Auschwitz.

Dette er en bok jeg egentlig har gruet meg til å lese,(høres merkelig ut) for jeg vet jo at det er fryktelige ting som skjedde med jødene i "Mengeles Zoo «i Auschwitz. Men, denne boka er fortalt på en så vakker- undrende måte at den ble en helt annerledes opplevelse, enn det jeg hadde tenkt meg. 
Her fortelles det på en måte som ikke grafser i grusomheter, men skildrer hverdagslivet i leieren og hverdags episoder sett med barn øyner. Den skildrer utholdenheten, håpet og godheten, samtidig som et helvete ligger i bakgrunnen.

Boka starter så vakkert om to tvillingsøstre som har delt samme livmor i 8 mnd., så knyttet de var til hverandre. De er helt like, eneggede og heter Stasha og Pearl.  Pearl ble født først så kom Stasha. 

De har fortellerstemmen jeg i annet hvert kapitel. 

Stasha er først og sier at vi bodde i en familie og hadde piano og bøker, dagene forbløffet oss med skjønnet. Vi var så like, og hadde det så fint, men hadde hørt at det var en annen verden også. Pappa var lege i byen vår Lódz’ og han forsvant en dag da han skulle hjelpe en pasient, hvor ble det av han?

Enkelte hevder at det var denne verden som formet oss mest. Jeg vil gjerne si at de tar feil. men la meg fortelle historien, sier Stasha:

Vi var 12 år gamle, sammenklemt i en kuvogn i 4 døgn, sammen med mamma og Zayde, bestefar i 1944. Til føde hadde vi en gul løk vi sleiket på, den sendte vi mellom oss. Til underholdning lekte vi leker Zaide laget, eks klassifisering av levende ting, ordlek med art, kjønn, familie osv. Vi kom til Auschwitz og ble tatt imot av onkel Doktor, i hvit frakk.

Vi var tvillinger og ble sendt bort fra rampen og inn i støvet, ut på en veg. Vi så kropper som lå i hauger. Vi ble ikke sendt til dusjing, (noe vi ikke skjønte før lenge etterpå) men til "Mengele zoo", der hadde det en gang vært staller for hester. Vi fikk dusje med vann og fikk nr på armen.

Der bodde vi i knert små senger med halm og Oksen en sint dame passet på oss. Vi var misunnelige på guttene som hadde tvilling faren som oppasser. Han tok hånd om papirene, alle likte han. Mange var egentlig ikke tvillinger, men tvilling faren sa at de var det og skrev dem inn som det.

Josef Mengele utsatte tvillinger og krøplinger for kirurgiske eksperimenter og prøvde ut med å sprøyte inn ulike stoffer i dem osv...ikke tenk tanken engang. Alt dette mens han plystret glade melodier og klassiske stykker.

Pearl og Stasha har hele livet lekt med sin tvilling identitet, en mystisk og merkelig univers med hemmelige leker, gåter og språk. Dette ble en overlevingsstrategi for dem. Noe av det gikk på at Stasha skulle ta det morsomme og det vond, hun ble en av Mengele sine favoritter.

Pearl skulle ta det triste, fortiden og det gode, slik ble det ikke akkurat, men....

En dag kommer ikke Pearl tilbake. Den 20. januar 1945 kommer den røde arme- russerne kommer og frigjør leieren. Nazistene prøver å flykte og å komme seg på biler ut av leieren, etter å ha prøvd å skjule sine spor og de ønsket heller ikke at det skulle være overlevende igjen i leieren. 

Feliks fikk tak i en bjørnefell. Feliks og Stasha kommer seg inn i folkemengden på veg ut sammen med tusenvis av andre fanger. Den lange dødsmarsjen begynner. De sakner akterut og later som de dør og kommer seg unna og der begynner de på sin reise gjennom det krigs-herjede Polen. De opplever utrolig mye både skummelt, farlig og trist.....

Pearl ble funnet i et bur i kjelleren, hard skadet, men kunne røre seg litt. Dette ble min andre fødsel, sier hun og viste at hun ikke kunne gå mer og hadde arr over alt. Russerne er så sjokkerte at de lager film om den 13 år gamle jenta og de andre i kjelleren. Tvilling faren var også kommet i bur i kjelleren.

Miri, en kvinne stelte med Pearl. Vi dro derfra den 31. januar 1945, det var 35 barn på vandring, med meg i en vogn som Miri dyttet mens tvilling faren holdt ordet på barna. Peter og jeg var gode venner og han hjalp Miri med meg i vognen, vi kom oss til Krakow og videre..... og alt de opplevde, må du lese selv. Det var litt av en fortelling å høre bare å komme dit.

Pappa var ikke død, han hadde vært i Dachau leieren. Han var en nedbrutt mann.

Det skjer så mye i denne boka, men er skildret på en varm god måte med fantasifulle historier som kan ta pusten fra en, det er romanen proppet med fakta stoff. 

Vi vet at den bygger på dokumentarisk stoff og at Dr. Josef Mengele var en mann som kom seg vekk og opererte under mange falske navn. I boka på side 18 er 19 av hans falske navn ramset opp, men ungene fikk bare kalle han for onkel Doktor. 

Jeg ble skikkelig rørt av denne boka, for den er en vakker skrevet poetisk roman om helvete, men med håpet, drømmene og kjærligheten til familien, hverandre og drømmen om en dag å treffes igjen er så sterk, -drivkraften.

Det er en bok jeg har brukt lang tid på å lese, den har vært tøff.  Jeg har tatt den i små bolker med pusterom inni mellom, det er en bok jeg aldri kommer til å glemme. Den er en poetisk opplevelse med mange vakre og fine betraktninger midt oppi alt det grusomme.

Den viser til en historie og en overlevelse som er utrolig. Den er veldig godt skrevet! Spesielt det med at de to jentene forteller sine historier i "jeg" form, etter krigen når de vet litt mer om hva som skjedde, vi får også høre om staffene til noen av de dømte nevnte fangevokterne og assistentene på laboratoriet.

Vi må lære oss å elske verden på ny, er siste setningen i boka. Vakker avslutning!

Dette er en bok alle bør lese! 

Affinity Kontar, f. 1978 er av polsk-jødisk opprinnelse og oppvokst i California. Hun bor i Los Angeles. Dette er hennes andre roman. Den første het: The Illustrated Verson of Things i 2009.

Denne boka ble valgt til "Årets bok" av New York Times, Amason, Publishers Weekly, Flavorwire og Elle.

Ugitt på Font forlag, 

375 sider, utgitt 2017,  
utkom i 2016 på engelsk

oversatt av John Erik Bøe Lindgren

Kjøpt selv.

Andre som har lest boka: Rose-Marie og Min bok og maleblogg

Fatland Erika "Grensen"

For en imponerende reise og fortelling.

Litt av en reise Erika har gjort. "Vi er Russlands naboer", er tematikken i boka, hele 14 naboland grenser til Russland. Russland er enormt stort, både i klima, kultur, språk og mye mer....
Boka startet friskt og morsomt med fortellingen fra turen med alle pensjonistene. Hun reiser først til Kapp Dezjnjov som er det euroasiatiske kontinents østlige punkt. Der bor inuitfolket, urbefolkningen Jupiker som det er ca. 1.700 stk igjen av. Denne  grensen går i Beringstredet og på den andre siden av grensen ligger Alaska hvor byen Nome er et sted som er kjent og et navn jeg hørt om. Alt søppelet som fløt i Arktisk skremmer meg. Er det virkelig så ille?

Erika er utrolig flink til å fortelle om turen, oppdagelsesreisende, historien om folket som bor eller har bodd der og viktige hendelser som har skjedd der hun stopper, slik er hele bok. Det er rett og slett en oppslagsbok om man lurer på noe angående disse temaene, mange faktaopplysninger. Hun treffer utrolig mange spennende mennesker og har tydeligvis et godt nettverk flere av stedene hun stopp opp i. 

Jeg lånte boka på biblioteket, men ble ikke ferdig så jeg gikk og kjøpte meg en, denne måtte jeg bare ha. (Jeg hadde notert en masse, notatene mine forsvant? kanskje de ligger i biblioteksboka.)

En ting er sikkert, jeg skal aldri dra på pakketur til Korea, det hørtes forferdelig ut og at de sjekket fotoapparatene er jo helt vilt. Jeg vet med meg selv at da hadde jeg snikfotografert ganske mye og lagt det opp i en sky. Noe hun tydeligvis hadde gjort også, iallfall fått lagret det. Ellers var det mye spennende å lese om hvor lukket det landet egentlig er og hungersnøden på 1990 tallet husker jeg og skjønte det ikke helt.

Veldig sære og morsomme reisemål hun drar til etter Korea, særlig Heihe som hun kaller Kinas svar på Strømstad. Kina og Beijing har jeg vært i og kan se for meg byene hun forteller om, enormt store.

Mongolia og hennes møte med mongolene på Taigaen var morsomt å høre om, der hun møtte kulde, eremitter og sjamanen Kalsan. Strupesangen hun måtte lytte til i timevis hørtes slitsom ut, men at de drev med gullgraving der viste jeg ikke.

At hun torde sitte på i den taxien i den 8 timer lange bilturen fra grensa til Mongolia, til byen Ürümqi skjønner ikke jeg, det høres skummelt og uforutsett slitsomt ut.

Kan ikke nevne alt, men at Kasakhstan var så stort, har jeg ikke reflektert over. Hun tok båten over Kaspihavet fra Aktau til Baku i Aserbajdsjan.  Ja, Hamsun skriver også at han likte seg godt i Baku og Kaukasusfjellene, det var som fjellene hjemme, skrev han.

 Turen går over Kaukasusfjellene og gjennom Georgia, til Armenia og videre til Abkhasia som jeg aldri har hørt om før. Det var morsomt å lese om dette ferieparadiset ved Svartehavet. Vegen gikk tilbake til Georgia og med båt over Svartehavet fra Batumi til  Odessa. Denne båtturen tok 40 timer, litt av noen avstander. Svartehavet og fortellingen om det havet var utrolig spennende, jeg viste ikke at det var derfor det het Svartehavet, jeg har lært mye av denne bok.

Odessa er et sted jeg fikk lyst til å dra til, Gammal svenske by hørtes eksotisk ut. Maria som hun traff der hadde opplevd mye i sitt liv som fange i Tyskland, sendt til Sibir og hungersnøden i 1947. men tenk at hun ikke fikk reisetillatelse før i 1975 for å dra til Sverige. Vi er nå i Ukraina og jeg må fortelle at jeg hadde en elev derfra en gang. Hun kunne russisk, tysk, engelsk som fremmedspråk helt flytende og etter ti mnd. i Norge snakket hun nesten perfekt Norsk. Hun klaget over at vi hadde et alt for slapt skolesystem i Norge, for i Ukraina var det skikkelig streng og masse lekser og strenge krav i skolen. 

Om Krim har vi jo hørt litt, men utbryterstaten Donetsk har jeg ikke registrert i mitt hode før. Derfra tar hun ekspresstoget til Kiev som koster 200 kr? Men, hun sier at en gjennomsnitts Ukrainer tjener ca. 2000kr i mnd. og krigsskade pensjonen er bare 100 dollar i mnd. 

Turisttur til Tsjernobyl, jeg trodde den var hermetisk lukket? da kan man se hvor lite jeg vet. Hun anbefaler grensebyen Lviv, det er en vakker by som ikke ble ødelagt under krigen, den er fra 1256. 

Jeg følger henne nøye på de fine kartene og reiseruta hennes, dette og fine reisetips løfter boka enda et hakk.

Hviterussland er et land som opplevde forferdelige ting under krigen, nesten en tredjedel av befolkningen ble drept i Operasjon Barbarossa, hvor mang norske var med. Ida Jackson og Bjørn Westlie har blant annet skrevet om alt det forferdelige som skjedde der. Erika har en lang samtale meg Maja som forteller om sin barndom i Minsk, noe man ikke skulle fortelle om før nå nylig.

Chagall, Marc født 1887- 1944 (en kunstner jeg setter høyt) kommer fra byen Vitebsk i Hviterussland.

Litauen er neste land og Vilnius (se mine bilder fra Vilnius) jeg viste faktisk ikke hvor ille det hadde vært der under krigen, men det skjønte jeg når jeg var på museum der. Fantastisk å se bilder fra menneskelenken som strakte seg kilometervis på vegen da de fikk selvstendighet i september 1991. 

Den russiske enklaven Kalingrad, Polen med Gdansk forteller hun mye fra. Warszawa, de har en vakker gamelby, men ellers er den litt trist synes jeg, har vært der et par ganger. Latvia med Riga som hovedstad, har jeg tenkt mange ganger å dra til. 

Estland, med hovedstaden Tallinn er absolutt verd et besøk, den byen er vakker. Jeg var der før jul en gang og handlet julepresanger, jeg fikk utrolig masse flotte lin-duker, strikkeplagg og rav for småpenger.

 Åland var det russiske ytterpunkt i vest viste  du det, ikke jeg. 

Jeg sier dra dit! Åland er det fantastisk flott!

Hun reiser inn i Finland, (hun hadde gått et år på finsk skole som 18 åring) og opp gjennom hele landet til grensen til Russland i nord. Padler med faren sin det siste stykket til Grens Jakobselv, vakker avslutning.

Konklusjon: hun er en utrolig modig kvinne som begav seg ut på denne turen alene. Ok, hun kan russisk, men jeg vet ikke om jeg hadde vært så tøff. Å kunne språket er ganske så vesentlig når man reiser på den måten hun gjør, hun behersker åtte språk står det på coveret.

Hun forteller på en fin og lett måte om landene hun reiser igjennom og alle menneskene hun treffer, kjempe flott og god variasjon av ulike folk sine fortellinger. Etter å ha vært på denne reisen i 9 mnd har hun sikkert truffet utrolig mange flere. Jeg liker godt at hun forteller om historiske beretninger fra landene hun reiser igjennom og mentaliteten der. 

En spennende og god bok som alle som er glad i å reise eller vil vite noe vil bør ta en titt på boka.. 

Jeg har en drøm om en dag å ta den trans-sibirske jernbanen til Vladivostok og videre til Beijing. En venninne har vært to ganger på denne tur og har inspirert meg i bøtter og spann, nå ble jeg enda mer gira. 

Men, det blir ikke nå for har Vietnam tur nr 2 og andre reise planer. 

Drømmer er viktige og i denne boka kan man drømme seg vekk!

Utgitt på Kagge i 2017

sider ca 600

Boka er nominert til bokbloggerprisen 

Christensen, Lars Saabye "Byens spor"

Et bilde av Oslo, familieliv og hendelser fra etterkrigstiden.

Denne boka handler om familien Ewald og Maj Kristoffersen, de bor i Kirkeveien 127, Oslo og året er 1948.  Det er fred i Norge og mange "etterkrigsbarn" er født, May og Ewald har Jesper som er født under krigen. Det er harde tider for mange og Maj er aktivt med i Røde Kors.

Ewald er en glad litt tykk mann som elsker å ta seg noe å drikke sammen med gutta på jobben, etter arbeidstid på Bristol. Maj er 32 år og hjemmeværende, sosial og hjelpsom, liker å se på pene ting og prøve lekre kjoler, men økonomien tilsier at det kan hun ikke gjøre, så det får holde med drømmene. Fru Vik er en eldre enslig, barnløs kvinne som bor i etasjen over dem, hun har telefon og ser ofte etter Jesper. En dag møter hun en enkemann på kirkegården og vennskap oppstår, men tør hun å håpe på kjærligheten en gang til? 

Maj tar med Jesper til legen fordi han har fortalt fru Vik at Jesper har sagt at han faller om natten.

Jesper har livlig fantasi og er en gutt som handler mer med hjertet enn hode, noen ganger. Han har en venn Jostein, slaktersønnen som nesten er døv. Jesper begynner på skolen, May er gravid, men Jesper vill heller ha et piano enn et søsken...

Ewald blir syk, men sier ingenting til kona. Han endrer seg og jeg føler at det er han jeg blir mest kjent med i boka. Mange tanker som surrer rundt i hodet hans og så ekstatisk han ble når de fikk telefon...

Jesper drar til besteforeldrene i Hurdal på sommerferie, hugger ved med bestefaren.

Når han kommer hjem er alt forandret, nytt kjøleskap. Faren har blitt såååå tynn, og Stine har blitt stor og fått seng i stua.

Dette er en bok om dagliglivet på slutten av 40tallet og hvor vanskelig stilt mange var og fikk hjelp av Røde Kors. 

Tenk at folk gikk mann av huset for å se det nye Rådhuset i Oslo i 1950. Alle var opptatt av dette stygge bygget, men alle ble forundret og fasinert av det når de får se huset innvending. Se bildene under som jeg tok for noen år siden.

En fin skildring av Oslo, familieliv og miljø fra slutten av førtitallet begynnelsen av femtitallet. Det er mye humor i boka, men også triste hendelser som får store konsekvenser både for slakterens sønn Jostein og May sin familien.

Norges røde kors og arbeidet som ble nedlagt i dette får vi god kjennskap til. Det sier mye om tiden, men tok litt mye plass. En varm og hyggelig bok om tiden da. Jeg har lest at dette skal bli en trilogi så jeg skal nok følge med familien. Særlig fordi boka ender litt trist.

En god bok!

Flotte skildringer fra Oslo, og hvordan omgangsformene har endret seg oss medmennesker i mellom. 

Cappelen Damm, utgitt 2017,
442 sider
                                                   Noen bilder fra Oslo Rådhus!

Oslo rådhus er en kommunal bygning i Oslo som huser bystyret, byrådet og visse andre kommunale organer. Dagens rådhus ble oppført 1931–50 etter tegninger av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Rådhuset ligger i Oslo sentrum på nordsiden av Pipervika, det vil si ut mot Rådhusplassen, rådhusbryggene og honnørbryggen ved Oslofjorden. Øst for Rådhuset ligger Akershus festning, rett bak Fridtjof Nansens plass.

Rådhuset er bygget i rød teglstein med to tårn på henholdsvis 63 og 66 meter. Det østre tårnet har et klokkespill med 49 klokker. En rekke arrangementer og seremonier finner sted i rådhuset. Den ene begivenheten som er sikret internasjonalt mediafokus hvert år, er utdelingen av Nobels fredspris.

(Fra Wikipedia)

Rådhushallen
Henrik Sørensen og Alf Rolfsen har stått for utsmykningen av Rådhushallen, som er 31 meter bred, 39 meter lang og ca 21 meter høy. Gulvet og delvis også veggene er kledd med marmor. Rommet har en rekke veggmalerier som gir et bilde av nasjonen og byen i mellomkrigstiden og under okkupasjonen, og viser utviklingen av byens næringsliv, med fremveksten av arbeiderbevegelsen. Monarkene og byens skytshelgen St. Hallvard inngår også i programmet (Fra Wikipedia)

 .

jeg må innrømme at det er utrolig mange år siden jeg var her, men det er storslått vakkert.

Rådhuset er vakker, men under bilde til venstre ser vi at det trenger litt renovering

Toalettet i Rådhuset er en fryd, er det ikke like vakkert som en festsal?
Har du ikke vært på Rådhuset, så ta deg en tur innom der!