Lea Ypi "Fri"

En biografisk fortelling om en ung jentes oppvekst i Albania. Lea forteller om livet sitt i Albania fra 80 og 90-ttitallet.

Lea, er 11år og elsker hjemlandet sitt Albania. Et land som var sosialistisk, som hun opplevde som trygg og god. Hun forteller på en humoristisk måte mange ting vi trekker på smilebåndet av. F.eks. alle køene for å kjøpe melk og brød osv., hvor folk gikk og la fra seg en stein eller annet i køen. Alt tok så langt tid, man måtte opp grytidlig for å sikre seg plass i køene for å få varene de trengte. Når varene kom mistet du plassen om du ikke var fysisk til stede, et merkelig system. 

Hele hennes verden raser sammen en dag hun ble møtt av rasende studenter, og hodet til statue av Josef Stalin var hugget av. Hele verden raser sammen for henne, for foreldrene hadde snakket i koder og ikke fortalt sannheten, om hvordan ting egentlig hang sammen. Et konkret eksempel: Lea ble fortalt at Farfaren hadde kommet hjem: «Han hadde fått tatt eksamen på universitet». Dette var en kode, for sannheten var at farfar ble frigitt etter å ha vært innesperret i 15 år, som fange. 

Alt ble forandret da "Onkel Enver" døde.  Jeg visste egentlig lite om Albania (er ikke så polisk int., så googlet litt). Så hvem var onkel Enver egentlig? Jo det var generalsekretæren i det Albanske kommunistpartier og leder i Albania fra 1943 til han døde i 1985. Det var altså ikke Lea sin onkel, slik hun trodde han var. Først da, skjønte hun hvorfor foreldrene ikke ville ha bilde av han hengende på veggen.

Lea forteller om barndommen, om det gode naboforholdet. Samtidig hvor lite som skulle til for at det ble ødelagt, eks historien om colaboksen.  Mormoren til Lea var ikke albansk. Hennes familie bakgrunnen kom egentlig fra en overklassefamilie i Hellas, som hadde blitt tvangsflyttet fra Hellas i sin tid. Mormoren som bodde sammen med dem snakket fransk, og bestemoren lærte Lea fransk. 

Albania, har mange etniske grupper, som alle de andre landene på Balkan. Faren var tosker og moren geger. Moren tok med seg lille broren til Lea og rømte til Italia, uten å si ifra til faren i 1985. Noe faren aldri ville tilgi henne. Faren som hadde vært Parlamentsmedlem ble i Albania og fikk seg ulike jobber. I ettertid skriver Lea at han hadde lært seg ironi som overlevelse strategi, og ble boende i Albania. 

Det var voldsomme episoder om hva som skjedde under revolusjonen og mange prøvde å flykte. Jeg husker selv episoder som kom fram i media, eks: om smuglerbåten som Italienerne rente i senk og bortimot hundre mennesker døde. Masse strømbrudd, skyting og fryktelige scener utspant seg. 

Overgangen fra å være en sosialistisk stat til å bli et fritt marked endte med mye korrupsjon, kaos og kriminalitet. Det skjønner vi godt, alle jo ville fram og tjene penger osv. slik som vi her på berget gjør.

Hva er frihet? Frihet til å velge hva man og vil bli osv. Lea ville studere Filosofi, hun ville endre verden og filosofiens tanker, ikke et diktatur som de hadde levd under. Bestemoren støttet henne i hennes valg, men det gjorde ikke faren som måtte studere matematikk, noen han ble tvunget til i sin tid.

Lea dro til Italia og studerte Filosofi og ble lærer, hun dro aldri tilbake til Albania.  Hun ville ikke glemme, og heller ikke romantisere barndommen og Albania. En svært spennende og historisk god og ærlig bok om livet i Albania. Skrevet i dagbok stil.    

Utgitt 2023, Gyldendal, 316 sider

"Blokka på Bjerke" av Bjørn Hatterud

En sosialrealistisk bok om boligforhold, og om å være homofil i Oslo

Her hører vi om livet til Bjørn Hatterud, hans liv i blokka på Bjerke,. Jeg har lest tre tidligere bøker av han " Mjøsa rundt med mor" var veldig morsom og fortalte om hans handikap og som homofil i Ringsaker (oppveksteroman). "Boka mot normal" var som et forarbeid til første boka, mens boka "Skeive Ikoner" var veldig bra og morsom. 

I denne boka forteller han også om livet sitt som handikapet og homofil, men på en levende og morsom måte. Hvordan man i dag ser på homofile og endringene i samfunnet og hvordan han har det godt med seg selv, i dag.  

I blokka på Bjerke har Bjørn bodd i 13 år, med mange naboer som han har ble kjent med og etter hvert ble gode venner med. Et lite samfunn hvor alle kjente hverandre. Et liv nesten som oppveksten, der han kom fra i Veldre. Bjerke, er et sted som lå ganske langt fra byen i Grorud- dalen den gang han flyttet dit. Han hadde tidligere bodd mitt i byen på Grünerløkka. 

Bjerke var for 13 år siden et sted hvor det ble bygd hus folk som hadde dårlig råd, og trygdemottakere flyttet, det var billig. Slik Grünerløkka var tidligere, da man kunne leie eller kjøpe seg en billig leilighet der. Det var før det ble et "insted" å bo der, men hvor popularitet og prisene har steg med hurtigtogsfart mot himmelen. Nå er det status å bo der. 

Sjarmerende fortellinger om møte med ulike naboene og omgivelsene som Bjørn hadde i de 13 årene han bodde der. Nå har han flytte til den andre siden av dalen med Peder. En sosialrealistisk bok om endringene i bolig-mønster, levd liv og prisnivå i Oslo-regionen. 

Book bites, fra 2023

 

"Jeg er fortsatt her inne i mørket" av Annie Ernaux

 

En dagbok over moren som fikk Alzheimer.

Alzheimer er en trist og forferdelig sykdom. Her i denne boka får vi høre om hvordan moren forandret seg og hvordan omgivelsene og spesielt forfatteren selv opplevde at moren forsvant for henne. Annie begynte å skrive dagbok da moren begynte å gjøre mye rart. Hun forandret seg fra dag til dag og man viste aldri hvordan hun hadde det. 

Moren bodde et halv år hjemme hos Annie, til det ikke gikk lenger. På sykehjemmet flytter det stadig inn nye kvinner på morens rom, hvor blir de av -  døde de? 

Moren snakker om søsteren sin Marie Lovise som stadig kommer på besøk, men det er over tyve år siden hun døde. Mange historier nevnes fra omgivelsen og klientellet moren bodde sammen med. 

Moren snakker aldri om faren. Å spise var det viktigste for moren, en dag hadde  hun mistet underdelen i gebisset (hun mister alt hun hadde). Da Annie varsler en av pleierne om dette, svarer hun: "Det gjør ingen ting, de får bare most mat her, så det går bra". For et menneskesyn hun svarte Annie med, jeg ble helt satt ut.

Jeg skjønner godt at Annie er følelseskald når hun er der, men gråter på vegen hjem over moren som  må oppleve dette, å se sin mor miste seg selv totalt. 

Annies sorg og fortvilelse over hvordan moren svekkes mer og mer. En dag Annie skal gå roper moren Annie etter henne (et klart øyeblikk) hun sier "Jeg vil dø". Mange skildringer fra pleiehjemmet, ekle, stinkende episoder. En tekst som sier mye, -om livet som har vært, -sorgen over hvordan moren går i barndommen igjen og gjør de underligste ting, som et lite hjelpeløst barn. 

Moren dø etter to og et halvt år. Fine skildringer av, sorgen, tapet og kjærligheten hun hadde til henne, tross alt. Hun ville ønske at de kunne bli mer forsonet, men slik gikk det ikke. Tomheten etterpå, alle tankene. ....

En vakker, trist og vond bok å lese. En veldig kort liten bok, som grep meg voldsomt. Alle minnene om tiden da min egen mor lå for døden for mange år siden, hun ble mer og mer svekket av kreft. (hun opplevde også at de nye vinter støvlettene en dag var stjålet fra skapet hennes o. l.).

Jeg var ofte hos henne den siste tiden og til hun sovnet inn. Vi fikk snakket ut om alt og det var godt. Å miste en mor er forferdelig trist, men sånn er livet.

Faren min fikk Alzheimer og jeg kjenner meg igjen i mange episoder. Han hadde også mange rare forestillinger. F.eks begynte han å snakke som om han var barnet, og måtte taes hånd om. Han trodde at han noen ganger var hjemme i barndomshjemmet på Helgelands-kysten, og ville opp til broren som sov på vinden. Samtidig  ble han veldig grov i munnen og skjelte spesielt ut mamma, det var trist å være vitne til. Pappa var verdens beste pappa, men sykdommen endret han totalt. 

Ugitt på Gyldendal 2023, 103 sider. Biblioteksbok   

Annie Ernaux er en av Frankrikes store nålevende forfattere. Hun mottok Nobelprisen i litteratur i 2022. 

Familieverdier V Jens M. Johansson

 

Drømmeren Storm som tror han kan fikse alt....

Storm Sandberg må møte i retten. Han har blir erklært konkurs etter at hans store prosjekt med Paddel-anlegget på Vinterbro ikke gikk. 

Hans franske kone Margot oppdager at han har løyet for henne, ikke bare en gang, men gang på gang. Han har to barn med henne, en sønn og en datter som er tvillinger. Han flytter ut fra sin kone og inn hos Bengt en alkoholisert venn som er transvestitt. 

Han har mye familie, som består av, moren, søsken og alle mine, dine og våre barn osv. Mange morsomme scener. Storm møter opp i familiemiddagene hjemme hos moren,  han forteller ikke noe om at han har flyttet fra sin kone, som driver et kunstgalleri i Oslo.  Der oppstår det anklager ang motiver hos den kvinnelige malerinnen. Storm juger om alt til alle, og han har ikke en gang styring på seg selv. Han finner på de underligste ting og vil leve som en gentleman, men har han penger… nei, men noen kredittkort har han.

Faren hans, har havnet på et nerve-sanatorium, han har opplevd en ulykke og blitt skutt på og mistet det ene øret. Storm erter han med Van Gogh, noe faren ikke synes er morsomt. Storm flytter inn i farens leilighet. Der tar han for seg, av hans dresser og kjører rundt i farens gamle veteranbil. Han fortsetter å leve et jetsettere liv selv om han handler og lever på kredittkortene. Han lever ut livet og hygger seg, men pengene må ta slutt en dag og hva gjør man da? Han melder seg arbeidsledig, men må følge opp et kurs. Det gidder han ikke og derfor blir det heller ingen penger derfra.

Dette er en herlig Satire, som man smiler, ler og rister på hode av. Noen ganger blir jeg forbanna på Storm. "Man oppfører seg ikke slik, tenker jeg" ang. Facebook, drikking, vindrikking, dyre restaurant besøk osv. Men morsomt at han vil ta seg av barn som har blitt 17 år, og camper i leiligheten. Når man ikke har penger prøver man ut alle muligheter, for å skjule sannheten.

Storm har så mange ville ideer og på en København-tur husker han barndommen, da moren var teater regissør i København. En lysende ide faller i hodet på han, han vil sette opp et teaterstykke "Medea på Folketeateret". Det får han til, og fikser og trikser ... men hvordan det gikk ???? røper jeg ikke. 

Les bok og kos deg med den i sommer, veldig morsom. En Satirisk bok som tar vårt samfunn på kornet, dagsaktuell om mange ting som i vinden nå om dagen. Storm kom fra overklassen og klarte seg så bra med rekkerten, som ung. Voksenlivet var ikke riktig så enkelt å takle ….

 Jeg fant den på som lydbok på Storytel 8t 45 min. Kai Remlov leser, veldig bra!

Les gjerne Anitas omtale også

Lucinda Riley og Harry Whittaker "Atlas, historien om Pa Salt"

Den åttende boka om de syv søstrene.

Alle søstrene (se nederst)  skal møtes ombord på den store båten Titan som Pa Salt eide, for å ta et siste farvel med sin mystiske adoptivfar. Men kjente de han egentlig, hvem var han?  De seks jentene som hadde vokst opp sammen i Sveits som vi ble kjent med i de seks første bøken og den ukjente som vi ble kjent med i den syvende boka. Den eldste av jentene, men vil hun komme???....

 Ombord ble det ganske kaotisk med de syv søstrene, deres barn og kjærester/menn. De ble 18 rundt bordet. Det blir mange heftige diskusjoner mellom søstrene, aner man en liten konflikt?

En dagbok som Atlas skrev, blir kopiert til alle søstrene. De avtaler å lese så og så mange sider hver dag og diskuterer hva de har lest. Disse dagboksidene forteller om Atlas sitt liv og alle opplevelsene hans. Fortid, nåtid og Atlas sine historier flettes i hverandre på en spennende og elegant måte.

 Her får vi vite om hvem Pa Salt var. Historien starter i 1925 i Sibir. To små gutter mistet foreldrene sine, flukten til Europa, hvor han og broren ble uvenner og det endte med dramatikk. 

Atlas kom til Frankrike i1928, tre år etter. Atlas var ganske så forkommen da han ble plukket opp og tatt hånd om av familien Landowski. Der fikk han bo, fikk omsorg og alt han trenger. Han bestemmer seg for å være den stumme gutten og kaller seg Bo, han er redd for å bli avslørt. Er det like lett å holde kjeft hele tiden? nei..... Han bodde hos Paul Landowski, det er billedhoggeren som laget den store hvite berømte skulpturen i Rio, så da fikk vi en liten repetisjon tilbake til boka som omhandlet det.

Atlas var en dyktig fiolin spiller og får spilletimer hos en av lærerne på musikk- konservatoriet, han traff Ell (kjæresten) som var jøde og sammen måtte de flykte da nazistene kom til Frankrike. Krigen er på anmarsj, og mye skjer, med forfølgelse, jødehat osv. 

 Vi følger dagboka og hører om deres reise til Norge og opp holdet i Bergen, 1938. Krigen bryter løs og de to unge menneskene flyktet til England. Tilfeldigheter gjør at får drive en bokhandel i London. Men de blir stadig forfulgt. Atlas får et brev, som endelig kom fram til han, ang. bestemoren som hadde død og han arvet henne. Han ble blitt en rik mann, men mye makt og forlovet seg med Ell med en vakker ring.

 De drar med båt til New York, og opplever mye i 1947. Han reddet en kvinne i Harlem der det oppstår bruduljer, og demonstrasjoner om raseskille, hun tar kontakt og de hygger seg sammen. Nye problemer oppstår og de skal flykte til Australia. De skal møtes neste morgen, men hvor er hun som han skal gifte seg med blitt av? 

Det ble noen år i Australia, gruvedrift for å finne opaler, før han vender tilbake til Europa. Litt vel mange tilfeldigheter, men han havner i Spania, og blir spådd. Noe han velger å tro på....ja, ja!

 Dagboka forteller hvordan og hvorfor Atlas og broren ble uvenner, fin fortelling om en vond tid. Hvordan han etter hvert fikk den ene adoptivdatteren etter den andre. En adopsjon skjer ikke på den måten, så tilfeldig og kjapt som det fremstilles her, men skitt au det er en roman. (jeg er litt negativ til slike lettvinte løsninger, har selv adoptivbarn og vet at på den måten ordnes ikke adopsjon).

  

Slutten var fin og det ble en verdig avslutning på boka, rørende! 

Det var mange ting underveis som var ganske rare, merkelige og uforståelige for meg. Men, slikt må man bare hoppe over, for det er jo tross alt bare en roman. 

Om sønnen Whittaker kan jeg bare si at han har gjort en stor jobb, med å fullføre dette prosjektet etter at moren døde og han skriver godt og fengende. Lucinda Riley sin bøker ble litt like, som om de ble bygget opp og rundt et skjema, mens denne boka var helt fri for dette skjemaet, med frie fortellinger som man aldri viste svaret på, på forhånd. Mye spenning og gode fortellinger, flettet inn i historiske hendelser.

Om han fortsetter bokprosjektet vet man ikke, men han la ut noen peker på at Atlas sin bror-sønn som har blitt flettet inn i en denne familien, om han ligner sin far, kan han lage mye bråk??? Så mye kan dukke opp.....

 Utgitt 2023, Cappelen Damm. Jeg fant den på storytel, 21 timer, 31 min på svensk, Herlig!

Serien:
Bok nr. 1: De syv søstre, fra 2014 omhandler Maia, oversetter, Brasil
Bok nr. 2: Stormens søster  omhandler Ally, seileren og fløytisten, Norge og Bergen

Bok nr. 3:  Skyggesøsteren fra 2017 omhandler Star, den jordnære, Nord England

Bok nr. 4: Perlesøsteren, utgitt 2018 omhandler CeCe, kunstner,  drar til Australia

Bok nr. 5: Månesøsteren, utgitt 2019 omhandler Tiggy, Skottland og Spania

Bok nr. 6: Solsøsteren, 2020 Electra, kjent fotomodell, handling er i USA og Kenya. 

Bok nr. 7: Mary, boka fra 2021.

 Andre som har lest og omtalt denne boka: Tine

"Jeg var gift med en bedrager" av Ida Marie Hansen

Hvor godt kjenner man egentlig mannen sin! 

Denne selvbiografien handler om en kvinne som virkelig har blitt lurt trill rundt av en mann. Mannen som hun var gift med i syv år og fikk to barn med. De traff hverandre, ble kjærester og de hadde mye felles. De hadde begge jobbet i media, der de hadde jobbet som krimreportere osv. Han, Geir hadde en helt spesiell karisma, var engasjert og veltalende.  Ida ble raskt imponert og forelsket i den litt eldre mannen, som hadde tre sønner fra et tidligere ekteskap. 

Hun synes det er litt rart, da Geir sier opp fast jobb, for å skrive bok om Treholt sin koffert og mysteriet rundt den. Her skjer det mye rart. Det blir en medie-storm ut av dette med Skavlan og Treholt på tv osv. Etter dette var Geir høy på seg selv og de dro på mange dyre ferier, etter å ha hatt et enormt kostbart bryllup. 

Første gang hun synes han var for egosentrisk var da de var på ferie i California, og han gikk fra henne. Så hun måtte finne vegen hjem selv, med datteren i barnevogn. 

Geir Malte Sørensen begynte å true henne, med at du kan ikke gå fra meg … så ble han tatt for grov korrupsjon, og han kom varetektsfengsel og fengsel en kort tid. 

Hun skjønner at han lever et dobbeltliv, med løgner om sykdom, forfalskninger, manipulasjon osv. Hun jobber nå i fiskeri-ministeriet, og de hadde kjøpt hus i Slemmestad. Dette ble slitsomt og hun fant ut at de måtte vekk.

De flyttet til York, for at hun skulle få fullføre en mastergrad, men det hjalp ikke. Han fant på det mest utrolige...... sier ikke mer.

For boka var spennende som en krimroman. Kan absolutt anbefales! 

 NB: Man kan tro at slike historier bare er oppspinn, men jeg ble faktisk for mange år siden vitne til akkurat et slikt forhold. Det var et par som ville ha meg til å lage gifteringer til seg, og div. annet. De var hos meg mange ganger, og var utrolig hyggelige folk. Etter noen år og et kjempestort bryllup som de hadde, fikk jeg vite om mannen. Han var en slik livsløgner som mannen i boka, og hadde levd et liv bare på løgner. Jeg skjønte aldri at han var en løgner, for han var så god til å fortelle historier. Nettopp derfor fant jeg boka svært spennende. 

 Spilletid 5 timer, storytel, utgitt på Kagge 2023. Lest av Ina Strøm

"Begynnelsen, den hvite haren" av Cyntia Harrod - Eagles,

 

Året er 1434. del 1. "Den hvite haren" En slekts-serie om makt og begjær.

Vi drar i morgen sier  Edvard Moland til sin sønn Robert. Robert, er Edvard sin eneste sønn etter at moren og broren hans  døde, de bor ved York, i Yorkshire. Hvor skal vi?  Spør den unge tynne gutten Robert om? Vi skal sørover for å skaffe deg en kone, sier faren som synes Robert oppfører seg, og ter seg barnslig, som ei jente. Faren, selv er som en vill-mann og spiser som en gris, han er en mann som ikke eier manerer. 

 

De rir i mange dager fra Yorkshire, sørover i England. Der skal Robert få treffe Eleanora Beauford, som skal bli hans kone. Hun er et godt gifte for deg, sier faren. Hun er 18 år og har en adelig tittel, men familien hennes er død så hun har vokst opp hos familien til Lord Edmone. Den familien har beskyttet henne, og hun vil bli et perfekt kone evne for deg Robert, fordi hun ikke har familie, men en adelig tittel. Denne jenta vil gi deg familie og du vil blir en gentleman, sier faren til Robert.

 

Eleanora har mange like interesser som deg, hun  liker å skrive og lese, så da har dere i alle fall en felles ting. De drar av gårde på den lange reisen, 5 menn med 6 hester. 

Robert sin hund "Lady Break" hadde nylig fått et valpekull, så han tar med seg den fineste valpen, til sin vordene brud som en gave. Den vil han personlig overrekke henne.  

Eleanora fikk et sjokk da Lorden kom å fortalte at en brudgom og hans far skulle komme å hente henne. Hun var blitt 18år og klar for å stifte familie. Da Eleanora får vite hvem hun skulle gifte seg med, tenker hun. Ufff... den sauebonden fra Scottland. Og så langt vekk!

Selv hadde hun egne drømmer om en mann, han var 23 år og hun hadde danset med han. Richard hadde gitt henne et kyss, men han var Hertug, så det var uoppnåelige drømmer. 

Følget fra nord kommer og hun gruer seg for den lange reisen. Det ble et mareritt med mange dager på hesteryggen på sølete veger. Og når de kommer fram får hun et nytt sjokk. Huset er ekstremt møkkete og nedslitt, det er kaotisk og det flyter med skitt og søppel over alt, som et sauefjøs. Der trengs en kvinnehånd til å ordne opp. Både tjener og herskap må skjerpe seg med vask både av seg selv og huset.

Edmond familien har mye jord ved York, men de har ikke den rette familiebakgrunnen. Derfor er giftemålet med Eleanora så viktig for faren, for hun har en adelstittel, men ingen formue og familie. Det er et godt giftemål sier faren Edvard.

Eleanora er en kvinne med bein i nesa og setter høye krav. Hun ble skikkelig fornærmet på svigerfaren da de tre første barn hun fødte, bare var jenter barn. Hun skulle føde gutter. Heldigvis, barn nr. 4 kom, det en sønn og svigerfaren rakk akkurat å få se sin sønnesønn før han  døde. Det kommer barn i hopetall, når hun var 42 år, hadde hun født 13 barn, så noe latmannsliv ble det ikke for henne selv om hun hadde mange tjenere.

Hun fikk mye makt og inflytelse etter hvert og de bygde opp et flott gods. Robert elsket sin kone  Eleanora, men hun var mer reservert for sine følelser ovenfor han. Hun kunne aldri slippe Hertug Richard av York, ut av tankene. Det er først når Robert ligger for døden hun skjønner hvor god en mann han var, så hun sørger voldsomt over hans død.  

Kriger og uvennskap skildre og flere av sønnene drar ut for å kjempe, og noen av dem kom aldri hjem. Sterke og gode menn, dør. Den er en del historiske fakta, som boka er bygd opp rund, for eksempel med kongene om hva og hvem de sloss mot og med. Richard den 3 døde i kamp 1485. 

Huset Tudor overtar makten og Henrik den 7 tar over makten i bok nr 2 i serien, regner jeg med. Jeg liker bøker som bygger på historie, så hadde det ikke vært for alle navnene jeg ikke klarte å holde orden på var den ok.

  

Jeg liker Eleanoras sitt pågangs mot av og å se muligheter, hele tiden. Hvordan hun klarer å komme i gang med en  bedrift, hvor alt skjer på ett sted. De har ulla, spinner og vever stoffene og har lager ved elva Ous, og får stoff rullene raskt i  båt og sendes av gårde. Men, hun er for hard mot barna sine, synes jeg.

Vi følger Eleanora, som fikk 13 barn. Hun bestemte og styrte mye over dem. Hvem barna skal få gifte seg med, og de som ble lovet bort som små barn. Men, ingen ble gift før de var 14 år, der gikk grensen. Barna hadde ingen mulighet til å bestemme selv hvem de ville ha. Å gifte seg under sin rang, var utenkelig, det var derfor de formuende familiene giftet seg med hverandre. Hennes barn ville ikke helt godta dette og valgte sine egne kjære.  

Dette er en roman som jeg vil si går litt under fanen "en feel -good roman", selv om det er mye tragedier av ulike art, barnefødsler, krig og bygger på historiske hendelser. Forfatteren er dyktig til å skildre natur, klær og tidsånd og konfliktene mellom de kongelige. Det ble veldig mange navn etter hvert, fordi de samme navnene dukker opp i hver nye generasjon. Mye barnefødsler, sykdom, krig og uroligheter. 

Men, jeg likte den såpass at bok  nr. to blir nok lest eller hørt som lydbok. Liker å drømme meg litt vekk og se for meg tiden og tidsånden. 

Boka utgitt på Aschehoug  2023, 549 sider, leseeksemplar.

Bokserie: Morlander dynastiet, de neste er:

Bok nr: 2 "Den mørke rosen" 

Bok nr 3 "Den unge prinsen"

 

Var det en slik vevnad Eleanora fikk på sin 70-årsdag?

Ellen Vahr " Sykehuset på Ellis Island"

Siste boka om Thea Marie, som ble til Marie i innreise papirene til Amerika, fra 1916.

Dette er en trilogi bygger delvis på en sann historie om da Thea (som jeg kaller henne) dro fra familien sin som drev et Bakeri på Kampe. Hun dro over havet for å jobbe i Amerika, det  var trange tider og krig i Norge i 1916. Hun hadde fått jobb gjennom  tanta si, som jobbet hos en av Amerikas rikeste familie, Vanderbilt.  I bok nr. to åpnet Thea sitt eget bakeriet i Brooklyn, det  gikk ikke mer, og  kjæresten Paul reiste ut i krigen som herjet i Europa.  

Denne boka:  Første verdenskrig er over og Thea  er tilbake hos herskaps-familien Vanderbilt på Manhattan. Thea hadde bestemt seg for å reis hjem til Kristiania, for søsteren Astrid var blitt svært syk og hun vil hjem til jul. 

Thea har fått beskjed om at venninnen hennes Aislynn var død. Thea vil vite meg og hvordan, så hun oppsøkte huset der Aislynn hadde arbeidet. Der lå det et brev til henne fra Aislynn, som fortalte at hun har en datter på fire år. Hun kommer med Amerikabåten, og vedlagt hennes lå adressen til fostermorens søster. Thea dro til denne adressen og der var Aislynn. Hun var ikke død, men veldig syk, ikke av pesten som herjet (spanskesyken), men av influensa. Aislynn ba Thea om å hjelpe henne til å få en jobb, så hun kan få datteren og innreisetillatelse til barnet sitt. Thea, var ei jente som ikke gav seg og gjord en farlig bytte jobb avtale, med Mrs. Grey, slik at Aislynn og datteren skulle få bo og jobbe hos henne. 

Det var ikke en enkel sak å få lille Anna på 4 år inn i Amerika, hun hadde feber og myndighetene måtte forsikre seg om hennes tilstand, så hun ble liggende på Ellis Island sykehuset. Ingen fikk komme inn i Amerika som bar på sykdom, det var strenge regler. Moren til Anna måtte også ha en betalt jobb og husrom for å få henne ut av immigrasjons sykehuset. 

Thea prøver å oppsøke familien til Paul i Brooklyn, mange i hans familie hadde død. Ingen visste noe om Paul og trodde han var død. Thea skulle reise hjem til Norge og ville prøve et siste besøk til Brooklyn for å høre om nytt. Der møter hun lillebroren Conor. Det var han som hjalp henne tidligere, og nå ber hun om han kan hjelpe hjelpe seg med en viktig sak. Etter mye overtalelse gjorde Connor det og avtalen med Mrs. Grey, Conor og Aisynn/Thea ble en realitet  Jeg røper ikke hva det var.....

Mye skjedde i Thea sitt liv, hun måtte passe jobben på kjøkkenet, besøke Aislynn hos Mrs. Grey og Anna på sykehuset osv. Men, en dag kom politiet, de skulle avhøre henne og alle ansatte i huset, på grunn av et tyveri. Da ble hun ganske så mo i knærne og dikter opp en historie. Hun var ei munnrapp og freidig ung dame som klarer å få til alt mulig. (kanskje litt vel i overkant mye). Hun utsatte reisen hjem i to uker, for på den tiden ville nok lille Anna bli  frisk igjen, tenkte Thea. 

I Vanderbilt sitt hus skulle det være et herreselskap, Thea måtte serverer. Der dukket det opp et kjent fjes. Sjokk! Ja, det ble litt av et møte, med en som hadde vært i krigen fått "shell shock " og mistet hukommelsen sin og vært på sykehus i Frankrike. Thea kjente igjen Paul, sjokkert og lykkelig, hun som trodde han var død. Han hadde fått seg drømmejobben og klart å komme seg fram. Han hadde fått oppleve å komme seg opp og fram slik alle immigranter drømte om, den amerikanske drømmen. Men, var han til å stole på?

Reisen til Norge ble utsatt på ny, for hun skal gifte seg med Paul.  Hun kom inn i en verden og opplever snobben og snobberi på alle måter, vil hun klare å leve et slikt liv?  Atter mye skjer og hun lukter nok lusa på gangen og det skjer de underligste ting. ...dette må du nok lese selv.  Hun kom seg hjem til Norge en vakker vår dag i mai, med Stavangerfjord. 

Fakta: Thea gifter seg med sin ungdomskjæreste Hans, og de er Ellen Vahr sine besteforeldre. Deler av persongalleriet og historiene er oppdiktet, for å få flettet inn viktig historie om ulike ting: - hvordan tjenere ble sett på, og ble behandlet av de rike. -om stemmeretts kampen, -homofili, - immigrasjons lovene, -alle de som ble avvist og returnert fra Amerika, -fattigdommen, -arbeidsløse, og mye, mye mer.    

En fin historisk roman, om livet og veksten i Amerika fra 1916-1920. Ellen Vahr skriver levende og er en god forteller, og det er god flyt i teksten. Fine spenningskurver, slik at man ikke klarer å legge fra seg boka. Absolutt en fin roman serie som jeg har kost meg med, og at det gikk som jeg håpet på. At Thea dro hjem til Norge! 

Serien: Idle-Hour trilogien: 

1. Reisen til Idle Hour / Miss Marie het 1.utgaven

2. Bakeriet i Brooklyn

Utgitt 2023, 333 sider, på Aschehoug. Jeg har fått boka som leseeksemplar fra forlaget.