Fuglene under himmelen, av Karl Ove Knausgård

Hvorfor er vi kvinner så hemmelighet- og forventningsfulle, ovenfor hverandre?

Solveig er sykepleier, Hun har flyttet hjem til moren på landet for å bo sammen med henne som har blitt gammel syk og pleietrengende. Hun kan nesten ikke snakke og beina hennes bærer henne ikke mer. Hun er en viljesterk kvinne og vil bo hjemme.

 En dag sier en mann hei til henne, det er en gammel skole-kamerat. De gikk i samme klasse for 35 år siden. Han var den stille gutten som flyttet i fjerde klasse. Han, Inge skal opereres for svulls på hjernen. ...

Hun forteller at moren hennes er syk og har bodd hos henne i to år. 

Line datteren ringer og vil komme på besøk, hun sitter på bussen allerede. Solveig blir så glad over at hun ville besøke henne og moren. Line er 21 år og sier hun vill hjem for å lese til eksamen. Hun er taus og vanskelig å komme inn på, så Solveig lurer på hva det er? Line sier ingenting.

Line har alltid vært så glad i å være på landet og har drømt om å bli veterinær.

Boka handler om tre generasjoner kvinner, hvordan de har vært og er mot hverandre. Oy! jeg kjente meg igjen så det suser... 

Landskapet på landet med dyrene og fuglene, skildres så vakkert.

Moren som tror at det er noe med henne siden Line oppfører seg så vanskelig, men en tlf. til sønnen Thomas åpner øynene til Solveig og hun skjønner hvorfor Line er så taus..

En liten perle av en roman.

Hvorfor har vi det så vanskelig for å være åpne for hverandre?   

Lest av Nina Woxholtt, flott!

Lydbokforlaget, 2019

Spilletid 1.22.

Kort- roman

lytteeksemplar

"Aldri tilgi" av Trude Teige

Boka er mer enn bare krim, et aktuelt tema tas opp: #Metoo

Det er ikke så ofte jeg leser krim, men Turid Teige har jeg fått sansen for. Hun skriver veldig godt også bruker hun mye dagsaktuelt stoff i bøkene sine. 

Kajsa er en nysgjerrig, naturlig og fin hovedperson. Jeg ble så begeistret over forrige boka hun skrev: Pasienten, der mye av handlingen var fra Dikemark. Det er et absolutt pluss at hun skriver fra Asker. Her har Kajsa og familien flyttet tilbake til etter å ha bodd på vestlandet. Min familien bodde der (vi bodde på Nesøya, det er i Asker) derfor kjenner  jeg stedene hun beskriver, så jeg ser dem for meg.

Kajsa Coren har vært syk, hatt kreft og har gått igjennom mye. Hun er sliten og litt deppa. Hun blir spurt om å være med på å jobbe med en ny TV- dokumentar om #Metoo. Plutselig får hun masse energi av all informasjon hun får i forbindelse med #Metoo saken i Norge og Kajsa er i gang igjen. 

Norge har fått en ny justisminister Anders Brekke og idet han skal på talerstolen får han en tekstmelding fra Hevneren. På Kajsa sin tidligere arbeidsplass i kanal 4 blir Svein Haug beskyldt for seksuelle overgrep. Han får også denne tekstmeldingen.

På en forlatt gård i Asker blir en mann funnet død og snøballen begynner å rulle. Hvem er han? Hvorfor er han dør og ligger her? På dette stedet ble en kvinne drept for noen år siden og drapet er ikke oppklart. På låven finner de noe som ligner torturinnretninger

Det pakker på seg med seksuelle overgreps historier og man må grave dypt for å skjønne hvem og hva som har skjedd.

Spennende og godt skrevet! 

Kan absolutt anbefales til de som ikke liker for mye blod! 

Dette er den sjette boka om frilansjournalisten  Kajsa Coren.

Lydbokforlaget    

Spilletid 7 timer

Lest av Nina Woxholtt, veldig bra!

Lytteeksemplar

"Fortell om deg selv med hell" Kine Jeanette Solberg

    

Inga på søken etter hva som egentlig er hennes liv etter at broren døde

Inga Hynne, 27 år har jobbet i medieverden. På et allmøte en dag etter 12 år i samme bedrift som journalist får hun nok, sier opp og forlater stedet, der og da. Alle står måpende tilbake! Hva skal du gjøre nå, spør kollegaen henne? Hun har opplevd at broren Egil døde og etter et halvt år i sorg hvor alt er meningsløst og tomt rundt seg, tar hun dette spranget ut til nye muligheter. 

Inga har et helt spesielt forhold til broren Egil, de holdt sammen i tykt og tynt. De elsker å oppholde seg i skog og mark, han lærte henne å klatre i trær, om fugler o.l.

Hun flyttet inn hos den 9 år eldre broren og for å gå på medielinja. Han blir skuffet da hun vil kjøpe seg egen leilighet, men hun synes tiden var inne for å få sitt eget. Han var heller ikke så enkel å leve sammen med psykisk. 

Broren dør og savnet etter han er enormt, som en bunn har falt ut av henne og alle minnene strømmer på. Hvordan skal hun leve sitt liv?  Minnestedet hun har laget ved lysstolpen uten for leilighet, får stadig noe nytt tilført av henne og av andre.

Ensomheten, isolasjonen, sorgen og depresjonen får henne til å gå ut av leiligheten, den går henne litt på nervene. Hun oppsøker den snuskete nabo puben Creutz og blir kjent med klientellet der. De drikker øl og hygger seg med hverandre. En dag ble hun ganske så beruset klatret opp i et tre og våkner med en død katte i leiligheten? Hva har skjedd og hva gjør hun med den...

En litt merkelig vending...

Broren Egil sin død og barndomsminner med savnet etter han er sentralt tema i boka. Egil var en svært spesiell person som ikke utleverte seg så mye, men som søsken var de nære. Egil var den trauste og hun den litt rastløse, søkende karakteren.

Teksten veksler mellom litt i sorg og tunge minner om familien som ikke var helt velfungerende, med mor og far som gikk fra hverandre og Egil sin død som var et sjokk for henne. Teksten hopper og spretter opp litt på det følelsesmessige plan, før hun finner på litt merkelige ting å foreta seg. 

Vi skjønnet at å miste noen er som en vegg som faller vekk, men når forfatteren skriver side opp og ned over definisjonen av vegg, og lignende småting som stolen osv. blir det litt mye tomprat for meg.

Boka avslutter med at hun iallfall fikk en ny venninne som brydde seg om henne, og ser henne. En del morsomme episoder er også tatt med!

Utgitt på Cappelen Damm 2019

sider 229

Leseeksemplar

"Byens spor- Skyggeboken" av Lars Saabye Christensen

 Avsluttende, tredje bok i serien "Byens spor"

En god og fantastisk bra bok om gamle Oslo- om livsendringer og om hvilke spor vi etterlater oss, og ikke minst hvor fort alt endrer seg.

Byen, hvordan lyder har den egentlig? Hva ser og sier vi om de skiftende forandringene i byen. Tiden, det tidstypiske og gruppetilhørighet man er i. De stadig oftere skiftningene i livet og ungdomstiden og dens rask skiftninger og hvordan man prøver seg på å finne sin plass i samfunnet.

Maj Kristoffersen er limet i denne fortellingen også. Hennes liv, Røde Kors, barna hennes, jobben, og livet på Fagerborg.  Det er ikke like enkelt å følge med på hva ungdommene driver med. 
Stine er hovedpersonen i denne boka og den det handler mest om, tross alt. Stine er ferdig på gymnaset, og fått seg en kjærest, Are heter han og er en ung opprører i Afghaner-pels fra Vindern. Hun begynner å studere medisin, men så var det all den påvirkningen og ungdommelig kjærlighet som førte henne på litt omveger i livet. Der følger vi henne.

Jesper hvor er han? Han stakk til sjøs i bok 2. Men hvor er han?

Jesper kommer hjem, som psykiatrisk pasient og rett inn på Gaustad, sendt hjem på statens regning fra Italia. Det var  ingen lett beskjed å få i familien. 

Vi får høre om noen av hans opplevelser som musiker i Italia. Livet på Gaustad og noen av pasientene der inne. Jesper er taus og lite medgjørlig, men det endrer seg heldigvis. Trude er den som er hos han hver dag og støtter han.

Jostein er supergutten som er hele bokas muntrasjon og kommer med overraskelser og nye påfunn hele tiden. En romanfigur jeg synes virkelig var morsom, fordi han tenker og gjør ting litt annerledes enn andre og bryr seg ikke om hva andre mener om han og hvordan han handler. Jostein ble Henry Wilder sin reservesønn etter at Elisabeth døde i bok 2. og han støtter Jostein i alt.

Margrethe Hall sin leilighet står tom, så dit flytter Jostein inn og etterhvert skjønner vi at Margrethe ikke har det så bra med Olaf Hall. Det samlivet ble ingen dans på roser, slik livet er noen ganger.

Stine skal jeg ikke røpe noe mer om, for hun fortelles det mye om. Dette er 70 tallet og jeg kjenner meg så godt igjen at det kunne vært en beskrivelse av en av mine venner, troverdig til tusen. Sier ikke mer om den saken.

Fantastisk flott avslutning på serien, en tankevekker om livet. Hva betyr egentlig noe for oss, er det de som koster penger eller er det hyggelige ord, som Lars Saabye Christensen snakker litt om i etterordet.

Lars sin refleksjon over livet når han får beskjed om at det var kreft han har og hva livet er, forventninger og aksepten over levd liv. Flotte refleksjoner vi alle kan ta med oss og bør tenke mer over.

Det at han ble syk, har gjort denne boka helt spesiell, for han skriver litt om sine egne følelser og hva som skjer rundt han og blander det inn i historien. Han skriver om barndommen, hjemplassen sin Fagerborg, barndomsminner og morens Røde Kors bok. 

Dette er hans siste bok skriver han, vi får se! Håper han vil skrive mer! 

Jeg liker hans måte å se verden på, hvordan han sanser og fanger så mange daglige situasjoner. Hvordan han fletter inn personer på en fin, naturlig og på en nøytral måte.

En utrolig flott bok! 

De to første bøkene finner du omtale av  HER

Utgitt på Cappelen Damm, 2019

Lest av Kim Haugen

tid 15 timer og 28 minutter

Kilde: biblioteket!

"Under krigen, vi må ikke falle" av Ingar Sletten Kolloen

En god, ryddig og lærerik fortelling om okkupasjonsåret 1940

Jeg har lest veldig mange bøker om krigen og dette temaet spesielt i disse to bøkene: 

 Alf Jacobsen Kongens NEI! og Sivertsen G. Aage  "9.april 1940, et historisk bedrag" så temaet var ikke nytt.

Ingar Sletten Kolloen har lagt til noe som de andre bøkene bare skildrer i nøkterne tall og hendelser, her får vi hele gode historier om hva vanlige folk opplevde personlig etter som krigen nærmet seg, de ulike stedene i Norge.  

Hva de trodde skulle skje, hva de snakket om osv. og plutselig var landet okkupert!

Hva nå?

Hvordan de taklet det den gangen, både kongen, regjeringen og alle nordmenn rundt i landet. Det blir mange personlige inntrykk som er sterke og vanskelige for oss som ikke har opplevd krig til å skjønne helt.

Det er god flyt i de historiske fortellingen, hvor enkeltpersoner blir trukket fram og fortalt om, det er som vi ser dette for oss og alt blir et troverdig dokumentasjon.

Å omtale denne boka på en fornuftig måte er vanskelig. Kongefamilien og hva politikerne gjorde ble godt dokumentert i filmen "Kongens Nei!

Mine valg blir naturligvis å trekke fram noen historiene til folk og steder man kjenner godt til. Jeg velger å vise til noen små eksempler om hvordan de vanlige menneskene hadde det:

Hanna Hansen var tretten år og bodde i Harstad. Hun var den fattige jenta som bodde i kjelleren under Sangerhallen, sammen med mor. De betalte husleia ved å vaske det 150 kvadratmeter store gulvet etter alle sammenkomstene og Hanna måtte hugge ved og bære koks til oppvarming etter skoletid. Hennes fortelling om forelskelse og drømmen om å bli sykepleierske er fine skildringer. Denne Hanna ble Hanna Kvanmo.

For meg som bor på Hamar, ser jeg for meg alle stedene Kongen og Stortings folkene var og oppholdt seg. Historien om de 22 sivilistene som ble drept i Ringsaker har jeg ikke hørt før, grusom. Det var mange fryktelige historier om folk som fikk voldsomme lidelser da de ble skadet.

En historie om flyet som ble skutt ned, der Kyllingmark og Eggen ble hard skadet. Hvordan i all verden klarte de å kom de seg til folk og fikk hjelp. For så å bli satt i hver sin halve likkiste for å stabilisere bruddene i en fiskeskøyte til Tromsø.  Det er vanvittig hvordan noen måtte lide.

Andre historier er så vakre at tårene trillet.  Horst Karl Götz sin historie. Han var tysk bombeflyger som skulle bombe Bodø. Han var en farløs fattiggutt som i fire sommere på rad var blitt send til familien Heggelund på Andøya for å bli foret opp etter 1.verdenskrig, han elsket Norge og nordmenn. Han og kona hadde vært der året før på besøk, nå skulle han bombe byen! 

Han slapp de åtte bombene i Vestfjorden i sted. Tenk om dette hadde blitt oppdaget?

Sensuren av aviser, bøker og ukeblader var også ganske vanvittig! Avisfolket som ble fengslet. Særlig var Sigrid Undset sine bøker spesielt farlige...

Rolf Jacobsen som brente alle sin kommunistiske bøker og meldte seg inn i NS (han holdt det hemmelig),slik at han ble redaktør som takk for medlemskapet. Hmmmm..

Han fikk sin Petra og sjarmerende at han tok med diktet om dagen de giftet seg, det er så fint!

.

Jeg sier LES BOKA!

Gi den til den oppvoksende generasjonen!

Til slutt vil jeg si:

Boka er virkelig godt organisert og dokumentert. På side 435 starter etterord, ærlig og bra.

Viktige datoer er kronologisk satt opp med viktige hendelser. Det er 30 sider med Noter og en lang Litteraturliste som bekrefter hans leting og dokumentasjon av hendelser.

Personregister til slutt. En ryddig bok, som et oppslagsverk over hendelsene. Takk for flott utført arbeid, gleder meg til neste bok !

Utgitt på Gyldendal 2019

sider 434 + div = 493

Kilde: Leseeksemplar

"Due og drone" av Kjartan Fløgstad

En eksplosjon av fortellerglede

Olav Sima er hovedpersonen i denne boka som omhandler utrolig mye. Dette er rene historietimen på mange plan om hva som har skjedd i industrien, media, krig og fred, levevilkår, klassereise, fattige og rike, kunst og litteratur. Ja og Olav H. Hauge er gjennomgangstema i boka, det er viktig. Og han Sima han kan rima, det blir nesten litt for mye.

Hvor skal man begynne å si noe fornuftig om denne boka, annet enn at den er utrolig fengende og godt skrevet. Handlingen er fra krigen og fram til i dag, den hopper fram og tilbake i fortellingen. Jeg har hørt den som lydbok lest av Anderz Eide og det har vært en opplevelse.

For å starte så begynner det med industriarbeideren Olav Sima "Elvekongen" fra Hardanger. Krigen bryter ut og han verver seg. Han ble sendt på oppdrag rundt omkring. I Finnmark møter han Cenia Nyslåttbuktmo, med sønnen Pøyken, baby. Huset hennes skal brennes, så hun må evakuere.

Olav farter rundt, flykter til England, blir lært opp til koding og fallskjermhopping og får opplevd mye. Etter krigen kommer han seg til USA, lærer seg sitt særegne engelsk og drar hjem igjen og blir ordenspoliti i Oslo. Der treffer han igjen Cenia, og det blir kjærlighet. Sønnen hennes Pøyken er en gutt som ikke kan oppføre seg, men tegne kan han. Han blir en skikkelig svindler, særlig etter å ha gått på rikmann-kostskole i utlandet. Olav tok han til seg som stesønn og hjalp han fram i verden. Olav selv har også kommet seg høyt på strå, etter å ha blitt advokat. Livet i Holmenkollåsen er fantastisk bra beskrevet.  

Oksana Starkopf, som hadde vokst opp i en hemmelig by i Russland. Da hun var mellom 5-7år bodde hun i et barne-kollektiv, et eksperiment i pedagogikk. Hun spiller piano(lærte å morse ved å spille piano) og arver et skrin med et manus i.  

Pøyken og Oksana, treffes og storpolitikken med dem. De får sønnen Stian som også får seg en fin utdanning og boka avsluttes med han, i dagens Finnmark overvåket av droner. 

Denne anbefaler jeg virkelig! Jeg ble helt gira av den, mens jeg drev med julebaksten (den ble ikke helt som den skulle). Hege, er også en viktig person i boka, mer sier jeg ikke.

Liker man Fløgstad sin måte å skrive på faller denne i smak. 

Den er som en eksplosjon, fantastisk godt skrevet!

Utgitt av LYDBOKFORLAGET, 2019
spilletid: 15.43
Lytteeksemplar, 
Lest av Anderz Eide, utrolig bra!

" På randen av Vigeland" av Roy Jacobsen

En vakker fortelling fra Roy Jacobsen sine barndomsminner

Roy Jacobsen vokste opp i Oslo, sammen med faren og søsteren var de ofte i Vigelandsparken. Der fordrev de tiden mens mor var hos tannlegen, sa far. Sannheten var at mor ikke var hos tannlegen, men hos en kjent psykiater, Strømme han som Hamsun gikk hos. Noe Roy ikke fikk vite før etter at moren døde i en bilulykke i 1986. Moren til Roy gikk i årevis til psykiater for hva? Ja, da må du ta en kikk på denne boka og løse den gåten selv.

Faren til Roy var en arbeider, en sliter som hadde jobbet med slegge og spett i årevis, nå kjørte han gravemaskin og bulldoser. Hva må det ha kostet han og holde stille om sannheten for oss barna og hva med de økonomiske utgiftene alle disse besøkene kostet?

Vi får høre om oppveksten til mor og til far, det var vanskelige og fattige kår. Veldig morsomt å høre om Sigurd og hans historie som bodde på Årvoll. Han var gift med morens kusine.

Og ikke å forglemme det han forteller om Monolitten og Vigeland.

Den ble avduket sommeren 1944, et år etter Vigelands død. Da hadde tre menn hamret på denne kjempesteinen, Iddefjordsgranitten på 280 tonn i tre år.

Roy husker ikke så mye av parken bortsett fra Sinnataggen, for far fortalte ingenting om skulpturene, vi var bare der, lekte og matet endene. Nakenheten sa far var for da var de tidløse, alle figurene i parken. Det er bare Vigeland selv som står med klær på, en serk.

Det synes Roy er et stilbrudd, noe jeg ikke er enig i for det er jo å fremheve han som er skaperen av parken, Vigeland selv. Men jeg er enig at det er merkelig at den ikke har full størrelse.

En bok jeg virkelig kan anbefale, her får man innsikt i forfatterens barndom og hvorfor han skriver de så flott bøkene om øyboerne på Helgelandskysten osv. Dette er en liten men svært personlig vakker og rørende bok.

Cappelen Damm, 2019
60 sider +  mange fine bilder
Kilde : Biblioteket

"Ut av skyggene" av Shazia Majid

En flott bok om kvinnenes historie som innvandrere til Norge og deres etterkommere.

Dette er historien Shazia skriver om sin mors, den gang hun kom til sitt nye hjemland Norge på begynnelsen av 70 tallet. Hvordan de bodde, jobbet og etterhvert fikk barn. Hvordan de ble sett på i samfunnet og hvilken rettighet de aldri fikk vite noe om, som f.eks. når de fikk barn, var syke osv. Mange av kvinnene levde bortgjemt i dårlige hus og var veldig ensomme. De fikk ikke opplæring i Norsk og følte seg som sommerfugler i Vinterland. 

Hvorfor var ikke vi rike når mamma vasket hus og pappa vasket biler og hadde både dag-jobb og kveldsjobb? Shazia var barn nr. to i en søskenflokk bestående av fem jenter. Hun forteller at de var mye hjemme alene som små barn, fordi foreldrene jobbet døgnet rundt. Hvorfor gjorde de det kan vi spørre? Pakistanere hadde helt andre regler og plikt ovenfor stor familien i Pakistan og sendte alt for mange penger hjem til familien, sier Shazia.

Noen av historiene som fortelles er utrolig triste. Historien om den unge kvinnen Nazim som kom til Norge, nygift. Paret bodde hos svogeren og etter fire dager i Norge var det bare å jobbe, jobbe og leverer lønnen sin til svogeren som styrte livet deres. De fikk to barn som ble sendt til besteforeldrene i Pakistan. Først etter ti år klare de å komme seg vekk fra svogeren og hentet barna og kunne begynne å leve et liv. Så dette er ikke en bok om hvordan bare vi behandlet folk, men også hvordan kulturen fra hjemlandet ble tatt med hit.

Shazia forteller at de flyttet tilbake til Pakistan da hun var barn, men da søsteren ble skadet dro moren med døtrene tilbake til Norge. Shazia var ni år når hun kom tilbake til en to roms på Vestli og hun kunne begynne på Rommen skole.

Hun skriver mye om skoleverket og hvor viktig morsmålsopplæringen er. Hun var en flink elev og har høy utdanning fra Bi og jobber i dag som kommentator i VG.

  

Jeg er så enig med henne at morsmålsundervisning er viktig. Jeg opplevde i 1989 da vi kom hjem fra Colombia, med vår adoptivdatter som var syv år, ikke hadde rett på morsmålsundervisning. Det var det bare innvandrer og asylsøkere som hadde rett til det, dengang. Jeg fikk kranglet meg til noen timer i uka etterhvert. Man lærer ikke ordentlig et språk, når man ikke har et språk å bygge/referere til. 

Mange av de pakistanske arbeiderne som kom til Norge, hadde høy utdannelse i hjemlandet- men kunne ikke språket og fikk lavstatus-yrker.

Dette er en bok som forteller mye om tvangsekteskap, og at hun selv giftet seg frivillig med fetteren, 18 år gammel. Hun giftet seg av kjærlighet til han, men han døde kort tid etter ankomsten til Norge av kreft. Da var hun enke og startet på høyere utdannelse, noe moren støttet henne i isteden for å være kassadame.

Alle diskusjonene om hidsjab er ting jeg ikke har tenkt så mye over, spennende å høre historien om hvorfor det skautet har blitt så viktig. Dette er en bok som tar opp veldig mange ting jeg bare har tenkt halve tanker om, og blir egentlig litt flau over meg selv over at jeg ikke har satt meg inn i ting. 

DET ER SINTE KVINNER SOM HAR ENDRET KVINNENES KÅR, sier hun og sammenligner de kvinnene som innvandret sin situasjon, med fakta som Camilla Collett sloss for. Nå har vi mange andregenerasjons innvandrere som sloss mot skamkulturen og patrikatet, sier hun. Forteller mange fine om historier vi i dag kjenner til som politikk, stand up, media osv.

Denne boka ble nominert til Brageprisen. 

Den forteller minoritetskvinnenes historie fra innsiden og det er utrolig godt lagt fram og dokumentert.

Jeg har hørt den som lydbok, der Shazia leser selv boka. Hun er flere steder tydelig rørt og sint og det er så bra, det blir så levende. 

Utgitt på Lydbokforlaget 2019

spilletid 12. 54 minutter

Boka 334s utgitt på Aschehoug

ENE barnet av Ida Hegazi Høyer

  

Dette var en litt uvanlig bok om morskap. 

B er en kvinne som skjønner at skal hun få barn, må hun gjøre noe snart før tiden renner ut. Det skal være hennes barn, ingen andres. Hun ønsker ikke en fysisk far til barnet.

Minst fire menn har hun har stadig kontakt med og er innom henne, men hvem er faren? Det får vi ikke vite. Det er kanskje ikke så viktig. Flere av dem skjuler hun barnet for, så det er et merkelig morsportrett eller er den egoistisk eller moderne måte å få barn på, trangen etter å formere seg hun ønsker å få frem i boka.

B som selv er forfatter har en liten innlevelse i sitt eget barn, hun klarer ikke engang å gi det et navn. Hadde det ikke vært naturlig å ha et klengenavn på barnet? Jeg kan skjønne at naboer og helsesøster undere seg over henne, at hun ikke vil ha hjemmebesøk. Naboen Marianne kommer etterhvert innenfor døra, men vil B egentlig ha henne som venninne?

Barnet blir på en måte det nye bindeleddet hennes med naboer og de synes hun er litt merkelig

Noe skjer med henne, den dagen hun og alle leieboerne får meldingen i postkassa om hva og hvordan man bør utruste seg i tilfelle en katastrofe. Hun handler inn hermetikk, tørrvarer og medisiner så det vekker oppsikt. Omsorg for seg og barnet har hun, tydeligvis. Men brevet fra staten skremmer henne, hun går i stadig angst for hva de vil vite.

Kvinnen som ønsket seg barn og fikk et barn, hadde flere menn, men var totalt alene med det? Hvordan henger det sammen, har hun ingen familie og forteller andre steder i boka at hun har venninner?

Hun stuller og steller barnet så godt hun kan, holder det rent og lager maten til det selv, ved å mose naturlig mat istede for å kjøpe små bokser. Hun har et stort morshjerte, men handler og tenker annerledes.

Jeg får ikke helt tak i sammenhengen henne, med å være forfatter og stå foran et publikum, mens den lille sønnen er hjemme alene. Hvor iskald kan man være, hun har jo Marianne eller venninner? Hun lever litt i sine egne drømmer og en dag glemmer hun barnet etter et foredrag, da er det like før det går galt.

Hun er livredd for at barnet skal forstyrre på en eller annen måte, hva?

Samtidig som hun er stolt og fryder seg når han kommer med lyder, for hun snakker tydeligvis mye med barnet, slik at språk utviklingen er normal. Kanskje er hun en god mor, innerst inne tror jeg det. Hun er bare litt annerledes. 

Du og jeg, dette skal vi greie! sier hun til sønnen.

Dette er bok nr. to i serien Ene av tre, jeg må nok lese den første også seg jeg. 

Coveret signaliserer noe spesielt, med det dyret, hmmm?

Utgitt på Tiden Norsk Forlag, 2019.
192 sider, Bibliotek


Lyttereksemplar fra Lydbokforlaget 2019,
spilletid 4.41min










Andre som har blogget om boka Tine og Artemisias Verden

Levi Henriksen «Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor»

En sterk og fin novellesamling

Alle novellene handler om menn og familien. Vi møter ulike menn som forteller om det sjokket over å bli far, være far, eller hvordan en far er/var og hva man har lært av han. Alle gutter er sønner, men hvordan er man mot sine egne barn? 

Hvordan man noen ganger er bindeleddet mellom foreldrene og må ta vare på dem, eller seg selv.  En tankevekkende og god novellesamling.

  

Noen superkorte sammendrag:

Mamma som var så religiøs flytta fra oss, så jeg vokste opp med pappa. Om far som ville at sønnen skulle spille, jeg likte å spille piano, men min leveveg ble å snakke om musikk. Pappa har vært min beste venn, så det var trist å miste han.

Magnus, snekkeren som bruker sykkelen som terapi i fritiden over savnet etter kona og datteren som døde. Sove tablettene er lagt på hylla, og han holdt på å falle når Ali hilsen han velkommen over målstreken, han som har fikk nytt hjerte..... 

Snekker og gitarist, er skilt med to barn. De hadde hatt et fint familieliv, men alkoholen blir litt for heftig. Sønnen Levon har arvet noen av farens lidenskaper......men omsorgen kan den reddes?

Han som følger moren sin til Sørlandet, hun er dement og sønnen er hjelpeløs i situasjonen. Kan man egentlig klare å akseptere at han har tatt over morens liv.

Sjømannen som elsket livet og kvinner, men en dag orket ikke kona mer. Foreldrene har vært skilt i mange år, men en dag kommer faren i sin gamle amerikaner. Verdens fineste bil! Du må hjelpe meg til å treffe mamma! De siste 30 åra har jeg levd som en halv mann, jeg vil dø som en hel, sier faren.

Hvorfor skulle jeg ta tatoveringer, hva skulle stå der? Navnet på moren din, eller ditt, eller kanskje et anker? Nei! jeg viste hva jeg hadde hjemme.

Han skriver poetisk om savn. Daniel har blitt enkemann og det er julaften.

Vibeke var drømmen som han giftet seg med, men nå er hun død. Nå har jeg eneansvar for Andrea. Han føler seg så mislykket, maten, hvem skal være nisse og føler seg utilstrekkelig. Han gjør noe helt annet denne julekvelden...

Henrik besøker faren på gamlehjemmet, murere, kroppsarbeider som hygger seg hver fredag og var som en hengebjørk. Søstrene mine bryr seg bare om seg og sitt, mens jeg har ikke familie og bryr meg om han. Faren minnes kona, han savner henne hver dag....

Han synes faren blir dårlig behandlet på pleiehjemmet, og smugler han ut....

Henrik sitter i rullestol etter en ulykke, der faren reddet han, nå vil han redde faren....

Han liker å sy, og ble en god håndverker. Jeg ble mobbet som homo, men traff min kone.

Olivia og jeg bodde i USA, men så ble hun gravid og vi flyttet hjem. Tvillingene, en fryd som jeg elsket, Erik og Ruth.

Mannen har blitt skilt og savner henne som "vi". Mathilde er nye venninne, men ikke kone. Han bruker fritiden til å male bilder og har drømmer om å flytte til Italia.

Faren min hater stereo, det skulle bare være i mono og var skeptisk til mye. En dag ble jeg og kameraten tatt i å stjele et pornoblad, da tok far et litt uvant pedagogisk trekk. 

Isak og jeg kan nyte stillheten sammen, men nå har jeg truffet Catherine....nå skal vi ha barn og jeg gruer meg. Barnet kom til og ligner på en flådd hare og han stikker av til en Pub for å drikke seg til mot. Far på snart 80 år henter han og kjører han  tilbake til sykehuset. Det ble ei jente!

En rørende vakker bok! Så mange ulike menn som har sine og kan se muligheter!

Jeg har lest denne boka, med en novelle hver ettermiddag. Så ser jeg at den er ute på Lydbokforlaget. Jeg har fått lyttet til Ivar Nergaard sin opplesning, utrolig bra. Men,  ingenting er som å høre Levi selv lese på sin Kongsvingerdialekt.

Lydbokforlaget 
lytte eksemplar
spilletid 3. 35

Utgitt på Gyldendal, 2019, 
leseeksemplar
sider 187

"Vi skal ikke våkne" av Heine Bakkeid

En fin krim fra Island

Thorkild Aske, den tidligere avhørslederen i politiet er via Nav på arbeid og utredningsmidler, på en vanvittig sløv og intetsigende aktivitet som går ut på lysstøping. Telefonen hans ringer, det er søsteren i Tromsø: "Thorkild du må hjelpe meg! Arvid, er skadet, han må ha en ambulanse og det er jeg som har skadet han" sier Liz.  

Du skal være med meg til Island, så kom deg til Gardermoen, vi møtes der. Vi skal besøke far på Island, far er syk!

Faren sitter i fengsel på Island beskylt for å ha drept en ung nederlandsk kvinne, som også er hans kjæreste, Femre.. Han er kreftsyk og har ikke lenge igjen, og er uskyldig dømt hevder han. Faren heter Ulfur og er den brysomme, karismatiske miljøaktivisten som stadig lager uro på sagaøya.  

Thorkild har stukket av fra Nav og psykologen hans mener at det er fint at han og søsteren hans vil ta farvel med sin syke far, men så må han komme hjem. Thorkild lover å komme hjem til Stavanger i morgen. (At Nav er i søkelyset her er litt morsomt, sett med dagens øyner og hvordan de handler.)

Liz, Thorkild og moren forlot Island i 1982, etter at de hadde vært på en camp sammen med faren, der skjedde det noe spesielt, slik at moren tok barna med til Norge og ble der. Fortellingen er i nåtid, men noen hopp tilbake til minner fra 1982, slik at vi får vite hvorfor moren, Liz og Thorkild flyttet til Norge.

Thorkild har jobbet i politietaten og har tydeligvis gjort noe han ikke skulle ha gjort, for han er suspendert fra jobben som politi.  Liz er storesøstera, litt naiv, men har handlingskraft når det gjelder. 

Thorkild skjønner snart at her er det ugler i mosen, og at faren ikke har drept Femre. Hva med den sorte Volvo-en som følger etter dem, og hvorfor blir alle han oppsøker drept etterhvert.....

Kristen, politikvinnen, vil gjerne snakke med han og bli kjent med han. Hun er alltid parat og klar, når han vil vite noe...

Her skjer det mye.. mange drap og harde sloss kamper, men boka beskriver ikke alt ned til minste detalj og derfor likte jeg den. Når ting blir gnidd ut beskrevet i minste detalj er ikke det noe for meg.

Søskenparet Liz og Thorkild og den gode relasjonen mellom dem, er spesiell i en krim bok og det likte jeg også godt ved boka.

Nydelige beskrivelser av Island, med natur, folk, lynne og motstanden som faren kjemper mot, skjønner jeg. Det handler om å ta vare på landet og ikke å demme opp, selge naturressursene og industrialisere landet. 

Dette var en fengslende og god krim. Godt komponert med spenningskurver og medmenneskelig personer. (ikke alle, men) 

Ivar Nergaard har en stemme som passer utmerket til å lese denne krimboka og han leser veldig bra.

Jeg har skjønt at det er to bøker jeg har gått glipp av i denne serien, kanskje jeg tar for meg de en dag.

Lydbokforlaget
Spilletid 8.41
Lytteeksemplar

Aschehoug 2019
sider 477
Leseeksemplar

 

Fikk meg til å minnes Island, et vakkert land!

Andre som har lest boka: Tine,