Inga på søken etter hva som egentlig er hennes liv etter at broren
døde
Inga
Hynne, 27 år har jobbet i medieverden. På et allmøte en dag etter 12 år i samme
bedrift som journalist får hun nok, sier opp og forlater stedet, der og da.
Alle står måpende tilbake! Hva skal du gjøre nå, spør kollegaen henne? Hun har
opplevd at broren Egil døde og etter et halvt år i sorg hvor alt er meningsløst
og tomt rundt seg, tar hun dette spranget ut til nye muligheter.
Inga har
et helt spesielt forhold til broren Egil, de holdt sammen i tykt og tynt. De
elsker å oppholde seg i skog og mark, han lærte henne å klatre i trær, om
fugler o.l.
Hun
flyttet inn hos den 9 år eldre broren og for å gå på medielinja. Han blir
skuffet da hun vil kjøpe seg egen leilighet, men hun synes tiden var inne for å
få sitt eget. Han var heller ikke så enkel å leve sammen med psykisk.
Broren
dør og savnet etter han er enormt, som en bunn har falt ut av henne og alle
minnene strømmer på. Hvordan skal hun leve sitt liv? Minnestedet hun har
laget ved lysstolpen uten for leilighet, får stadig noe nytt tilført av henne og
av andre.
Ensomheten,
isolasjonen, sorgen og depresjonen får henne til å gå ut av leiligheten, den
går henne litt på nervene. Hun oppsøker den snuskete nabo puben Creutz og blir
kjent med klientellet der. De drikker øl og hygger seg med hverandre. En
dag ble hun ganske så beruset klatret opp i et tre og våkner med en død katte i
leiligheten? Hva har skjedd og hva gjør hun med den...
En litt
merkelig vending...
Broren
Egil sin død og barndomsminner med savnet etter han er sentralt tema i boka. Egil
var en svært spesiell person som ikke utleverte seg så mye, men som søsken var
de nære. Egil var den trauste og hun den litt rastløse, søkende karakteren.
Teksten
veksler mellom litt i sorg og tunge minner om familien som ikke var helt
velfungerende, med mor og far som gikk fra hverandre og Egil sin død som
var et sjokk for henne. Teksten hopper og spretter opp litt på det
følelsesmessige plan, før hun finner på litt merkelige ting å foreta seg.
Vi
skjønnet at å miste noen er som en vegg som faller vekk, men når forfatteren
skriver side opp og ned over definisjonen av vegg, og lignende småting som
stolen osv. blir det litt mye tomprat for meg.
Boka
avslutter med at hun iallfall fikk en ny venninne som brydde seg om henne, og
ser henne. En del morsomme episoder er også tatt med!
Utgitt
på Cappelen Damm 2019
sider
229
Fin tittel. Fin omtale. Men vil du anbefale den?
SvarSlett