Kristin Hannah "Vinterhagen"

 

        Hvorfor holder moren på sin stor hemmelighet, om livet i Russland?

Meredith og Nina er to søstre, svært ulike i absolutt alt. Nina er en rastløs fotograf og reiser jorda rundt som krigsfotograf, en uredd og dyktig fotograf. Hun har en kjæreste David som hun har hatt i mange år. Nina er mye på jobb og har en uro i seg og vil fortsette i sin drømme jobb, og vil leve sitt eget liv uten mann og barn. David en skikkelig kjekk journalist som ønsker at de to kan slå seg ned, og gifte seg for han har fått seg jobb i Atlanta.

Meredith hadde overtatt familiebedriften av eplehagen, en stor bedrift med mange ansatte. Hun er gift med Jeff, og har to døtre som studerer andre steder og har flyttet hjemme fra. De to traff hverandre på college og giftet seg svært unge. De har vært gift i 20 år og snakker nærmest ikke til hverandre mer, så ekteskapet er i ferd med å briste. 

Øverst på boka der står det: "Kan en kvinne som ikke kjenner sin mor, virkelig kjenne seg selv!" Det er tematikken i boka. Moren er en kald og ufølsom kvinne som kommer fra Russland. De vet egentlig ingen ting om hennes oppvekst og hvorfor hun kom til Amerika. De to døtrene har et vanskelig forhold til moren.  

Faren til de to søstrene dør og Meredith overtar mye av styringen rundt begravelsen osv. Moren går inn i en sorg over sin kjære mann og begynner å oppføre seg merkelig. Meredith er sikker på at moren begynner å bli dement, hun gjør utrolig mye rart. Meredith begynner å bli ganske så sliten, både hjemmesituasjonen hennes, jobb og moren blir litt mye for henne. Hun får moren plassert på et sykehjem, Nina eksploderer når hun får høre at moren har kommet på sykehjem. Hun forlater krigssonen og henter moren på sykehjemmet og tar henne med hjem til barndomshjemmet. 

De to søstrene Whitson, hadde helt ulik oppfatning av hvordan moren oppfører seg. Det skulle vise seg at hun hadde er fortid i Russland, som døtrene ikke kjente til. Da døtrene var små var det de russiske eventyrfortellingene som moren fortalte dem. Da var hun entusiastisk og viste god nærhet til dem, men de fikk aldri vite slutten på eventyret......

Historien veksler fint mellom nåtid og fortid. Nina vil at hun skal fortelle eventyr slik hun gjorde, når de var barn. Da løsner gåten på hvem moren var og hva hun opplevde i Russland under Stalin-tiden og krigen. Moren er litt motvillig til å fortelle historiene på nytt, men Nina står på. Det ender med at alle tre reiser til Alaska og der får vi vite hva hennes hemmelighet var, en grusom historie. 

Morens historie fra Russland er sterk, forferdelig, trist og tårefull, men godt historisk fortalt. Jeg har lest flere bøker om hvor ille det var i Leningrad/ St. Petersburg under Stalin tiden og under 2. verdenskrig, så det var kjent og jeg likte boka helt hit.  

Etter at vi fikk fortalt hemmeligheten hennes, så kom slutten. Den synes jeg var alt for amerikansk, happy ending til at jeg klare å svelge den, synd! For ellers var det mye bra.

Jeg har hørt boka som lyd fra Storytel, spilletid 14t 48 min., fra 2022

Helene Flood "Enken"

 En spennende bok om en velstående familie og forventninger til arv 

Erling dør etter å ha syklet av gårde, han kollapset over sykkelen ikke langt hjemmefra. Legen ser på det som en naturlig død, men etter at han ble obdusert finner de ting i blodet som ikke passer helt med medisinbruk osv. Erling hadde ikke spor av hjertemedisinen i blodet, det var merkelig. Ikke fant politiet noe medisin i huset heller. Evy kona hans drikker kanskje litt mye, og husker ikke helt hva han og hun har opplevd i det siste. 

Erling har blitt eldre og har opplevd mange rare ulykker i det siste, han må slutte å sykle, har Evy fortalt han mange ganger. Har hun undertegnet et nytt testament? 

 Evy og Erling har vært gift i førtifem år, og har tre voksne barn. To av dem, Bård og Hanne er gift og har egne barn. Silje det yngste barnet, hun er kunstutdannet og enslig. Hun ønsker seg et barn, men vil ikke ha noen mann. Hun vil være fri til å oppdra barnet selv. 

 Etter Erlings død skjer det merkelige ting rundt Evy. Har jeg blitt dement spør hun seg selv, for ting er ikke på plass i huset mer, og blomster fra en ukjent kommer på døra. Politiet roter rundt, også skjer det en brann i huset, tørr hun melde fra om det? Her blir det diverse politiavhør og sladder mellom søsknene om moren som drikker for mye osv.

Egentlig handler alt om at alle tre barna er i pengeknipe av ulike grunner, og de forventer en stor arv etter hus, hytte, penger på konto osv. Testamentet lese opp og viser noe annet som sjokkerer alle tre barna. 

Mye spenning om hvem som har utført alt dette mot Erling, og flere ting som skjer rundt henne. Evy får helt tilfeldig vite en historie og da sier det seg selv hvem som står bak alt.

En slik krimbok jeg likte, for den beskriver utspekulerte metoder og spenning, uten mye vold som skildres ned til minste detalj, og boka har også en del humoristiske sider. En historie som noen å enhver kan komme oppi om man ikke har testamentet i orden. 

Lydbok fra Bookbites, lest av Gisken Arnman. 8t. 35 min, utgitt 2023

"Den jødiske familien Glass" av Hadley Freeman

 En historie, men med et litt annet innhold enn de vanlige fortellingene om jødenes historier fra 2. verden krig.

Hadley Freemann, er en amerikansk journalist bosatt London. Hun fant en skoeske full av informasjon om familien og søskenflokken Jehuda, Jakob, Sender og Sala Glass, hjemme hos moren etter hennes død. De flyktet fra pogromen og fattige kår i Polen, til Paris på 1920 -tallet. Da de kom til Paris byttet de navn til Jacques, Alex, Sander og Sara Glass. Dette er historien som barnebarnet Hadley Freeman, som er journalist, har skrevet etter mange års leting i arkiver osv.

Boka handler mest om Alex og Sala/Sara. Men først kort om familien Glass

Alex, (Sender) var bare 14 år da han dro til Paris, og begynte i skredder-faget. Han ble venn med Marc Chagall som også var jøde.  Chagall viste han vegen inn i kunstens verden. Som 20-åring startet Alex selv med motehuset "Alex Maguy" (nytt navn som var ikke jødisk) for seg selv og sin første visning hadde han i 1937, der han fikk han strålende omtale, men ingen salg. Han solgte tegningene videre til to ulike motehus, som skapte uro i miljøet. Men, det skulle ende seg, med at han virkelig slo seg opp og hadde etter hvert 60 personer på lønningslista si. 

Han var estetiker, moderne og så muligheter og fikk ideer til sine kreasjoner fra samtiden, og fra kunstens verden. Han var en mann som hadde en vennekrets som var kunstnerne som vi kjenner, Edith Piaf, Chagall osv., mange kunstnere fra Montmartre. Christian Dior var også hans venn og seinere tegner hos Alex.  Dette må ha vært en spennende mann, tenker jeg. 

Alex meldte seg inn i fremmedlegionen og var med i kampene om Narvik i 1940. Han ble dekorert for bragden han gjorde under felttoget i Narvik og ble etter krigen mistenkt for å være kollaboratør, slik mange innen moteverden opplevde.

Sara (Sala) var forfatterens bestemor og hun fortalte ingenting om sitt liv. Sara ble i 1937 gift med jøden Bill, noe Alex ordnet. Han skjønte at hun måtte vekk fra Paris og jødehatet. Livet som gift, ble ikke det hun drømte om. Savnet etter familien sin og det å være fransk var viktig for henne, hun lengtet til Paris, og til familien sin.

Hun reddet livet sitt under krigen ved å være i USA. Først i 1948 dro hun tilbake på besøk til familien sin i Paris. Paris var knust og et trist syn møter henne og de to guttene hennes på 7 og 3 år. Etter ni mnd. i Frankrike reiser de tilbake til USA. De flyttet og slutter å feire jødiske dager, de levde et anonymt liv i USA. Guttene lærte seg både fransk og amerikansk. De skriftet etternavn fra Freimann til Freeman. En av dem Ronald, er faren til forfatteren.

Henri, gift med Sonia. De ble i Paris under krigen. De registrerte seg aldri som jøder og hadde falske ide-kort. Sonia snakket flytende tysk, og berget seg flere ganger på det. Henri jobbet med mikrofilm og reddet mye dokumenter for Frankrike. Selskapet til Henri gikk strålende og de gikk fra arbeiderklassen til overklassen i Frankrike etter 2.verdenskrig. De avsto fra jødedommens og ville bare leve som vanlige franske innbyggere.

Jacques (Jackob), drev en pels-forretning i Paris, gift med Mila. Han ble fanget januar 1942 og kom til fangeleieren Pithiviers. Han fikk permisjon da Mila fødte datteren Lily. Så dro han tilbake til Leiren og ble 17. juli 1942 send med Fangetransport 6 til Auschwitz, på et overfylt tog i tre døgn, uten mat og drikke. En kjent transport hvor 928 mennesker ble sendt av gårde og bare 91 overlevde krigen. Jacques døde 6. oktober 1941, bare 18 km fra stedet han ble født. 

 Alex fortalte svært lite fra krigen. (han hadde skrevet ned noe selvbiografisk stoff). Var han en kollaboratør? Han og Jean Baptiste Seytour flyttet til Nice, til familie Piem, under krigen. Der bodde også Christian Dior, Alex sin tidligere tegner. De tre flyttet videre til Cannes. Det var tre motehus under krigen i sør Frankrike som holdt det gående, det var Chanel, Hermes og Alex Maguy. 

Alex åpnet i 1941 salong i Cannes og ansatte 12 medarbeidere. Det ble også et møtested for motstandsfolk. Han ble tatt, og sendt med tog til en fangeleir, han klarte å hoppe av toget og bodde et år på landet hos en familie og kom seg gjennom krigen. Litt av en luring, en mann som kunne å sno seg skjønner jeg. 

 Picasso og Alex. Boka har mange bilder.

Han startet motehus Alex Maguy i Paris etter krigen og det varte fram til midten av 1950 tallet. Da var slutt, for det bare konfeksjon som var populært. Han la ned motehuset og Alex starte et galleri i stedet. Der alle kunstnere vennen stilte ut. Picasso ville ikke stille ut i Paris, men i 1961 dro Alex tilbake til Cannes, og overtalte Pablo Picasso til å stille ut i galleriet sitt. De ble svært gode venner og det ble mange utstillinger av Pablo Picasso i Alex sitt galleri, et vennskap som varte livet ut.  Alex ble en meget rik mann, og solgte bilder over hele verden, og donerte bort mye kunst i ulike sammenheng.

Sala/Sara og Bill ble boende i Amerika, men Sala var veldig ofte i Paris. Hun savnet livet i Paris i USA, og når hun var i Paris savnet hun Bill og tenkte på hvordan han hadde det. Ekteparet kranglet stort sett om alt, når de var sammen. Som er lek de ikke kunne leve uten, tenker jeg. 

Absolutt en bok jeg synes var spennende og helt annerledes enn jeg hadde tenkt meg. Den handlet mest om Alex og hans venner og uvenner. Hvordan han drev på og ble veldig rik på all sin kunst. Spennende å høre hvordan han fikset livet under krigen.  

Til slutt: Litt morsomt at tre av barnebarna etter søsknene Glass havnet i motebransjen, som det står om i etterordet. En godt skrevet biografisk roman, hvor vi virkelig skjønner Hadley har dobbeltsjekket alt som er mulig å sjekke av sannheter og usannheter. Er man interessert i kunst og mote-industrien er dette den rette fortelling om hvordan Alex og de andre i motebransjen hadde det, før og etter krigen. Det var ingen dans på roser den gangen heller, som nå. 

Anbefales på det varmeste! 

Jeg var litt usikker på om jeg skulle orke å lese enda en bok om jødenes historie, men bokomtalen jeg fikk fra Pax fikk meg til å se at denne boka hadde en helt spesiell, spennende og sann historie, som trigget meg. Det angrer jeg ikke på, selv om jeg synes starten var tung. Det var litt forvirrende at forfatteren bukte de jødiske og europeiske navnene på medlemmene i familie, om hverandre. Jeg måtte ha en lapp for å hele tiden se, hvem var nå det? Bortsett fra dette var det en spennende og ganske så ulik alle andre fortellinger fra krigen som jeg har lest før. 

En bok jeg fikk lest ferdig i august, men ikke fått skrevet ferdig før nå. (hadde heldigvis notater). Litt mange jern i i ilden og ting som har skjedd. 

Lese-eksemplar fra Pax utgitt 2022, ugitt på norsk 2020, 349 sider + 30 sider, notater osv. 

Selv om jeg har mottatt lese-eksemplar fra forlaget, har jeg ingen forpliktelser. Jeg skrive hva jeg mener om boka.

Andre lignende historier som bygger på biografisk stoff fra besteforeldrenes F.eks:  Frida Grünfeld, sin bok.

Tore Renberg "Assalamu Alaikum"

Dette er fjerde boka om Hillevågsgjengen, man bør ha lest bok tre: Skada Gods og kanskje de to andre også for å skjønne hvor sprø, vill, søt og litt voldsom, denne serien er. 

Vi er i 2013 og Jan Inge våkner av et voldsomt mareritt, hva han har gjort? Han blir sittende og undrer seg over hvem han er, og hvor er jeg, spør han seg selv? Han føler seg fortumlet, hva har han brukt livet sitt til? Han føler seg dum og utstøtt slik Mathis i boka «Fuglene" av Tarjes Vesaas er. Jan Inge som blir kaldt videogutten, skal starte et nytt liv. Han har startet på biblioteket, der låner han bøker og hygger seg med dem, i stedet for videofilmer. På biblioteket blir han så godt behandler og alle er hyggelige mot han. Jan Inge, har bestemt seg, han skal slutte med all kriminalitet, dop og bli en skikkelig mann. 

Søsteren hans Cecilia, og Rudi venter tvillinger og de skal bli helt vanlige folk i flyttebransjen, bare de blir kvitt liket av Tong. Rudi er ikke helt enig, for han liker å putte noe i nesa og bli rusa, og han har sittet inne tre ganger, så han skjønner ikke hvordan det nye livet skal bli. Han har gravd opp liket av Tong i hagen, og det som lå i fryseren, så nå skal han av gårde å kvitte seg med dette for den nette sum av 30 000. Så skal de plante et tre der Tong lå begravet, kona til Tong lurer fremdeles på hvor han har forsvunnet…(fra bok tre)

 Jan Inge skal bli som alle andre og tar unge Schoun med ut for å spise middag på restaurant. Der skjer det noe, han blir slått ned og han havner på sykehuset. Jan Inge våkner og er overbevist om at han har blitt Ibrahim, en religiøs muslim. Han stikker av fra sykehuset i sykehuskittelen sin og lager ståhei i byen. Han blir plukket opp av politiet og kjørt hjem. De betrakter det som om det har tørna for han.  

Her skjer det mye, narkohandel, bandeoppgjør, sex-innspillinger med Rudi og mye, mye mer jeg ikke vil røpe noe om. Kun det at faren til Jan Inge og Cecilie har mange gode ideer om å leve det gode live, og få til store ting. Han har lært noe i alle de årene han bodde i Amerika.  

 Jan Inge begynner å minnes hva som skjedde tilbake til 1982, da de skjønner hvem som har laget et maleri som henger på veggen deres, det er Ningus. Jan Inge hadde hele tiden passet på Cecilie, som var tre år yngre, etter at faren dro og moren forsvant. Jan Inge fulgte Cecilie på skolen, men like seg ikke på skolen, og orket ikke å være der. En dag han skulka skolen traff han en kar i en videobutikk, han forførte han, misbrukte han på mange vis. Dette er noe han aldri har fortalt til noen. Han leste i avisa i 1999 at Ningus, mannen fra videosjappa, ble tatt og dømt for mange overgrep på mange unge gutter. Jan Inge har aldri glemt det, men aldri sagt noe om det heller. 

Tiden har gått og Ningus får virkelig gjennomgå i slutten av boka. Ufff, uf, uf, for en hevn, utført av den ny religiøse mannen?  Hva skjer med han nå, det må ha tørna helt? 

Her skjer det så mye på slutten, jeg synes det ble alt for mye og for detaljert. Her kunne man klippet vekk mye, uten at det hadde gjort noe. Jeg synes det ble makabert og kjedelig.

Gunn Anita, har levd under det falske navnet i mange i Molde, hun tar flyet sørover til Stavanger. Hun vil hilse på barna som hun var nødt til å forlate for mange, mange år siden. Barna er Jan Inge og Cecilie, så da tolker jeg det dit hen at serien ikke er slutt?

Lest av Tore Renberg selv, det er halve moroa å høre han lese. Han lever seg sånn inn i fortellingen at man blir helt grepet. Jeg hadde aldri lest denne boka, hadde den vært i bokform. Den er for lang og utbroderende på småting. For en gjeng, for en fantasi!

 

Lydbok på Book Bites 18t og 20 minutter, utgitt 2021

Hanne Ørstavik "48 rue Defacqz"

 

Dette var en meget spesiell bok, vet ikke helt om jeg skjønte den helt. 

Vi blir kjent med tvillingene Rakel og Paul. Rakel er fortelleren og kunstmaler. Broren Paul er arkitekt og arbeider sammen med Samuel, en ca. tyve år eldre arkitekt. De planlegger den store Kongo-utstillingen. Samuel og Rakel skal gifte seg, men vil hun egentlig det?

Det ble litt mange halvfortalte eller gjemte historier, men tross alt dette var den en bok som grep meg følelsesmessig på mange plan. Måten historiene ble fortalt på, og usikkerheten i Rakel "jeg vet ikke" hele tiden. Det sanselige, usagte som dirrende i rommet hun er i, en merkelig tidløs uvirkelighet, men i Paris. 

Alle de merkelige drømmene Rakel har og hva som i virkeligheten har utspilt seg i familiens liv tidligere får vi hører om. Den voldelige faren, og moren som til stadighet har blåmerker og gråter. Forholdet mellom Rakel og Paul, tvillinger javel.  De er svært tett, alt for tett på noen plan mener jeg. Faren med den hvite hjelmen i steinbruddet som ser og betrakter Paul, med forakt. Faren dør og de to blir alene igjen i den  store leiligheten. 

Kan hun gifte seg og starte livet med Samuel, i et hus som er møblert med foreldrenes gamle møbler. Jeg kan ikke gifte meg, eller vil ikke! Drømmen om barnet i jordhytta, ungen på brisken, det hjelpeløse barnet skal det bare dø?   

Mange vakre scenebilder av Paul som jobber med Kongo-utstillingen og hun som prøver å male. Men, hun er svært skeptisk til hele utstillingen og hvordan den vil fremstå. Men også har hun usikkerhet i seg, for verken Paul, Samuel eller Rakel vet egentlig ingenting om Kongo. Hvordan levde de og håndterte materialene, særlig de store steinene. Hva med politikken og styret av Kongo er det virkelig noe å vise, at så mange mennesker har lidd så mye? 

Har hun tvangsnevroser eller er det bare spiseforstyrrelser? Hvem var kvinnen som sto på gata og så inn? Hun kom inn, men jeg fikk ikke tak i hvem og hva hun ville, var det Paul hun ville ha? 

En bok å gruble over, tror jeg må lese den en gang til på et senere tidspunkt, for den dannet mange fine scenebilder i mitt hode og kanskje de tok mer/ jeg hang meg mer opp i de enn i  fortellingen boka ville ha fram. Fine skisser av dørene i Art Nouveau stil, i boka, så vi skjønner at den ikke skildrer vår hverdang, men i begynnelsen av 1900 tallet.

Utgitt 2009, Forlaget Oktober , sider 165, lånt på biblioteket. 

"De som er elsket" av Victoria Hislop

Hellas sin historie fra krigen og politiske situasjoner som befolkningen har lidd under!

Bestemoren Kyrias Koralis har overtatt ansvaret for de fire barnebarna sine etter at sønnen, som er sjømann har slått seg ned i Amerika og moren til barna har kommet på en psykiatrisk klinikk etter at huset hennes falt sammen.

Themis er 14 år når Tyskerne okkuperer Hellas i 1940, hun er hovedpersonen i boka som vi følger fra ung jente gjennom livet, til hun blir en gammel bestemor.

De fire barna har blitt ungdommer når krigen bryter ut i Athen og bestemoren er megler mellom de fire barna som er så splittet i sin oppfatning av politikk, styre og krig.

Themis får en god venninne på skolen Fotanie, de elsker å jobbe med skolearbeid og er skoleflinke. Det er krig, fattigdom og folk sulter i Athen. Venninnen slutter å komme på skolen og en dag ser Themis den røde kåpen hennes liggende på gata, utsultet og død. Themis orker ikke å gå på skolen mer etter at hun fant venninnen død, hun jobber på suppekjøkkenet og synes det er viktigere enn å gå på skolen. Folk sulter, det er hungersnød i Hellas!

Brødrene Thaanasis og Panos er på hver sin side av krigen. Taanasis støtter tyskerne og Panos hjelper motstandsfolkene, det er skikkelig mye krangling og provosering av meninger mellom de to brødrene.

Panos og Themis er venner og står for det samme på venstresiden. Panos drar ut for å kjempe for kommunistene og kommer skadet hjem, drar ut igjen….

Margarita, store søstera har alltid vært en plageånd ovenfor Themis, hun har rotet i morens saker og vet om alle smykkene. Margarita forelsket seg i en tysker og er så forelsket. Hun står i en klesbutikk under krigen og kler seg moteriktig og er ei fjong dame. Etter krigen jobber hun for å tjene penger og drar til Berlin for å treffe kjæresten etter krigen…

Themis får jobb på apoteket, men apoteker-sønnen er påtrengende, noe hun misliker. Hun slutter seg til den kommunistiske hæren, får våpenopplæring og skjønner først da hva hun har gjort. Voldsomme ting hun opplever, med harde vandringer, nedslagning av landsbyer og folk, fryktelig!

Som soldat forelsker hun seg og får et forhold til en overordnet, en kaptein som imponerer henne, hun blir gravid, noe hun ikke skjønner før hun er fange på den fryktelige øya Makronisos. Det blir forferdelig!

Themis blir venninne med Aliki, når barnet hennes bare gråter. Aliki har mistet sitt barn, ved at de har tatt det fra henne som straff. Aliki har melk i brystet og kan stagge babyen. Hun skjønner etterhvert at de har flere ting felles....

Når Themis kommer hjem til bestemor kjenner hun ikke igjen Themis, men det går fort over. Eldste broren Taanasis har kommet hjem hard skadet, med et stygt skadet ansikt og kropp. Han er ikke glad for at hun kommer hjem, og med en unge!

Resten av boka handler om livet som går videre, på leting etter Aliki sin sønn. Etterhvert finner hun kjærligheten og tryggheten til en viss grad sammen med en god mann, men hennes opplevelser kan ingen ta ifra en.

Den splittede familien går inn i en ny tid, hvor hennes barn reiser ut og lever sine liv og hun og broren blir forsonet gjennom barna, på en fin måte, etterhvert!

Jeg synes historien om søsknene og forholdet mellom dem er mest spennende i denne bok. Krigens hendelser er litt ramset opp og litt tomme og upersonlig, litt mye overfladisk historiske begivenheter på hverandre i rask rekkefølge og lite innlevelse i personene. Men så kommer det noen ganger sekvenser som er veldig bra, med flotte innlevelser som danner fine bilder i mitt hode.

Originaltittel: Those Who Are Loved , 2019

Norsk 2019, Vigmostad & Bjørke

551 sider +annet

Victoria Hislop er en flink forteller, som får en til å drømme litt om sydlige land:

Soloppgang- fra Kypros - den var bra!

Postkort fra Hellas, på rundtur i Hellas, inspirerende!

Siste dans, ok,

Tråden, historisk fra Hellas, fin!

Hjemkomsten, inspirerende, fra borgerkrigen i Spania, fin!

Øya, den likte jeg ikke så veldig godt, noe jeg husker mange gjorde.

"Fortell om deg selv med hell" Kine Jeanette Solberg

    

Inga på søken etter hva som egentlig er hennes liv etter at broren døde

Inga Hynne, 27 år har jobbet i medieverden. På et allmøte en dag etter 12 år i samme bedrift som journalist får hun nok, sier opp og forlater stedet, der og da. Alle står måpende tilbake! Hva skal du gjøre nå, spør kollegaen henne? Hun har opplevd at broren Egil døde og etter et halvt år i sorg hvor alt er meningsløst og tomt rundt seg, tar hun dette spranget ut til nye muligheter. 

Inga har et helt spesielt forhold til broren Egil, de holdt sammen i tykt og tynt. De elsker å oppholde seg i skog og mark, han lærte henne å klatre i trær, om fugler o.l.

Hun flyttet inn hos den 9 år eldre broren og for å gå på medielinja. Han blir skuffet da hun vil kjøpe seg egen leilighet, men hun synes tiden var inne for å få sitt eget. Han var heller ikke så enkel å leve sammen med psykisk. 

Broren dør og savnet etter han er enormt, som en bunn har falt ut av henne og alle minnene strømmer på. Hvordan skal hun leve sitt liv?  Minnestedet hun har laget ved lysstolpen uten for leilighet, får stadig noe nytt tilført av henne og av andre.

Ensomheten, isolasjonen, sorgen og depresjonen får henne til å gå ut av leiligheten, den går henne litt på nervene. Hun oppsøker den snuskete nabo puben Creutz og blir kjent med klientellet der. De drikker øl og hygger seg med hverandre. En dag ble hun ganske så beruset klatret opp i et tre og våkner med en død katte i leiligheten? Hva har skjedd og hva gjør hun med den...

En litt merkelig vending...

Broren Egil sin død og barndomsminner med savnet etter han er sentralt tema i boka. Egil var en svært spesiell person som ikke utleverte seg så mye, men som søsken var de nære. Egil var den trauste og hun den litt rastløse, søkende karakteren.

Teksten veksler mellom litt i sorg og tunge minner om familien som ikke var helt velfungerende, med mor og far som gikk fra hverandre og Egil sin død som var et sjokk for henne. Teksten hopper og spretter opp litt på det følelsesmessige plan, før hun finner på litt merkelige ting å foreta seg. 

Vi skjønnet at å miste noen er som en vegg som faller vekk, men når forfatteren skriver side opp og ned over definisjonen av vegg, og lignende småting som stolen osv. blir det litt mye tomprat for meg.

Boka avslutter med at hun iallfall fikk en ny venninne som brydde seg om henne, og ser henne. En del morsomme episoder er også tatt med!

Utgitt på Cappelen Damm 2019

sider 229

Leseeksemplar