Ståle Blæsterdalen har utstilling på Norsk Skogmuseum på Elverum

 "Landet innafor" har Ståle Blæsterdalen kalt denne utstillingen, Elisabeth Løvold takker Ståle på åpningen.

 Det var åpningen på årets festspillutstilling i Elverum, så musikk var det naturligvis der.

Utstillingen skal stå helt til 9.oktober

 Tre stk Blæsterdalen lytter til musikken

"Fluktens dilemma "

 "I sitt landskap" minner over kameraten Vegard

 "Kvardagen"

 "Steg for steg"

 "Ukjent hav", det må man studere tett innpå, så ser man det

  "I tykt og tynt" heter dette fargerike bildet

Ståle viser også noen trefigurer og mange flere bilder. 

Åpen til 9.Oktober i Galleriet på Norsk Skogmuseum

Ståle på fest sist lørdag.

Ståle Blæsterdalen er født i 1951 i Atnadalen. Folldal. Han er utdannet ved Statens Håndverks-og Kunstindustriskole, malerlinje (72-76) og Statens Kunstakademi, grafikklinje (77-82).
Ståle ønsker å formidle noe av naturens upolerte direkthet og de usynlige sammenheng i tilværelsen. Bildene presenterer ofte mennesker og dyr slik de har tilpasset seg og vært avhengige av naturen gjennom tusen år. Gjennom den grafiske teknikken tresnitt lager han markante former som framstår nærmest som stiliserte tegn. Dette er hentet fra infoen til galleriet på Norsk Skogmuseum.

Kunstneren har deltatt på en lang rekke separat og kollektivutstillinger.Peer-Gynt utstiller på Vinstra 2013.
Separatutstillinger i bl.a Kunstnerforbundet 1991 og 1993, Trondheim Kunstmuseum 1998 og Kunsthallen Lysekil, Sverige 1994. Han har deltatt på kollektivutstillinger og biennaler både i Norge,Danmark, Japan, India og England, og deltatt på Høstutstillingen 18 ganger fra 1978 og div. ganger på Østlandsutstillingen. Blæsterdalen har hatt flere utsmykningsoppdrag bl.a Haukeland Sykehus, Bergen 1985, Lillehammer sykehjem 2000, Bergbakken skole og barnehage, Jevnaker 2000. Kunstneren er representert i Lillehammer Kunstmuseum LHMR, Trondheims Faste Samling, Trondheim, Nasjonalgalleriet, Oslo, Riksgalleriet, Oslo og Britisk Museum, London m.m. 

Greta Molanders Æresløp gikk fra Hamar

 Bjørg, som jeg gikk på Gullsmedlinja sammen med på 70 tallet har en 70talls MG.
Bjørg og Torun overnattet hos meg og tidlig neste morgen.
Litt siste pussing om morgenen før start!

 Ikke bare bilen, men parykker og klær skal være tidsmessig i dette løpet!

 

På stortorget var det full fres, med mange flotte  klær som passet til bilens alder.

 

Amerikansk, Janis Japlin stil

 

Eller tidsriktig i variasjon

 

 Par 

 

Beatles stil

 Noen hadde med menn, de satt i baksete

 

og her, det er kvinnene som skal kjøre og være kartleser!

 her var det mange like damer i kull bil

 For ikke å snakke om disse jentene fra Follo

 Og disse som jeg var ute å spiste med på fredag og ikke kjente igjen

 

 Tante fiolett, brun osv med tøy dukka onkel blå i baksetet

 Kjentfolk fra Sørskogbygda var der, de kjørte løpet for 11gang i sin originale Minni

 

Klar til start!

 Bjørg og Torun er klare for løpet til Sunne

 Bjørg drar avgårde i sin MG -77 modell, takk for nå og god tur!

 Kul Ford fra 30tallet

 Som dere ser har var det mange flotte biler og kvinner!

Morsomt!

Bjørnstad Ketil "Syttitallet"

Handlingen er fra Ketil Bjørnstad sitt eget liv, det private og tidsbildet i verden.

OY! Dette er som en eventyrlig reise tilbake til ungdomstiden.  Her kom det mye kjent stoff opp i dagen fra gamle dager flettet inn med historiske hendelser fra den tiden. Alt dette er fortalt innimellom de vakre og velskreven små historiene til Ketil om å være forelsket, bli voksen, ta egne valg ang venner og smak både av musikk og hvordan man kledde seg. Den er nesten som en historiebok om tiden, på syttitallet som jeg kjenner meg godt igjen i selv om jeg er tre år yngre enn Ketil.

Unge Bjørnstad sliter både med å skal ha debut i Aulaen, ensomheten, søken etter kjærligheten og fedmen.  Jeg er mektig imponert over hans åpne fortelling og slit med fedmen som han fikk i ungdomstiden og som han skjønte at han måtte gjøre noe med, når han var 17år og vekten gikk mot 130 kg. At han gikk ned 56 kg er jo imponerende samtidig som han utviklet seg på så mange plan. Men, som vi skjønner på slutten av boka er det ikke et problem som går over, han sliter virkelig og er opptatt av vekta og det ligger i bakhodet hans hele tiden.

Det utgis en plate av Ole Paus som Ketil blir så imponert over, at han oppsøker han og de utvikler et livslangt vennskap som det skrives veldig mye om i boka. Ole ble en veldig god venn, inspirasjonskilde og musikker venn slik at han fikk nye interesser og så ting på andre måter. Dette ble en døråpner i musikken og en fortrolig venn som lærte han om klær, damer og livet.  Ole Paus var en skikkelig rundbrenn, festmann og livsnyter , som jeg aldri har brydd meg så mye om, egentlig musikalsk.

Bilde av Ketil Bjørnstad i 1979, fra coveret til "Leve Patagonia"

Ketil er en skikkelig  mann som spiller på mange strenger. Han skrev dikt, tar mange konsertoppdrag og skrev i avisen, plateanmeldelser o.l.  Han kom i et skikkelig litterrært basketak med vår lokale forfatter Knut Faldbakken, håper de har blitt venner igjen.
Han debutere og finner ut at å dra på turne med rikskonsertene og til Folkehøyskoler er fin og det gjør han mye. Slik ser vi hvordan han henter mye selvbiografisk stoff.  Mange av hans bøker handler om dette f.eks: trilogien  om Aksel Vinding, der vi hører om den sjenerte gutten som avstandsforelsket seg, slik han gjorde. Blir musikker som han og drar rundt. Flyskrekken han slet med og som han er ekstremt opptatt og referer stadig til flyulykker i boka, har han også skrevet bøker (Verdens Ende) om.

Han var på en måte en veldig sjenert og veslevoksen gutt i forhold til jenter, særlig med tanke på det han forteller om Paristuren og alle blomstene, med den ene. Samtidig syns jeg han har et fint forhold til kvinner som venner og er redd for å skryte om seg selv.  Selv om boka kanskje er litt navlebeskuende og personlig. Han kaller boka en roman, det skjønner jeg ikke helt?
Hans forhold og løsrivelse fra foreldrene og opprøret mot den klassiske musikken og tilhørigheten, hva skulle han velge. Han ville ha alt og være med på alt, det gav han mye fin læring og visdom.

Ketil følger med i tiden og det er mye politisk stoff, som jeg kjenner godt igjen i fra den tiden. Det er morsomt og veldig godt tatt på kornet. Hvordan han velger å bosette  seg ute på en øy, Sandøya med samboer, han omtaler henne bare som "den andre".
Sandøya er for han et fristed og jeg skjønner godt det, samtidig med at han er mye på turneer så lengter han mot Oslo og alt som skjer der.-sliker det jo....
Hans gode venn Ole Paus tipser han om han må lese Hans Jæger og Kristianiabohemen. Det ble et vakkert og anderledes album, helt ulikt hvordan han hadde jobbet før. Der han forteller historien om Kristianiaboheme og lager all musikken selv i denne fantastiske plata som kommer ut i 1979.

Nå bør plateselskapet benytte anledningen og utgi denne på nytt, slik at alle kan få høre den, mener jeg!

Denne fantastiske plata fikk jeg i 1979 av kjæresten min, han ble min mann og er det fremdeles.
Platen, dette trippelalbumet spilles til stadighet, så den er godt slitt i kantene.

Heftet som ligger inni har alle tekstene og masse info, fantastisk bra helhetlig produkt.

 Bildet fra heftet som er inni, de som var med på prosjektet.

 Det er morsomt å se hvordan de så ut i 1979.

 

Nå jeg først lette i platebunken fant jeg også igjen denne platen som det ble voldsom diskusjon om og salget ble stoppet, det var for blasfemisk. Det var ikke bare låten "Ja, vi elsker", men  også det for politisk synet som  LP-Coveret viser. Han omtaler denne plata i boka.

Til slutt:
Jeg har storkost meg med lydboka, naturlig vis var dette bare en smake bit!
Jeg kunne skrevet så mye, for den er spekket med god informasjon og livets, samfunnet, kunsten, mange personligheter, gode historier og hvordan kjærligheten kan være. Boka er skrevet i en lett historisk sjanger med morsomme begivenheter og tidsbilder.

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

Jeg flyttet til inn i et bokollektiv i Thomas Heftyes gt. på Frogner i 1973 og kjenner igjen så mange av stedene og hva som skjedde der på den tiden. Både i kunsten, musikken, det politiske med AKP-ml og alt det andre med å flytte på landet "den grønne bølgen "osv (selv om jeg var borte, bodde i København 1975-77).  Utrolig morsomt!

Det stemmer ikke alt han skriver om flyet som styrtet i Asker. Han sier at det tok syv timer før de fant flyet, det stemmer ikke, for to av brødrene mine som var hundekjørere og drev med hundeambulanse ble utkalt som kjentmenn og var der bare et par timer etter styrtet. Jeg vil aldri glemme den julen. Det var en nabo og far til lillebroren mine sin kamerat som var kapteinen som førte flyet.
To av brødrene mine var aktivt med i redningen og de ville ikke snakke om det for det var helt forferdelig, med løse kroppsdeler over alt. Det var en spesiell og stille jul.

Fantastisk bra lest av Anders Ribu som alltid!
Løp og få tak i boka den er på 800 sider, så lydboka på øret er et fantastisk alternativ som varer totalt i over et døgn 27 timer og 36 min.

Dette er en serie med bøker som Ketil Bjørnstad driver og skriver: Verden som var min:

1.  Sekstitallet, -verden som var min, Barndom
2.  Syttitallet, han satser på musikken
3.  Åttitallet, - Oda, musikk, jappetid, Sandøya,Treholtsaken
4.  Nittitallet,   aktiv, flytter, gifter seg med C. Oslo, Paris,osv.
5.  Tyvetallet, livet endrer seg i familien, med barn og foreldrene
6.  Siste tiåret

Produsert av: LBF,                     TAKK TIL LYDBOKFORLAGET FOR LYTTE-EKSEMPLAR
Serie: Verden som var min
Først utgitt: 29.07.2016
Spilletid: 27:36:16
Målform: Bokmål 

hverdager i sommer

 

I drivhuset bugner det av tomater i år

 Rosene er vakre, men mange har fått hard medfart i det harde regnværet i det siste. men jeg har ganske mange roser i ulike farger så det er alltid noen vakre på gang.

 

 Vi er bare halvveis på sommeren når geiteramsen er halvveis, stemmer det?

 

Men pytt, det er fantastiske sommer Rembrandt skyer å kose seg med

 

 Særlig her i reiret på hytta

 

der vi har tilbrakt mye tid i sommer, takstolene er nå på plass på garasjebygget

vi må nyte dagene som er nå, snart er det hverdag igjen

Harstad Johan "Hässelby"

Hva er virkelighet og hva er drømmen, marerittene og hvor er livet?

Albert Åberg er hovedpersonen i boka.  Han vokser opp uten mor, for hun Emma stikker av eller rettere sagt hun fraskriver seg foreldreretten rett etter fødselen. Faren til Albert, Bertil prøver så godt han kan og være en god far for Albert. De bor i en drabantby utenfor Stockholm, i Hässelby. Der har Albert gode venner i Victor og Milla, men far er alltid i veien.
Det er en beskrivelse av å vokse opp i skyggen av en storby hvor alt skjer rundt kjøpesenteret der han jobber, Kista Galleria. Jobben er på Clas Ohlson og det fortelles ganske så surrealistisk om hvordan den er og hvordan han ser på jobben. Albert har blitt 42 år og ser tilbake på livet, hva skjedde egentlig?

Da de ble gamle nok dro han og Victor på interrail, 20 år gamle for de ville se verden. De suste rundt fra sted til sted, så mest jernbanestasjoner. Victor dro hjem, men det ville ikke Albert. Han treffer Aldman, en forretningsmann og millionær en kveld, de havner i Hong Kong. Sammen med Aldman skal Albert være tolk for han skal kjøpe opp Star- Wars leker, slik at de kan bli et samle produkt han kan tjene mange penger på om noen år når Star Wars blir nostalgi, og det blir det naturlig vis. Aldman forsvinner for han i Hong Kong. Det ble litt vel mye sprøyt og alt går galt!

Han kommer seg tilbake til Europa og til Paris i 1985, men rekker ikke flyet pga. av en matforgiftning. Han treffer Leni som blir hans kjæreste med i et år før han drar hjem til far. Utrolig mye rart som skjer der......
Herlig den historien om da han stilte ut  bildene sine i et galleri i Paris.... sier ikke mer
Men, hvem var Leni? Han reiser hjem til Pappa i nov -86.... Hvem Leni var får vi vite i slutten av boka

Han flytter hjem til Pappa i leiligheten, lever normalt med jobben, ping-pong og filmer.  Hva skjedde egentlig med Milla som pappa fant. Underlige ting skjer og endrer livet hans. Mange demoner dukker stadig vekk opp, hva er dette?
Faren dør, han begår egentlig selvmord på Sveavegen. Albert er lykkelig for nå kan han leve livet. Men, all trygghet er bort etter å ha bodd med faren og jobbet på Clas Ohlson i alle år Han treffer Gina og lydene kommer tilbake,  han bryter helt sammen og her er det mye psykiatri og merkelige påfunn som beskrives. Nesten som en narko helvete, syns jeg. Angsten tar han helt og han fantaserer og ser ting (schizofren tenker jeg). Vennen legger han inn på Psykiatrisk sykehus.

Han klarer naturlig vis og rømme der fra og kommer til Munchen og treffer Leni igjen. Hun har en sønn som han innbiller seg at han er faren til, men akk nei. Leni skjønner at hun ikke kan hjelpe han. For schizofren i tanker, handling og opplevelse av virkeligheten. De drar til Normandie og en voldsom slutt....

Boka er full av viktige ting som omhandler oss som medmennesker, om familierelasjoner, savn etter lykke og status. Savnet etter moren som en morsskikkelse. Tausheten med faren som bare er i veien, men som savnes og han faller helt sammen når han er alene i verden. Innbilningene, påfunnene, staheten og sårbarheten. Alle tankene om livet hans som rant bort og som ikke har blitt til noe. Mange viktige og fine tanker. Litt mye surrealisme og tilfeldige møter som er litt urealistisk, men jeg likte boka bedre og bedre mot slutten, den bygger seg opp. Jeg skjønner først problematikken litt uti boka, noe som er ganske realistisk. (har en svoger som bodde hos oss i noen år og kjenner igjen det schizofrene i tankegang og handling fra hans oppførsel). En heftig fortelling.

Disse to bøkene er like på en måte i det psykiske, men totalt anderledes på en annen måte. Buzz Aldrin boka er en sterkere bok i komposisjon og handling og jeg syns den var bedre. Disse to bøkene har mange felles trekk, eks: handlet om kontakten mellom far og sønn, hvor sterk den er. Hvordan man driver seg selv utenfor stup, ved å ta sjanser og ikke se konsekvensene av de. Være veldig egosentrisk og søkende på alt fremmed. Astronomi og astronauter er naturlig vis også med i denne boka.

Absolutt en bok som jeg er glad jeg fikk med meg, men ikke så topp som Buzz Aldrin.

Lydboka kom ut i 2007, lest av Trond Peter Stamsø Munch. Han leste bra, men noen ganger gikk det så fort at man klarte nesten ikke følge med. Morsomt at han sang korte utdrag av innimellom av musikken som ble omtalt. Lydboka varte i 9t 20min.
utgitt på Lydbokforlaget.
Lånt på Biblioteket


Johan Harstad f 1975 i Stavanger. Utga "Buzz Aldrin" som jeg nylig leste og likte kjempe bra. Den har solgt til mange land. Han har utgitt noen novellesamlinger og debuterte som dramatiker på Trønderlag teater 2007 med stykket "Washingtin"

Klausen og Sørum "Den store norske oppdager CARL LUMHOLTZ"

 

Den verdensberømte Lillehamringen som var en store oppdager, som nesten alle har glemt!

 

Ja, jeg har aldri hørt om han før. Det skyldes at han kom i skyggen av de norske polfarerne hevdes det i denne bok. Denne boka ble utgitt i 1993, siden det skulle være OL på Lillehammer og det store symposium i Mexico var to år før. Det året David Attenborough, han fra alle Tv programmene åpnet et stort fredet naturområde område i Australia som heter "Lumholtz National Park". Da trakk man frem denne mannen!

Blant forskere i utlandet regnes han på lik linje  med Stanley og Livingstone, som en av verdens største oppdagelses-reisende. Hans bøker kommer stadig i nye utgaver i andre land. Lumholtz gjennomførtse tre store oppdagelses  reiser til Australia. Mexico og Borneo.  

Denne bysten av han er det eneste symbol som Lillehammer har gjort for å bemerke at han var derfra, Fåberg.
Den står i Søndre Park på Lillehammer.
Han bodde i det Rosa huset ved parken, men huset er ikke merket på noen måte, slik som huset like ved der folkehøyskolemannen Christopher Bruun bodde i en periode. Ellers finnes det ei gate som bærer hans navn på Lillehammer.

Jeg er født på Lillehammer, men flyttet derfra da jeg skulle begynne på skolen. Er stadig vekk der, og syns det "innerst inne" at det er skammelig at man aldri har hørt om han. Jeg har spurt alle jeg kjenner de siste ukene om de kjenner til Lumholtz, men nei.......
Men, Helge Ingstad vet alle hvem var ???











Litt om han:
Carl Sofus Lumholtz, f 1851-1922. Offisersønnen, den eldste av syv søsken som faren tvang/krevde skulle studere teologi. Det var noe som ikke interesserte han, men tok eksamen i teologi. Det som opptok han var Naturvitenskap, det var både dyrelivet og planteverden.
Hans herbarium "Den østlandske flora" er oppbevart i Kew Gardens arkiv som et viktig dokument.

1880 - da er han 29 år gammel, dro ut på sin første oppdager tur til Australia, den varte i 4år. Den står det mye om i denne boka, det er hans egen beretning det fortelles om i boka. Han begynte og utforske dyr og seinere ur-folket på denne turen som var vanskelig og til tider strabasiøs.(jeg har ikke lest alt om den). Han var flink til å ta skisser og brukte kamera.

Allerede i 1887 bestemt han seg for og utforske Mexico. Derfor i 1890 dro han på en lang foredragstur rundt i Amerika, der han fortalte om Australia turen og hva han hadde fått til. Etnografisk Museum i Oslo har mange av hans dokumenter. Her er det massevis av avisomtaler osv.
Carl Lumholtz ble omtalt som en ikke barsk mann, men en mann med litt feminin eleganse. Han berømmes for den praktiske nytten hans forskning og foredrag hadde.  Han beskrives som en mann med utrolig god selvdisiplin og kunne vente i timevis og var aldri påtrengende på noe vis

Han var flink til å bruke massemediene og få innpass de riktige stenderne. Derfor fikk han mye støtte til sin Mexico ekspedisjon. Han dro avgårde med massevis av folk og dyr. Det var ikke så smart så da han i 1892 dro på sin neste ekspedisjon var det bare han og indianeren Angel.
Da fikk han kontakt med indianerne og ble godt mottatt. Store samlinger fraktet han tilbake som ble vist på verdensutstillingen i Chicago i 1894. Dette var så vellykket at Museum of Natural History sendte han ut for tredje gang, den varte i tre år.

Hans siste ekspedisjon til Borneo i 1914, ble avbrutt av sykdom og krig. Den var støtte av det Norske Geografiske selskap. Han døde av tropefeber 71 år gammel i Amerika

Han samlet inn mange ting til museer. Spesielt var det American Museum som støttet han på sine reiser.
I 1971 ble Lumholtz to bindsverk  om utforskningen sv Mexico trykket opp på nytt i en amerikans serie om klassiske reisebeskrivelser.
1 1991 utga Oxford university press hans to-bindsverk " trough Central Borneo" på nytt.
1 1991 i Australia ble naturreservatet på 88 000 hektar   "Lumholtz National Park" fredet av Sir Attenborough .






Denne motivbollen fikk Carl Lumholtz av indianerne. Glassperlene kjøpte indianerne av omreisende handelsmenn. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)

Alle dise bildene er fra boka, det er mange fine bilder i den fra hans reiser. Foto: Lumholtz

Dette er Hikuli (peyote) sankere fra Huichol - stammen

 Lumholtz beundret de meksikanske indianerne

Tarahumarenes klippeboliger. Han var stolt over å bli kjent med og ha funnet huleboere.

 

 Her ser vi Carl Lumholtz i Mexico.

Etter mange års samvær med indianerne mistet Lumholtz mye av samtidens tro på den europeiske kulturs overlegenhet. Reisene i Mexico dannet grunnlag for de to bøkene Blandt Mexico's indianere (1903) og New Trails in Mexico (1912).
Han var den første hvite oppdageren som ble fortrolig med folkene han studerte, og vendte hjem med mange praktfulle og uttrykksfulle fotografier. De kunne sees i Kulturhistorisk museum i Oslo fram til 30. november 2013, den fikk jeg ikke med meg. https://tv.nrk.no/serie/oppdagelsesreisende-carl-lumholtz

Takk til Morten A Strøksnes som skrev Tequiladagbøkene og via den boka fikk jeg høre om denne oppdageren som helt er oversett i Norge og Lillehammer.

Jeg kunne naturligvis skrevet mye mer, men ta en titt på denne disse sidene om man vil vite litt mer om hans reiser og hvor populær han er ute i den store verden.

Det finns masse info om Lumholtz på nettet: https://nbl.snl.no/Carl_Lumholtz

Ta deg tid til å se filmen om han på You Tube: Denne er fra områdene som Morten Strøksnes var i.
https://www.youtube.com/watch?v=PbV44dHhCV8