Hoem Edvard "Mors og fars historie"

 Historien om Edvard Hoem sine egne foreldre.

En vidunderlig vakker historie har Edvard skrevet om sine foreldre. Den vitner om stor kjærlighet og godhet for dem begge. Den handler om en annen tid, andre meninger, skikker og tradisjoner som sier veldig mye om utviklingen vi og landet vårt har vært igjennom på kort tid, siden krigen.
Hvordan to mennesker som hadde gjort noen dumme valg tidligere i livet, går inn i et fornuftsekteskap og hvordan de gror sammen og respekterer de får for hverandre.

Historien er biografisk om Hoem sine foreldre, men han kaller det roman, for han dikter jo innimellom scener som er uklare å dokumentere.
Far, Knut kom fra en bondefamilie i Romsdalen. Hans eldste bror dør, den nest eldste ble schizofren og havner på institusjon og hva med tredje, han Knut???
FAR::Knut, han var ikke praktisk og allerede som 14 åring var han svært religiøs og ville bli predikant.

Han fikk tuberkulose og kom på sanatorium som ungdom. Man kan tenke seg foreldrenes kvaler, der de satt tilbake med to små døtre. Knut ble frisk, men livet ville det slik at han skulle bli predikant.
Han hadde ikke artium, så han kunne ikke studere teologi, men gikk på ulike seminar og ble predikant i Gudbrandsdalen, i Øyer for Indremisjonen.

Han liker seg godt som predikant og er populær helt til en han bryter en forlovelse og ting endres for han. Knut vil ikke være bonde, men da han vil si fra seg odelen blir det ramaskrik og det bli at han over tar i 1943 på odel, men ingen ting endres for han er jo borte mye av tiden som predikant.

Vi går inn i krigens dager og ting endres fort. Kristine som skal bli Edvard sin mor jobber på Fåberg Pleiehjem, men forelsker seg i en tysk soldat og blir gravid. Far får høre om henne og sier "eg kan ta henne eg", men hun er ikke interessert i han. Krigen slutter og Kristine er blitt 21 år, er hun tyskertøs....

Det blir møter mellom de to og finner ut at de skal forlove seg. Høsten 1947 gifter de seg, men datteren Wenche er hos hennes familie i Øyer. Svigerfaren Edvard ser hvordan Kristine lider over savnet etter datteren og ber henne reise og hente henne. Da var hun egentlig klar for å stikke derifra, for hun mistrivdes så, men alt ordnet seg...
 Far blir påkjørt og dette endrer deres forhold og de får sterke bånd til hverandre.

Far var drømmeren som kan prate, tale og var den store historiefortelleren, men var svært upraktisk. Mor var den arbeidsomme og holder hus, hjem, fjøs og hadde det overordnede blikk på alt.  Et fornuftsekteskap som ble et langt, lykkelig men et strevsomt liv for dem begge.

Det er morsomt å høre at Edvard og Knut dro til USA, Dakota og til Alberta prærien og traff mange slektninger. Dette er blant de siste bøkene han har skrevet: Slåttekar i himmelen,  Land ingen har sett, venter på flere
Han har skrevet andre bøker om familien også:  Barndom og alle hans andre bøker jeg har lest av han og foredrag han har holdt.


Jeg har utrolig sans for hans praktfulle stille og rolige stemme når han leser sine egne bøker, det er noe særegent ved det hos han.

Utrolig nydelig historie!
Denne boka ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris og Kritikerprisen.
Utgitt 2006 Fono forlag
Min egen gamle lydbok

Numedal er et flott reisemål. Sevletunet og Nore stavkirke. Del 3

 Vi overnattet på Sevletunet Gjestegård på Rødberg, denne gang.
I forbindelse til Kunsthistorieforedraget med 

Gunnar Danbolt i Uvdal stavkirke og oss om våre "Kvinner på tidens reise- stoppested Uvdal"

som jeg har skrev om

 Et virkelig hyggelig sted med stor sjarme, gode senger og alt man trenger.

Til og med vaskemaskin var det på badet vårt

 En veldig hyggelig vertinne og hyggelig hjemmelaget mat. 

Mange nydelige detaljer som skapet her fra 1700tallet

 Morsomt at deler fra folkedrakta som tilhører stedet henger fremme.

Et sted jeg absolutt anbefaler å stoppe ved. 

Det er veldig flott å sykle der og vi møtte sykkelstier, de var og syklet på den nasjonale sykkelvei rute  nr 5.

den går fra Larvik- Kongsberg- Geilo og er 280 km lang langs lite trafikkerte veier i et vakkert naturlandskap.

 Kraftverket skinner i kvelds sola når vi kjører forbi

 Nore stavkirke ble bygget som en korskirke rundt 1167. Den hadde svaleganger, kor og apsis, men ble ombygd på 1600-1700tallet.

Stavkirken ligger fritt og flott ved Norefjorden

Et vakkert sted og nydelig krok å binde hesten fast i når man ankom.

 Inngangsdøren fascinerte meg og rommet var fantastisk i farger og mønster

  

 Dette buret ble bygget til prestens familie som presten synes måtte vernes fra de farlige bøndene

 Skip og kor har rester av vakker bemalingen fra 1655 og 1683.

Nærbildet er de bemalte stokkene fra de satt i apsis (rundbuen) som ble bygget ut. Vakker!

Kirken var så vakker at jeg ble helt betatt av alle detaljer og vi var der som eneste gjester akkurat da.

 I sideskipene ser vi gamle sitater som er laget nærmest i rebus for, fantastisk!

      

 Jeg må bare ta med disse flotte treskjæringene over og rundt inngangsdøra.

Dette er svært kunstferdig og flott utført.

Det kommer mer fra turen(ene), så følg med... 

Del 1: Uvdal stavkirke og Harriet Backer

Del 2: Gunnar Danbolt i Uvdal stavkirke og oss om våre "Kvinner på tidens reise- stoppested Uvdal"

Wilhelmsen Cathrine "Tusen ønsker"

Dette er en barnebok en fabel, som forklarer om det å være annerledes


En nydelig tegning som intro til historien.

Det handler om at langt nede i jorden finnes små lune rom og frøene som ligger der. 

Her ser vi tydelig røttene som graver seg ned og danner fine rom, humlene passer på frøene.

Frøene er morsomt tegnet som manngesmå barn som ligger flere senger på rekke og rad, og når de er våkne forteller humlene historier til frøene.

En dag når solen sprekker gjennom taket vil de utvikle seg til å bli ulike, noen blir lange og noen korte, men alle får hatter som er ulike.

Lucy lurer på hvordan hun vil bli og rundt henne strekker alle seg opp. Hun vokser opp i sol, vind og regn. Alle rundt henne blir plukket, men ikke hun......

En dag blir hun plukket og en varm vind gjør at hatten hennes letter fra hodet, se så vakker.....

Denne akvarellen var utrolig nydelig, men jeg synes tegningene ellers i boka har en høyere kvalitet enn akvarellene. Laget av Petter Winther

En skjønn liten bok!
Forlaget sier at: Den er beregnet for barn fra 3år og oppover. Alle er vi ulike og det kan være vanskelig, men kanskje kan det være bedre å bli elsket av noen enn likt av all?

Jeg leste for et år siden en av Cathrine Wilhelsen/Petter Winther andre bøker "Perleviskeren" .
Det var en bok beregnet på litt eldre barn, men med den samme tilnærmingen til å få i gang en god samtale med barna. Begge bøkene er godt pedagogisk bygget opp.

I denne lille billedboken kan man tolke tegningene og akvarellene på mange måter sammen med barnet og komme dypere inn i problematikken etterhvert, og som barnet får lest boka for seg. Den har stort potensiale og gode tråder man kan spinne videre på, om at vi er ulike men at alle trenger man å bli sett og få kjærlighet.  

Ikke bare det med at barnet skal være stolte av å være annerledes, eller å skille seg ut på en eller annen måte. Her er det fine tolkningsmuligheter. Det kan være hudfarge, klærne, leken man har som kosedyr eller noe annet. Problemer barnet sliter med som vi voksene har vanskelig for å oppdage og barnet har vanskeligheter med å formidle til oss. For det de har kanskje opplevd en sår situasjon de er kommet opp i, eller vil møte.

Det er ikke enkelt å være den siste som blir valgt, som her i boka. Dette er episoder alle barn kommer i og vil oppleve gang på gang, men som ofte ikke er så lett å snakke med et barn om når det f.eks kommer hjem fra barnehagen og føler seg som den sist valgte i en lek. 

Boka er utgitt på eget forlag: www. wilhelmsenwinther.no

Andre som har lest boka: Tine

Kunsthistoriker Gunnar Danbolt, Ragnhild Arneberg og meg med foredag i Uvdal

Foredrag i Uvdal,  Første del var: 

Vi, Gruppe Taiga som snakket om stolene våres, hva vi har lagt i dem av visuell betydning og historie de kvinnene har bak seg.

Harriet Backer er temaet for Kunsthistoriker, Professor Gunnar Danbolt skulle snakke om i Uvdal kirke denne kvelden, tirsdag 25 juli. I den forbindelse er det vi (Gruppe Taiga) har med fire av våre stoler, som vi monterte i slutten av mai.

Stolen i forgrunnen er min heder til Harriet Backer. 

Gro Kollandsrud i gul genser er ansvarlig for organiseringen av denne delen av programmet.

 Det strømmer på folk, så det er litt av en organisering som må til for å få så mange som mulig inn i Grønneflåtastugu.
Alle kom ikke inn, men noen måtte høre på oss fra gangen og ta en titt etter våre innlegg.

 Ragnhild forteller her litt om historien bak prosjektet "På Tidens Reise"og om to av kvinnene:
Den hellige Birgitta- laget av Ingema( var ikke tilstede) og  Dronning Margrete1 -laget av Ragnhild (med manus).

Jeg tok for meg Harriet Backer og Camilla Collett som jeg har laget. 

Se bedre bilder og om prosjektet: " På tidens Reise"


DEL 2: Foredrag av Gunnar Danbolt, hoveddelen

Etter et trangt, varmt møte for å høre om vårt prosjekt gikk alle ned til Uvdal Stavkirke, litt lenger ned i bakken på Bygdetunet.

Det er en fantastisk kirke som jeg har flere bilder av her

Det var ikke lov til å ta bilder under foredraget, så et lite snikbilde er alt du får se innenfra.
Det var helt fult av folk, så vi hang og satt over alt.
En fantastisk flott forelesning om hvordan og hvorfor Harriet Backer malt som hun gjorde sett ut fra et kunsthistorisk perspektiv på samtiden. 

Veldig bra!

 

Ragnhild takker Gunnar Danbolt for flott foredrag og hyggelig dag

 For før på dagen var vi invitert til Gro og Nils sitt hjem på Lunch med Gunnar og kona Hjørdis

 Fantastisk oppdekking og nydelig mat

Vi storkoste oss og hadde mye å snakke om, hyggelig!
Hjørdis, Ragnhild og Gunnar.

Takk så mye til Gro og Nils for nydelig mat, organisering og samvær.

 

 

Noen bilder fra deres fantastisk hage.

Guåker Helene "Sveiseblink"

Her er man rett inn i råne miljøet ved Mjøsas bredder, der gutta har både bankende hjerter og tårer.

En virkelig god ungdomsbok som jeg tror vil treffe mange unge rett i hjertet. Den handler om kulturen i Norge på landsbygda, hvordan de måler folk fra der de kommer fra og setter de i bås. Hovedinteressen til disse folka er biler og motorer, såkalte "rånere" Men, damer kommer man ikke utenom, de er ikke enkle å få på kroken, særlig ikke når man vil være seg selv, men samtidig ikke skille seg ut fra gjengen.
Boka er skrevet på herlig opplandsdialekt og handlingen foregår på Lena, Toten og i Gjøvik området.
 
Kristoffer går på videregående skole i 2 kl. Han tok lappen for noen mnd. siden.  Han bor sammen med far, som er vaktmester og de liker å mekke i garasjen sammen.
Kristoffer ser på livet som et regnestykke. Morenen døde da han var 4 år og bestemor fikk slag når han var 8, men døde når han var 12. Da han var 16 forsvant Birger (farfaren hans inn i en stum verden og til gamlehjemmet, han har vært viktig for han), så da er det bare å vente i to år til så skjer det nok noe, for han er bare 18....men er livet slik?

Livet for de andre gutta endret seg når de fikk lappen, slik var det med Kristoffer også, selv om han fortsatte med fotballen. De andre var bare opptatt av biler og å henge i dem.
En dag oppdager han ei ny jente og hjertet hans stopper nesten opp. Kan man virkelig bli forelsket i ei jente med rødt krøllete hår som er "skater"?
Her møter vi en virkelig forelska gutt som gjør alt for å få dama henne, han som vanligvis har jentedrag blir usikker og gjør utrolig mange rare, dumme og typiske morsomme valg. Veldig bra beskrevet, hvor utenfor man kan bli når man blir forelska. Man forandrer seg totalt og gjør ting man aldri før har tenkt på.

De er en kameratgjeng som har holdt sammen, men nå begynner de å skli fra hverandre, de er ikke helt til å stole på mer. Hva skjer?
Er Odda, han som han har lekt med siden barnehagen homofil?
Lars og han, hva skjedde på hytteturen? Var det sjalusi og hvorfor var ikke Lars hedret på samme måte som dem når han endelig tok lappen etter å bli tatt i fyllekjøring og fikk utsatt 6 mnd. eller var det bare han som ble utestengt fra feiringen?
Jimmy hva som skjedde med han skjønte ingen, trist?
Torpedo som skal i læra og flytter til Oslo.....

En skikkelig bra studie av ungdomskultur og å finne seg selv. Veldig bra skrevet og jeg må le av alle de morsomme dialektordene som dukker opp hele tiden som f.eks.: "Jeg er faen meg hølgrøvin..."

Håper mange ungdommer får lest denne boka, for veldig mange av situasjonene er virkelig tatt på kornet.
Så mye følelser som bobler...herlig!
Den handler både om drømmene, virkeligheten og det virkelige liv som kan være svært brutalt.

En bok som absolutt må inn i leseprosjekter rundt om på vg.skoler.

Boka er gitt ut på GYLDENDAL leseeksemplar
Kom ut april 2017
 224 sider

VELDIG BRA! 

Larsen Britt Karin " Av lys er du kommet"

En sterk og følelsesladet roman om å være fosterbarn, om nærhet og tilhørighet.

Vi møter Anni 71 år gammel, hun ser tilbake på livet sitt som fosterdatter i en familie på landet. De bodde på et småbruk i skogen, ser for meg Finnskogen. Der var det mor Akka som regjerte.  Mannen hennes var ingen arbeidskar på småbruket, han slet med psykisk problemer. De hadde hatt en sønn som druknet i tjernet når han var en liten gutt, dette gikk sterkt inn på mannen.

Anni vokste opp i dette hjemmet sammen med Bror som også var fosterbarn. Bror likte å spille munnspill, men fikk ikke ta på pianoet som frua, Akka hadde i stua. Bror var i Akkas øyner uverdig dette, for det skinner igjennom at han er tater og tatt vekk fra foreldrene slik det ofte var før. 

Bror og Anni vokste opp som søsken og hadde det fint sammen, men ble ikke møtt med kjærlighet og gode ord i fosterhjemmet, de var der slik at Akka kunne få betaling for dem. Hun så på dem som jobben sin, men kunne være snill mot Anni.

Heldigvis hadde de Stjerna, hesten som var til stor trøst, selv om de ikke fikk ri den, men kose med den.

Kinndermann var en mann som kom innom og fikk bo i uthuset i perioder. Han var en løgner og tyv sier Akka men, hun likte han og oppvartet han, så hun likte også hans historier .....  

Kindermann likte å fortelle historier til Anni som hun kunne drømme seg bort i. Han var snill mot henne og gav henne styrke og troen på seg selv, han lærte henne om naturen og å sykle osv, men han var alt for glad i å drikke.

En dag Akka finner ut at Anni søker trøst hos han blir han forvist fra gården, for Akka hadde trodd at han hadde misbrukt Anni. Kindermann har også lært Bror å drikke og nå fikk det være slutt.

Anni blir voksen og får datteren Victoria som nå har blitt 45 år. Hun vil ikke ha barn for hun vil være fri og ikke oppleve det hun hadde opplevd i barndommen. 

Faren hennes Lars drakk, og Anni måtte ut å lete etter han og få han hjem, natterstid. Helt til hun gav han opp og Anni satset alt for at datteren skulle vokse opp i trygge rammer. Hun gjorde alt for henne og prøvde så godt hun kunne være en god mor. Kan man være for snill?

Hvem kan ha vært min mor som gav meg vekk? Hun starter en egen etterforskning ved å ringe rundt. Tilslutt finner hun moren. Moren er ikke helt den hun hadde sett for seg og hun har ikke fortalt sønnen og mannen sin at hun har et barn fra før. Det skulle ingen vite om, men nå er mannen død og hun vil gjerne treffe Anni.....

En rørende vakker bok. Dette er ikke store boka, men den tar sin tid å lese, for jeg må stadig stoppe opp og tenke over hva hun har skrevet. Den rørte meg virkelig.

Jeg leste i bokklubb- bladet at hun kjente ikke sin egen far før hun ble 26år. Hun skriver litt fra egen opplevelse og det gjenspeiler seg i boka. Det er så ekte og følelsesladet uten at det blir sentimentalt.

KNALL BRA BOK!

Utgitt av Cappelen Damm i 2017

Boka har 185 sider

Lånt på biblioteket

Til ettertanke:

Dette får meg til å tenke på alle fosterbarn som vokser opp i dag. Jeg har litt erfaring med denne tematikken etter å ha jobbet en mannsalder i skoleverket. Det er mange som vokser opp i hjem for pengenes skyld fosterhjem, den dag i dag. Det er ikke alltid at det er mye varme og kjærlighet der.

Vi hadde en forelesning ang. Fosterhjem og fosterbarn på skolen i vår, for lærerne og da stod de der og fortalte om all omsorgen de la vekt på ang. kontakt med nettverket for barnet: foreldre, søsken, besteforeldre, tanter og onkler. Dette er bare preik, det vet jeg alt om som en involvert i denne problematikken selv, det funker ikke, bare ord. Et tankekors i dagens samfunn, de er mer opptatt av status som ting og opplevelser enn kontakt, for det er bare en jobb. Jeg må understreke at det kan funke veldig bra noen ganger også, der barn blir sett og verdsatt i fosterfamilien.

Andre som har lest denne boka er BokBloggBerit og sikkkert flere