tirsdag 1. mai 2018

Hamsun Knut "Markens grøde"


  

At Knut Hamsun fikk Nobelprisen for denne boka i 1920, forunder meg ikke et sekund.

Markens grøde har jeg lest flere ganger før, og trodde jeg husket hva den handlet om, siste gang var i 1996 når den kom ut i århundrets bibliotek. Nå når jeg har lest noen av Hamsun sine bøker og ser de i sammenheng med hans liv, biografiene får bøkene en ny mening for meg. 

Jeg fikk tak i dennelydbokutgaven og  har lyttet til denne. Fantastisk med opplesning!

Boka er så poetisk og vakkert skrevet at jeg drømmete meg helt vekk. I denne boka tolkes menneskenes søken på jakt etter et bedre liv, selvstendig og det fri liv i ødemarken. Men savnet etter en kvinne kommer, så slag i slag med kjærlighet, barnefødsler, husbygging, drap, fengselsstraff, ensomhet, lykke sjalusi, vekst på alle kanter, at barna lykkes, drømmen om det fullkommen,...i korte trekk 

Dette er en bok nesten alle har lest eller hørt om i skolesammenheng, og tror man husker den. Men jeg ble faktisk mektig imponert over denne boka, for jeg husket langt i fra alt som skjedde som er like så aktuelt i dag som den gang. 
Om kjøp og salg av eiendom, rettigheter, naboer, samfunn i utvikling, handelsmannen som tror at her skal han tjene mange penger, kalkulasjoner som ikke er opptil forventningene ...

Boka kom ut i desember 1917 og det gikk mot slutten av første verdenskrig. Hamsun selv med familien hadde flyttet til Larvik, en småby de ikke likte seg i og Hamsun var på jakt etter et nytt landbruksprosjekt og det ble Nørholm etterhvert. Boka er skrevet som et savn etter jord og kalles "Jordbrukets evangelium"
Hamsun fikk veldig blest rundt denne boka og Gyldendal gav ut Hamsun samlede verker i ti bind i 1918, derfor hadde Hamsun penger til å kjøpe herregården Nørholm. 

Fra boka:
Isak, hvor kom han fra? var han en fredløs?
Han fant seg jord og slo seg ned, så kommer Inger og det blir fryd, barn og det vokser og gror både i hus, fjøs, i barneflokken og materielt. De klarte seg så bra og var lykkelige, men så kom samen med haren og Inger som har lidd hele livet med hareskår, skjemmes over å få et slikt barn, det blir tragisk. Dette er på en måte kjernestoffet, det som alle husker.

Kanskje dette skyldes at man har blitt eldre at man ser helt andre ting i boka. Husker man barna?
Den eldste Eleseus, han husket ikke jeg. Det var gutten som hele tiden ble beskrev med de slanke pene hendene som var så flink til å skrive og ble sendt til byen. Hva brukte han alle pengene til der?
Seinere når han flyttet og overtok handelsboden på Storborg. Han var bare opptatt av å stase seg ut og være stor mann på handelsreise. Han kjøpte inn mye merkelig, pynte og kvinnerelatert ting. Hamsun sier ikke med et ord noe om legningen hans, men vi skjønner hans beskrivelser. 
Arv, miljø og genetiske er dette spennende. Her for hundre år siden skrev han om å få et annerledes barn som var morens øyenstein og som de støttet så godt som mulig, men han var ikke akkurat familiens stolthet der han satt pyntet og fjong. Eleseus valg om å reise til Amerika, dette ble en løsning for alle, tenker jeg.

Sivert som er deres perfekte arbeidersønn er tidlig utpekt til å overta Sellanraa. Han er sliteren som moren og faren, en livsglad og sterk gutt. Antageligvis fikk han tjenestetausa etter at fare dro til bygda og hentet henne igjen. Isak ordet opp, selv om han var veldig fåmælt, og han ville ikke fortelle noen hva han drev med, før man så det selv.

Geissler er en viktig person i boka, han var lensmann, men blir avsatt og er en lurendreier, men støtter Isak og Inger i alt og hjelper dem frem, den gode medspiller. Han er en kapitalist, industri-entrepenør og et bymenneske som ønsker fremskritt.  Den onde er Oline på mange måter det motsatte. 

Naboene hører vi også om særlig Aksel og Barbro. Borbro sin familie med faren Bred som måtte selge alt på auksjon, men kom seg på fote igjen med kafedrift i bygda.
De to minste jentene hører vi lite til, men Inger sitt svermeri er vakkert og nydelig beskrevet når Gunnar dukker opp.

Dette er en roman med mange fasetter og den er virkelig dagsaktuell den dag i dag, mye av tematikken. Den fikk Nobelprisen i 1920.

Utrolig bra!

Lest av Karl Erik Harr, han er kjent som billedkunstner og har illustrert omslaget til denne serien med lydinnspillinger. Kari Erik Harr leste veldig godt han hadde en rolig flott stemme og han leste på nordnorsk dialekt, flink. Han er selv fra Kvæfjord, Troms.

Lydboka varte i nesten 13 timer
Utgitt på Lydbokforlaget 2002
Lånt på bibloteket

Etter å ha lest boka måtte jeg se filmen. Det ble denne stumfilmen, det synes jeg var helt greit og passet utmerket. Sort- hvit med talen i skrift og musikk med kringkasting-orkesteret hele tiden i bakgrunnen. Dette er essensen, det vi husker som jeg skrev ovenfor og den stemmer ikke helt med boka.


Jeg har nok kommet til den konklusjonen at Hamsun er litt som Sigrid Unset,med serie om Kristin Lavransdatter, man ser ny ting i bøkene jo eldre man blir. Han skriver om så ulike typer,skjebner man kjenner igjen, alle historiene- historisk sett og de endrede rollene vi har og får i vårt eget liv.

mandag 30. april 2018

Oppsummering av leste bøker i april




Våren har kommet og hagen er raket. 
Drivhuset er i full sving og livet er hektisk, både i naturen og hos meg.


 Torill Kove " Hvor skal kattene bo?" Det er ingen enkel sak å løse, men her finner de en løsning! Dette er en ordfrie billedbok beregnet på barn mellom 6-9 år. En bok alle kan føle en mestreingsføleles og opplevd noe, bare ved å bla igjennom den og studere alle de fine tegningene som er i ulike formater, størrelser og utforminger. Utgitt på Gyldendal.





Ingar Sletten Kolloen Del 2 EROBREREN har skrevet en veldig god to binds biografi om Knut Hamsun. Bind 1, Svermeren har jeg omtalt tidligere. Denne fortsetter om hans liv fra 1925 og frem til han dør i 1952, fattig, døv og nesten blind. En virkelig god biografi. 
Biografi om Marie Hamsun, kona til Knut Hamsun. Jeg begynte  å interesser meg for henne mens jeg leste Svermeren. Det må ha vært litt av et kvinnfolk, tenkte jeg. Hun kan ikke ha hatt det særlig greit.
Selv sier hun i biografien "Jeg lystret kongen i familen". 
Knut Hamsun "Konene ved vannposten", en roman som kom ut i 1920, det året Hamsun fikk Nobelsprisen. Innholdet i romanen er fra en lite kystsmåby i Norge. Det moderne samfunn er på full fart inn til dem, det sladres og snakkes om mangt og meget, og vi følger en familie gjenneom 20 år. En lite påaktet bok som absolutt bør frem i dagens lys.







 Lisa Aisato" Snokeboka", en fantastisk billedbok! Kan man gjøre det bedre? Denne var helt særegen og flott, nydelig, bra! 
Elena Ferrante skriver og forteller om  den "Kvelande kjærleik". Det skal være sikkert og vist. Hun tar i bruk alle sansene som finnes og beskriver på en fantastisk måte. fantastisk bra!Utgitt på Samlaget 



 Dette er en barnebok "Natt på standen" av Ferranate. Hun skriver flott i denne lille boka som har målgruppen 3-11 år. En god bok hvor følelser et tematikken. Å bli forlatt, angst, skumle opplevelser, kjærlighet for hverandre og mye mer. Utgitt på Samlaget 2017

Segelfoss by er historien som Knut Hamsun gav ut i 1915.
Dette er en bok hvordan et lite samfunn går til grunne i den moderne samfunn. Han skildrer rett og slett et samfunn som faller sammen på alle plan. Klasseskillet opphører, med tjenestejenta som gifter seg med overklassen og småkårsgutten som overtar godset. Et samfunn hvor alt oppløses i hva de mente var normer og oppførsel. Folk ble egosentriske og bekymret seg bare for seg og sitt, fellesskapstanken er vekk. En klassiker




Markens grøde er en klassiker, men det var en fryd å høre denne på nytt. Jeg husket egentlig ikke mye av den. Det er en bok som fikk Nobelprisen i 1920 og det fortjente den. Den tar opp dagsaktuelle ting og saker selv om boka er skrevet for over  100 år siden.







3 barnebøker
    2 biografier av Knut Hamsun 2. del og fru Marie Hamsun
    4 romaner, hvorav 3 er Knut Hamsun og en Ferrante
    = 9 


Det som var mest morsomt var at jeg fikk antatt to fotografier på Innlandsutstillinge, Hamar


Jobber mot utstilling og fikk levert masse smykker til et oppdrag!
SVVVVVVVVVVOOOOOOOP! 
Så var april over




søndag 29. april 2018

Hamsun Knut, "Segelfoss by"

Dette er en av bøkene jeg fant igjen i opprydningen min, den hadde jeg ikke lest.  
Dette er 2. boka i en serie om "Segelfoss by" 1. boka er; "Børn av tiden"




Jeg har ikke tid til å sitte og lese nå, med innspurten til en utstilling på Domkirkeodden, Hamar. Der skal vi begynner monteringen om noen dager. Mer om den seinere, kommer....
 Derfor fantastisk at de hadde denne lydbokutgaven på biblioteket, for å lytte til lydbok er fint for meg, da kan jeg jobbe ved siden av.

Segelfoss by utkom i 2015, det er fortsettelsen av Bjørn av tiden (1913) der det handlet om Segelfoss gods. I denne boka har den økonomiske og sosiale utviklingen gått fort og området rundt godset har blitt til en småby med hotelldrift, forretningsliv, avis og sakfører osv.
Den unge Teodor har overtatt driften av handelsboden på stedet, siden faren Per på Bua har fått slag og har blitt sengeliggende. Han prøver å dirigere driften fra senga i 2. etg. Han vil ha geitost, men geiter finnes ikke mer, så hvordan får man geitost da? Bare dåsemat, nei det ville ikke han ha.

Teodor ser for seg helt andre muligheter en sin far og tjener penger. Han har fått seg flagg på flagghaugen og blitt stor mann. Han sprader rund med ringer på fingrene og sløyfer på skoene og er har høye tanker om seg selv. Han ser bare oppgangstider og muligheter, men drømmedama, Marianne, med indiansk blod i årene får han henne?
Boka handler naturligvis om vanlige mennesker, kjærlighet, troløshet og jakten på den store drømmen som alle har om å komme seg opp og frem i livet, bli noe stort og bli husket.

For de vanlige håndverkerne har livet gått motsatt veg, for ingen trenger deres hjelp og goder mer, som f.eks. Nils Skomaker. Det er ingen som vil gå til skomakeren får få seg et skikkelig par sko, nei man kjøper de billig på bua, og de tåler ingen ting når de blir våte og blir alt for dyre å reparere. Niels Skomaker har sendt sønnen sin til Amerika, for han så at det ikke var noe utkomme for han på Segelfoss. Selv går han som en tigger og han får mat på Larsen Hotell og hos fru sakfører Rask. Hun var en gang bare ei tjenestejente, men ble giftet med sakføreren og klatret langt oppover på samfunnsstigen.
Det er mange vi blir kjent med og med humor og ironi skildrer Hamsun et lite samfunn i Nord Norge på slutten av 1800 tallet. Teater truppen som kommer for å underholde. her kommer Hamsun med et veldig ironisk og sarkastiske syn på omreisende skuespillere, det må ha vært tøft å takle for Marie. Hun var i 6 år en slik skuespiller. 

Arbeiderne har fått makt og herr Holmengraa på Segelfoss gods mister sin autoritet. Det hjelper ikke at han har fått seg frimurer ring og har bygget opp godset. kreditorene trodde på han, men han spilte et høyt spill. Arbeiderne begynner å streike på mølla og med et samfunns satirisk blikk og kritikk ser han hvordan industrialiseringen og det moderne ødelegger et bondesamfunn.
Telegrafist Baardsen er en mann med begge beina planta på jorda og vil ikke innrette seg etter det moderne samfunn og snakker om alle de positive sidene ved det gamle samfunn hvor man bryr seg om hverandre, støtter og hjelper hverandre. Fellesskap og medmenneskelighet og trivsel forsvinner.

Baardsen var en mann som gjorde mange rare ting, men på slutten av livet sitt gir han bort alle pengene til skomakeren som er ved å sulte i hjel. Derved lager skomakeren butikk ved å låne ut sine penger og Baardsen har ingen ting mer å leve av og gir bort sin fiolin og går hen og dør stille for seg selv på Segelfoss gods, i den nye kjelleren.

Konklusjon:
Han skildrer rett og slett et samfunn som faller sammen på alle plan. Klasseskillet opphører, med tjenestejenta som gifter seg med overklassen og småkårsgutten som overtar godset. Et samfunn hvor alt oppløses i hva de mente var normer og oppførsel. Folk ble egosentriske og bekymret seg bare for seg og sitt, fellesskapstanken er vekk.
En spennende bok på mange vis, men man må ta i betraktning at det er 100 år siden den ble skrevet og folk omgikk hverandre på en litt annerledes måte den gang.

De årene han skrev disse bøkene om Segelfoss bodde han og Marie på Skogheim på Hamarøy.  Mine tanker er at han ser endringen i sitt barndommens rike og ser menneskene og dette er blitt boka.
Knut Hamsun selger og forlater Hamarøy etter denne boka. Han, Marie og de tre de barna flytter til Larvik.

Lest av Nils Johnson, veldig bra med nordlandsdialekt
Spilletid 11. 41.26
Utgitt 2009
Lydbokforlaget
Lånt på biblioteket
De andre Kunt Hamsun bøkene jeg har lest ligger HER, biografier og bøker

lørdag 28. april 2018

Ferrante, Elena "Natt på stranda"


Barnebok fra Ferrante!

Det er denne dukken Celina, på forsiden som er fortelleren. Eieren er Mati, ei lita jente som snakker mye med dukken sin. En dag kommer faren til Mati med en pusekatt til henne og da leker ikke Mati mer med meg bare den dumme katten Minu. Hva skal jeg finne på, her jeg sitter på stranden?
De går hjem uten meg.....

Det blir kveld og strandmannen "Den slemme" som rydder og raker stranda kommer. Jeg havner i en haug med annet skrot. Så ser han meg og tar navneskiltet mitt"Celina". Hun opplever forferdelig redsel og mange vonde ting, uuhhææ...

Der kom det mørke dyret og reddet meg, pusekatten Minu. Han løper avgårde med meg. Vi springer inn i skogen og mot gråten til en jente jeg kjenner. Det er Mati som ikke har sovet, hun har grått hele natten fordi jeg har vært borte.

Da, blir de lykkelige sammen igjen. Da er de ikke to gode venner, men tre.

Illustrasjoner av Mara Cerri, her fikk du fire av bildene. Det er følelse ladede og gode illustrasjoner. Ser man feks inn i øynene til Mati, ser man katten. Veldig store kontraster i farger og stemning på tegningen, det gjør dem spennende. Veldig gode illustrasjoner. Det står bakerst i boka at Mara Cheri er en veldig kjent illustratør og samarbeider med flere tidsskrift og aviser.

Natten på stranden har mange av nattens sterke redsler i seg, med skremmende tanker på hva som kan skje og grunnleggende  tanker som sjalusi, frykt og kjærlighet. Det er tematikk hun bruker både til voksne og nå i denne barnboka, det er spennende å oppleve. Boka har bare 38 sider, men det kan være en god bok å snakke med et barn om følelser. Dette vil naturligvis avhengig av alderen på barnet.
Målgruppa er ment for 3-11åringer. Det er en stor målgruppe, men jeg tror det vil fungere for hele målgruppa og få gode samtaler med barna etter å ha lest den sammen. Jenta, Mati bor sammen med mor og treffer far bare i helgene, det er også tematikk.  Boka har stor og god leselig skrift.

En god barnebok!

Utgitt 2017 på Samlaget
Originaltittel :La spiaggia de notte, 2007
Billedbok for barn, 38 sider, målgruppe 3-11år
Sjanger: Fortelling, nynorsk
Lånt på biblioteket

torsdag 26. april 2018

Ferrante, Elena "Kvelande kjærleik"


Hvem var egentlig Amalia, min mor?

Amalia. 63 år har blitt funnet druknet den 23. mai på min fødselsdag, sier jeg i boka. Det er Delia som hennes eldste datter på 45 år, hun bor i Roma. Mor bodde i min barndomsby Napoli og alle lurte på om far var i begravelsen. Jeg så han helt bakerst, da jeg bar kisten med mor. Han ville ikke gjøre seg synlig for meg og mine to søstre. Det var jeg og onkel Filippo, mors bror som ordnet alt rundt begravelsen, vi hadde ingen samling etter på for jeg har nesten ikke kontakt med søstrene mine, sier hun.

Delia drar hjem til morens leilighet i 4 etg. hun kjører alltid først opp i 6 etg., slik hun gjorde som barn. Det var mitt tilfluktsted når jeg vokste opp, sier hun. Hun hentet nøkkelen til leiligheten hos nabo kona og hun kan fortelle om en mann moren ofte hadde på besøk. En høy flott og svært presentabel eldre mann, da var moren din alltid så glad! sier nabokona.

Hun ser seg rundt i leiligheten til moren og finner en søppelsekk med alt det gamle undertøyet til moren, det var helt utslitt. Når Amalia ble funnet hadde hun bare på seg en eksklusiv ny BH.
Sent på kvelden ringer tlf. det er Caserta, sier han. Han vil gjerne hente noe hos henne og det er posen med undertøy...
Dagen etter drar hun til onkel Filippo for hun vil vite hvem Caserta er. Da, får vi høre om at de har alltid kjent hverandre og vært bitre fiender. Det er et sjokk for Delia å komme hjem til Napoli og se alle de gamle stridigheter er som i gamle dager, da hun vokste opp. Ingen ting er glemt mellom familien og uvennene.

Delia har vokst opp i et hjem hvor faren har prøvd å ha stålkontroll over sin vakre kone, han har vært en voldelig og sjalusi ektemann. Dette preget hele familien og de var aldri trygge for at faren skulle slå moren eller em.  Faren og Caserta var på en måte kompanjonger. Faren levde av å malte sigøyner kvinner som Caserta formidlet. 

Ferrante er fantastisk til å formidle og beskrive alle lyder, støy, øyenkast, bevegelser og stress. Jeg lever meg så inn i boka at man glemmer tid og sted. 

I denne boka utspiller det seg mange fantastiske historier og barndomsminnene til Delia blander seg med nåtid på en fengende og flott måte. Hun treffer igjen mange folk fra barndommen og opplever dem slik de har blitt nå. Flotte bilder av moren, der hun omfavner sine kunder med målebånd og forvandler det til papirmønster som hun klipper ut og sydde til de lekreste kreasjoner. Selv snur og vender moren på sin gamle blå drakt som blir en viktig symbolrekvisitt i boka. Dette blir en viktig del for Delia da hun vil rekonstruere morens siste dager. 

Mer om innholdet sier jeg ikke.  Les den, den er fengende som alle hennes andre bøker og jeg synes de er topp. Jeg leste et sted at hun sammenlignes med Sigrid Undset og i denne boka hadde jeg det i bakhodet og hun er fantastisk på å tolke alle sansene vi bruker, slik Undset var.

Fantastisk bra!

Utgitt på italiensk 1999
Av Samlaget i 2018, 171 sider
Oversatt av Kristin Sørsdal
Lånt på biblioteket
Andre som har lest boka: Rose-Marie,  Reading Randi, Min bok og maleblogg,

søndag 22. april 2018

Gjernes Birgit "Marie Hamsun, et livsbilde"

  
Biografi om Marie Hamsun.
Marie Hamsun f. 19. november 1881 på Elverum – 1969 Nørholm, hun var skuespiller, forfatter og gift med Knut Hamsun
Jeg har lest så mye om Knut Hamsun(1859 – 1952) og føler at kona hans Marie må ha vært en utrolig person som har klart å holde ut med han. Jeg fikk vite en del om henne i Kolloen sine to bøker om Knut, men vil gjerne vite mer. Jeg dro på biblioteket og fant meg tre biografier om og av Marie Hamsun. 
Denne boka er skrevet av kulturjournalisten Birgit Gjernes, de ble kjent sommeren 1959 på Nørholm  og de to holdt kontakt de siste tiårene Marie Hamsun levde. 

 Marie Andersen var av bondeslekt. Hun var eldste barnet og moren Gjertrud og Carl fikk etter hvert 9 barn til hvorav 7 vokste opp. Foreldrene hadde en butikk i Leiret i Elverum, når prisene falt på tømmer i midten av åttiårene gikk den konkurs. Det ble tvangsauksjon og de overtok en ny butikk som også gikk konkurs. De ble «Konkursfanter». Faren Carl ble forsikringsagent og de kjøpte et vanskjøttet og i dårlig stand gårdsbruk i Strandbygda, Elverum. De hadde heldigvis en sæter «Nupen» som gikk godt. Marie gikk på Svanåsen skole og var gjeter og måtte passe søsknene, hun måtte arbeid som en voksen, fra hun var liten. De solgte gården i 1897og flyttet til Kristiania.


                                 Marie som Agnes i Ibsen sitt stykke "Brand " i 1905
Marie gikk på Ragna Nielsen private middelskole og fikk studenteksamen i 1902. Hun fikk skolejobb i Solør, men hadde en stor interesse for teater. Hun traff  skuespilleren Dore Lavik og blir med hans trupp. Dette er en stor tragedie for foreldrene og de klarer ikke å akseptere at Marie gav seg sammen med en halvgammel gift skuespiller, de var samboere i seks år. Lavik vil sette opp Hamsun sitt stykke og Marie skulle spille dette på Nasjonalteateret, slik treffer hun Knut Hamsun.
En lang kjærlighets historie, med sykdom og Dore som dør. Hamsun var svært ustabil, hun måtte lære seg å leve med det skjønte hun tidlig. Han kalte teateret for «Gjøglerlivet» ganske så ironisk. Knut fikk sin skilsmisse i april og 49 år gammel giftet han seg med Marie på 26, (det var 23 år mellom dem). De gifter seg 25. juni 1909. Allerede noen uker etter drar han fra henne for å være sammen med datteren Victoria og skrive. De flyttet etterhvert til Elverum, men var på utkikk etter en gård.

De fikk tak i Skogheim på Hamarøy, en gård på 100 mål. De flytter dit i 1911, bare noen kilometer fra Hamsund der Tora, Knut sin mor bodde. Tore ble født 1912 og de fikk fire barn på fem år.  Marie følte seg som en sjømannshustru, for Knut var stadig på farten. 
Marie var lykkelig og hadde tre nordlandskuer og gris, hun var litt av et arbeidsjern tidlig og seint. Etter 6 år finner Knut ut at de skal selge og de flytter til Larvik. Der bor de i et år, men liker seg ikke. Knut skriver på Markens grøde og har en drøm om jord, da er Knut nesten 60 år.
Nørholm var et gammelt herresete fra dansketiden, uten vann og lys. Det lå vakkert til, men Marie ville helst flytte tilbake til Hamarøy, men i 1918 kom flyttelasset til Nørholm. Hun elsket å jobbe i hagen, «Min største glede er arbeidsgleden», sa Marie


Med barna på Nørholm: Barna vokste opp. Knut var ofte urimelig på småting, når barna kranglet, men han var en snill far. Han regjerte og tok raske beslutninger,hun var langsint. 
Tore 1912-1995, utdannet maler. Den eldste sønn ble Marie sin beste og fortrolige venn. 
Arild 1914- 1988 overtok gården. Ellinor 1916-1987 var skuespiller, men slet med store psykiske problemer, hun ble lobotomert to ganger. Cecilia 1917-1985 slet også med psykisk problemer. Begge søstrene var ut og inn av ulike institusjoner.
Marie drømte om å stå på scenen igjen og i 1922 fikk hun dra på opplesningsturne i Tyskland.
Rettsaken mot Marie Hamsun i Grimstad tinghus 23. august 1946. Marie har på seg sølvcapen, selv om det var en fin sommerdag.
Marie var lojal mot Knut og hva han men mente under krigen. Marie og sønnen var medlemmer av NS, ikke Knut. 26 mai 1945 ble de informert og satt i husarrest, det skulle gå fem år før de møttes igjen. Tore satt sin straff på Grini og Arild i Åkebergveien og i Arendal.
En langhistorie ble rettsoppgjøret, noe jeg har skrevet om HER


Marie mellom Leif Hammer og Arne Johnson Ved utdelingen av Kirke og undervisningsdepartementets barnebokpris i 1958.

Marie gav ut «Smaadikt» i 1922, Knut like diktene hennes og oppmuntret henne. Hun gav ut to diktsamlinger og flere barnebøker, bygdebarn-serien i fem bind 1927-57. Knut likte ikke at jeg skrev romaner, men var stolt over barnebøkene mine.
 Marie var på mange rundreiser/foredrag i Tyskland 1939-43 med fulle hus. Hun snakket om Knut sine bøker og sine fortellinger. Dette synes hun var veldig greit, for det var nærmest borgerkrig mellom ektefellene. Nørholm var et ensomt sted hvor de knapt snakket sammen.

Etter krigen var de pålagt å betale mange bøter og fra 1957 fant de ut at de kunne tjene litt penger på omvisning, Marie var da 76 år. Hun viste grupper rundt i mange år, før hun ikke orket mer, sammen med seg hadde hun svigerdatteren Brit og eldste barnebarnet Anne Marie som overtok jobben etter hvert. Det var på en sånn visning forfatteren ble kjent med Marie i 1959. 


  
Marie ble gravlagt etter hennes eget ønske ved siden av Esben som døde i en trafikkulykke vel 20 år gammel, på Eide kirkegård. Hun var så glad og opptatt av barnebarna sine.


Marie under maleriet av Knut. 
Atskillelsen hadde vært en tragedie for begge. Nørholm hadde forfalt, taket lakk og malingen flasset. Marie ofret seg for å stelle så godt hun kunne med få midler. Marie skammet seg over at det ikke var penger så Knut fikk ordentlige klær den siste tiden han levde. De hadde heller ikke penger til begravelsen da Knut døde.  De var fem rundt kisten i hans begravelse, ingen prest, ingen taler, ingen blomster og det gikk åtte år før urnen kom i jorden. «fattigdommen var det verste av alt» minnes hun.
Marie var en kunstnersjel og likte å ha det vakkert rundt seg, både inne og i hagen.
Hennes nevø Kai Fjell, prøvde hun å støtte så godt hun kunne, med oppdrag i Gyldendal, men det falt ikke i smak hos dem.
Jeg har en opplevelse av at Marie var en god kvinne, som gjorde så hun kunne, det var mange stunder hun følte seg alene med barna, og at de to døtrene slet psykisk var tungt for henne, hun hadde mange tunge stunder, men også gleder i livet.
Marie døde på Nørholm den 4. august 1967, på Knut sin 110 årsdag, bitter og resignert, trett av dage.
Teksten på bildet: Kjære fru Birgit. Takk for alt. Marie Hamsun 14/12 - 68.

I forordet skriver forfatteren: sitat Marie var et menneske mange mente noe om. Sterk og dominerende, sa noen. Svak og ettergivende på samme tid, sier sønnen Tore som var hennes gode venn. Om hun var politisk svarte hun: «Jeg måtte rette meg etter den kongen jeg var gift med i det som i alt annet»
Birgit skriver: Marie var et menneske som hadde lett for latter og lett for tårer og kunne bli veldig rasende. Glad og slagferdig, men med en melankoli som etter hvert ga seg sterkere utslag. Full av kjærlighet og omsorg for sine nærmeste, men med liten evne til å være lykkelig. Liten tro på seg selv.
Hun var et betydelig menneske. Det viste seg i måten hun håndterte livet med Knut Hamsun på. Og selv om hun som regel føyet seg, beholdt hun en indre styrke, som særlig kom til uttrykk i årene etter krigen.

Boka er litt mye frem og tilbake i tid, litt vanskelig å følge kronologisk hva som skjedde. Men en personlig og fin bok fra en som tydeligvis kjente Marie godt og hadde fått mye informasjon av henne gjennom de gode samtaler med Marie Hamsun, og hennes familie.

Jeg skal nå til slutt ta en titt på Marie Hamsun sine egne selvbiografiske bøker Regnbuen (1953) og Under gullregnen (1959).
 Dette ble et skjematisk overblikk over Marie Hamsun, men jeg skal hedre henne ved å lage et smykke tilegnet henne til mitt Hommage til ..., prosjekt.

Utgitt på Aschehoug, 1994
Sider 185
ISBN 82-03-17201-6
lånt, biblioteket

tirsdag 17. april 2018

Aisato, Lisa "Snokeboka"


Dette er en helt spesiell og morsom billedbok!

Underteksten til Snokeboka er «En forbløffende ballade om alt det folk kan skjule bak en kjedelig fasade» Fantastisk morsomt konsept!Jeg som voksen har virkelig storkost meg med å kikke på bildene og lese tekstene. Jeg har bladd igjennom mange ganger og ser noe nytt hver eneste gang.  


Ta en titt i snokeboka så treffer du 16 mennesker som er helt annerledes enn det du trodde. De ser så kjedelige ut der i heisen, men det er helt annerledes hjemme hos dem. Hvor de kan være seg selv og gjøre hva de vil, og det gjør de!

Det er flua som er fortelleren og den suser inn i heisen og blir med disse 16 menneskene oppover og følger dem hjem. Flua finner raskt ut hvem de egentlig er, bak fasaden de egentlig prøver å fremstå som. Vi har så lett for å dømme folk etter utseende, men stemmer det?

Vi voksene er ekstra flinke til å overføre våre fordommer om andre mennesker om stil, trender, kjønnstilhørighet, hudfarge, kroppsholdninger, hva de gamle foretar seg og hvordan de ser ut.
Eller er man bare veldig forelsket og gjør hva man kan får å få sin kjære. Ligner jeg egentlig på mor og far?  

Her har noen og en hver noe å lære. Ikke bare barn, som denne er myntet på aldersgruppe 3- 6 år. Denne vil funke bra i mange andre settinger også. Eks: en fin bok til å lære utlendinger norsk på, til å skjønne norske ord, uttrykk og vanlige begreper på norsk. Rett og slett å bruke den som en samtalebok. Her finner man tematikk som er helt dagligdags og lett gjenkjennelig, en tematikk som det ofte er fremstilt kjedelig i bøker, denne er humoristisk!


Flua synes dette er så morsomt å avsløre alle hemmeligheter hos disse menneskene og det er så skummelt at så den får hjertebank av alle hemmelighetene.
Flua tar oss med på eventyr og avslører alle i heisen. Det har ikke jeg tenkt å gjøre, for det må bli en hemmelighet helt til du har skaffet deg boka.


Lisa som har tegnet boka hadde trengt å rydde litt, hun er et skikkelig rotehode ser det ut som. Det er viktig å ha det ryddig rundt seg, for man kan bli syk av å ha det så møkkete og rotete rundt seg, særlig når det begynner og vokser sopp på arbeidsrommet.

Lisa er en fantastiske tegner, hun har tegnet alle tegningene, skrevet alle tekstene og laget omslaget.
Utrolig godt tegnet, fått frem mange flotte karakterer i ulike mennesketyper. Typer som provoserer, er fortapte, på søking, utgir seg for noe annet enn den de er osv. osv. Vi kan det med å skjule oss, lage en myte om hvem vi er i klærne vi går med, hårfrisyren vi har, brillene, hvordan vi smiler eller er sure osv.

Er du en av dem som prøver å være en annen en den du er, spør flua?

Så vær OBS!


Bildet av forfatteren er tatt av: Trine Sirnes, Jeg har lånt bilde fra Gyldendal

Lisa Aisato, er f.1981 og bor i Oslo. 
Les mer om alt hun har gjort ved å klikke på navne hennes over.

Hun har skrevet alle tekstene, tegnet de fantastisk illustrasjonene og omslaget. 
KNALL BRA! 
Kan det lages bedre?   Jeg er målløs!

Utgitt på Gyldendal
40 sider
Leseeksemplar fra forlaget

Andre som har lest den: Reading Randi , Beathes Bokhjerte

søndag 15. april 2018

Hamsun Knut "Konene ved vannposten"



Hvordan småbylivet og utviklingen endres på begynnelsen av 1900 tallet! 

 Dette er en av bøkene som bør løftes frem mener mange Hamsun kjennere, noe som kanskje har med tittelen å gjøre. Tittelen på denne boka stemmer ikke helt overens med innholdet i boka, eller den er litt misvisende på en måte. Man tror at det skal handle om de kvinnene som samles rundt vannposten, men slik er det ikke. 

Dette er en bok om en liten småby ved kysten der sladderen rundt vannposten får vind i seilene om griskhet og sladder. Det er en bok som ikke fikk nok noe særlig oppmerksomhet når den kom ut, og heller ikke etterpå, det under jeg meg egentlig også over. Denne romanen ble utgitt i 1920. Den er en samfunnskritisk roman, sannheter beskrevet med mye ironi, rundt teknologiutvikling og nyere forskning som blir beskrevet i typisk Hamsun stil. Her tar han ikke bare opp typiske norske problemer, men europeiske problemer fra samtiden.

Det hele utspilles over en 20 årsperiode i en sørnorsk kystby, der vi følger først og fremst Oliver og de som omgir han. Oliver er sjømannen som ble utsatt for en ulykke og mistet det ene beinet og har fått et trebein. Han hadde seilt på mange hav og ligget lenge på sykehus i Italia. Oliver er en typisk Hamsun person som liker å leve på sine små livsløgner om alt han har opplevd der ute i den store verden. Selv om han kommer hjem invalid, er det ingen penger å innkassere som «forsikring» etter skadet på jobben. Han må klare seg som best han kan.

Oliver var ringforlovet med Petra, men hun kommer og leverer tilbake ringen da hun ser hvordan forfatning Oliver er i. Han har måtte amputere et bein og fått seg trebein. Han selv forteller i lystig tone om sine 7.mnd på hospital i Italia, med alle de vakre sykepleierne, han briljerer og legger ut med voldsomme illusjoner om mulighetene han hadde og ble tilbudt. 

Vi skjønner at livet ikke blir enkelt når han kommer hjem og han og moren sliter med å overleve. Han er storsinnet og gir vekk ting, for å vinne tillit hos venner, selger det han har av kostbarheter. Han ser det som en nødvendighet og hevde seg, mens han egentlig går til grunne. Men en dag er det ikke mer å selge og moren presser han til å gjøre noe og han drar ut på fiske og eventyr. Det er fattigdommen som regjerer og det er mange problemer å håndtere for dem, ikke bare moren krav om at han skal være mann og tjene penger.
Han har enda sin overkropp og styrke og drar på fiske med vennen Jørgen. Han overdriver, men får fisk og tjener penger, så moren slipper å gå på fattigkassa. Han får skryt og blir overmodig og drar på lange turer.  En dag kommer han hjem med en dansk båt, som han har berget, denne  får bergelønn for og livet skinner.

Petra vil ha han og livet går sin gang, de får to sønner Frank og Abel som Oliver forguder. Disse to barna gjør to helt ulike valg i livet noe og sier mye om utviklingen i samfunnet. Frank, den skoleflinke blir sendt på skole, han blir underholdt av konsulen. Kommer hjem som skolebestyrere og vil ikke kjennes med sitt opphav. Abel kommer i lære hos smeden og tar i bruk moderne hjelpemidler og ser tydelige utviklingsmuligheter i byen og samfunnet. 

Petra og Oliver får etterhvert fem barn, noen har brune øyne og andre har blå? Et vesentlig tema som ikke må oversees av leseren, her er han inne på moderne forskning, den godeste Hamsun.
Det er ikke bare Petra som får brunøyde barn, det skjer også med fru Henriksen og doktoren involveres. Doktorfruen er barnløs, mens den gamle husholdersken til Mattis får også barn, men hvem er faren til disse?
Et moderne livssyn, eller er det noen kvinner har bedrevet til alle tider?

Ved vannposten møtes konene og sladderen går og historier utspilles, de følger med i alt som skjer i småbyen. Sladderen går også om industrialiseringen som inntar byen, alt diskuteres. Det er et skikkelig delt samfunn, med borgerskapet, konsulen, doktor, postmester og arbeiderne. Dette skaper en konkurranse og jaget etter å ha materielle og sosiale goder og å bli sett. Dette blir et tegn på forfall og godhet i småbyen.

Småbyens griske og de forkvaklede sjeler som bare er fiskere og arbeidere, settes opp mot hverandre. Det er det moderne samfunn og naturalsamfunnet, et viktig tema og som det settes fokus på i romanen.
Har de som lever i pakt med naturen samme muligheter nå når det moderne samfunn kommer inn i livene deres som et damptog fremover, til å endre seg, følge med?
De moderne mennesker har de beholdt på gamle verdier eller har de manglet evnen til å leve i pakt med naturen?

Dette er en veldig god roman, man må ta med når den ble skrevet, kunne se tidsbildet. Jeg skjønner at denne boka viser et realistisk bilde på tiden. Hvorfor denne boka ikke har/ikke fikk mer blest undrer jeg meg også over. 
Den har aldri blitt nevnt i skole- studietiden min som noen viktig bok, det undres jeg egentlig over.
Han tar småbylivet så på kornet, slik jeg kan tenke meg det var!

Nils Johnson leser veldig bra!

Spilletid 13,41.36
Utgitt 1920,
Lydbokforlaget 2009
Lånt på biblioteket