Februar Oppsummering

               Det har vært en iskald februar, særlig i begynnelsen av måneden, men vakkert er det jo!

Så har vi hatt noen slike magiske dager, før tåka endelig har sluppet

  Også har vi hatt noen fantastiske dager, her fra hytta i Furnes hvor vi ser kveldssola skinner ned på Mjøsisen.          

                                                                                              

En skjønn liten grønn bok som gav meg lyst til å finne mer ut av forfatteren marguerite-duras

Therese Bohman, "Aftenland". En roman som handler om Karolina som er professor i kunsthistorie. Denne boka likt jeg mest på grunn av det kunsthistoriske synet og lærerrollen. 

Gul bok, en flott fortelling om livet som ung Pakistaner i Oslo. Er det så lett å komme unna miljøet, fordommene og slekta?

 

Moderato Cantabile av Marguerite  Duras, en skjønn liten roman

Emily L, er er roman om tapte drømmer og kjærlighet fra 1987 

Elskeren  fra 1984, en hybrid av en roman, selvbiografisk og... "Duras kalte den et dikt". Et fyrverkeri!

Gaven av Elle Vahr, lydboka om Anne Brannfjell, hun som hadde gaven, kunne helbrede, se problemer og sykdom.

Kjell Westö, "Der vi en gang gikk" en roman fra Finland som omhandler tiden og samfunnet fra 1905 og alt som skjer frem til 40-50 tallet, med folk og samfunnet som opplever borgerkrig og store endring. Utgitt på norsk 2007

Dor Bruder av Patrick Modiano, en fin, spesiell og flott roman 

Den tause Pasienten av Alex Michaelides, en skikkelig engelsk psykologisk thriller.

Det røde rommet av August Strindberg. En litt tung bok, men alt for mye dialoger, men kulturhistorisk  er denne boka bra. Fine skildringer mellom fattige og rike og av hvordan de lever ofte med en humoristisk snert. Lest i lesesirkelen "1001 bøker". Tema juni europeisk forfatter.

Tegneserien om Hamsun sin bok Sult  Veldig bra!

Jeg fant fram skøytene mine og var på langtur på Mjøsisen. 

Det var 10 siden sist gang de var brukt, men det gikk fint.

I går var det et fantastisk vær, og folk badet her ved stupetårnet

Innen jeg kom meg dit var de ferdige og løp av gårde. Dette fristet ikke meg, kassa bak er et hull som er isolert slik at det ikke fryser igjen. Jeg og Steinar har hatt noen fantastiske fine turer på Mjøsisen i februar, men nå er det farlig og slutt.  

"Det røde rommet" av August Strindberg

 

 Denne romanen ble Strindberg sitt gjennombrudd som forfatter.

Strindberg skrev boka i 1879, da var han 30 år. En av  litteraturs første naturalistiske, sannferdig og ærlig forfatter fra Sverige. Han beskriver i denne boka hvordan samfunnet fungerte og var i endring. Han var som Georg Brandes, den svenske store modernist, med signaler om det moderne gjennombruddet i samfunnet og formidlingen av dette på slutten av 1800 tallet.

Vi møter Arvid Falk og følger han i et år. Penger er ikke alt for han, frihet og sannheter er mye viktigere prinsipper for han. Familien hans, har en helt annen oppfatning enn han. Arvid  og broren Carl Nicolas blir uvenner, når han forteller om en artikkel han har skrevet som vil avsløre noe stort og viktig i samfunnet. Broren mener han misbruker familiens gode navn og rykte ved å skrive dette i avisa.

Arvid velger å holde seg unna familien og prøver seg på mange ulike jobber, for å finne ut av hvordan det idealistiske samfunn bør være. Vi møter han i mange ulike scener, hos sine venner malerne som er sjalu på hverandre når noen får oppdrag. De selger lite  og er ofte ekstremt fattige og må gå «Til onkel» (pantelåneren) stadig vekk for å få noe i magen.  

Flotte skildringer fra ulike miljøer blant fattige, hvor noen lever i ytterste fattigdom, lider. I trangboddhet, lite mat og kulden om vinteren. Dette på den ene siden og borgerskapet på den andre siden som lever i sus og dus med tjenere og stuepiker. Kvinnen som bruker mesteparten av dagen på å kle seg riktig til de ulike foreninger og tilstellinger de skal på. En skikkelig satirisk skildring av borgerskapet.

Fine skildringer fra kunstnermiljøet på Lill-Jans, det var et fattigkvarter på Stockholms Söder. Sellen som sluttet på Kunstakademiet, og prøver å levere tegninger til illustrerte magasiner for å kunne overleve.  Lundell som er en mester ligger på slagbenken og overvåker lærlingen som maler. Men, han ble også observert i horestrøket for å finne en modell til altertavlen. Mange skjebner fortelles det om, både av kunstnere, teaterfolk og folk som jobbet som dagarbeidere osv.

Litt kvinnesak har han også fått med. Broren er gift med Eugenie og hun har blitt lovet at hun kunne få sove så lenge hun ville og hun vil bestemme over seg selv, ha likestilling og arverett. det skjønte broren Carl N. ingenting av og lo av henne.  

Arvid må etter hvert erkjenne at et idealistisk samfunn ikke eksisterer, han må heller innordne seg slik at han kan tjene penger og han noe fast å leve av. Gift ble han også så penger må man ha.

Jeg synes boka var tung å lese, det var alt for mange dialoger, som ble kjedelig. Litt tung og gammeldags skrevet, men tross dette var det en fin bok, selv har brukt lang tid på å komme igjennom den. Skjønner at dette manus har vært lett å overføre til teater. Jeg har en gang sett det som teaterstykke, det var veldig morsomt. Boka har også mye humor og satiriske replikker.  

August Strindberg (1849- 1912) «Røde rommet» er en selvbiografisk roman og er hans mest kjente. Den har både blitt filmatisert, vist på teater og som tegneserie (den har jeg og kommer tilbake til). Han var også billedkunstner, journalist og dramatiker. Han regnes som en av de stor klassiske forfatterne i Sverige.

Det røde rommet utkom i 1879. denne utkom i 1995, 330 sider

Lest i "1001 bøker" sirkelen. Tema i Juni: Europeisk forfatter,

Linket til smakebit på søndag

"Elskeren" av Marguerite Duras

En intim bekjennelse og fortelling som rørte meg!

Dette var en fantastisk bok, jeg skjønner at den laget mye oppstyr den kom ut i 1984. Vi var nok ikke helt klare for å høre om den fantastiske kjærligheten om en ung pike og hennes 12 år eldre elsker den gang da.

Hun er en 15 og et halvt år gammel skolejente. Hun er en hvit europeer i et fremmede land. Hun kler seg spesielt, som hun selv vil i mors gamle silkekjoler, gull-lame sko og herrehatt. Hun treffer en dag en mann på fergen som krysser Mekongelva på veg hjem. Han er en styrtrik kineser med en stor sort bil og sjåfør. Han er 12 år eldre enn henne, han er en følsom, sjenert ung mann og de blir bunnløst forelsket i hverandre. Dette er hennes første møte med kjærligheten.

Fortelleren er navnløs, hun ser tilbake på sitt liv med den Kinesiske elskeren som varte i et og et halvt år. Livet og oppveksten hun hadde sammen med moren og de to brødrene i Vietnam (tidl. Indokina). Alt blir på en finurlig måte flettet inn i historien, og vi skjønner at her er det ikke bare et motiv, for at det får fortsette. 

Moren som forgudet den eldste sønnen sin og lot han få den beste maten, som takk nærmest robbet han henne. Hun og den to år eldre broren var så usynlige at hun gjerne kunne drept sin eldste bror. Moren er lærerinne, men datteren bor på en statelig pensjonatskole og tar fergen hver dag inn til Saigon for å gå på det franske gymnaset. Det er på denne fergen de møtes første gang.  Hun blir hans elskerinne og venn, hun sier ikke at det er elskeren hennes. Han inviterer moren og brødrene med ut på middag. Hun skammer seg over hvordan de hiver seg over maten og snakker ikke med Kineseren, sier heller ikke takk, når han betaler.

Hver dag henter han henne utenfor skolen, med sjåføren i den store bilen. Dette skaper naturligvis skandale i kolonien. En så ung jente som er sammen med en voksen mann hver kveld og att på til er han Kineser. Moren sliter psykisk, hun led av fortvilelse over at mannen døde og at de måtte flytte. At hun ble alene forsørger og måtte ta alt ansvaret og ble fattig. Datteren skammet seg over moren, usselt kledd og gammeldags «Min elskede mor, - som jeg hatet».

Hun blir utstøtt av sine medelever, de ansatte og alle i kolonien. De betraktet henne som barneprostituert. Moren snakker med de på internatskolen at hun må få gå og komme som hun vil. Du kan aldri gifte seg, det kan aldri bli noe mellom dem, advarte folk. Faren hans nekter sønnen å gifte seg med henne, han vil heller se sønnen dø. Hans feighet for faren. Han  hadde egen leilighet i byen hvor de var alene.

Denne boka sier jeg ikke mer om bortsett fra at den er enormt følelsesladet, den er sanselig og vakkert skrevet og slutten var fantastisk vakker. Oppbygningen av boka, fortellerteknisk, og vekslingen mellom livet som endres, stedene ,synsvinkelen og hvordan den veksler mellom fortid og nåtid er noe av magien tror jeg. Det er en bok på bare 129 sider og jeg klarte ikke å legge den fra meg i går kveld.

Jeg anbefaler alle å lese boka! Selv om det er 37 år siden denne eldre forfatterinnen skrev denne boka som omhandlet 30 tallet, så er boka likeså aktuell i dag. Mor-datter forhold, om det å frigjøre seg finne sin egen stil og arena, forhold til søsken..osv

Utgitt i 1984 første gang i Frankrike, skjønner at den skapte ballade. I min lille grå bok står det at dette er en selvbiografisk roman. Men, egentlig er det en hybrid mellom det hun husker- har opplevd og slik det kunne ha vært om....som ble romanen. Dette er noe vi ikke vet og hun selv kalte denne boka for et dikt.

Den ble hedret med Goncourt-prisen, Frankrikes gjeveste litterære utmerkelse i 1984.

 Utgitt 1984, på norsk 1985, Gyldendal, 129 sider, lånt på biblioteket.

Denne boka var så sanselig at jeg fikk så lyst til å legge ved noen bilder fra Mekongdeltaet, jeg var der for 2 år siden i mars og husker, varmen, luktene og lyset så godt. Jeg hadde alle bildene mine i hodet hver gang hun nevnte varmen, fuktigheten, luktene, hundene osv. 

Skyssbåtene som var i de mindre sideelvene.  

Alle de vakre sideelvene i dette kjempestore deltaet, her er vi i båt på en liten side-elv.

 En bonde skal på markedet med sine 7 geiter, og skal sammen med oss på fergen.

En møtende lokal ferge, med folk og mopeder

Fantastisk mange flotte fiskebåter

Her er vi ute i den store Mekongelva, alle vinket og var så blide

Disse folkene kalles vannfolket, de bor og lever hele livet sitt på Mekongelva.

Denne gutten ble så nysgjerrig på oss, så han stupte i vannet for å få oss på nærmere hold.

De lever av fisk, som de fanger, og forer opp og selger

Der ser vi en familie en bor i hus, på land

Mor og sønn, renser fisk i kvelds sola, ute på elv.

Det var et yrende liv og mange pyntet og malte både husene og båtene sine

 Siste kveld i Mekongdeltaet, før vi drar tilbake til Saigon, eller Ho Chi Mine byen som det heter nå.

  Vannfolket gjør seg klare for en ny natt, hvor hundene holder vakt. 

Vi spiser på en tradisjonell bar like ved hotellet i Saigon. Utrolig mye god mat i Vietnam.

Marit koser seg.

Saigon var en veldig slitsom by å være i, selv her i regnværet er det tusenvis av kjøretøyer på to hjul som suser forbi. Hanoi, og gamlebyen er derimot et eventyr som by i forhold til Saigon.

Vil du ser flere av mine bilder fra mine to turer til Vietnam: Fanen øverst «reiser og foto»

Den tause Pasienten av Alex Michaelides

 

En psykologisk thriller, som satte meg til tider helt ut

Malerinnen Alicia Berenson levde lykkelig med sin mann, fotografen Gabriel, alle trodde i alle fall det. En dag skyter Alicia sin mann med fem skudd i ansiktet, dør.

Etter dette slutter hun å snakke, hun går inn i tausheten og havner på The Grove, psykologisk avdeling. Hun betegnes som farlig og det er strenge restriksjoner rundt henne, hva og hvor hun får være og å delta i. Der har hun nå vært i seks år.

Det ble utlyst en stilling på The Grove og Psykoterapeuten Theo Faber søker på stillingen og får den. Han er helt siker på at han skal få Alicia til å snakke eller reagere på en eller annen måte. Han går genuint inn for dette med hele seg og bruker fritiden til å oppsøke familien hennes og tidligere venner, for å finne hennes problem. Han er overbevist om at det ligger noen barndomsminner eller voldsomme traumatiske opplevelser bak dette drapet. Han vill finne ut av hva som har skjedd.

Gabriel har tidligere henviste henne til psykolog fordi hun trodde noen forfulgte henne. Hun fikk da beskjed om å skrive dagbok og gjennom den får vi mange detaljer.

Theo er gift med skuespillerinnen Kathy og de har også tilsynelatende et lykkelig ekteskap, men en dag oppdager han noe annet. Hva driver hun med?

Dette var en skikkelig psykologisk thriller, hvor vi blir kjent med mange forskjellige folk og jeg tenker, det er han eller hun som står bak alt det vi ikke skjønner……svaret finner du ved å lese boka.

Jeg er ingen krimelsker, men denne var skikkelig spennende. Ganske tilfeldig for jeg måtte ha noe å høre på mens jeg jobbet og den var ledig. Viste ikke helt hva den handlet om, så dette ble en overraskende opplevelse.

Lånt på Book bites, 8 t. 55 m. Lest av Ida Holten Worsøe, 2020

Dette var den første romanen til forfatteren. Regner med vi vil høre mer fra denne engelsk forfatteren.

"Emily L." av Marguerite Duras

Denne boka handler om den unge overklassejenta som forelsket seg i Captain. Hun fikk ikke lov av foreldrene til å gifte seg. Han var ikke passende mann for henne. Foreldrene dør og etter ti år giftet de seg. 

Nå har de blitt et fordrukkent par som sitter og døyver sine savn og drømmer med alkohol. Hun med en dobbel bourbon og han med svarte Pilsen på en bar i Quillebeaf, der Seinen renner ut i den engelske kanalen. Det ser ut som om hun sover og han har all oppmerksomheten rettet mot henne. De kommuniserer ikke med hverandre mer.  

Ved et annet bord sitter  fortelleren og hennes elsker og betrakter dem. De dikter opp denne historien om hvem de er dette engelske paret. De forteller deres historie om Emily L. og Captain. Om deres  kjærlighetsforhold som var så sterkt, alle drømmene de hadde, men som ikke er mer.  

Hvor lenge hun ventet på han og diktene hun skrev, hva de har bedrevet i alle disse årene. Hvordan hennes barndom og ungdomsopplevelser blir flettet inn og i historien på en eller annen måte, i allefall knyttet opp til hennes egne opplevelser.  

Captain likte ikke at hun skrev dikt, han ble forbanna på henne, for han synes at det var som en smerte hun hadde kastet over han. Hun ville ut på havet og vekk fra alt, fra barnet som døde og hunden som døde, alt. Hvordan de bare sitter der og hvor de skal videre, skal de videre?    

Hva som skjedde må dere lese selv, for det røper jeg ikke. 

Duras skriver om den umulige kjærligheten, hvor folk ikke kan kommunisere mer, hvor alt har stoppet opp og alt har blitt dødt. Å drikke sammen var det eneste de bedrev nå, hva skal til for å glede dem?

Duras skriver mer om den mentale opplevelsen hos menneskene. Hva de tenker, føler og har gjort og hvor de vært på sine reiser alle disse årene, får vi ikke vite konkret.

Jeg likte romanen godt, den kan virke litt dyster, men er det ikke. Det var en tankevekker og fin roman.

Boka utkom i 1987, på norsk 1989. Oversatt av Annie Riis, Gyldendal, 116sider. Fra Biblioteket.

Litt om M. Duras, fra den grå boka om henne: 

Denne boka var den første romanen hun skrev på tjue år som hun kaller "roman". Hun skrev en bok som hører sammen med denne:"Sommerregn fra 1990". 

Hun var aldri en erklært kvinneforfatter, selv om hun skrev feministisk litteratur og filmene hun laget . Hun gikk i åpen konfrontasjon mot Simone de Beauvoirs som erklærte seg feminist, for M. Duras ville ikke bli satt i bås. Hun hadde sett og opplevd studentopprøret i -68 som det ikke kom noe ut av, sa hun. 

Fra tidlig i åttiårene, etter alle filmene er hun den skrivende Duras igjen. Hun skriver om den umulige kjærligheten og ensomheten. Hun skrev om natten og drakk mengder med alkohol og piller. Bare skriving gav hennes liv mening, sier hun. Hun er fysisk redusert og det endte i mange sykehusopphold. 

Hun treffer den 35 år yngre, homofile studenten Yann Andrea. Han blir hennes venn, støtte og kjæreste. Høsten 1982 legges hun seg inn for avrusning og det ble mange bøker før hun døde i mars 1996 (født 1914 i Saigon)

Marguerite Duras utgav over femti romaner og fortellinger og regnes som etterkrigstidens mest betydelige franske forfatter.

 1. Lest biografistoff om henne, å skrive, her

 2. Moderato Cantobile, roman fra 1958

 3. Emily L., roman fra 1987

 4. Elskeren

Dora Bruder av Patrick Modiano

 

Hva skjedde med Dora? 

En roman om jødenes skjebne under 2. verdenskrig i Paris

 Forfatteren Modiano er fortelleren som vi følger på hans vandring i Paris. Han har selv jødisk bakgrunn og speiler Dora og sin egen oppvekst, muligheter og skjebne. Alt dette vevd inn i hverandre på en vidunderlig vakker måte. Han skildrer likheter og ulikheter og maner henne fram Dora, så nesten ser henne. 

 Modiano begynner med å fortelle at han satt en gang og kikket i en gammel avis fra 1941og kom over ettersøkningen av Dora, den 15 år gamle jenta som etterlyses av foreldrene. Dora hadde rømte fra en katolsk kostskole der hun var anbrakt av foreldrene som 15 åring. Det er vinter kaldt og hvor er hun. Var hun registrert som jøde, ikke i mai 1940 eller i oktober 1940, så hva har hendt? Så plutselig komme hjem igjen etter noen måneder. Hvor var hun de månedene i den iskalde vinteren 1941?

 Plutselig forsvinner hun igjen, for så å rømme igjen hjemmefra. Hadde foreldrene plasser henne på kostskole for at myndighetene ikke skulle skjønne at hun var jøde og dermed beskytte henne fra nazistene? eller var det hennes opprørstrang, slik det hadde vært for han?

 Forfatteren maner fram en historie om Dora, hun får liv og vi blir ikke kjent med henne, men hun trer fram i min bevissthet som den unge kvinnen, slik hun kan ha vært den gangen. 

Vi følger forfatteren tilbake til Paris, der han bodde som ung på 60 tallet og konflikten han hadde med faren. Hans refleksjoner om endringene i Paris. Om man leser hvem forfatteren er og hvorfor han skriver slik skjønner man det ved å lese om han. Klikk på lenka.

Patrick Modiano, (Wikipedia) er en forfatter jeg aldri han lest noe av før. Han fikk Nobelprisen i Litteratur 2014, han er veldig kjent i den Franske litteraturverden. svært få bøker av han er oversatt til Norsk.

 En veldig bra lydbok!

 Ander Ribu leser denne korte romanen så nydelig, han er en av min mannlige favoritt opplesere. Lydbok fra Book Bites, spilletid 3t 26 m. Boka ble utgitt 1997 på fransk og på Norsk 2020, Roman....men med mye selvbiografiske tilbakeblikk. 

Utstilling på Kunstbanken, Hamar: Kjell Aukrust vs. Øyvind Torseter og Anne Kampmann

Hvelvet: Her ser vi kjente bilder av Aukrust, også blir det en liten smakebit av  hvordan han og Torseter har jobber ganske så likt tematisk, men allikevel veldig forskjellig.

Bildene med svart ramme er Aukrust sine og bilder som matcher tematisk i hvit ramme er Torseter sine
Utrolig mange fine bilder. 

Begge fra Hedmark Kjell Aukrust fra Alvdal og Øyvind Torseter fra Stange. Øyvind (1972) er illustratør, barnebokforfatter, tegneserieskaper og billedkunstner. Hans bøker er oversatt til mange språk og flere er prisbelønte.

Her foregår det mye virksomhet både i Torseter sitt bilde og Aukrust sitt

 

Begge bildene sier noe om folket på gulvet

Den store og lillesal og kjelleren er av Anne Kampmann. Hennes arbeider har en tematikk som handler om forholdet mellom mennesker, dyr og natur.

Maleriene er kjempestore, 2x2 m og er skikkelig fargesterke

Mange fine Grafisk arbeider, noen i veldig store formater. 

I kjeller-lokalen har hun laget mange morsomme tre-tablåer og skulpturer

Utstillingen står til 7. mars

Helt til slutte er  det en utstilling som Randi Liljekvist har jobbet fram sammen med ulike grupper av elever. Dette har blitt mange fine fargesterke og morsomme arbeider på loftet.

Denne utstillingen står til 7. mars, tre fine utstillinger i flotte lokaler på Hamar.

"Der vi en gang gikk" av Kjell Westö

 Finlands utvikling og historie fra første halvdel av 1900-tallet.

Dette er en historisk roman som omhandler Finlands utvikling og historie fra 1905 til krigens slutt. Det er veldig mange navn å holde orden på, så der kaver jeg enda. Har klart å holde tak i hovedpersonen og det har blitt det viktigste for meg

Boka starter i Helsingfors, på begynnelsen av 1900 tallet. I de tre første kapitlene blir kjent med ulike familier som skal flettes inn i hverandre på ulike måter.  Alle er ungdom og kommer fra ulik bakgrunn og med store ulike politiske synspunkter. Det er voldsomt kontraster i folks økonomi, en klassekamp og de røde brygger opp til kamp mot overklassen, det ble en voldelig og blodig kamp som skal brenne seg inn i ungdommene for alltid.

En av de vi følger er Vivian som kommer til Helsingfors som stuepike i en åtte roms praktleiligheten på Boulevardsgatan. Hun treffer fiskersønnen fra Sibbo, Enok Kajander. De får sønnen Allu som får en turbulent oppvekst, fattig sammen med mor. Blir sendt til far, Enok som er en aktiv rødegardist 1918 og ser og opplever mye.  Seinere drar han til sjøs, men kommer tilbake etter noen år. Han får sin Mandi og de gifte seg, men stakkars Allu som hadde så store drømmer og deltok i den første krigen, men nektet å delta i den andre og ble desertør, ble tatt og henrettet for sabotasje etter krigen.  

Boka har mange betraktninger om kunst, særlig fotografering som Ecco blir viden kjent for. Morsomt å høre hvordan han jobbet med lys i mørkerommet osv. Men at plutselig er et foto-apparat alle manns eie og folk slutte å komme til han.

Overklassa jenta Lucie Lillihjelm som flyttet til Paris og om hva hun opplever, beskriver Josefine Baker og masse teater og musikken, spesielt jazzen som kom er et morsomt og viktig innslag også.

Henning som lurte Ecco til å undertegne papirer som gjorde at han gikk konkurs, mens Henning selv bygget seg opp som en mektig mann med mye makt og penger. Flere nevner jeg ikke….

Arkitekturen og alt som skjer av endringer når Helsingfors endres fra en småby til en livlig hovedstad. Hvordan de legger vekt på at det skal bli et åpent sentrum, med Esplanaden, Havnen  osv. Jeg har vært såpass mye i Helsinki, og kjenner meg igjen på flere steder (Jeg var utvekslingslærer på Borgå kunst og håndverkerskole mange ganger, det var spennende. Skolen ligger en liten busstur unna, pluss at jeg har vært turist i Helsinki, mange ganger)

Boka ble tildelt Finlandiaprisen da den utkom i 2006, og ble kåret som årets store roman i Finland både blant publikum og kritikere.

Egentlig en fin bok, bra og flott beskrivelse av hva Finland har vært igjennom, utviklingen og hva folk har opplevd, fra voldsomme forskjeller på fattig og rik, borgerkrigen og utviklingen i landet. Han er en skikkelig flink historieskribent. Svakheten min ble alle de uvanlige Finske navnene å holde orden på. Glad jeg hadde boka og kunne lese meg opp på der jeg glapp, selv om jeg er flink til å skrive ned notater med navn, alder osv. men det ble for mange.

Boka ble utgitt 2007, 499 sider Pax. Etter å ha lest en del, fant jeg endelig lydboka på storytel, 17t 19 m.

Andre bøker jeg har lest av forfatteren er:

Den svovelgule himmelen og Svik 1938