Oppsummering Juni 2022.

 

                                         En måned jeg har lest lite, men gjort mye: Lillehammer litteraturfestival og 

Lillehammer Kunstmuseum, "Stepping Out"! 26 kvinnelige Kinesiske kunstnere viser sine verk. 

Orlando av Virginia Woolf, en fantastisk merkelig og morsom bok. 

 "Kristin må vekk" av Line og Vigdis Hjort. Et essey hvor de snakker første boka "Kransen " Av Sigrid Undset. Det gav ikke meg så mye, men ok

5. boka i serien " Den siste vikingkongen- dødens hærfører" av Jan Ove Ekeberg. Omtale kommer. 

Middelalderfestivalen på Domkirkeodden. 10-12 juni

Jeg stiller i viking antrekk. Lite vann i Mjøsa, så litt spesial brygge måtte lages. 

En fantastisk festival, for liten og stor.

 Utrolig hyggelig å ta med folk ut i Olav Kvite, hvor de fikk være med å ro om de ville.

Freeman, Hadley "Den jødiske familien", den har ligget i kurven og blitt lest litt nå og da, men er fremdeles halvlest. Det er en fin og godt skrevet historisk fortelling.

St. feiring med Vikinggilde ved Mjøsa, med bål, sang og nydelig natt.

Hjemme på Hamar, blomster og alt trives, de første tomatene er spist fra drivhuset.

Den tradisjonelle festen hos venner på Jessheim, vi har vært der i 35 år.

 

Nesten hver dag har gått med til å være i Furnes, der ungdyra har kommet ut og prosjektet vårt har fått ny  isolering og duk, satt på. Nå er det panel, vinduer og maling som venter oss. 

Det har vært en travel og fin Juni. 

GOD SOMMER!

Line Norman Hjorth og Vigdis Hjorth "Kristin må vekk"

 

Et essay hvor Line og Vigdis leser 1. bok Kransen i Kristin Lavrans serien. Mesteparten av boka er fortellingen om Kristin sin oppvekst på Jørundgård, klipp fra boka. Mor og datter Hjort diskuterer åpenlyst hva de mener om de ulike situasjonen Kristin opplever, underveis.  Line ser mange likhets trekk med hva Kristin opplevde i barndommen. Line er fortelleren og har et åpent syn på hvordan hennes oppvekst var sammen med moren, skilsmissen med faren og alle morens menn. Vigdis er tydelig ganske egosentrisk, og her fremstilles hun som en mor som var ganske lik Kristin sin mor, ved at hun ikke kunne være åpen mot henne som barn, for mor hadde mer enn nok med sitt.    

Jeg har lest Kristin Lavrandsdatter 3-4 ganger og elsker bøkene, jeg synes som mor og datter at det er fantastisk godt beskrevet hvordan kvinnen til alle tider har opplevd, overgrep, følt skam og løgner osv... Hvor stor makt menn tror de har over kvinnene, slik Simon plutselig ble herren og talsmann, som alle hører på i Jørundgård. Jeg er enig at det var det beste for Kristin å komme seg til Hamar og klosteret der. 

Her kunne man naturligvis snakket mye om Sigrid Undset også, hvordan var hun som mor? Det er lett å skrive om, men virkeligheten kan ofte være en annen. Et stort tema man kan diskuter i det uendelige?

Jeg synes egentlig det var et tynt essay og den gav meg ikke så mye nytt. Men, siden den var så kort fullførte jeg den.

Achehoug 2022, Book Bites, 137 sider. 

Vil du se smykker og tematikk jeg har jobbet med i smykker ang. Sigrid Undsets romaner kan du klikke her

Andre som har lest den:  Anita

Lillehammer Kunstmuseum "Stepping Out", 2022

 

Xiang Jing, viser her hva hun mener om et-barns politikken som var i Kina fra 1980 - 2016. Alle bare ville ha guttebarn og jenten var lite verdt. Kvinnene og barnet i en sårbar situasjon, mens mannen har makta. 

Dette er en utstilling med 26 kvinnelige samtidskunstnere fra Kina. De viser ca. 100 verk. Det er et vidt spekter fra å vise  tradisjon, ideologi og oppbrudd på. Gjennom å sette tradisjonelle gjenstander inn i ny kontekst og utforske de samfunnsmessige utfordringene dagens kvinner viser, en blottleggelse av en ny tid i Kina, med store endringer både samfunnsmessig og økonomisk. Likestillingen er ikke kommet så langt der og de ønsker å bryte tabuer og ønsker å belyse aktuelle temaer/ spørsmål rundt samfunn og kjønn. Mye av tematikken kan vi naturligvis også finne her til lands også.

Xiang Jing

 
Peng Wei, fine tegninger

 Nærbilde av skulpturen, alle ansiktene var ulike, av Xiang Jing

Tao Aimin, en fantastisk fin installasjon som hun forteller om. Slik alle kvinnene presentere seg og forteller om hvorfor og hvordan de jobber, hva de ønsker å få frem osv. Se teksten over 

Yin Xiuzen, jobber med tekstiler. Her er det store håndteiner og hun stiller seg spørsmålet mellom det tradisjonelle og modernitet. De tre bildene under er hennes.

LiuXi, har fremstilt det kvinnelige kjønnsorganet i porselen. 52 arbeider av den kvinnelige vulva. Her   bryter hun Kinas normer for hva man kan vise, for kropp uten klær vises ikke fram i Kina.

Hun vil med sine kunst vise respekt og likestilling, ikke minst for kvinnelige kunstnere. Etter at objektene er brent er de malt med tusj. Hvert enkelt verk er fantastisk vakre objekter.

Dette var en liten smakebit av utstillingen av de 26 ulike kunstnerne.

Utstillingen står til 16 oktober. 

Anbefales å se og oppleve. 

" Orlando" av Virginia Woolf, "1001bøker"

En vanvittig, fantastisk, særegen og spesiell bok, med mange morsomme påfunn og historier

 En bok jeg har startet på flere ganger, og gitt opp. Når jeg fikk vite at det er en fabel, drømme-fiksjon eller kall det fantasy bok, falt ting mer på plass for meg og startet. 

Den omhandler Orlando, han er en mann på 1500tallet og boka slutter i 1928, da Orlando har blitt kvinne. Ganske ekstremt, men som det står bak på boka: Virginia Woolf skal ha påbegynt Orlando som en spøk og som en hilsen til Vita Sackville-West, som hun hadde et kjærlighetsforhold til. Men under den sprudlende overflaten ligger Woolfs store temaer om kvinnens stilling, kjønnets betydning, tidens gang, øyeblikket og evigheten.   

Litt om boka: 

Vi er i Elisabeth 1 av England, sin tid (1533- 1603) "Jomfrudronningens tid"! En tid som var helt annerledes enn tiden vi lever i nå. Orlando er en ung mann, en aristokrat. Han innleder en kjærlighets affære med dronningen, hun er mye eldre og han bestemmer seg for aldri å eldes. 

Kort tid etter på vinteren, det er iskaldt og alt fryser til is. Der møter han isdronningen som danser på skøyter, hvem er hun? Hun ter seg helt annerledes, skuler hun noe? Hun, Sasja skinner ikke som de engelske jentene og hvorfor er hun her sammen med onkelen sin. Er hun like høyt på stå som han? Sasja er en ung russisk kvinne, og han blir besatt av henne og drar til Russland. 

 Etter noen måneder drar han tilbake til England, ensom og ligger som død i syv dager etter hjemkomsten. Lord Orlando lever et ensomt liv på det store godset, snur døgnet på hodet. Han var en stilig ung mann, synes alle, men han ter seg merkelig. Han gjør mye rart og blir opptatt av å lese bøker, - han vil skrive en bok. Han følte at han ikke tilhørte de adelige, men de åndelige. Han drar til og med til Norge for å få en elghund. Hunden og boka skulle bli hans venner, bestemte han seg for.

 Orlando blir utnevnt som ambassadør i/til Konstantinopel, en slitsom jobb i et annerledes land. Mye spennende opplevelser. Tidene skifter og mye skjer.

Orlando, har blitt 30 år, våkner en morgen og han har blitt en kvinne. Hun stikker fra Konstantinopel og slår seg sammen med noen Sigøynere. Mange morsomme episoder. Det tar ikke lang tid før sigøynerne går lei av henne og hun drar videre. 

Hun kjøper seg en komplett kvinne-garderobe, med perlene sine og tar båten tilbake til England. Her er det mange fine og morsomme episoder som omhandler hvordan det er å være kvinne, gå i kvinneklær og oppføre seg som en kvinne. Hvilken makt hun hadde som mann og hvor lite en kvinne kan gjøre og hvor sårbare de er. osv. Alt sett fra et kvinneperspektiv. Romanen avsluttes i 1928, da har Orlando blitt mor og kjører rundt i bil. 

Dette var en komplisert bok fordi så utrolig mye skjedde, men en ting er sikkert: Nå vet jeg mye mer og skjønner fortellingen på en måte. Den skal leses om igjen en dag, eller aller mest kunne jeg tenkt meg å høre den som lydbok, men har ikke funnet den. Det er en fantastisk beretning om verdensbildet og utvikling fra 1500 tallet og fram til boka ble skrevet ferdig i 1928, der den også slutter. 

 Jeg vil nok kalle dette en "Fantasy" roman. Etter å ha vært på foredrag om fantasy på Middelalder-festivalen, på Hamar sist helg. Der foreleseren startet med å fortelle om fantasy og eventyr helt tilbake til historiske funn. F.eks av sumeriske skrifter, Aleksander den stores fortellinger osv. og frem til Tolkien og Harry Potter, som alle kjenner i dag.

 Skrevet i 1928, 220 sider, min utgitt på Pax 2021, 

Lest i lesesirkelen "1001 bøker" Juni boka: Forfatter fra Europa 

 

Litteraturfestivalen på Lillehammer 3. juni 2022

 

Fredagen starte med utstillingen på Lillehammer Kunstmuseum. Der er en utstilling av kvinnelige Kinesiske kunstnere. Det er den første i sitt slag og den viste en stor bredde og uttrykk fra den ukjente Kinesiske kunstverden. Står til 16. oktober.

Det er 26 kunstnere som viser hva de jobber med og jeg synes utstillingen var tankevekkende og fin. Det kommer et eget innlegg om dette på bloggen., snart! 

Bare å være i Kunstmuseet og se ut på Bård Breivik sin stein-komposisjon, er flott. Han jobbet veldig mye i Kina og med kinesere så her passet den rett i tematikken, Synd han døde alt for tidlig.  

LITTERATUR Festivalen :

 Oppland Kunstsenter, der var det en samtale, med slids: "Avantgardens subjekt"

Både Erling Mostue Bugge og Susanne Christensen har utgitt hver sin bok med denne tittel.

Jeg synes dette var en spennende og fint foredrag om det historiske og hvordan vi ser på kunst som ble laget for bare noen år siden. Hvordan kunsten blir påvirket av globale endringer og hvordan det kommer til syne i kunsten, osv 

Å traske gjennom Lillehammer og minnes gatene jeg gikk alene som barn til barnehagen er skjerpende og morsomt å tenke på.

Søndre Park, fredagslunsj i solskinn, Victoria Kielland stod under en parasoll og det var ikke mulig å ta bilde av henne, der.  Her ser vi henne etter opplesningen i grønn jakke.

 Natasja Brown var det helt umulig å ta bilde av. 

Heidi Sævareid, snakket om boka Svalbard, den og mange av hennes bøker har jeg lest. 

Alltid morsomt og se og høre forfattere snakke om sine egne bøker.

Rett etter at de var ferdig kom et lite regnskyll på ny og jeg trakk inn til bykjernen igjen. Før jeg etter diverse runder rundt i byen, spiste og i solskinnet tok sjansen på å vandre opp til Bjerkebæk.

Alltid hyggelig å komme opp i høyden og se utover byen.

Bjerkebæk

Jeg var der en time før S. Gran skulle ha et foredrag, men det var utsolgt. 

Så det ble en kopp kaffe før jeg vandret på de smale stier ned til byen igjen.

Fine ord ved inngangen

Om jeg ikke tar helt feil er dette barndomshjemmet til Anne Stine Ingstad (kona til Helge Ingstad). 

Det har stått til forfall lenge, men er nå under restaurering, det er flott!

I biografiene om Anne Stine står det mye om Sigrid Undset. Hennes yngste sønn vokste nærmest opp hos familien Moe og var kammerat med barna i huset. Sigrid lot han gå over alt, men fulle bleier.

Det ble kanskje ikke så mye litterært på meg i år, men det var fult over alt og jeg synes at jeg hadde opplevd nok på en dag , så tok toget hjem. Neste år skal jeg sikre meg billetter til det jeg skal se. Det har aldri vært så mye folk der før, kanskje det var pga. at folk var sugne på å møtes igjen?

Det er alltid flott å komme til Lillehammer, min barndoms by!

Diktlesersirkelen, Kolbein Falkeid

Kolbein Falkeid, har jeg valgt meg som lyriker i mai, en diktsamling fra bokhylla mi.

Han ble født i Haugesund i 1933 og døde 27 juni 2021. Han var både dramatiker og lyriker, han plasseres innenfor den modernistiske tradisjonen. Han dikt ble jeg kjent med gjennom visegruppa Vamp, hvor blant annet "Tir n`a Noir" kanskje er mest kjent, men han har også mange andre gode tekster som Vamp har satt musikk til. 

Kolbein Falkeide debuterte i 1962 med samlingen "Gjennom et glasskår" , dikt med enderim eller strofiske dikt som minner om fortrolige samtaler. Han har stor spennvidde i sin diktning, men noen motiv er mer sentrale enn andre, som f.eks: "reisemotivet, som en vagabonde som man kan møter i en sjømann, en reisende osv. Mange av diktene handler om metadikt (dikt om å dikte), om politikk og endret stadig stil og prøvde seg fram.  

Falkeid mistet en datter og skrev diktsamlingen "En annen sol" som kom ut i 1989, dikt om sorgen over å miste barnet sitt. Disse diktene er så vakre, triste og sorgen tynger meg slik at jeg må lese de om igjen, og en gang til, for så å legge fra meg boka, de får meg til å bli sittende apatisk og tenke mange tanker. 

Jeg velger å trekke fram to av diktene fra den diktsamlingen, med tanke på alt det vondt som skjer i Ukraina og andre steder i verden for tiden, hvor folk mister sin kjære. 

 Et rom står avlåst

 Jeg lengter etter deg.                                                                                                                                

Et rom står avlåst i kroppen min.                                                                                                           

Alle tingene dine fins der og avtrykkene                                                                                                  

av det korte livet ditt, flyktige                                                                                                                

som skygger på snøen i måneskinnet.                                                                                            

Nøkkelen har jeg og går inn                                                                                                                  

 med sekunders mellomrom.                                                                                                                     

Jeg tar på alt                                                                                                                                              

 og taler uten ord med tomheten,                                                                                                               

en kronisk lytter.

Jeg lengter etter deg                                                                                                                                      

også fordi du var likest meg. Uten deg                                                                                                    

går  jeg alene med vranglynnet mitt.                                                                                                         

Alt som var fint i meg og nå falmer                                                                                                          

bar du som en tidlig sommerdag, et flott                                                                                  

langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine                                                                                                  

langt vest i deg kunne hope seg opp.                                                                                                         

Av og til                                                                                                                                                

kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd                                                                                                

og solgangsbris tørnet sammen. Men oftes                                                                                            

hang dagene våre som enige                                                                                                            

søskenperler på kjedet. 

Lengter etter deg.                                                                                                                             

Hverken vær eller dager løper mer.                                                                                                               

Og tomheten svarer aldri

Oppfyllelse

Jeg steller bedet mitt: Et lite                                                                                                            

fargebånd strukket ut over kaien jeg bor på.                                                                                             

Du som er under regnbuen et sted                                                                                                        

ønsker deg kanskje dette nå                                                                                                                        

at jeg, bøyd over blomstene,                                                                                                                    

har det bra og slik uten å ane det                                                                                                          

oppfyller ønsket ditt. 

 

Jeg vil komme tilbake til hans andre dikt en annen gang i Anitas Diktlesersirkelen. Han har så mange ulike sjangre at å blande dem føles ikke riktig. 

Falkeid har mottatt flere viktige priser, noen: Cappelen-prisen 1985, Doblaug-prisen i 1993, Herman Wildenveys posi-pris 2001, Brageprisens hederspris i 2011 og Rogaland Fylkeskommunens Kulturpris 2016 og til slutt: utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2010. 

Denne samlingen utkom på Cappelen 1998, 174 sider. En samling som inneholder alle hans verk.