Jacobsen Roy "De usynlige"

En eventyrlig vakker bok, om menneskenes kraft til å overleve ute i havgapet .

Vi møter en liten familie som lever på ei lita øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Dette er en veldig parallell historie som jeg og min familie har/kommer ifra. Boka sin historie spenner fra 1913 til 1928 og fortellingen om deres beinharde liv og slit for å overleve. Men samtidig den trassen og optimismen som disse menneskene har over livet, slitet men også gledene som de har ved å bo der. 

Jeg fikk lyst til å visualisere dette landskapet som jeg har skrevet så mye om i Kleppan historie som bygger på  dagbøkene til Arnold, som starter i 1936. Kleppan historie er historien til Pappa, Arnold, bestemor, bestefar og deres forfedre på øya, Onøy i Lurøy kommune og Træna hvor bestemor vokste opp.

     

               Så velkommen til en reise til EVENTYRLANDET her nord som Arnold kalte det!

Langt ut i havgapet finner vi øya Barrøy, der Ingrid som hovedpersonen i boka vokser opp

med mor Maria,  far Hans og den enfoldige tanta Barbro, hennes sønn Lars og deres gamle far.

Et hardt og karrig liv, men så vakkert på en sommernatt.

Barrøy er et fiktivt navn, så jeg vet ikke nøyaktig hvor den øya er. Historien skal vistnok bygge på morens sanne historie og den er så troverdig og parallell med min familie sin historie, så det er skremmende.

men fine bukter med lang grunn srandt

Barrøya er en grønn vakker øy, hvor dyra kan beite ute store deler av året og kvinnene går i fjøset og mennene er ute på fiske. Det var slik det somregel var.

 Det er ikke mange husdyr de hadde, og alle husene var umalte dengang.
De herset høyet og ga dyra tang og tare som tilleggsfor på vinteren.

Fra samme periode som boka.
Her ser man hvordan klær og redskap man brukte dengang under arbeid.
Bildet er fra onøya der far vokste opp.

Også fra samme periode. 

Dette er bestemor i midten som lite jente med stor krave. Hun var født i 1900.

Hennes foreldre og søsken.

Bestemor vokste opp langt uti havgapet på Træna

 Dette er hvite strender som i Hellas og når man kan bade må det være fantastisk. Det er ikke ofte det blir så varmt, så strendene ligger der til ingen nytte.
 Vi hører om  Ingrid og medelevene som  måtte lære å svømme når de begynte på skolen. Det var ingen nåde, tøft og brutalt!

Etter stormene kunne man finne alt mulig rart som fløt i land, stokker, materialer, flasker...

Nordlandsbåter av ulikt slag. Det var antakelig slike de hadde i boka?

Var det en slik brygge som Hans bygde?
og slike gjeld de satte opp for å tørke fisk?

Dette bildet er fra 1937, da de drar på fiske fra Onøya som er ligger i Lurøy kommune

Et tradisjonelt handelssted som kunne være slikt som de dro å handlet på

og et nord landshus hvor feks. presten kunne ha bodd.

(fra Lurøy)

Langt nord ut i havgapet finner du Træna og Trænahavet.
Dit dro de i boka og fisket når de ikke dro til Lofoten.
Bildet er tatt fra Onøya

Træne er to øygrupper som man ser her. Bestemor Ester, var oppvokst der ute på Træna og faren hennes bodde der til han døde. Bestemor elsket å fortelle meg historier om hvor værhardt det var der ute. Noen ganger når hun skulle til skolen måtte de krype på alle fire for å komme seg fram. Broren hennes Andreas, rømte hjemmefra som 15åring, for han hatet fiske og ville ikke omkomme eller slite seg ut på havet.

Ingrid blir som ung pike "Mor" for Susanne og Felix.

Hun finner Susanne som leker med skjell, slik hun gjorde som liten.

Et annet handelssted på Helgelandskysten som kunne vært fra den tid

Det er så mange vakre stemninger i boka, så du må lese den selv..

så dette ble en annen bok-variant!

Kart over området. 

Finnes det noe vakrere på jord, en solnedgangen i nord?

Tenk i dag snur sola og vi går mot lysere tider!

Kjære Roy Jacobsen! 

Jeg venter nå på oppfølgingen av boka....

eller må jeg skrive den selv???       (he,he!)

Lydboka jeg hørte ble opplest av Nils Johnson og varte i 6 og en halv time.

Fantastisk! Fantastisk! Fantastisk!

Behøver ikke si mer!

En verdig nominert bok til Brageprisen 2013, (men den prisen fikk den ikke).

GOD JUL 

ønskes alle venner og bekjente og andre lesere av bloggen min

Hilsen Ingun

Julegave tips til hunden?

Trenger du gaver til din gode turvenn, er det en morsom butikk i Oslo.
Ja, da kan du bare stikke hit, langsmed Akerselvas bredde nedenfor Sagene.

Hunde kafé, hvor man tar hunden med inn og kose seg med kjæledyret i rolige omgivelser i varmen

Ellers får man alt mulig av kåper, bånd, senger osv osv

Her får du halsbånd til hunden og smykker i ulike varianter

som her med masse bling og luksus looc

Når man skal ut å gå på tur.

Bildet her fra broen over Akerselva rett nedenfor de gamle fabrikklokalene.

Harsem Anne - Britt "Brev til min datter"

Datteren fra Alvdal-saken forteller om sitt liv som mor og kampen om sitt barn.

Eline er datteren til moren som ble dømt for grove overgrep mot sine egne barn i Alvdalsaken. Eline forteller hvor mye en hun egentlig savner en mor (jeg har ikke lest boka"mammas svik" enda). Det å bli avvist av moren- den enste mammaen hun hadde, tross alt. Denne boka handler mye om hvordan Eline prøver å være en å god mor, for sin datter- det kjæreste hun har i livet og vil ofre alt for!

Eline ble overtatt av barnevernet når hun var 12år, da ville ikke moren ha henne mer. Det ble tre ulike fosterhjem og diverse institusjoner på henne de neste 7 årene.
Som 19åring drar hun fra fosterfamilien i Gudbrandsdalen og inn til Oslo der hun får hjelp og mye støtte hos sin gamle fostermor Tinemams. Etterhvert treffer hun en gutt og det ender med graviditet. Hun hadde før dette drevet en del med rus og hadde takket nei til hjelp fra Tyrilikollektivet. Dette en stund før hun ble gravid.

Hun får sitt barn Tuva, og flytter tilbake til vennen i Gudbrandsdalen. Får seg ny kjæreste, men klarer ikke å knytte seg til noen. Når det blir for nært må hun ha luft og slår opp. Barnevernet er involvert i Tuva og Elines liv. Hennes største mareritt er hele tiden, kampen om at barnevernet ikke måtte tar barnet fra henne. Det eneste og kjæreste hun har....

Når Tuva er tre år flytter hun tilbake til Oslo for å gå på Hudpleieakademiet, hun ville ha en utdanning som sikrer henne og barnet en trygg tilværelse og kunne forsørge seg selv. Dette hadde barnevernet ingen tro på og la mange kjepper i hjula for henne i stede for støtte henne.
Skolen ble det helt umulig å gjennomføre for alle møter med Nav, barnevernet og andre hjelpeinstanser skulle skje på dagtid. Selv om hun sa at skolen fokuserte på fravær, og godtok ikke mye (men de var fleksible for Eline).
Barnevernet fokuserte bare på det negative og kom aldri med et rosende ord til henne.
Eline klarte i løpet av en sommerferien og lese seg opp og igjennom pensum og fikk sin eksamen, med diplom på veggen. Ingen av de gode hjelperne gratulerte henne.

Etterhvert fikk Eline en familievernleder engasjert fra barnevernet, som kunne hjelpe og støtte henne i oppdragelsen av Tuva, de ble hun god venn og Eline åpnet huset for henne. Men, så fant hun ut at familieveilederen var venn med stefaren og broren hennes. De var trusler for Eline og hun hadde volds alarm, i tilfelle de skulle dukke opp. Så når hun endelig kjente seg litt trygg, så bar det utfor igjen og familieveilederen forsvant.

Eline ønsket å flytte, får seg leilighet slik at Tuva kan starte på skolen i trygge nye omgivelser. Men Tuva blir utsatt for massiv mobbing, hun er for tykk, kommer for seint til skolen osv....
Skolen og barnevernet er på hugget igjen og samtidig planlegges det sak hvor Eline skal i retten og fortelle om forholdene i barndommen og vitne mot sin mor og stefar.
Eline er så heldig å har en bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen som har stått henne nær siden hun var 14 år til i dag da hun er 27. Hun har vært mer en advokat for henne, en hjelp, støtte og barnepasser. Hadde  hun ikke hatt henne er det ikke greit å vite hvordan dette hadde endt.

En omsorgsovertakelse ble det av Tuva, til ukjente fosterforeldre. Hun hadde ikke sjanse om å få beholde henne, så hun gikk inn for frivillig overtakelse. Denne boka er skrevet som et brev til datteren som hun nå får treffe 8 ganger i året. De fikk 7 år isammen, før Eline kjørte henne til de nye fosterforeldrene.

En bok om hvordan man nesten kan føle at barnevernet er på klappjakt etter de ikke helt vellykkede i samfunnet og ser lite på hvorfor det har blitt slik Sterkt rørende og innmari urettferdig, særlig når vi i slutten av boka hører om Elines barnevernskontakt som er iskald med det hun har gjort og føler ingen skyld eller kommer med noen beklagelser over sine valg og Elises skjebne.
Rystende, trist og for en kraft Elise må ha, tross alt!

Utgitt på Nova forlag i 2013, 183 sider.
Takk til forlaget for lese eksemplar

Noen tanker og refleksjoner fra meg:
Dette er en sosial-realistisk bok om hverdagen til Eline, men det er mange som har det slik,. Jeg har adoptivbarn og for mange år siden gjorde de dumme ting(de var barn). Slik ble jeg innblandet i barnevernet  og de viste best!
Vi opplevde at det vi sa/fortalte ble fordreid til en annen virkelighet i notatene og at av alt vi gjorde, var det bare det negative som de fokuserte på. Tror aldri de sa et vennlig ord til oss eller roste oss for noen av alle grepene vi tok. Pedagogiske teknikker var helt ukjente for dem, synes vi. De kjørte frem og brukte makta si der etter, en skremmende opplevelse som jeg ikke ønsker min verste fiende å komme borti!
Dette er lenge siden og historier nå.
Denne boka er sannferdig og troverdig på alle punkt, for meg. Men det skremmer meg at vi har et slikt system, hvor enkeltmennesker i systemet bestemmer over folk.

Andersen Merete Morken " Hav av tid"

En vakker og trist lytteropplevelse

Ebba er 16 år og går bak huset og tar sitt eget liv. Hvorfor? hva kunne ha hindet henne?

 Hun vokser opp med en elskelig far og litt stressa mor. Johan og Judith heter de og de hadde opplevd den store kjærligheten da de traff hverandre, så forsvant den sakte men sikkert. De skiller seg når Ebba var 4 år og Johan faren finner seg en ny kvinne og har nå et barn, Jennifer 4 år med henne. Ebba hadde et godt forhold til faren sin.

Moren og Ebba ble boende i det store huset og Johan og Judith treffes for å avklare en del ting før den endelige begravelsen som skal være dagen etter.

Livene deres blir belyst og analysert av hverandre og de undere på hva som gikk galt. De virker som om det var alle de små ubetydelige tingene i livet som veltet det hele.  

Beskyldningene og bagatellene som kunne ha vært løst, men hvorfor tok Ebba livet sitt?

Forfatter en mottok Kritikerprisen 2002 for denne korte boka.

Spilletid 3t13min utkom i 2003 hvor NRK produserte denne produksjonen med:.

Ebba: Andrea Bræin Hovig

Judith : Andrine Sæther

Johan; Lasse Kolsrud

Produsent: Grethe Berge

Nydelig musikk av Mozart fra Tryllefløyten og låten under

The Mamas and the Papas - Dream a Little Dream of Me

vil den ikke spille klikk på denne http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=NLkCzeeR91c#t=29 

Julen nærmer seg

Vøienvolden gård på Sagene hadde julemarked.

Vi var der og fikk litt julestemning før snøen kom, det var lange kø for å komme inn.

Masse mennesker og god gammeldags stemning.

Hovedhuset var åpent og pyntet til jul

Ungene fikk laget flotte marsipanfigurer og masse aktiviteter

Akerselva du gamle og grå!

Alltid hyggelig med en hovedstadstur!

Flatland Helga " Bli hvist du kan, Reis om du må"

Første boka i trilogien om de tre guttene fra bygda som falt i krigen i Afghanistan

Tarjei er bondesønnen som ikke ønsker å bli bonde. Han vil bli den beste og det blir han på landbruksskolen. En gutt som synes det er uretferdig at han må være med faren på gutteting, dvs jakt osv mens jentene kan dra på utenlandsturer på jentetur, da søsteren Julie og moren drar dit. En forferdelig skyteulykke som skal prege Tarjei og familiens forhold til noen av sin sambygding skjer ...............
Tarjei hater faren og vil bare vekk fra bygda og alt.

Tarjei kommer inn og er den første forteller stemmen i boka, hans tid som gutt, bror, sønn og kamerat går som i en revy gjennom hodet på han, der han ligger og skal dø i Afghanistan etter at de har kjørt på en veibombe.

Naboen Jon Olav og Ingrid har ikke vært på talefot med Tarjei familie på mange år, men når ulykken er et faktum er det rørende vakkert å høre om samarbeidet, følelsene og omtanken de har ovenfor hverandre, Sønnen Sigurd som er to år eldre en guttene som døde, hvorfor reagerer han så voldsomt på at de forsvant?
For hva betyr egentlig livet vi lever for oss som personer, samfunnet og medmenneskeligheten?Dette skildrer forfatteren så vakkert.

Karin og Hallvor er gift og har en gård. De har eldste datteren Julie, som er veldig knyttet til moren og Tarjei som er nevnt over. Karin forteller om hvordan hun som by jente falt for Hallvor og ble bondekone. Det er ikke bare, bare å tre inn i den rollen... ....

Trygve har det ikke så enkelt der han vokser opp i  bygda hvor alle vet alt om alle og han ikke er som alle andre. Da byr det på mange problemer, vanskelige valg og taushet. Han ble så glad over å bli regnet med i guttegjengen, når de andre ville dra til Afghanistan. Derfor trosset han familien og dro til Afghanistan med gutta........


En bok som reflekterer så nydelig over spørsmål som mange sliter med, men den gir ingen svar. Den får deg til å undre, tenke over saker og ting selv.
Anbefales på det varmeste!
Denne unge for fatterinnen håper jeg at vi kan få mange flotte bøker fra i fremtiden.

Lydboka fra Lydbokforlaget 2011, spilletid 5t 42min.
Lest av Axel Aubert, Lasse Kolsrud, Ingrid Vollan og Thomas Bye.

Første boka er denne:  Bli hvist du kan, Reis om du må 2010,
Bok nr to heter: Alle vil hjem, ingen vil tilbake fra 2011.
Den tredje boka i serien er:  "Det finnes ingen helhet", 2013

Førpremiere på Nye Hamar Kino

Kinosjef Espen Jørgensen viste stolt frem for første gang de to nye kinosaler i Kulturhuset på Hamar i dag. Kinosal 2 og 3. NB: vi er i ferd med å få et fantastisk Kulturhus på Hamar

 Det var en liten førjulsgave til alle oss perledykkere, da sier man naturligvis ja Takk!.

For noen fantastiske saler og ikke minst stolene. 

Man kan også betale litt mer og få skinnseter, med bord helt bakerst. De prøvde vi, kjempebra! 

Den minste salen nr 3 med 83 personer og sal nr 2 tar 140 personer. 

 Det var premiere på den ny kortfilmen til Byens egen filmregissør " En fremmed" av  

Henrik Dahlsbakken 24 år, som allerede har høstet mange priser.

Filmen er produsert i formatet 65 mm, noe bare en film i Norge har vært produsert som før

"Året gjennom Børfjord" fra 1991.

Henrik sin film varte bare i 5minutter, men var en tankevekker. 

Nydelig fotografert, men barna overspilte litt mye synes jeg.

Det var en førpremiere og filmen vi egentlig skulle se fikk de ikke vist. Ikke helt i orden, så det ble "Flåklypa i sted. Greit nok det, morsom film, men... 

Denne ville ikke Aukrust ha likt, for dårlig språk, uttale og tekst. Dette synes iallfall min mann som har mor fra Alvdal og kan uttrykkene og dialektene.

Dette bilde er fra kinosal 2 

Vold Jan Erik "Ruth Maiers dagbok"

Livshistorien til Ruth Maier, en jødisk flyktning som ble Gunvor Hofmo sin venninne og kjæreste 

Ruth starter som ungpike og skrive dagbøker og det er mange av de som er bevart, tatt hånd om av Gunvor Hofmo. Ruth var en jødisk flyktning fra Wien og vi hører om hennes tanker og følelser som ung jente da de skjønner at å være jøde kommer til å bli vanskelig. Hennes søster Dittel kommer seg til England.
Faren til Ruth er død, han døde når hun var 13år og hun savner han voldsomt i hele oppveksten.
 Det er utrolig mye før krigshistorie fra Wien  hun forteller om i sine dagbøker. Noe litt barnslig og naivt (fra 12år) alderen, men det blir mer og mer reflekterte dagboknotater, spennende og informative brev og notater.

Hun har en flott beskrivelse av sin 18årsdag som er Krystallnatten 10 november 1939, i Wien. Hun blir en bevisst jødinne etter dette og gjør mye hjelpearbeid som feks : går å besøker de blinde. hun er forbandet over at jøder blir behandlet som andreklasse folk. Folk stopper og slår og misshandler jøder på åpen gate, og de fraktes vekk på lastebiler mens leilighetene og butikkene deres blir slått til pinneved.
Søsteren Dittel får reise til England, i aksjonen engelskmennene satte igang der før krigen med å redde jødiske barn. Organisasjonen reddet faktisk 10 000 jødebarn fra Tyskland og Østerrike og fra døden til England.

Ruth ankommer Lillestrøm i januar 1939, til familien Strøm som tar seg godt av henne. Hun er flyktning i Norge. Etterhvert tar  hun sin artium på norsk juni 1940. Hun var ualminnelig begavet ung dame som lærte norsk fort og tok alt veldig greit (bortsett fra kjøkkenkunsten, den lærte hun aldri).
Hun trives godt hos familien på Lillestrøm i starten, og er med i sosialistisk forening, elsker Norge etter en 14 dagers rundtur med bil,  med fam Strøm i -39. Hun synes Norge er så fantastisk også bor det ikke mer mennesker her i hele landet2.4 mil, det samme som bor i Wien. Masse av plass over alt!

Ruth er en som 19 åring blitt en livsnyter og elsker å ta på rød leppestift og røye en sigarett. Herr Strøm er hun i konflikt med og lengter etter den store kjærligheten. Vil så gjerne ha mann og barn, men er lei menn?
Da krigen bryter ut er det tyskere og østerrikere over alt i Oslo. De ser så latterlige ut og i morgen skal de skyte nordmenn, sier hun.

Januar 1941 treffer hun Gunvor på en kvinnelig arbeidsleir på Feiring /Minnesund. og på Biri.
Ruth havner på psykiatrisk sykehus i nesten to mnd i februar og mars 1941. Etter et nervøst sammenbrudd. Spennende skildringer , fra 6.avd på Ullevål sykehus fra den tiden. Mange opplevelser av merkelig mennesker. Gunvor er hennes støtte i livet og savner henne da hun må dra tilbake. Ruth vil ikke tilbake til Lillestrøm og fam. Strøm, hun misliker dem og hun er ikke bra nok for dem mer.
I all sin brevskriving skjønner jeg det slik at hun ikke forteller søsteren i England at hun er innlagt???

Ruth kommer ut igjen fra 6.avdeling på Ullevål og må tilbake til fam. Strøm en liten stund, men så lykkelig hun er når hun kan dra derfra. Hun kommer samtidig ut i en verden som er Norge, hvor flere av vennen har falt i krigen, så det er tungt. Gunvor blir tatt og satt i fengsel, men kommer raskt ut. Det er en fryktelig tid for Ruth men etter dette reiser de rundt i landet og tar alt mulig av arbeid. Våren 42 får Gunvor utgitt sine første dikt og Ruth står modell for ulike kunstnere, deriblant Gustav Vigeland og ofte hos maleren  Åsmund Esval, som hun likte så godt.
Ruth flytter til Oslo og jobber, går på tegnekurs på kunst og håndverksskolen på kveldstid, der maler hun akvareller. Det er som hun skjønner at livet ebber ut og hun spør seg . Hvorfor går jeg på tegneskole?

Vitner kan fortelle at hun ble tatt og at hun viste at hun aldri kom tilbake, da hun ble hentet på sin bopel i Oslo. Fotografier viser at Gunvor sto på kaia når fangeskipet la fra land i Oslo den 26 november 1942.

Torsdag 26 november 1942 kl 14.55 forlot skipet "Donau" Oslo.
Ombord var det 532 jøder. 303 menn, 188kvinner og 42 barn. Det var et troppetransportskip med køyer og lugarer, men de ble lastet inn i to lasterom. Et for kvinner og barn og et for menn.
30 november kom de til Stettin i Polen. Der ble de flyttet over til kuvogner og kjørt til Auschwitz, hvor de kom frem den 1. desember. Innen fra denne transporten kom hjem som overlevende.

Ellers om Boka:
Denne boka var eller rettere sakt, startet kjedelig og har brukt utrolig lang tid på de første 7-8 cd. Men etter det ble det veldig spennende og det er fantastisk interessant å høre hva hun opplevde, sett med hennes øyne.
Hvordan hun tolket norske forfattere og andre. Fra cd 11 kommer Gunvor inn i Ruth sitt liv, da skjer det mye og boka er virkelig spennende å lytte til.
En anderledes og veldig "ikke" spennende, men historisk interessant og rørende bok Kan jo minne om Anne Franks bok slik i starten, men et helt annen liv levde Ruth og hun forteller så søkende.
Hvorfor har jeg ikke hørt om denne boka før, spør jeg meg selv?

Spilletid 19timer og 22min. 16 CD plater 

Lest av Jan Erik Vold som også har gjort disse skriftene, brevene til ei bok

Jeg har jo skrevet masse om Arnolds dagbøker (onkelen min) og hva han opplevde som ung på Helgelandskysten fra 1937 til han døde i 1945. Det handler om de samme årene. Masse paralleller og tidssynkrone-tanker og følelser er det å finne både hos Ruth og Arnold.  Jeg kom helt inn i stemningen som jeg var i, da jeg leste alle hans dagbøker og skrev utdrag fra de.
Og de finner du HER

Gunvor Hofmo (Lyrikeren) var hennes nære venn og kjæreste i to år. Den 26 november 1942 ble Ruth tatt i en massearrestasjonen av jøder og fraktet med fangeskipet Donau til Tyskland og med tog til Auschwitz og rett til gasskammeret der. Den 1 desember 1942 døde hun. Hun ble bare 22  år gammel.


Jeg har visualisert et smykke og jobbet en del med Gunvor Hofmo, derfor kom jeg bort i denne boka og ønsket å lese/høre denne boka om Ruth sitt korte intense liv. Om hva hun hadde opplevd og tiden sammen med Gunvor som preget Gunvor resten av hennes liv.

Smykkebildet viser Gunvor sitt dikt og mitt smykke. 

Der ser jeg for meg Gunvor som står igjen på kaia og Ruth som forsvinner bak bølgene. 

Les mer om smykkebildet og tankene bak på min smykkeblogg HER 

Teatertur til Det Norske Teatret: "Tonje Glimmerdal"

 Så kom jeg meg av gårde og fikk sett den 1.ste søndags forestillingen på Det Norske Teatret.

 En utrolig fasinerende forestilling!

Det handler om ei tøff jente, Tonje som vokser opp på vestlandet "der ingen skulle tru, moderne barn kunne bu". Noe hun i høyeste grad viser at de kan og hvor viktig det er at vi har aldersforskjeller, både barn og eldre boende i bygder og byer. Mange fine temaer taes opp!

Hele stykket spilles på Sunnmørs dialekt slik forfatteren Maria Parrs, selv snakker ( hun har vært dialektkonsulenten). En scenografi som var helt uvanlig og morsom av Unni Walstad (hun var også kostymedesigner). Reissør var: Ivar Tindberg.

Jeg sier bare: Dra og se det!

Ved skolestart hadde jeg med elevene mine til Det Norske Teatret, der var vi rundt på verkstedene.

Da drev de og laget scenografien til Tonje Glimmerdalen, og da tenkte jeg at dette stykket måtte jeg få med meg barnebarnet Aleksander, snart 8 år å se på!

Nå har jeg klart det! 

Det var en kjempeopplevelse, en skikkelig bankers for han og vi andre!

Morsomt å se scenografien underveis.
Man kan ikke ta bilder under forestillingen (det er bra),
derfor er disse bildene morsomme og se tilbake på

og her som liten modell. 

Enormt stort rom hvor det foregikk mye på en gang.

Kostymene fikk vi en kikk på oppe på kostyme syersalen, ikke i virkeligheten men i slike moodboards.

 Det er morsomt å se og lese hva designeren har tenkt, ved å se på skissene.
Kostymedesigner Unni Walstad

se HER om du vil kikke på det andre innlegget fra vi var på besøk på Det Norske Teatrets verksteder.

Det er alltid morsomt å komme på Det Norske Teatret,
Der står skulpturen av Alf Prøysen laget av broren min Svein Tore Kleppan i bronse.
Og jeg minnes fra den gang jeg satt og broderte sceneteppet, designet av Jan Groth,
se bilder derfra HER 

NÅ! har gjort noe jeg har tenkt på i mange år

Jeg ruslet stille og vellllllllldig nervøs inn på en klinikk her om dagen.

Etter mye om og men valgte jeg og gå innom en øyenklinikk for å testet øynene mine for en stund siden.

Det ble avklart at jeg ikke kunne ta en laser opperasjon, men måtte skifte linser på øynene.

Jeg er nærsynt og bruker sterke kontaktlinser for å se i hverdagen, også må jeg ha ditto briller for å lese, sy, jobbe på verkstedet ol. Siden man har fått sånn syn som gamle folk får, siden jeg har blitt 58 år. 

(Skjønner ikke at jeg har blitt det, men...) 

Elskverdige mennesker har dette som jobb og jeg ble mer og mer avslappet etterhvert som valiumen begynte å virke.  Men ganske stressa, for selv om det nesten er umulig at noe uheldig skal skje, ville dette skje med meg. Det var jeg overbevist om.......

Jeg knaska halve skåla med sukkertøy som jeg egentlig ikke er så glad i.

Etterhver kom jeg inn i tannlege stolen og opprasjonen begynte. Jeg kjente egentlig ingenting, men jeg har så angst for øynene mine så når legen tok vekk linse min og alt var som på en sydhavsøy, dvs røsarødt lys med blått ytterst hadde jeg helt panikk. Han sa: er det ikke vakkert! og jeg var skrekkslagen og svarte nei og  gruet bare for neste øye. Men det gikk så bra!

Gikk hjem og mannen ble helsjokket over pupiller som tinn tallerkener og jeg fikk inn alt lys som om jeg var på tivoli. Dette gav seg etter en natt og dagen etter var alt ganske ok, men ikke helt stabilisert enda. Jeg var litt sliten, for det er nok en påkjenning på hjernen å omstille seg slik. Så får man vente å se om man trenger lesebriller, men det vil ta litt tid før det stabiliserer seg.

betyr

JEG SER

Og i natt sto jeg opp og ruslet i huset og så, så ut gjennom vinduene og langt av gårde!

En slik opplevelse var fantastisk!

Før, har jeg måttet ta på kontaktlinser før verden har startet i mitt lille hode.

Så nå er det en ting som er sikker og det er at det aldri blir flere smykker laget av kontakt linsebeholdere.

Slik en liten smykkeserie ble til i 2000 til en utstilling med navn TID.

Se flere smykker og beskrivelsene av smykkene mine her. 

Flatland Helga " Det finnes ingen helhet"

 Tommheten, savnet, smertene, uvisheten, tankene og livet etter å ha mistet noen! 

Fire gutter fra den lille bygda drar til Afganistan. Tre av de dør av en bilbombe og boka handler om de som sitter igjen og om han som kom tilbake og ble oversett. Vi møter legen Ragnhild som er den samlende personen og den som måtte ut å trøste og var midt oppi dette da det skjedde i 2009.  Hun er den alle må snakke med, men er allikevel den mest ensomme i bygda. Hun er innflytter, men har bodd der i over tyve år og har bare katten til trøst etter at Karin ble mer og mer fjern.

Det har nå gått fem år og i Aftenposten er det et bilde av de tre omkomne guttene. Tarjei, Trygve og Kristian. Dette blir bindelettet og fremdriften i romanen, på hvordan de ulike personene kommer inn i fortellingen. Vakkert komponert!

De som er de andre fortellerne i boka  er foreldrene til den døde Tarjei, Karin og Hallvard.
Kari er også innflytter og har blitt gårdskone på gården. Hun følte seg fanget der og hun og Hallvard hadde ikke det helt gode liv isammen. Kari drikker veldig mye og er i zombiland i to år, før hun går tilbake til jobben som bibliotekar i bygda. .....etterhvert skjer det div som jeg ikke vil si noe om.....
Hallvard var  så overbevist om at Tarjei, hans øyensten skulle komme hjem og overta gården. Han havnet på psykiatrisk sykehus en stund da han ikke kunne skjøtte gården mer. Datteren Julie, den eldste av de to barne kommer hjem og overtar driften sammen med kjæresten Mats.

Bjørn er den fjerde og tristeste skjebnen, tross alt. Han lå syk når de andre kjørte på en landmine i Afganistan og kom derfor hjem. Man det var bare det tre som døde som ble helter der de kom hjem i kister. Han sitter igjen med skyld følesen over hvorfor han overlevde, og hvorfor de andre døde?
Den fjerde som ikke ofret seg, han sitter igjen og er den enste mannen i bygda født 1984. Alle de andre er døde, han er ekstremt ensom. Hans sjalusi på de som døde, alle tankene. Men det gikk bra med Bjørn, han treffer ei jente......

Slutten på boka er jeg litt usikker på hva hun mener med: Selvfølgelig er det verdt det!
 Nei! det er jeg ikke enig i at unge menn drar avsted for å kjempe i et annet land og dø. Om det er det hun mener eller er det om livet sitt hun mener, alle ting hun har ofret på sin veg for å være bygdas lege og gode hjelper. Hennes ensomhet og savnet etter mann, barn og den trygge kjernefamilien. Ja, da skjønner jeg det.

En vanvittig nydelig bok!
Ta frem lommetørkle først som sist, dette rører deg langt inni sjelen.
Topp karakter på terningen til denne boka

Oppleser er 4 ulike personer som leser hver sin rolle i boka. Dette gjør den enda mer interessant og fengende når de trer så tydelig frem.

Spilletid 7.29.31 utgitt på lydbokforlaget 2013

Dette er den siste boka i trilogien. De to andre har jeg ikke fått med meg, men det skal jeg .
Det er:  Bli hvist du kan, Reis om du må 2010 og
Alle vil hjem, ingen vil tilbake fra 2011.
Hun er regnet blant de unge norske fremandstormene forfattere i Norge i dag.

En verdig nominert bok til Brageprisen 2013, men slik ble det ikke!

Wilde Oscar "Bildet av Dorian Grey"

Et maleri som endres slik det virkelige livet ble! 

Den kokkete overklassegutten Dorian Grey får malt et bilde av seg. Hans drøm om at bilde skal bli gammelt og han forbli like evig ung! Malt av den beundrende kunstneren  Basil Hallward.

Dorian missliker bildet, det har bare blir styggere og styggere for hver gang han ser på det så han dekker det til. Han må etter en stund henge det vekk for ikke å se på det. Det blir hengende på loftet slik at ingen kan få se det.  Det betyr at Dorian fikk sitt ønske oppfylt med at det var bildet som endret seg, ikke han. Han lever et voldsomt utsvevende liv med alkehol, narkotika og elskere, men han endrer ikke sitt utseende, synes han selv.

Dorian lever et liv hvor klær, det å vise seg fram i  selskapslivet på klubben og i den rette logen på teateret er det viktigste han, fordriver tid til fest og utskeielser er det han bruker livet til.

Maleren dukker en dag opp og vil ha bildet, med på utstilling i Paris, men det nekter Dorian. Han tar han med opp og viser han bilde.......sier ikke mer her, viktig del av storryen!

Han forblir like vakker, mens bilde blir grusomt og stygt. Hans liv blir mer og mer et dobbeltliv. Men kan det være heldig å forbli vakker, ikke for Dorian som hiver speilet i gulvet.....

Ja, her har ikke verden forandret seg mye med tanke på at dette er skrevet for over hundre år siden og tenk på skjønnheten som vi dyrker i dag. Blir man for skrukkete er det bare å legge seg under kniven eller sprøyte inn kjemikalier....HM???

Boka har omtrent bare med menn, det er kanskje ikke så underlig. Sibel, den unge skuespilleren fornærmet han slik at hun tok livet av seg. Boka ender noe underlig ved at broren hennes skal hevne seg 18 år etter.
Litt merkelig slutt, savner noe her.

Mange fine refleksjoner og en bok litt gammeldags sett med dagen øyne, men fasinerende og observerende.

Lest av Duc Mai-The, han kan lese drivende bra noen ganger andre ganger hører vi at han ikke engasjerer seg, det er synd.
Lydboka utkom i 2006 på lydbokforlaget. Spilletiden er 9.08.10

Det sies at dette Oscar Wilds  boka er en forkledde selvbiografi og samtidig er det et kunstnerportrett?
 Det er iallefall en av hans mest berømte romaner.

Om: Oscar Wilde 1854-1900, født i Dublin.
Han skrev romaner, skuespill, dikt og selvbiografiske "bekjennelser".
Han var Englands mest omtalte og baktalte dikter. I1895 ble han dømt for homoseksuelle forhold og utstøtt fra det gode selskap. I dag er han anerkjent som en forfatter i verdensformat.

Ut på tur

 Enda en tur til søta bror.
Denne gangen bare rett over grensa ved Trysil eller rettere sagt til Sælen.

Der var det seminar for Ungdomsbedrifer i Norge og Sverige, spennende.

Jeg var der i fjor også og synes at de har pusset opp og fått det så fint der.

Litt hjemmekoselig og småtrivlige kroker tross den store matsalen

Fra peisestua, der har de ikke spart på glasspartiene

Her var julelysene hengt opp alt.Tatt fra rommet

Stedet har et fantastisk flott badeanlegg, med rutsjebaner i rør over tre etasje, utendørsbad og badstuer av alle slag. Jeg elsker slike utfordringer og det finner du på Experium.

 Utrolig mange fine gamle bilder som henger over alt, de skaper en flott stemning