Viser innlegg med etiketten Lest 2015. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lest 2015. Vis alle innlegg

onsdag 24. juni 2015

Vatne Bjørn "Slik skal vi velge våre ofre"



En flott bok som tar opp papparollen som han må klare og sinne han tar ut på blogging...


Aina og Kjetil er begge fra Ålesund, de traff hverandre i Bergen under studietiden og flyttet sammen.   I tre år bodde de i Bergen, før de flyttet tilbake til Ålesund. De hadde en drøm om å flytte til Amerika og leve i et anderledes samfunn, men så blir hun gravid.


Aina dør da datteren Ingrid blir født og Kjetil blir en alene pappa. Hverdagene er ikke alltid så enkle og alle syns det må være vanskelig å være alenepappa, men er det verre enn å være alene mamma?


Han blir møtt i barnehagen av helt andre forventninger enn andre foreldre, føler han veldig på.

Ingrid er nok ei jente som gjerne vil bestemme selv som fireåring. Så, han får virkelig prøve hvordan det er å være alene med en datter og setter fokus på at vi har nok ikke likestilling her på berget, med hensyn til å ta ansvar og hånd om små barn. Svigerforeldrene er ganske så underlige, er det de som sender barnevernet og PPT på han osv. .....nei, tror ikke det!

Kjetil gjør så godt han kan og holder hodet høyt hevet og holder kjeft mot alle som vill han så gjerne.

Han får ut sin aggresjon i sin provoserende blogg hvor han raser mot treningsblogger og interiørblogger. Der er han helt anonym og under falskt navn, så ingen skal kjenne han igjen.
Tror han, men det er en som kjenner han og spiller hans hatblogg innlegg ut i aviser osv.....

Kjetil er tilsynelatende en stabil person, men han gjør mye merkelig.

Hans jobb innen reklame har han fikset veldig bra, men med reklamen for småtingene??? og kvinnen....

Han drar til Syden og forteller ikke hvem han er, men at han er vegarbeider osv, Hvorfor?

Er det bloggen som er den truende eller er det Mette? 

En veldig fin bok, lettlest og om vanlige mennesker, for det meste og hva som driver de til å se og gjøre ting de ikke mener, men er frustrerte og er alene med sin tanker.


En vakker bok, om en pappa som elsker sin lille datter på fire år.

Les denne boka, den er nydelig skrevet!

Bjørn Vatne f 1976 er fra Ålesund og dette er hans debutroman


Boka utkom i mai 2015 på Gyldendal

Takk for lese eksemplar!


fredag 19. juni 2015

Zander Joakim "svømmeren"



En skikkelig triller som du blir klistret til, å må høre videre på fordi det skjer noe hele tiden....

Boka starter med at vi møter han, svømmeren en amerikaner som står der med et spedbarn i armene. Barnet som han har med en svensk diplomat, vi er i  Damaskus i1980. Hun setter seg i bilen som går i lufta, når hun vrir om nøkkelen og blir drept momentant. Han er spion og for å gjemme seg tar han farlige oppdrag i Beirut.

Klara er den lille jenta som har blitt levert på ambassaden etter drapet. Hun har vokst opp hos sine besteforeldre og hatt det godt der, i den svenske skjærgården. Hun vet ikke hvem faren er, bortsett fra at han er amerikansk.
Klara Wallden jobber som EU-jurist Brussel og er blitt karriære kvinne, men har vært mye ensom. I sin ensomhet ble hun kjent med Machmoth kalt Moddy og de tilbrakte mye tid sammen som elskere. Da hun drar til London blir det brudd og tre år går før de møtes igjen.

I Brussel blir Klara en dag oppsøkt av sin tidligere kjæreste Moddy, han trenger hennes hjelp.Da starter den ville ferd til Paris og alt som skjer der, med skyting og heftig bilkjøring.

Georg Loow er lobbyist og en merkelig fyr, men han påtar seg en jobb som blir helt anderledes enn forventet.  Han blir viklet inn i en jobb hvor klienten skal bruke han til en helt annen agenda enn han vet om.
Så han blir også en viktig brikke i spillet og havner som gissel i den svenske skjærgård, mer røper jeg ikke..

Svømmeren treffer igjen sin datter etter 30år i en særdeles spent situasjon, som ikke ender så bra....

Ikke normalt at jeg hører krimbok, men måtte ha en avveksling. Åse krim på TV liker jeg, men det pleier å holde. Denne var litt i "Broen" stil hadde jeg hørt og fikk lyst til å høre på den siden jeg har tilbrakt en del tid i bilen i det siste på sensuroppdrag osv...
En spennende bok, så man glemmer tiden og sted hvor man kjører fordi man blir dradd inn i fortellingen. Jeg sitter og er fascinert over all teknologien og oppfinsomhet man kan få med i en bok.

Spilletid 11.40.48 i 9CD
Lest av Thorbjørn Harr
Utkom på lydbokforlaget 2015, som bok 2013
Fra Biblioteket

onsdag 3. juni 2015

Hoem Edvard " Kjærleikens fergereise"



Fra Molde regionen, havet, menneskenes skjebne og hverdagsliv på 70tallet

En bok skrevet med en svært liten geografisk ramme og den skildrer hverdagslivet på midten av 70tallet. Den handler om vanlige folk, folket som bor ute på øyene utenfor Ramberg og fergestasjonen hvor Marianne og Mette arbeider i kafeen. ferjereisen og ferje stedet er et viktige møtepunkter. Det skjer litt av hvert og folk har omtanke og følelser for hverandre, som er reele og som settes på prøve.

En usedvanlig godt skrevet bok om livet, kampen om å være den man er, den man vil være og kunne ta egne valg.  Den handler om utfordringene mange kommer oppi, slik som Marianne som blir gravid med en mann
hun ikke liker mer, om hvor vanskelig det er å få abort pga at det er menn som bestemmer om hun får utført det. Mette, som er den revolusjonære og opprørske jenta som støtter henne og Hans sin fortvilling over ikke å fikse livet.
Lærerinnen Henriette som egentlig skal være hos sine elever, men er på fylla og vil bort fra mann, barn og det kjedelige livet, men blir det bedre om man stikker av?
Moren til Marianne som har psykiske problemer, og prøver å skjule det for alle og enhver, men det er ikke lett. Hun vet at det er noe feil med Marianne og kvikner til når Marianne kommer hjem, vakkert!
Samholdet i bygda er der tross alt og folk tar hånd om hverandre på en usedvanlig flott måte tross alle utfordringene, når det skikkelig røyner på....
Slik er det nok ikke i dag, må bare konstantere at samfunnet har gått videre, men er det noe bedre?

Nok en fantastisk roman fra Hoem.......bør leses/høres på av Hoem selv. Boka er både filmatiser og har blitt spilt på scena med Henning Somero sin musikk til
Hoem har fire ganger blitt nominert til Nordisk Råds pris, når skal han få den?????
Han er en stor forfatter, som man må sette mere lys på!

Romanen utkom 1974 og ble nominert til nordiskRåds litteraturpris..
lydboka utkom i 2006 og har 6cd. utgitt på Karviland forlag.
Spilletid 6t og 25min.

mandag 18. mai 2015

Mühleisen Wencke " Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden"


Feministen, aktivisten, performans kunstner har skrevet en dokumentar roman om seg selv og sin far, som var nazist

En ærlig og åpen bok som forteller om Wenche Mühleisen, født 1953 om sine ni år i AAO kollektivet i Friedrichof og hvordan det gikk, eller endte tilslutt. Hennes forhold til faren og søkingen etter, hvem var han egentlig, denne nazisten?
Ay, denne boka tok meg med fra første side og jeg har glemt alt rundt meg under lesningen. En usedvanlig flott biografi. 

Wenche finner et brev som faren skrev til henne på 80 tallet, en dag når hun rydder. I dette brevet viser han til at han enda har rasistiske holdninger, men verst av alt han regner med at hun skal forstå han, hva mente han med dette? Dette utløser en forskning og leting på en erkjennelse av, hvem var egentlig far? Dette gikk så inn på henne at det ender med denne boka som forklarer hennes flukt til AAO og farens historie.

Faren var slovensk og gikk frivillig inn i Wehrmacht i 1941, han er politisk på høyre siden, men han var taus om dette ovenfor barna, så hun viste ikke om det før hun var voksen. Det var først en gang på 1980 tallet at hun fikk vite at faren hadde vært sodat på østfronten. 

Wenche går inn i AAO-kollektivet på 70 tallet i Østerrike. Det var et kollektiv basert på fri sex og felles eiendom. Det var hennes opprør mot samfunnet.
Dette kollektivet får vi nøye beskrevet i og med at Wenche bodde der i 9 år og kom høyt opp i hierarkiet. Det hele ble ledet av Otto Muehle (1925-2013) som svar på 68 generasjonens store spørsmål om frihet, likhet osv.i 1970, han var kunstner og grunnlegeren, en voksen mann på rundt de femti når Wenche ankom.

Wenche dro i 1976 til kollektivet, fordi hun drev med  eksperimentelt teater og skulle delta på et 12 dagers kurs. Det ender med at hun rømmer derfra ni år etter, fordi hun ikke kunne leve med at kollektivet skal oppdra hennes snart 2år gamle datter, fordi barnet er blitt for knyttet opp mot moren som ideologiens mester Otto Muehle har bestemt og står for. Han har blitt den rene eneveldeherskeren "solguden" i moderne drakt og bestemt at en 16 årig jente skal bli datterens erstatningsmor. 
Livet i kollektivet er en vesentlig del av boka og uhyre godt skrevet, både boforhold, hva de drev med og hvordan de levde og hvordan dette spredde seg i Europa, spennende stoff og se tilbake til nå i etterkant.

Boka er godt bygd om ved at det fortelles vekselvis fra AAO kollektivet og om Wenches søken i papirer og reiser for å finne ut av familiens historie og minnene om faren. Dette gjør at man nesten ikke klarer å legge den fra seg, den griper tak i dag.

Det er skremmende scener som kommer frem i boka av hvem faren var: Faren er en skikkelig rasist og da hans egen datter får et barn med en fra Nigeria, kutter han all kontakt med datteren og vil ikke se barnebarnet "Bastarden". Han holder fast ved sin rasistiske holdninger livet ut og forblir en  fremskritspartimann hele sitt liv. 

Wenche var glad i faren og har mange gode barndomsminner om han og  må nevnes der hun forteller at hun satt hos han til han døde i 1996, vakkert, rørende og enkelt men, gripende fortalt...

En fantastisk spennende og god bok, den anbefales på det varmeste! 
Det er så mye historie og fakta som beskrives, fra før krigen, etter krigen og frem til i dag som jeg ikke viste!
Den er fullpakket av info som jeg ikke har ramset opp her, les den!
Den dama har opplevd mye!

 Bildet har jeg tatt av tv skjermen,, under et intervju med Wenche den 11 mai 2015


Lenge siden jeg har sett Wenche M i heftige debatter osv på tv, hun var jo et ikon på noe litt skremmende frigjort kvinne husker jeg fra tidligere, samtidig imponerte hun meg til stadighet med friske meninger om mangt..
Å enda en bok om en far som man viste så lite om og bli først opptatt av han etter døden, og da begynner å lete. Nei, dette er ikke det vesentlige i  denne boka, den er helt anderledes ved at hun ser på seg selv og erkjenner det livet hun  valg å levde, opp mot faren og det livet han levde. En meget reflektert bok

Hun er i dag forsker og underviser på universitetet i Stavanger og Oslo. . 

Boka kom ut 11 mai 2015 på Gyldendal, 306 sider 
Takk for lesereksemplar!

lørdag 16. mai 2015

Hoem Edvard "Prøvetid"



En ung skuespiller sin erkjennelse, oppvåkning og endring av seg selv!

Den unge skuespilleren Johannes Bergmann er hovedpersonen i boka. Han er en gutt fra landet som har gjort stor suksess på en tv serie og blitt kjendis. Nå jobber han med prøvene på  Det Norske Teater av teaterstykket "Frk. Julie" og har fått den store rollen som Jean.

Johannes er i sitt andre ekteskap med kona Linda, de har vært gift i tre år og sliter i ekteskapet. Hun er på filminnspilling i Sverige og Johannes lever et utsvevende liv i Oslo.  Han er en skikkelig kvinnebedårer og har stadig nye kvinner, men drikkingen hver kveld tar helt av. Han møter bakfull på prøvene og er ikke psykisk tilsted. Rett og slett en egoist, høy på seg selv og sin karriære så langt i sitt korte liv og bruker dette for alt det er verd ved å ha intimkontakt med mange damer og stort alkehol inntak. Dette blir litt av en prøvetid for han.

Gamlekjæresten Kristin som han var sammen med for 5år siden er han ekstra interessert i, men hun har fått barn og avviser han. Fortvilet og ensom drar han til et mislykket møte med Rita i Fredrikstad, som har helt ville og egoistiske tanker om han og ekteskap, litt vilt...

Han ønsker å oppnå det uoppnåelige som er Kristin, men blir seg bevist på vegen dit og tar seg sammen.
Han slutter å drikke og går nærmest i sølibat for å konsentrere seg på å bli den han skal spille, nemlig Jean. Han går  igjennom livet sitt og boka er både i nåtid og fortid, han begynner å se på seg selv fra utsiden og dveler ved fortiden, selvransakende.

Han klarer endelig å komme seg opp og får til å bli en Jean, men Kristin........

Dette er en vakker bok om å være kunstner, for man utleverer seg og stiller seg ut på mange vis. Det å være kunstner er et tvetydig liv, men for Johannnes tok det ekstra av. jeg likte boka veldig godt og vi skjønner at Hoem har god menneskelig innsikt. Etter å ha lest Barndom ser jeg også at han har brukt mye av sin barndom som Johannes sin barndom, flott trekk når man vet at Hoem ikke har vært skuespiller.

Lydboka utkom i 2007på lydbokforlaget
Lest fantastisk bra som alltid av forfatteren selv.
Spilletid tre gode timer


søndag 10. mai 2015

Bjørnebo Jens " Drømmen og hjulet"





Historien om Ragnhild Jølsen, hennes liv, diktning, oppvekst og brytning!

Ragnhild Jølsen født 28.mars 1875- 28.januar 1908. Dette er en halv dokumentarisk bok.
Boka starter med en historisk gjennomgang av hvem som har drevet storgården Ekeberg som har vært i familiens eie siden 1634, da stamfaren for slekten Holm Hanssøn kjøpte gården i Enebakk. 
Faren til Ragnhild, Holm Jølsen hadde store visjoner og ble betraktet som en drømmer med sine nye tanker om drift.  Han bygde sagbruk, destilasjons fabrikk for lampeolje, teglverk, mølle og fyrstikkfabrikken ved elva Ign som renner forbi Ekeberg, han så kraften som lå i elva, fossen og bygde det man dengang kalte by i Enebakk på slutten av 1800tallet. Vi er ved et skille historisk, mellom den gamle tradisjonelle tid og den nye mekaniserte tidsalder, mellom myter og mystikk og den nye opplyste tiden.

Lampeoljen ble fort utkonkurrert av billig parafin fra Amerika. Fyrstikkfabrikken hadde på et tidspunkt 300 ansatte, den brant ned to ganger først i 1870 og så fem år etter, den ble bygget opp igjen. Han spilte et høyt spill og satte gården inn som sikkerhet for investeringene. Cellulosefabrikk bygde han opp og den  brant ned, og til slutt måtte han selge å gå fra gård og grunn og familien flyttet til Kristiania i 1899, da var Ragnhild 14år. Det var ikke enkelt å komme som ei landsens jente og bli akseptert. Hun lærer seg å modellere i leire.

Allerede som liten jente er Ragnhild et spesielt barn som ønsker å være/leke alene med seg selv. Hun var barn nr 9 i rekken, men allikevel var hun en attpåklatt i fam. siden de to sistfødte før henne var døde.
Et forunderlig barn som lekte med seg selv og skrev brev til kattene, kuene og dyra allerede som liten. Litt eldre dikter hun opp historier som hun bare gjemmer i skuffen. Kjærligheten kom brått og hun skriver et manifest til seg selv....

Hun blir kjent med en mann og de er gode samtalepartnere og treffes ofte for å hygge seg. Ragnhild forelsker seg i han, men han vil ikke ha et kjærlighets forhold til henne. Etter over to år vil Ragnhild .......røper ikke alt!
Hun går inn i en depresjon og syns livet er tungt, Fam flytter tilbake til Enebakk til ingeniørboligen "Solbakken" på andre siden av dalen og hun er forvirret over at de nye eierne av Ekeberg hugger ned de flotte trærne for bare å bli ved. Hun velger seg et arbeidsrom hvor hun ikke har utsikt til slektsgården som har gått til grunne, slippe å se at man har gått et trinn ned på samfunnsstigen. Dagene går med til å  jobber med manus og modellering.

Boken Ves`mor som hun sendte til Kinch og fikk gode tilbakemeldinger fra han oppmuntret henne. Hun gjorde noen komposisjonsmessige endringer og utgav den. Boka kom ut :Ves` mor i 1903 og  med det fulgte  mye kritikk, bla om at den kan ikke være skrevet av en kvinne, den skildrer kjærlighet og uttrykker utuktighet på en måte som er lite kvinnelig. 

Hun sier  at hun ikke tar kritikken alvorlig, men den går nok innover henne på en måte, så  det gir henne enda  mer energi til å skrive. Den andre boken hiver hun seg over og går enda lenger, det bobler i henne av temaer og historier hun vil fortelle.
Hun blir som en kraftig motpol til de etablerte tanker og forestillinger. Hun vil blir en ny moderne stemme i tiden som tørr å si noe om kvinnefrigjøring, nøden folk har rundt seg og opprøret de føler både politisk og religiøst. Hun skriver blant annet om ulik rusmidler, blodskam, kvinnekampen og barn som ble utnyttet som billig arbeidskraft. Slik skulle man ikke skrive om, aller minst i en bok.....

Moren er syk og får medisiner som hun også bruker "Er det verre å flykte fra livet via stimuli?"sier hun. Valmuen er en vakker blomst og kan nytes på mange vis. Det er kjærlighetens blomst og drømmene. Hun hadde høy bohemfaktor med sine søtviner og sigarer, ganske ukvinnelig!

Stipend får hun og da går turen til Italia, først til Firenze og videre til Roma og der lever hun et skikkelig bohem liv. Hun treffer en maler som hun får et forhold til, og blir gravid. Lengter hjem og syns det er fantastisk å komme hjem til Enebakk. Hun fikk sett mye og opplevde mye, men ruser seg og snur døgnet på hodet. Så plutselig en dag ble dosen for stor, eller var det et selvmord?

En fantastisk flott historie som griper meg, det hevdes at denne boka er et av de mest personlige kvinne og kunstnerportrett i nyere norsk litteratur. Det er jeg enig i, for den var fantastisk bra!

Spilletid 8.34min
Lest av Rut Tellefsen(den kvinnelige fortelleren) og Toralv Maustad (innledning og avslutning), to herlige stemmer som passer veldig godt til fortellinge både tidsmessig og fortellermessig.
Takk for lydfil Fra Lydbokforlaget,
Utgitt første gang i 1996, men nå digitalisert. 

Så fint å få lydfil av boka, jeg har nemlig tenkt å hedre Ragnhild Jølsen med et smykke i mitt smykkeprosjekt "Kvinneskikkelser", så jeg kommer nok med mer Ragnhild Jølsen stoff.


Ragnhild Jølsen født 28.mars 1875- 28.januar 1908..
Hennes første bok Ve:s mor utkom i 1903. Hun ga ut ca en bok i året og flesteparten bygger på historier og opplevelser fra sitt eget liv. Hun skrev også mange artikler og skrifter for aviser og blader om temaer som var aktuelle i samtiden, temaer som man la merke til: om rusmisbruk, overgrep mot barn, kjønnsykdommer, kvinners seksualitet, blodskam. 

Hun var ingen typisk heimstadsdikter selv om bøkene hennes skildrer mye om/av hjembygda både i personer og natur. Bøkene kan fremstå som fortellinger hun har opplevd fra eget liv med mye følelser og indre spenning og om de store kontrastene i livet. Hun skildere tiden rund seg på en vidunderlig vakker måte hvor hun både ser samfunnet i endring og fra ulike perspektiv.

Hun kom ut med følgende bøker: Ve's mor (1903) Rikka Gan (1904) Fernanda Mona (1905) Hollases Krønike (1906) Brukshistorier (1907) i tillegg skrev hun mange artikler


En godt lest bok fra 1975, er dette eksemplaret morsomt å finne igjen i bokhylla med egne understrekninger og kommentarer fra den gang. Valmuerød og flott er den iallfall på forsiden, mens ryggen har blitt helt blek.


mandag 4. mai 2015

Harsem Anne -Britt "I et hus i Alvdal, eldstesønnens historie"



Ikke døm barna, for det foreldrene har gjort!

Kevin, kaller forfatteren gutten/mannen som har blitt ca 30år. Han er eldste sønnen til Alvdalskvinnen som ble dømt for overgrep av sine barn. Kevin forteller sin historie i denne boka fra barndom og frem til i dag.
Opplevelser og trakasseringer som er vonde å lese om, men hvorfor var ingen instanser inn for å hjelpe barna?
Jeg har tidligere lest "Brev til min datter" om søsteren Eline sin kamp og historie, derfor sa jeg ja, til å lese denne boka også. For å få et mer helhetlig bilde av hva som skjedde.

Kevin bor nå i Alvdal i "Skrekkens hus" som media kalte det. Han valgte å kjøpe huset da det kom på tvangsauksjon etter dommen av moren. Der bor han med kone og en datter og der skal de bo. Dette er hjemmet vårt, sier han. Han har aldri gjort noe eller er dømt for noe i retts-apparatet, men han var den første som ble dømt i Alvdalsaken, av sambygdingene da han ikke fikk sparke som trener. Han håper folk kan akseptere han etterhvert og at han igjen kan bli med i idretten, som han brenner for.

En barndom ingen  kan sette seg inn i, men bare å lese om det er forferdelig. Hans stefar Arvid som flyttet inn til moren når Kevin var 5år i Gjerdrum, søsteren Eline var 4år. Arvid var en svært spesiell mann, med sære interesser og voldelig. Han tvang Kevin til å gå i cowboyutstyr eller som soldat og med hestehale, mens søsteren og etterhvert datteren Mariel fikk farget håret sitt og måtte gå i pornoaktige klær. Eline lystret feks ikke og fikk dermed ikke spise med de andre, hun måtte bare leve på brød og syltetøy på rommet sitt. Hun vasket seg ikke og hadde do bøtte på rommet.  Noe som Kevin mener var årsaken til at han fikk vaskemani seinere.
Tanta deres i Gjerdrum sende flere bekymringsmeldinger til barnevernet, men ingenting skjedde.

I år1998 flyttet fam. til Alvdal, uten Eline. Moren og Arvid hadde da fått to barn Mariel og Toby. Kevin likte seg godt i Alvdal og var veldig god på ski, idretten var alt for han. Han var på ungdomsskolen med i 26 renn og vant 25 av de, men kom bare på andreplass i NM. Han sliter og får hjelp hos DPS på Tynset, med tvangstanker og vaskemani, men  hvorfor sjekket de ikke ut mer, undrer jeg meg på???
Barnevernslederen var morens venninne........

Kevin var morens øyensten og etterhvert den som hun betrodde seg til. Saker som ikke ungdom skal utsettes for snakket hun åpent og involverte han i.....
Han er glad i moren, men etterhvert som hun begynner å drikke og ture med Johannes blir Kevin den i familien som har kontrollen og ansvaret for seg selv, moren og morens handlinger og halvsøsknene sine....
Dette måtte gå galt og Kevin prøvde noen ganger å ta selvmord, men kom seg videre etterhvert....

Da han traff Aina, må hun virkelig stå på hans side for alle baksnakker og er redd for Kevin.
Men hun blir hans kone og støtte.
Moren er en manipulerende person med to sider, den snille mammaen til Kevin og drittkjærringa som truet når hun var full eller dopa. Da fant hun på alt mulig.
Nå sitter hun i fengsel så nå er han endelig fri og vet at hun blir ivaretatt der hun er.

Kevin og Aina prøver å leve et naturlig liv, men det er ikke så enkelt skjønner man, for bygdedyret og sladderen regjerer. Hans høyeste ønske er å bli tatt inn igjen som trener og at folk ikke snur seg vekk når han kommer..

Dette var et mini resymé av en meget alvorlig bok, som har tatt lang tid å lese pga. det var vanskelig å skjønne at noen kan har det slik i Norges land. Kanskje det er slik mange steder???
Kevin fremstår iallfall som en god troverdig gutt, som har tullet litt i ungdommen som så mange andre. Han er uføretrygdet, totalavholdsmann og idretts- treningsnarkoman i dag.
Gi Kevin en sjanse roper jeg herved ut!

Jeg syns denne dokumentaren er en viktig bok å lese, for å forstå litt mer!
Det står mye fornuftig mellom disse permene, som kan være til ettertanke.
Det er merkelig at ikke hjelpeapparatet var mer effektive i denne fam. Moren til Kevin fikk 14 år og sitter inne, mens Arvid stefaren fikk 7år, men er en fri mann i soningskø!?

Boka er utgitt på Nova forlag, takk for lesereksemplar!
181 sider, utgitt 2015

torsdag 30. april 2015

Hoem Edvard "Barndom"



Gutten fra Karviland
Edvard var den førstefødte gutten på Hoem og besteforeldrene var stolte, han hadde ei eldre søster, men å få en gutt var stas. Han skulle ha tradisjonsnavnet Edvald - Odelsgutten. Så kom det mange brødre, fem stk etterhvert og tilslutt veslejenta.
Faren jobbet i misjonen og var borte ukevis av gangen, så moren hadde mer en nok å gjøre, med unger, kyr, hus og heim.

Han vokser opp i et svært religiøst hjem, og har sine tanker om religion allerede som liten gutt. Mange flotte barndomsskildringer. Han hadde sin "skybert", den godeste Edvard også.

Historien om lærerinnen Inga som skulle lage julehygge med juletre og kakao og ble så lei seg og sint, da noen av elevene lo av henne(mobbet), så hun slo en elev. Det var det ingen som glemte at hun hadde gjort, for slik skulle ikke en lærer oppføre seg. Det sier noe om den nye tiden som kom og unger som hadde meninger begynte å tre fram og hevde disse.....

Edvard var glad i å lese og han var ingen odelsgutt, han var bare opptatt av det som sto mellom permene og ville lære seg språk så han kunne bli misjonær. Han laget sitt eget språk, men gav det opp, alle synes det var tull det han drev med og han innså det etterhvert selv.

10 år gammel ser og skjønner odelsgutten at en ny tid er i emning, han kan ikke bli bonde ei heller misjonær.
Den nye tiden er kommet og både bestemor og hesten Perle er død. Perle som de kastet på havet og som  dreiv i land igjen på vårparten. Men, så fikk de henne langt ut på Frenfjorden og der ligger hun nå. Hest har de leid og mat må de dyrke, for  de har lite penger og de er ti personer som skal ha mat på bordet hver dag.

Kristine, moren kom fra Øyer i Guldbrandsdalen og ble ei gardkjerring med 7 unger og svigerforeldre som skulle passes på. Hun var ei stolt og sta dame, som ikke lot seg kue. Det var nok ingen dans på roser, men Edvard opplevde at foreldrene var glade i hverandre tross alt slit og moren som aldri ble helt akseptert som gårdskjerringen på Brekken i Hoem.

Edvald skal aldri bli bonde og å være sønn av en emissær er forferdelig i oppveksten skjønner vi, med mye moro av på hans bekostning(mobbing). Det er bøkene som er hans verden og han leser seint og tidlig. Hans mål var å bli så god på skolen som mulig og han fikk gode karakterer. Det var en stolt 14åring som flyttet til Molde for å starte på Realskolen og ta fatt på det lange livet.....

En skjønn biografi, men ikke helt på høyde slik de siste bøkene hans er.Barndommen blir litt mer refererende enn det de andre er, slik det naturligvis må bli.

Lest av forfatteren selv i 2006, utkom på Lydbokforlaget 

fredag 24. april 2015

Juan Gabriel Vasques "Lyden av ting som faller"



Et tilfeldig bekjentskap kan komme til å prege deg resten av livet!

En flodhest har rømt fra en dyrehage og blir skutt. Det settes igang en tankestrøm  i hodet til Anotonio om Pablo Escobars mystiske rike og dyrehage som ble beslaglagt i 1993 når Pablo Escobard ble drept i 1993(narko kongen i Colombia). Anotonio Yammarra, var der som 12åring  og så den, uten foreldrenes tillatelse og tankene spinner rundt i hodet hans og minnes sine opplevelser fra den gangen.

Anotonio begynner å tenke på hans kortvarige bekjentskap til Ricardo Laverde, hans liv og skjebne fra det gang han ble kjent med Laverde, den 48 år gamle tause mannen ved biljardbordet Bogota. Som han fikk i tale etterhvert og de fikk et kortvarig bekjentskap selv om Anotonio bare var en 26 år gammel mann, var han  lektor i juss  på universitetet i Bogota, Colombia.

Ricardo Laverde gjorde et inntrykk på han som han ikke kan forklare, det var noe mystisk og magisk med denne mannen, men hva.....
Lavenda har sittet inne i 20 år i fengsel, hva har han gjort? De drikker seg fulle og Anotonio følger Laverde til bostedet hans, der Laverde vil at han skal være med inn,  men det får bli en annen gang, mener Anotonio. Det er snart jul og hans kjæreste og tidligere elev Aura er gravid, de venter barn sammen.

Den 21desember 1996 styrter et fly som skulle gå inn for landing i Cadis, ombord på dette flyet var Laverdes kone, Elena Fritts. Det var 20 år siden de så hverandre sist, siden Laverde hadde sittet i fengsel. Men det blir ingen møte som vi skjønner.

Da Anotonio og Ricardo treffes etter jul sier ikke Ricardo Laverde noe om dette flystyrtet, han forteller ingen ting. Han er bare opptatt av å få hørt på en kassett.
De blir begge beskutt på åpen gate, når de går av gårde... 
To år seinere i 1998 drar Anotonio  tilbake til åstedet der de to ble skutt. Laverde døde, men Anotonio overlevde på en mirakuløs måte. Han var sint, bitter og fortvilet over alt han hadde lidd og måtte gjennomgå av smerter disse årene. Nå er han moden for å ta en kikk og besøker bostedet og vertinnen til Laverde, der han får høre mer om Ricardo og han får høre på den lydkassett...... 

Maya Fritts, datteren til R. Laverde ringer Anotonio ni mnd etter at hans besøk hos vertinnen til avdøde Laverde. Datteren til Laverde tar kontakt Anotonio, hun er birøkter og bor på landet og kommer ikke fra, så Antonio må drar til henne. Der blir han fortalt Ricardos og hans familie-historie.... spennende.

Litt om:
Moren, Elena Fritts, var en amerikansk jente fra Florida som var lei Vietnamkrig og håpløshet, hun vil gjerne gjøre noe annet og jobber for fredskorpset i Colombia, slik kom hun til Colombia. Elena får leie et rom hos fam Laverde og der blir hun kjent med Ricardo og de blir venner,- treffer tonen...
De gifter seg og Ricardo sier at foreldrene eier ikke nåla i veggen, så et slikt liv vil ikke han ha. Man skjønner etterhvert at vennene Mike, Carlos og Ricardo har skumle ting på gang.........Elena og Ricardo flytter til La Dorada i Magdalenadalen.

Vi får kunnskap om Ricardo sin bardom og oppvekst, hos en far som ville at han skal ta økonomistudier, noe han starter på mot sin vilje. Det er flyger han ville bli og det brant han for, bestefaren støttet han og ordner flytimer for han. Historisk om flyhistorie og flystevne hvor alt gikk galt...

Ricardo jobber lite, men har mye penger. Dette er penger fra narkotrafikken som han flyr til USA, Bahamas osv. Han vil gjerne ha barn og det går opp for Elaine at hun er gravid når de er i Manizales. (Der hentet vi tre adoptivbarn i 1989)
Maya blir født i 1971 og etter fem år skal Ricardo ta en siste tur, men kommer ikke tilbake. Maya får vite at han er død og moren dikter han opp som en romanfigur for datteren. Maya har blitt voksen og vil gjerne treffe Anotonio, kan han fortelle litt om fars liv? Hvem var han?......

Romanen forteller om Colombia, binder historier sammen med kjente store hendelser i verden og plasserer fakta og fiksjon sammen på en fantastisk måte.  Narkotrafikken og fredskorpset som lærte bøndene til å dyrke marihuana og kokain osv.
Utrolig mye skjer.... ..den må leses selv, men slutter litt trist, stakkars Anotonio.

En fantastisk bok!   LES DEN! Virkelig god bok som kan anbefales!
Vinner av IMPAC-Prisen  2014 og av de XIV Alfaguara prisen og  har blitt utgitt i 25 land

Andre som har skrevet om boka:
Les et mer dyptpløyende innlegg hos Rose- Mari, det var der jeg fanget interessen for boka.

Ugitt på Aschehoug 2015, oversatt av Christian Rugstad, originaltittel "El ruido de  las cosas al caer"
Boka har 287sider.
Takk for lese eksemplar fra forlaget!


Noen ord til slutt:
Jeg var som fortalt over 1.ste gang i Colombia i 1989, da fikk vi ikke lov til å kjøre bil gjennom Magdalena dalen (av adopsjonsmyndighetene, det var for farlig) og jeg skal love deg at det var ganske så skummelt og lovløse tilstander i Manizales som ligger høyt oppe i Andesfjellene også. Men, vi var jo der i flere uker, så noen turer rundt om og ned i Magdalena dalen ble det. Mange gjenglemte, fattige, hippier langs vegen osv....

Det er ikke ofte det oversettes bøker fra Colombia, den siste jeg leste og som omhandlet livet i Colombia var Ingrid Bertancourt . Hun som satt som FARC fange i jungelen i 6 og 1/2 år.

NOEN Colombiabilder fra 2001
Byliv og hus 
Slik ser bussene ut i Colombia
Der spilles det  salza musikk og alle bussene er ulike/individuelle innvendig

Colombia er et utrolig frodig og flott land
Å slappe av under en parasoll i sola er herlig.
Dette fra Colombiaturen vår i 2001, med mann og datter.



tirsdag 21. april 2015

Solstad Dag "16.07.41"

En kortversjon av en velkjent roman

Han er en merkelig skrue, han godeste Dag Solstad, men jammen kan han fortelle så man blir fascinert langt ned i støvlene, både over han, hans handlingsmønster og hvordan han oppfører seg. Boka er som små historiefortellinger fra livet hans, noe tittelen refererer til.

Jeg har lest boka før og har den, men fant denne kortversjonen på biblioteket. En liten repetisjon av denne fantastiske boka skader ikke. Det er for meg en måte å slappe av på,- koble alt annet ut og gjøre kjedelig husarbeid og bare ha fokus på å lytte!

Dette er en selvbiografisk roman som kom ut i 2002. Det er besnærende å høre hvordan Dag Solstad befinner seg i et fly og ser sin egen far i skyene over Frankfurt. "Der svever han og jeg,  men å heve hånden for å hilse på klarte jeg ikke, noen kunne se meg".
NB: faren døde da Dag var 11år gammel, så det er bare minnene som svever fordi og i dette forteller han oss om barndommen, minnene, foreldrene og spesielt om far. En vakker historie

Han flytter til Berlin og bodde der i mange år, men lærer seg ikke tysk. Han går på de samme kneipene og er ikke oppsøkende slik man forventer at en forfatter vil være. Dette er merkelig, han er et vanemenneske med faste rutiner skjønner man, litt struktur på livet har han.

Han drar fra Tyskland for å være med på en klassefesten i Sandefjord, men har glemt å lest hvor den skal holdes og tar taxi rundt om i hele området for å se om han ser noen kjente på noen av festlokalene han kjenner. Tlf hadde vært fint å bruke, da hadde man funnet frem, tenker jeg, men det er ikke Solstad sin metode. Han drakk kanskje litt for mye og ble litt for full, der han sosa rund i sin barndoms by Sandefjord.
Tilslutt hørte han bråk og larm fra leiligheten der han selv vokste opp, men da var det for seint å gå opp, det var langt på natt.
Han ble stående å tenke tilbake på barndommen og farens oppfinnelse "Fallskjermen" som bare fungerte en gang og ble en fiasko. Han og kameraten kastet balle Fallskjemene ut fra terassen en gang og foreldrene sa ingenting, men det var søppel etter de over alt.
Dag Solstad pakket sammen neste morgen og drar tilbake til Tyskland uten å treffe noen av klassekameratene...

Her er det så mye vakre minner og utrolig morsomt skrevet, men igjen.  Jeg liker romanene hans, han er morsom å se på tv og lydbok som han som oppleser er til smile av hele tiden. En litt spesiell mann han Solstad, som det ikke går mange av på dusinet.

Herlig liten lydbok, boka husker jeg også som veldig poetisk og vakker.

Boka ble i 2009 kåret til en av tiårets beste romaner i VG.
Denne kortversjonen, spilletid 3t40 min
Lest av Dag Solstad selv
Lydbokforlaget 2011

fredag 3. april 2015

Hoem Edvard "Ave Eva"


Et mesterverk og en vidunderlig vakker, trist og viktig historie!

Boka var kandidat til Nordisk Råds pris i 1988, men kom dessverre ikke til topps. Denne boka er et mesterverk av en bok, helt fantastisk! 

Dette er historien om Edmund Sakneviks liv og skjulte bakgrunn. "Han var den siste bonden inni fjordane som dyrka roser og trudde på himmelen".

Edmund arver gården etter onkelen si  og uten kunnskap starter han opp med kyr, restaurering av gården som hadde stått til forfall i mange år, han satte seg inn i drift og satset for fult på gårdsdrift.
Det er mye man kan si om Edmund, men han hadde en vanskelig barndom, vokste opp på barnehjem og ble sendt til onkelen om somrene for å jobbe hos han. Han var en intelligent gutt som tok artium og bodde i Bergen og fikk en vennekrets der på 60tallet. Han fikk også kjæreste, Marianne og sønnen Rein som han en dag dro ifra, uten å si noen ting. Ingen vet hva han bedrev i 13 år og det vil han ikke ut med, men noen klarte å oppspore han og gitt beskjed om at gården hadde han arvet, og derved kom han hjem til Kvitsund.

Siri var formelt gift med Hermann, han var sporløst forsvunnet og hadde vært borte i seks år. Siri var egentlig glad han ikke var der mer, for de passet ikke sammen. Hun fikk Ingvild med Hermann når hun var ung og umoden bare 17år gammel. Hun hadde en dragning mot Edmund og elsket han, men hun var sjalu og egenrådig.
Siri sin trang til å være selvstendig og fri kvinne er et tidstypisk trekk fra 70 tallet når hun dukker opp. Det er flotte tidsskildringer av folkene i Kvitsund, folks nye smak innen stil, arkitektur, klær, utsenende,  matlaging osv er flott beskrevet. 

Dette er historien om det moderne olje Norge. Hvordan Statoil gikk fram og eksproprierte steder som var strategiske for sine ilandføringsstedet i Norge av gass og olje. Edmund får besøk av sin gamle vennekrets fra Bergen, men kjenner de hverandre mer? Er de de samme menneskene, nå med utdannelse, kone og barn?........dette må du les selv.

Edmund har mange trekk lik hovedpersonene i mange av bøkene til Hamsun, dette er et spesielt og spennende grep som fanget meg. Edmund var så engasjert, men sky, sjenert på en sjarmerende måte, men samtidig vil vise at han er stormann og klær seg spesielt, i gul lindress. 
Snill på alle måter og han, ser den sårbare og hjelpeløse i personen, slik han tok seg av Ingvild når hun ble sittende i rullestol og Siri dro til Oslo for å studere. Samtidig, rakrygget tok han på seg ansvaret som fosterfar for henne, på en anstendig, forsvarlig  og voksen måte.

John Miltons store dikt "Paradise Lost" har en sentral plass i Ave Eva og blir stadig ref. til. Dette er et epos skrevet for 500 år siden og som enda ikke var oversatt til norsk. Men, det gikk heller ikke bra for Edmund..

Det kan fortelles mye fine sekvenser fra boka, om hvordan barndommen var, foreldrene, prestegården og hva den inneholdt, løyndommen om Morten osv. men, det er best du leser den selv.

Boka er komponert slik at det veksles mellom, å få  fortalt historien fra Siri sitt ståsted og vekselvis fra Edmund, meget imponerende utført. Hold nesten på å glemme at det er en forteller med også innimellom.

Hoem fyller en plass etter Hamsun står det bak på cd, det støtter jeg absolutt! 
En vidunderlig roman, et lesereventyr om Norges utvikling. Den har så mange plan og så mange nyanser den spiller på, både ovenfor oppveksten, ungdomstiden, hjelpeapparat, bonden, kjærligheten, trofastheten, stoltheten, sårheten og lengselen som holdt han gående ved å lete etter sønnen Rein, som ikke ville ha noe med han å gjøre....

Dette er den mest fantastiske boka jeg har hørt på lenge, det er sikkert å vist!

Utkom i 1987 men på lydbok i 2008 på lydbokforlaget.no
Edvard Hoem leser selv, fantastisk som alltid!
spilletid 9timer og 46 min
Bilde jeg tok av Hoem i vinter på Hamar, 
da han hadde omtale om sin siste bok


Til Slutt:
Jeg har hørt enkelte kapitler både to og tre ganger for å tenke over, referere til egne opplevelser i ungdomen, ung voksen og seinere. Kanskje jeg ble så betatt av denne boka fordi den minnet meg alt for mye om mitt liv, på et plan. 
Vi kjøpte nemlig gård,  flyttet til bygda i 1980 og drev i nesten 20år som bønder med sau, bier, bikkjer, unger, jobbet utenom  begge to og familieliv. Det var ikke bare, bare med skyhøye renter på 80tallet og masse slit som det står så godt beskrevet om i boka. 
Bare å ikke være fra bygda!-være anderledes, skille seg ut, det var ikke enkelt, osv,osv, så jeg kjente meg så godt igjen.
Her er en link til hvordan det endte for oss, ganske anderledes enn Edmund : HER


onsdag 1. april 2015

Risøy H. Ingvild "Vinternoveller"


En liten bok som rommer tre gode noveller!

Den første novellen slår en litt i mellomgulvet. For en årvåken liten 5åring som må trøste sin egen mamma.
Etter at mor vil vise Alexa at hun har et stort hjerte og kan gi bort noen småpenger til de som ikke har noe, men hun har ikke noe selv..................
En mann trår til i nøden og hjelper henne ut av knipe. En sår fortelling som innerst inne handler om kjærlighet til datteren, men hun kan ikke fortsette å leve slik......

Thomas har akkurat sluppet ut av fengsel etter å sitter inne i 14 mnd. Han ser frem til å ha sin lille sønn på besøk, som han har sammen med Live. Forholdet deres er slutt,...men de har Leon sammen.
Thomas er i interiørbutikken hvor han skal kjøpe en barnepute til sønnen, men han bare går da Ekspeditrisen er uvennlig mot han, han mister munn og mele og vet ikke engang hvor gammel sønnen er i forvirringen....uff, fult kaos inne i han..
Han treffer Vibeke som står ute og røyker, Thomas blir med inn og tar en øl, to.... så skjønner Vibeke situasjonen og får han hjem,....
Thomas er helt uten egen vilje og energi, han dras mot de som fanger han på sin veg, men heldigvis finnes det mennesker som Vibeke som skjønner.....


Søsken er tre søsken på rømmen fra barnevernet.
Rebekka på 17år har hatt en vanskelig barndom og faren hennes er død, Moren har fått barna Mia, på 7 år med Morten og Michael på 4år med marokkaneren Mehmet.

De tar Valdresekspressen til Cecilies hytte, Rebekka sin eneste venninne som nå er i england. Rebekka er som en mor for sine søsken og har et alt for stort ansvar. En av barnehageansatte ser dette at hun sliter seg ut og er ustabil i humør, noe som skyldes mange ting....
Det er langt å gå fra bussens stoppested til hytta med små bein, de haiker og kvinnen som tar de opp er et medmenneske som ser og skjønner sammen hengen.

En vakker bok om å slite som menneske, men som innerst inne handler om kjærlighet og det å bli sett!

Denne boka er nominert som en av de seks bøkene til bok bloggerprisen og jeg føler at det bare er meg som ikke har lest den, men har ikke du.... så hiv deg rundt å få med deg denne vakre, såre og følelsesladede novellesamlingen.


En liten bok på 129 sider, men der står det ganske så mye.
Utkom i 2014 på Gyldendal.

lørdag 28. mars 2015

Coleman & Løkka "Kvinner i Vikingtid"



Kvinneuniversitetet i Norden setter et foreløpig punktum for prosjektet Frøyas hus. Et prosjekt som startet i 1992 i regi av Kvinneuniversitetet på Løten. Målet var å bygge et senter for formidling, kunnskap og forskning fra jernaldrende og vikingtiden sett fra et feministisk perspektiv.  Store planer som ikke kunne realiseres, dessverre.
Innholdet i boka er basert på foredrag som er holdt på en konferanse i okt 2012. Det står at kunnskapen om vikingtiden og kvinnelivet den gang er vanskelig å spore, så dette er bare spor og tolkninger.
(Alt dette er hentet fra forordet i boka, svært kort ref.)

Jeg så tilfeldig boka ved at jeg Google viking, pga at temaet er spennende og jeg er med i Vikinggildet på Hamar. Forsidebildet var merkelig i henhold til drakten vi kjenner fra Vikingtiden, så dette pirret min interesse, hva er dette for slags bok?

Vikingetidskvinnen i ettertidens lys.
Her belyser Nanna Løkka hvordan kvinnen antakeligvis var i vikingtiden, vi kjenner henne mest som bilder i bøker hvor hun er husfrue ved grua, rokken, veven osv. Hanna Løkka har sett i nyere lærebøker i vg skole og funnet lite stoff om kvinnene og deres funksjon og status der.
Jeg er ikke enig med at vi i vg. skole ikke har lærebøker som sier noe om funn, teknikk og materialer. Jeg bruker Kirsten Røvik Håberg sin bok "Tekstilhistorie" i min 2.kl på vg. Der står det faktisk mange sider (ca 20++ mye innimellom andre sider) om hvor viktige tekstil og tilberedning av klær, utstyr osv til hjem og fam. var for vikingene og middelalderkvinnene generelt, med bilder. Jeg kjenner jeg blir litt frustrert over litt nedlatende holdning til lærebøker som vi bruker i vg, skole, hvor har hun lett etter stoff?

Det står at målet  med boka er gjennom ulike tilnærmingsmåter og perspektiv skal gi et oppdatert og utdypet bilde av forskningsfeltet kvinner i vikingtid, med en bevissthet om å plassere kvinneorienterte forskning i en større samfunnsmessig sammenheng. 

 Jeg synes boka er alt for mye rettet mot at det er en samling notater fra foredragene som har blitt avholdt. Det er med for mange henvisninger hele tiden til andre forskere, så dette blir litt for mye halvkvedede viser for meg og veldig akademisk i ordbruk og fremstilling av stoffet. Det blir lite utbytte av tekst som stadig bare henviser til noe annet og hva "de" mener.

Kapittelet om lin, det er noe man kan lese i enhver lærebok om temaet feks: Materialkunnskap utgitt på Yrkselitteratur. Der kunne man ha vist noen bilder, slik at det fenget og at man kunne se redskapene de brukte under eksperimentet med kopieringen. Skjemaer over hvor mange timer hver enkelt oppgave tok å løse/utføre, blir kjedelig og sier ingenting.
Det er ikke gode nok illustrasjoner til at man kan bruke dette til å sy en slik skjorte om man ønsker det. Folk som er int. i Vikingtiden ønsker gjerne å lage tidsriktige kostymer, det er det tenkt lite på.

Illustrasjonen på forsiden fant jeg ingen gode konklusjoner på, bortsett fra at det var sies at det er et bilde som  romantiserte vikingtiden.

Beklager at denne samlingen av foredrag ikke falt helt i smak hos meg, jeg hadde nok mye større forventninger bak den tittelen og utgivelsen.
Noe nytt var det, og det jeg likte best var nr 14 om kvinnenavn og de norrøne navnene av Nancy Coleman. Må også nevnes at nr 7. av Gro Steinsland, om Dynna- steinen på Hadeland var veldig interessant.

Utgitt 2014,
Spartacus forlag, 380sider
Takk for lese eksemplar

søndag 22. mars 2015

Brekke Toril "Marmor"


En litt uvanlig slektshistorie fra Oslo

Jeg hadde bare hørt en halvtime på cd- en før jeg fant ut at her var det bare å tegne opp et familietre, ellers ville jeg aldri skjønne hvem som var hvem. Det var smart og til veldig god hjelp for historien fortelles gjennom Carla, der hun sitter og memorere over bestemorens liv i begravelsen hennes. 

Gudny som en gang i tiden kom fra et svært fattig hjem på Grunerløkka og giftet seg med en sønn fra et velstående hjem. Gudny som måtte passe søsknene sin fra hun var fem år og fikk så bank av faren sin da den  tre  år gamle broren falt ut av vinduet i leiegården og døde, smerter hun skulle ha resten av sitt liv. 

Marmor handler om fasader av alle slag på mange plan, både byggteknisk, medmenneskelige og sosiale. 
Marmor var Foro sin bedrift og som laget de vakreste marmorsøyler og trapper, feks i Nasjonalteateret i Oslo. De var ikke i rein marmor, men av laget marmor, Falskt, juks og fanteri sier bestemor Gudny og slik falskheten og egoismen driver de velstående menneskene til å være kalde og lite elskverdige mot hverandre.

Her er det mye underlige mennesker og galskap, men hvor kommer den egentlig fra..... ikke fra italieneren iallfall skjønner vi at Gudny har skjønt etterhvert. Hun hadde advart Carla, sitt yndling-barnebarn om ikke å få barn når hun var tenåring, men det var nok sakførerens datter (kona til Foro) hvor mesteparten av galskapen kom fra, tenker jeg.

Jeg skjønner ikke helt hvordan Gudny som var så omtenksom som barn mot sine søsken og som seinere passet andres barn, skulle bli så negativ til sine barn, det skurrer litt? Men alle i familien var ganske så underlige. Tvillingene som voksne bodde i samme hus, men snakket ikkemed hverandre osv.

Moren og faren til Carla som var fritenkere og skulle være så avslappet og frie, men hadde ikke styring på noe, egentlig. De levde i en skikkelig 70tallsboble, som vi kan le av nå. At Carla gikk bort å ble blitzer skjønner man, for et sted ville man høre hjemme, eller søken etter et tilholdssted. Intelligente skjønner vi at de er alle sammen er/var, selv om det tipper over for noen.

En underholdene roman og mye tidsriktige referanser syns jeg, som var ung på den tiden og gikk på Elvebakken vg, ved gassverktomta på 70 tallet. Jeg kjenner meg godt igjen i beskrivelsene fra gatene, steder, butikker og holdningen til Akerselva og skille mellom øst og vestkant......

Jeg likte boka, selv om det var en svært spesiell familie hvor mye rart skjedde, men det er jo bare underholdene og morsomt å høre om....
Oppbygningen og komposisjonen likte jeg godt, hvordan minnene og tankene over bestemoren og familien er  flyktige, svevende og samtidig forteller historien, der under bisettelsen.

Lest veldig bra av Ingrid Vollan
Spilletid 10timer
Utgitt på lydbokforlaget i 2014

fredag 20. mars 2015

Brekke Toril "Bergskatt"


En industrihistorie fortelles gjennom en familiehistorie. 

Dette er historien om hvordan det for 350 år siden ble malmsamfunn i Meldal, som siden la grunnlaget for gruvesamfunnet Løkken som i dag er storkonsernet Orkla. Dette er rammen og vi treffer i boka mange personer og det er en familiehistorie som bygger på noen fakta opplysninger, men er mest fiksjon. Dette er historien om livet  de levde, hvordan det endret seg opp gjennom historien. Alt dette er vevd sammen til en historie med tidsskildringer og personer som trer frem gjennom disse hundreårene.

Den starter med historien om Arnt i 1654, han så "fjellet skinne", er det malm, sølv eller kobber? Dordi treffer Arnt og blir gravid med han. Arnt har drept en mann og må flykte til Sverige og blir en lovløs mann og kan ikke kreve "førstefinner retten"
Dordi blir skult inne i huset til barnet kommer, da tar moren og fjerner barnet. Det kommer et barn til og Dordi sniker seg vekk fra moren til ei hytte i skogen.De treffes aldri mer. Moren hadde fått Dordi med en fra Irland og hadde derfor flammende rødt hår, dette gikk i arv i familien.

Dordi og Dit lever i skogen og stadig flere med røde luer kommer for å jobbe. Dordi slår seg sammen med tyskere Piet i  og Dit kaller han papi. Dit er bare 13 år når han går inn i gruva som smeltelærling.

Den fastboende bonden og bondestanden var negative og skeptiske til alt som var ukjent, de kunne ikke skjønne at dette vil bli annet en slit. Fremmedarbeiderne som kom med røde luer og var bermanns folk fra tyskland og slusker fra Sverige osv. Det  fører med seg både mordere og tyver mener folk.

Dordis andre sønn, fikk hjem hos noe velstående foreldre, men de to brødrene treffes ikke før de nesten er femti år. Da utveksler de ting som skal gå i arv, en stav og et kors....

Det er  kjærlighet, hat og drømmer, men mest fattigdom og slit for arbeiderne i gruva. De som tjener mest på dette er de grådige direktørene som har stor makt og de driver rovdrift på malm og folk. Folk sliter og har elendige arbeids forhold med sult og nød og ikke minst ulykkene som stadig inntraff.

Bergdriften i Norge kan historisk leses i denne boka, mange navn og hendelser. Utbygningen av Norge, industrien og fabrikkene som kommer og etterhvert jernbanen. Det er litt av en historisk reise.

Hvordan Kristian Tams selger ferdighus  fra sin fabrikk på Orkdalsøra-som han fikk 3gullmedaljer for på verdensutstillingen i 1889, over hele verden.  Thamshavsbanen, som kom med blanke skinner og lettet litt arbeid, men fremdels mye slit.

Tidene skifter utrolig fort og vi hører om kvinnenes stemmerett i 1913. Quisling kommer til Orkla og Signe servere han. Signe får Ruth og på 60tallet kan alle bli det de vill.. osv

Boka slutter med at museumsdirektøren leser fra skinnstykket som lå i staven og korset dukker opp.

I dag er det Orkla som styrer nesten all matvare i Norge. Grandiosaen og sjokolade lages nå på Løkken og det var faktisk innslag på tv ang. bedriften på her om dagen.

En historie jeg syns var veldig vanskelig å følge, det var for mye hopp og sprett. Synd for Brekke har mye fornuftig å fortelle, men det blir litt usammenhengende. Boka tar seg opp fra midten og fungerer bedre på slutten. En kortversjon av industrihistorien i Norge flettet inn med mennesker som levde under ulike kår.
Jeg liker slike bøker og historie så jeg likte den stort sett ganske bra!

Lest av Hallbjørn Rønning, veldig bra!
Spilletid 15 t13min. utgitt i 2004 på lydbokforlaget.
Boka er arvet fra svigefar og har ligget mange år på vent.

lørdag 14. mars 2015

Rosnay Tatiana de "Mokka"


Når det verste tenkelige skjer med ens barn, hva gjør man da......

Vi er i Paris og oversetteren Justine får en tlf om at hennes 13åringen har blitt påkjørt og er fraktet til sykehuset, hun drar dit og sønnen Melcolm  ligger i koma. Hva er koma? hvor lenge kan man ligge slik, hun vet ingenting om koma.... Hennes engelske mann Adrew kommer til sykehuset etterhvert, en tragisk ulykke.  

De får av politiet vite at Andew var på veg hjem og ble påkjørt av en brun  mercedes, eldre årgang farge Mokka. Kjørt av en kvinne med lyst hår og en passasjer, den kjørte bare videre, stakk av. Det er mange vitneforklaringer....

Foreldrenes fortvillelse over at politiet ikke finner de skyldige, alt er vanskelig, de er underbemannet osv.
Malcom som ikke våkner, men som sperrer øynene opp da mor setter på han øretlf med yndlingsmusikk han liker, men det er bare en refleks får hun fortalt. De var den perfekte familie, men nå glir de fra hverandre og venner og bekjente går omveier for ikke å treffe dem, men noen kommer innom med en flaske vin for å være hyggelige.

Datteren på 9 begynner å miste taket på skolen og læreren tar kontakt med foreldrene, skolen vet ingen ting om hva som har skjedd og rammet deres familie idyll. Foreldrene er bare opptatt av Melcolm og  ukene går. De sliter med sjokket, sorgen , frykten for hva som skjer med han og sinne over at sjåføren ikke blir tatt...

Moren, Julian er besatt av å finne bilen og få snakket med de som kjørte på sønnen. Mannen syns de skal vente på hva politiet finner ut. Justine oppsøker politimannen hjemme og ber han få fortgang i saken!
Da hun oppsøker han hjemme hos han blir det endelig litt fremdrift i saken, i løpet av natta...

Julian, svigermoren og datteren drar til Beritz (sør Frankrike) der bilen har bostedsadresse. Julian oppsøker hun som eier bilen, men det var ikke hun som kjørte, men.......det kan jeg ikke røpe her.

En bok med veldig lite fremdrift og svært langdryg, men har jeg startet på en bok må jeg somregel bli ferdig med  den. Her snakker vi om forfatteren bak den fantastiske boka "Saras Nøkkel" som jeg likte så godt, det må være noe ved boka, tenkte jeg hele tiden!
Den falt ikke helt i smak hos meg, litt mange naive scener, samtaler og repetisjoner.
SORRY, ingen høydare!

Lest av Ingrid Bergstrøm, bra
Utgitt på lydbokforlaget 2012, spilletid  ca 7timer.

mandag 9. mars 2015

Basso Aina "Finne ly"

  

Hanna, ei fante- jente som søkte etter friheten på Finnskogen

Hanna er ei ungjente som får huspost lang inne på Finnskogen i noen sommermnd i år1849, på en liten gård hos en enkemann og hans to sønner. Moren døde vinteren før og Hanna ser det er tydelige tegn på at  ingen har påtatt seg husmorrollen på gården, så hun vasker hele huset, bytter sengehalm og sengetøy og ordner opp. Ingen må få vite at hun er av taterslekt og ikke er opplært i dette, så hun gjør alt så godt hun kan.

Harald er odelsgutten og Johannes den yngste. Det er som om de ikke kommunisere med hverandre, de prater lite eller forbi hverandre. De to sønnene er veldig ulike og faren er sliten og trett av dager etter mye slit og den store påkjenningen av å bli alene med gården, sorgen og sønnene.

Den eldste- odelsgutten Harald  er sterk og drar ut for å tjene penger og han tar de tyngste løftene hjemme. Han er glad i å drikke brennevin og kommer stadig full hjem, da smeller han med dørene og kjefter. Han er også skeptisk til hvem Hanna er siden hun ikke vil fortelle hvor hun tjente sist .... Hun har fortalt han at hun har rømt fra tjenesten sin i Oppdal fordi husbonden ikke var slik hun ønsket seg det, han var verst..... Mer vil hun vil ikke snakke om det... dette bruker han mot henne.

Johannes er spinkel og ser ikke så fysisk sterk ut, men jobber hele tiden på gården og han kommer godt overens med Hanna. Han sier at hun er flink og skryter av henne. Hun røper heller ikke for han hvem hun er, men forteller at hun har hatt en kjæreste før Anders... mer, får han ikke vite.

Johannes får et godt øye til Hanna og han drømmer om at et tre vil falle over Harald slik at han kan få drive gården uten Harald. Johannes har et bløtt hjerte og vi skjønner at han hadde et godt forhold til moren og savner henne, han er psykisk svak og sliter...... det må du lese om selv, det kommer frem i boka..

Fantefølge kommer til bygda, Hanna gir de et brød. Johannes liker ikke at hun pakket det inn i mors klede, med hennes sting på... Johannes har blitt kvestet av Fanter i barndommen og misliker de.

Hanna har vært i tukthus noen mnd pga at hun var så sulten og kald, så hun stjal - og ble tatt. Hanna sin mor sitter også på tukthuset og Hanna ser at hun har forrådt henne. Særlig pga at hun dro av gårde, bare 17 år gammel, med Anders når faren døde for 5 år siden.

Hvor hører hun hjemme? Kan hun noen gang bli bofast?  Hva er frihet?
Så kommer det enda flere flokker med fanter. Harald og en flokk med menn vil ta de......
Johannes blir også med......aaayyy.

Forteller stemmen  som skiftes mellom at Hanna er jeg og Johannes er jeg er litt forvirrende i starten, men seinere blir det et magisk grep i romanen syns jeg, et flott grep.
Et godt språk har boka,  noen ganger knapt og presist, mens andre ganger veldig beskrivende særlig naturopplevelser, denne vekslingen funker veldig bra.
Jeg elsker  typografien i boka, den er noen ganger bare halve sider, så hopper man over en side. Ja dette får en til å tenke enda mer over hva som sto der... nydelig grep!

En viktig bok om romanifolket, hvordan vi så på de dengang og de er der enda og hvilken holdninger har vi???

En fantastisk fin bok! Anbefales!

Det er en bok som er kjapp og les, for selv om det er 248 sider er det ikke tekst på alle sidene.
Utkom i 2014 på Samlaget og er en av de nominert til bokblogger prisen.
Link til samlesingen finner du her
.
Aina Basso(f. 1979) er historiker og har tidligere skrevet om romanifolket i Norge på 1700tallet i romanene "Fange 59. Taterpige"

lørdag 7. mars 2015

Brekke Toril "En blå kjole fra Herr Hitler"


Alle trenger noen som kan lytte til sin historie...

Liv har store problemer, noe hun har hatt i årevis. Hun sliter med søvnen, dopet, angst, selvskadinger, spiseproblemer og mye mer. Hun planlegger å ta livet sitt og vennen Johannes har skaffet henne dopet hun trenger. Hun er ei jente som ikke har hatt det så greit bestandig, med pappa "Piloten"som aldri var hjemme og moren som døde da hun var ungdom. Da var det bare hun og den 12 år eldre Bror som var hjemme og var familien.

I den gule villaen etter besteforeldrene ved Iddefjorden, som er familiens sommerhus har hun tenkt å avslutte livet.. Rundt dem i skjærgården er det for det meste sommerhus og få fastboende. En dag kommer en dame forbi og ber Liv om hun kan hjelpe en nabo slik at hun får handlet og Liv drar ned til henne. Det er den tyske eldre kvinnen Irma som bor der fra april-sept hver sommer hun skal hjelpe. 

De er to usikre kvinner, en på begynnelsen av det voksne livet og en oldemor som har opplevd mye. De begynner å fortelle historier fra sitt liv og  blir fortrolige. De drar på handleture til Sverige , spiser middager sammen og Irma syns livet er herlig. Endelig en hun kan fortelle sine historier til en som vill lytte. Det er eksotisk for Liv å høre Irma fortelle om at da hun var 14år døde moren, og hun måtte overta hennes klær og at de fikk suppe av Hitler da de sultet på skolen under krigen. Mange fine historier.... 

Hvordan hun fant kjæresten Otto, som ble far til hennes sønn og om andre menn......
Liv tenker, hun kan ikke dø fra en som vil brodere en pute til henne, slik Irma gjør...... 

Bror bor i Belgia  med kone og barn, far bor i USA. Liv svarer ikke på tlf osv. Bror reiser for å se til henne. Han blir sint på at hun er sammen med nazidama og finner sprøytene hennes, så Liv blir som en tinnsoldat og gjør noe som har ligget på vent lenge......

Det skal så lite til for å bygge opp noe, men dessverre like fort kan det rase sammen.....hvor skjørt livet  er for noen!

En fantastisk nydelig roman!

Lest av Ines Prange, veldig bra
Spilletid ca 4t. utkom i 2012 på lydbokforlaget.