Ingstad Helge "Øst for den store bre"

En fascinerende historie om vennskap, overlevelse og vanvittig mot

Denne boka forteller om Helge Ingstad sine opplevelser i 1932-33. Da var han norsk sysselmann på de okkuperte områdene av Eirik Raude land på Grønland.

Da Ingstad vendte hjem fra Canada var Grønlandssaken under oppseiling. Sterke krefter i Norge mente at man hadde folkerettslig bakgrunn for å legge Øst-Grønland under norsk myndighet. I 1931 heiste fangstmannen Hallvard Devold det norske flagget ved radiostasjonen i Myggbukta, støttet av en sterk nasjonal aksjonsgruppe. Regjeringen ble dermed presset til å følge opp okkupasjonen, og det måtte skaffes en offisiell representant på stedet. Valget falt på Ingstad, som var jurist og hadde erfaring fra arktiske strøk, og han ble offisielt satt inn som sysselmann på Øst-Grønland. Det var han fram til 1933, da den internasjonale domstolen i Haag ga Danmark rett til hele Grønland. Oppholdet på Grønland resulterte i boken Øst for den store bre, som kom ut i 1935.( Alt dette er fra Wikipedia)

Ingstad og Andersen  drar inn over på Grønnland og finner steder der de kan sette opp små jakthytter som skal brukes som depoer og overnatting vinterstid, men ennå er det sommer og så varm som i de sydlige land midt på dagen, sier han.
De setter opp en mer permanent bolig som får navnet "Heimen" der  gjør de seg litt mer flid. Hytta er ca 2x2 meter pluss en sjå, et vindfang. Der har de to veldig korte små senger og et bord. Imponerende å høre om Andersen, vi får ikke vite mer enn navnet Andersen, nordlendingen som venner seg til alt.

De lever så tett, men har en så formell tone mellom seg, ganske så gammeldags og imponerende. De ble aldri uvenner og aksepterte hverandre fult ut, tross kulde, frost, sult og strabasiøse turer. Der til og med to av hundene døde av utmattelse. Litt gammelmodig språk preger hele boka, men det gjør den ekstra morsom synes jeg.

Fy, for et tøft liv! Hva gjør man når bjørnen har tatt vinterforsyningen av kjøtt til mennesker og de 12 hundene? Utrolig mange utfordringer på de lange sledeturene de foretok i mørketiden. Hvordan han bereter om lyset og snøen og våren som kommer, jeg fikk lyst til å se det med egne øyne. Han skriver så fortellende og godt at man blir fanget i historiene.
Alle hundene og deres personlighet beskriver han så fantastisk. Litt morsomt å høre om hunden Peik som kom som valp opp dit og som han beskriver i boka Apache(se nedenfor). Der får han beskjed om at Peik er død, noe han virkelig sørget over.

De finner mange utdødde boplasser i det nordøstlige Grønland, eskimoenes land. Han forteller om moskusens skjebne og hvor viktig den har vært for folket.Tenk ulla er som silke, det viste ikke jeg.
En herlig biografisk bok, fra den gang.


Lest av Trond Peter Stamsø Munch i ca fem timer
Utgitt på Lydbokforlaget i 2007
Lånt på biblioteket

Bøker jeg har omtalt så langt er disse:
Ingstad var i Mexico hos Apachenes land og skrev boka som kom ut i 1939
Ingstad var i Alaska og skrev om eskimoene når han overvintret med dem i 1949-50

Romaner har han gitt ut Klondyke Bill, fra nord Canada, den kom ut i 1941
Les mer om Helge Ingstad Her

Ingstad Helge " NUNAMIUT Blant Alaskas Innlandsindianere"

Et fantastisk beretning om livet sammen med eskimofolket Nunamiutene i Alaska

Helge Ingstad levde en vinter, sammen med eskimoene i Alaska i 1949-50. Denne boka handler blant annet om kulturen, folket,deres historie, skikkene og forholdet deres til det materielle og medmennesker. En skikkelig tankevekker og flott fortelling.

Ingstad lander med et småfly langt ute villmarken og en gruppe eskimoer tar i mot han. Det er eskimofolket Nunamiut. Han får øyeblikkelig kontakt med mannen på bildet Panjak og de blir gode venner. Panjak har kone og barn disse hører vi mye om. Deres enorme gjestfrihet og hvordan livet er hos dette reinfolket. De lever et totalt anderledes liv enn vårt uten penger og med stor omsorg for hverandre. De er ca 65mennesker og 200 hunder som lever i denne gruppen.

Livet deres er/var så primitivt at man blir nesten sjokkert over at Ingstad klart å leve der med dem. Han hadde sitt eget telt, men Panjak hadde 20 hunder så det var bare å låne noen når han skulle jakte, for det var reinsdyrkjøtt de levde av og brukte til alt.Han forteller at etter 7mnd med bare reinsdyrkjøtt smaker det fantastisk med røtter og spirer når våren kommer.

Nunamiutene drikker ikke alkohol, men fester har de hvor de spiser og danser. Utrolig mye dansing til og med i begravelser. For da møttes de og hadde det morsomt sammen. Shamanen forteller mange fengende historier. Ingstad tar opp mye sang og musikk som de elsker å høre på, og ler. Vi hører at de får besøk av noen andre eskimoer, de er ukjente for dem, men blir tatt godt i mot. Men etter at de dro herjer kikhosten og influensaen og flere dør.

Reinen uteblir og de sulter, må flytte og finner nye jaktmarkeder. Kvinnen som skaper de vakreste klær på kveldene i teltet hvor det er 25 kuldegrader ute og ungene flyr neste nakene rundt inne i teltet.
Det er ikke kvinner som er jordmødre, det er mannfolk jobb.

En fantastisk beretning, jeg er imponert over arbeidet hans og måten han forteller om dette i boka.
Det er enkelt og la seg fascinere av dette ikke materialistiske livet, men så hardt og kaldt.

Utgitt på Cappelen Dam 2009
8t og 43 min
Lånt på bibloiteket

Ragde Anne B "Alltid tilgivelse"

Denne blir en ny start på serien, skjønner jeg....

De første bøkene har jeg lest, men ikke blogget om dem fordi da blogget jeg ikke. Denne boka har en god repetisjon av hva som har skjedd på Neshov, så man må strengt tatt ikke ha lest de første bøkene.

Om boka:
Torunn er blitt 40 år og lei Christer, hundekjøreren som har unge damer på si. Hun har bodd sammen med han i over tre år og gått lei. Hva bruker jeg egentlig livet mitt til, sier hun til venninna Margrethe?
Hun bestemmer seg for å flytte til sin odelsgård, Neshov. Flotte beskrivelser fra oppryddingen.

Onkelen Margido, han som driver begravelsesbyrå og har kistelager på Neshov er litt av en ordenskar og har ordnet alt mens hun har vært i Oslo. Dvs alt det praktiske, med å leie ut jorda, forsikringer osv. Han er frustrert over en av sine ansatte og gravferdbransjen. Han er ensom og begynner å føle seg gammel. Deto, Torunn og Margido blir godt kjent og støtter hverandre som to gamle gode venner. Hyggelig!

Erlend, den andre onkelen som hun ble så sint på at hun dro fra Neshov, har fått sitt livet snudd på hodet. Det er en lang historie om Erlend og Krumme, de som fikk tre barn med det lesbiske paret Jytte og Lizzi. Masse om fødsel og det ville, stormannsgale livet og alle planene de har i København. Kanskje litt mye?

Hva jeg synes:
Veldig mye "bli kjent på ny", med familien. Egentlig veldig lite som skjedde av nytt i boka bortsett fra det tittelen sier. Man starter på nytt og det er mye morsomme episoder, ja, men....
Utrolig mye babysnakk, det tok helt av og ble komisk i mine ører, to menn som får tre barn?. Jeg fikk tre adoptivbarn på en gang, men holdt tunga rett i munnen og har aldri vært så strukturer noen gang som da jeg dro for å hente dem langt oppe i Andesfjellene.

Anne B. Ragde pleier å skrive knakende godt, men denne ble litt kjedelig og triviell, synes jeg. Men, jeg regner med at dette ble en litt oppsummering av folkene som er med og at det vil endre seg i neste bok. Hun er skikkelig oppdatert på alt det nye som omverdenen bruker og forbruker og har et humoristisk syn på mange ting. Hun skriver knakende godt.
Så jeg ser frem til neste bok!

Oppleseren Anders T. Andersen syns jeg burde lese mer dansk,  der det er danske sekvenser. Det blir så dumt når danske ord og uttrykk som står i boka leses på norsk, det irriterte meg litt.

Produsert av: LBF,    Takk til Lydbokforlaget for leseeksemplar
Først utgitt: 22.08.2016
Spilletid: 08:09:04
Målform: Bokmål

 «Berlinerpoplene» «Eremittkrepsene» og «Ligge i grønne enger» heter de tre første bøkene

Ingstad Helge " Apache indianerne"

For en urett som er gjort mot dette folket, skrekkelig! 

Når det ene tar det andre osv, så må jeg sjekke ut historien og fakta. Det startet med at jeg leste det fantastiske eventyret som  Morten Strøksnes skrev om i Tequilaidagbøkene om sin ferd i Sierra Madre fjellene. 

Morten gikk delvis i den store Norske oppdageren Carl Lumholtz fotspor og mente at Helge Ingstad egentlig også gikk i Lumholtz fotspor, uten å fokusere på det i denne boka. Dette måtte jeg sjekke, hva han skrev.

Først: Dette er boka som kommer etter at  Helge Ingstad  kom fra Canada i 1930 (den boka kommer). Der hørt  han så mye om folket som i dårlige tider hadde reiste sørover fra Alaska. Det tok 8 år før Helge Ingstad kom seg sør over til New Mexico og Arizona på ny ekspedisjon. Denne for å følge de fattige, slitene indianernes ferd og vandring sør over fra Nord Canada til historiene om Apache indianerne. Denne boka kom ut i 1939.

Ingstad forteller om vandringen som folket fra Nord tok, vildreinsfolket som kalte seg selv for Dine` folket (som betyr folket fra Nord). Når stammene ble for store og viltet for lite sulte de og dro lenger og lenger sør over, mot skogen, elvene og dyrelivet der. De bo satte seg i hele det store området som er like så stort som Frankrike og tyskland tilsammen som var poeblo indianernes område . 

Ordet Apache betyr fiende og det oppstod pga når de møtte den hvite mann, ville de drepe dem. Så Apachene ble fritt hvilt og de ble fra 1500 tallet slaktet ned av spanjolene og seinere  i midten av 1800 tallet ble det utlovet skallepris på Apache indianerne. Det var mange som døde av Spanjoler som også hadde svart hår, det gikk sport i skalper og mange tjente mye penger. Det var opp til 300dollar for en voksen manns skalle og 50 for en kvinne. Alle Apasjer har det mongolske utsende som folket fra Nord.

Den store høvdingen som samlet Apashene rundt 1850 var Mangas Colleradas, ha samlet apaschen slik at de sammen stod mot Amerikanerne og mexikanerne. Han lærte de samhold og var grusom, hard, streng og lærte apasjene at de hvite er ikke til å stole på" Vi var venner og stolte på dere. Vi krever rettferdighet" sa han, men det ville ikke amerikanerne eller gullgraverne godta. General Cock "Den grå ulv" jobbet hard for å få vekk alle apascher og i 1871 ble et reservat for 400 opprettet. Det var voldsomme kamper, forferdelig ...

I 1886  møte Cheronumo, apachenes lederen amerikanerne og de overgav seg. Det endte med at de ble fraktet til Florida og til et fengsel reservat og der de var i 8år før de ble flyttet til Oklahoma og et nytt fengsel reservat opphold som varte i 20år. Det var ca 200 apascher som overlevde og dro tilbake etter 28 års bortvisning.
Men det var noen som hadde stukket av og levde i Sierra Madre fjellene, hele tiden og de ville Ingstad prøve å finne. Dit går Helge Ingstad sin ferd og han sier at det er bare Nordmannen Carl Lumholtz som har bodd og kommet apachene og de andre indianerstammene så nære, dengang han bodde i fjellene sammen med dem i mange år og forsket, det var rundt 1900 tallet.

Del 2
Handler om Ingstad sin reise og hvordan han treffer mennesker og blir fortalt historier. Han var ganske så modig som dro rundt alene og snakket med folk. Ingstad viste alltid enorm respekt for andre folk og han var nok en god forteller, som viste mye og hadde bodd sammen med deres forfedre i Alaska, for disse historiene kunne indianerne. Ingstad kunne også ord, viste om seremonier, hendelser osv som var helt parallelle med de som  indianerne hadde i Mexico, så de var det nok det samme folket, en gang ........

En spennende og godt fortalt bok som jeg ble fenget av. Han var ekstrem god til å forklare og fortelle historien om folket, landet, skikker, holdninger, pussige situasjoner og livet generelt. Dette er ikke ei bok som går ut på dato, men er historie om folket, landet og Ingstad sin tur.

Jeg er så enig med Knut Hamsun som skriver bak på boka i 1939.
"De er en makeløs skildrer, og alt underbygger De med viten"

Lydboka kom ut i 2010 og ble lest av Nils Nordberg, veldig bra i 10 t, 11min
Lånt på biblioteket.

Gavalda Anna, "Livet, til det betre"

 

Paris, å herlige Paris, livet, kjærligheten, oppvekst og om å våkne opp.....

Dette er en roman som består av tre fortellinger eller jeg kaller det to korte romaner og en lang roman samlet i ei bok. Det handler om livets valg, oppvekst, tilhørighet, kjærlighet, finne den rette og finne seg selv!

Den første
Mathilde, er en ung pike 24 år, hun studerer egentlig kunsthistorie, men jobber svart for fetteren og tjener mange penger. Det passer henne utmerket og ha en litt sløv jobb, siden hun er ganske mye ute på byen og lever det gode liv. Hun bor sammen i en leilighet med et tvillingpar og det funker for de lever til helt forskjellige tider på døgnet. Hun er på utkikk etter den perfekte mann..... men slik blir det jo aldri.

Hun tjener mye og en dag har hun rotet bort veska si, men svært mange kontanter i. Ikke bare det men egentlig alt som betyr noe for henne, brev, mobilen, vesken hun har arvet etter sin døde mor osv. Livet går i grus. En dag blir hun kontaktet av en mann som har funnet veska hennes. De møtes og hun syns han er vemmelig, stygg, feit osv.
Han får tlf nr hennes og de ringes, men hva var hans tlfnr? Hun starter en jakt, som blir jakten på kjærligheten....
Herlig rå, tøff og sjarmerende fortelling. 

Den andre:
Yann, er 26 år master i design men jobber som selger og bor sammen med Melanie. De er egentlig ikke lykkelige sammen og klasseskillet skurrer i bakgrunnen hele tiden  En dag treffer Yann familien som bor  i 5.etg og dette blir et nytt startpunktet for hans nye liv. Her skjer det mye morsomt og herlige beskrivelser av klasseskille, forventninger, tabuer og det å leve livet her og nå. Han viste ikke at det fantes så mange spennende mennesker og hvordan man kunne se på livet. HERLIG!

Den tredje:
Billie, jenta som vokser opp hos stemora, for mora hennes orket ikke grininga hennes da hun var et år. Hun har ingen venner er en hissig propp hjemme og sier ikke et ord på skolen. Hun er et mobbeoffer, men en dag får hun og Frank (homogutten) tildelt hver sine roller i et skuespill og de begynner å prate sammen.

Vi følger disse to menneskene på sin veg her i livet, disse to skjøre menneskene som er så skjønne. De skjønner at livet kan by på vennskap og ikke bare vold og juling.
Det er mye hopp, sex, sleivete språk, vulgært og rett frem om livet slik det er for dem.  Dette er en saftig historie som kan vippe en helt av pinnen, den blir lest av Silje Breivik og det er så fantastisk bra at man sitter helt "fettra". Her henvender forfatteren seg til lytteren/leseren og veksler mellom nåtid, fremtid og fortid i et sett på en uventet og i en veldig direkte form på en leken og morsom måte. Kult!

En historie som minner meg mye om det fattige og det rå livet  på landsbygda i Frankrike, noe som er totalt ukjent for med, kun fra boka:  E. Louise " Farvel til Eddy Bellegueule" som også skriver mye om det i den nevnte boka.

Hva jeg synes:
Her er Anna Gevalda slik man kjenner henne fra "saman er ein mindre aleine". Jeg har ikke link til den for det var før jeg begynte å blogge. Kjempe bra! Hun har kommet med noen bøker som ikke har imponert så veldig, men her er hun tilbake i "fult drønn"!

Anbefales på det varmeste og som lydbok er den perfekt!

Takk for lytte-eksemplar til Lydbokforlaget

 Produsert av: LBF
Først utgitt: 12.08.2016
Spilletid: 10:15:32

Bjørnstad Ketil "Syttitallet"

Handlingen er fra Ketil Bjørnstad sitt eget liv, det private og tidsbildet i verden.

OY! Dette er som en eventyrlig reise tilbake til ungdomstiden.  Her kom det mye kjent stoff opp i dagen fra gamle dager flettet inn med historiske hendelser fra den tiden. Alt dette er fortalt innimellom de vakre og velskreven små historiene til Ketil om å være forelsket, bli voksen, ta egne valg ang venner og smak både av musikk og hvordan man kledde seg. Den er nesten som en historiebok om tiden, på syttitallet som jeg kjenner meg godt igjen i selv om jeg er tre år yngre enn Ketil.

Unge Bjørnstad sliter både med å skal ha debut i Aulaen, ensomheten, søken etter kjærligheten og fedmen.  Jeg er mektig imponert over hans åpne fortelling og slit med fedmen som han fikk i ungdomstiden og som han skjønte at han måtte gjøre noe med, når han var 17år og vekten gikk mot 130 kg. At han gikk ned 56 kg er jo imponerende samtidig som han utviklet seg på så mange plan. Men, som vi skjønner på slutten av boka er det ikke et problem som går over, han sliter virkelig og er opptatt av vekta og det ligger i bakhodet hans hele tiden.

Det utgis en plate av Ole Paus som Ketil blir så imponert over, at han oppsøker han og de utvikler et livslangt vennskap som det skrives veldig mye om i boka. Ole ble en veldig god venn, inspirasjonskilde og musikker venn slik at han fikk nye interesser og så ting på andre måter. Dette ble en døråpner i musikken og en fortrolig venn som lærte han om klær, damer og livet.  Ole Paus var en skikkelig rundbrenn, festmann og livsnyter , som jeg aldri har brydd meg så mye om, egentlig musikalsk.

Bilde av Ketil Bjørnstad i 1979, fra coveret til "Leve Patagonia"

Ketil er en skikkelig  mann som spiller på mange strenger. Han skrev dikt, tar mange konsertoppdrag og skrev i avisen, plateanmeldelser o.l.  Han kom i et skikkelig litterrært basketak med vår lokale forfatter Knut Faldbakken, håper de har blitt venner igjen.
Han debutere og finner ut at å dra på turne med rikskonsertene og til Folkehøyskoler er fin og det gjør han mye. Slik ser vi hvordan han henter mye selvbiografisk stoff.  Mange av hans bøker handler om dette f.eks: trilogien  om Aksel Vinding, der vi hører om den sjenerte gutten som avstandsforelsket seg, slik han gjorde. Blir musikker som han og drar rundt. Flyskrekken han slet med og som han er ekstremt opptatt og referer stadig til flyulykker i boka, har han også skrevet bøker (Verdens Ende) om.

Han var på en måte en veldig sjenert og veslevoksen gutt i forhold til jenter, særlig med tanke på det han forteller om Paristuren og alle blomstene, med den ene. Samtidig syns jeg han har et fint forhold til kvinner som venner og er redd for å skryte om seg selv.  Selv om boka kanskje er litt navlebeskuende og personlig. Han kaller boka en roman, det skjønner jeg ikke helt?
Hans forhold og løsrivelse fra foreldrene og opprøret mot den klassiske musikken og tilhørigheten, hva skulle han velge. Han ville ha alt og være med på alt, det gav han mye fin læring og visdom.

Ketil følger med i tiden og det er mye politisk stoff, som jeg kjenner godt igjen i fra den tiden. Det er morsomt og veldig godt tatt på kornet. Hvordan han velger å bosette  seg ute på en øy, Sandøya med samboer, han omtaler henne bare som "den andre".
Sandøya er for han et fristed og jeg skjønner godt det, samtidig med at han er mye på turneer så lengter han mot Oslo og alt som skjer der.-sliker det jo....
Hans gode venn Ole Paus tipser han om han må lese Hans Jæger og Kristianiabohemen. Det ble et vakkert og anderledes album, helt ulikt hvordan han hadde jobbet før. Der han forteller historien om Kristianiaboheme og lager all musikken selv i denne fantastiske plata som kommer ut i 1979.

Nå bør plateselskapet benytte anledningen og utgi denne på nytt, slik at alle kan få høre den, mener jeg!

Denne fantastiske plata fikk jeg i 1979 av kjæresten min, han ble min mann og er det fremdeles.
Platen, dette trippelalbumet spilles til stadighet, så den er godt slitt i kantene.

Heftet som ligger inni har alle tekstene og masse info, fantastisk bra helhetlig produkt.

 Bildet fra heftet som er inni, de som var med på prosjektet.

 Det er morsomt å se hvordan de så ut i 1979.

 

Nå jeg først lette i platebunken fant jeg også igjen denne platen som det ble voldsom diskusjon om og salget ble stoppet, det var for blasfemisk. Det var ikke bare låten "Ja, vi elsker", men  også det for politisk synet som  LP-Coveret viser. Han omtaler denne plata i boka.

Til slutt:
Jeg har storkost meg med lydboka, naturlig vis var dette bare en smake bit!
Jeg kunne skrevet så mye, for den er spekket med god informasjon og livets, samfunnet, kunsten, mange personligheter, gode historier og hvordan kjærligheten kan være. Boka er skrevet i en lett historisk sjanger med morsomme begivenheter og tidsbilder.

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

Jeg flyttet til inn i et bokollektiv i Thomas Heftyes gt. på Frogner i 1973 og kjenner igjen så mange av stedene og hva som skjedde der på den tiden. Både i kunsten, musikken, det politiske med AKP-ml og alt det andre med å flytte på landet "den grønne bølgen "osv (selv om jeg var borte, bodde i København 1975-77).  Utrolig morsomt!

Det stemmer ikke alt han skriver om flyet som styrtet i Asker. Han sier at det tok syv timer før de fant flyet, det stemmer ikke, for to av brødrene mine som var hundekjørere og drev med hundeambulanse ble utkalt som kjentmenn og var der bare et par timer etter styrtet. Jeg vil aldri glemme den julen. Det var en nabo og far til lillebroren mine sin kamerat som var kapteinen som førte flyet.
To av brødrene mine var aktivt med i redningen og de ville ikke snakke om det for det var helt forferdelig, med løse kroppsdeler over alt. Det var en spesiell og stille jul.

Fantastisk bra lest av Anders Ribu som alltid!
Løp og få tak i boka den er på 800 sider, så lydboka på øret er et fantastisk alternativ som varer totalt i over et døgn 27 timer og 36 min.

Dette er en serie med bøker som Ketil Bjørnstad driver og skriver: Verden som var min:

1.  Sekstitallet, -verden som var min, Barndom
2.  Syttitallet, han satser på musikken
3.  Åttitallet, - Oda, musikk, jappetid, Sandøya,Treholtsaken
4.  Nittitallet,   aktiv, flytter, gifter seg med C. Oslo, Paris,osv.
5.  Tyvetallet, livet endrer seg i familien, med barn og foreldrene
6.  Siste tiåret

Produsert av: LBF,                     TAKK TIL LYDBOKFORLAGET FOR LYTTE-EKSEMPLAR
Serie: Verden som var min
Først utgitt: 29.07.2016
Spilletid: 27:36:16
Målform: Bokmål 

Harstad Johan "Hässelby"

Hva er virkelighet og hva er drømmen, marerittene og hvor er livet?

Albert Åberg er hovedpersonen i boka.  Han vokser opp uten mor, for hun Emma stikker av eller rettere sagt hun fraskriver seg foreldreretten rett etter fødselen. Faren til Albert, Bertil prøver så godt han kan og være en god far for Albert. De bor i en drabantby utenfor Stockholm, i Hässelby. Der har Albert gode venner i Victor og Milla, men far er alltid i veien.
Det er en beskrivelse av å vokse opp i skyggen av en storby hvor alt skjer rundt kjøpesenteret der han jobber, Kista Galleria. Jobben er på Clas Ohlson og det fortelles ganske så surrealistisk om hvordan den er og hvordan han ser på jobben. Albert har blitt 42 år og ser tilbake på livet, hva skjedde egentlig?

Da de ble gamle nok dro han og Victor på interrail, 20 år gamle for de ville se verden. De suste rundt fra sted til sted, så mest jernbanestasjoner. Victor dro hjem, men det ville ikke Albert. Han treffer Aldman, en forretningsmann og millionær en kveld, de havner i Hong Kong. Sammen med Aldman skal Albert være tolk for han skal kjøpe opp Star- Wars leker, slik at de kan bli et samle produkt han kan tjene mange penger på om noen år når Star Wars blir nostalgi, og det blir det naturlig vis. Aldman forsvinner for han i Hong Kong. Det ble litt vel mye sprøyt og alt går galt!

Han kommer seg tilbake til Europa og til Paris i 1985, men rekker ikke flyet pga. av en matforgiftning. Han treffer Leni som blir hans kjæreste med i et år før han drar hjem til far. Utrolig mye rart som skjer der......
Herlig den historien om da han stilte ut  bildene sine i et galleri i Paris.... sier ikke mer
Men, hvem var Leni? Han reiser hjem til Pappa i nov -86.... Hvem Leni var får vi vite i slutten av boka

Han flytter hjem til Pappa i leiligheten, lever normalt med jobben, ping-pong og filmer.  Hva skjedde egentlig med Milla som pappa fant. Underlige ting skjer og endrer livet hans. Mange demoner dukker stadig vekk opp, hva er dette?
Faren dør, han begår egentlig selvmord på Sveavegen. Albert er lykkelig for nå kan han leve livet. Men, all trygghet er bort etter å ha bodd med faren og jobbet på Clas Ohlson i alle år Han treffer Gina og lydene kommer tilbake,  han bryter helt sammen og her er det mye psykiatri og merkelige påfunn som beskrives. Nesten som en narko helvete, syns jeg. Angsten tar han helt og han fantaserer og ser ting (schizofren tenker jeg). Vennen legger han inn på Psykiatrisk sykehus.

Han klarer naturlig vis og rømme der fra og kommer til Munchen og treffer Leni igjen. Hun har en sønn som han innbiller seg at han er faren til, men akk nei. Leni skjønner at hun ikke kan hjelpe han. For schizofren i tanker, handling og opplevelse av virkeligheten. De drar til Normandie og en voldsom slutt....

Boka er full av viktige ting som omhandler oss som medmennesker, om familierelasjoner, savn etter lykke og status. Savnet etter moren som en morsskikkelse. Tausheten med faren som bare er i veien, men som savnes og han faller helt sammen når han er alene i verden. Innbilningene, påfunnene, staheten og sårbarheten. Alle tankene om livet hans som rant bort og som ikke har blitt til noe. Mange viktige og fine tanker. Litt mye surrealisme og tilfeldige møter som er litt urealistisk, men jeg likte boka bedre og bedre mot slutten, den bygger seg opp. Jeg skjønner først problematikken litt uti boka, noe som er ganske realistisk. (har en svoger som bodde hos oss i noen år og kjenner igjen det schizofrene i tankegang og handling fra hans oppførsel). En heftig fortelling.

Disse to bøkene er like på en måte i det psykiske, men totalt anderledes på en annen måte. Buzz Aldrin boka er en sterkere bok i komposisjon og handling og jeg syns den var bedre. Disse to bøkene har mange felles trekk, eks: handlet om kontakten mellom far og sønn, hvor sterk den er. Hvordan man driver seg selv utenfor stup, ved å ta sjanser og ikke se konsekvensene av de. Være veldig egosentrisk og søkende på alt fremmed. Astronomi og astronauter er naturlig vis også med i denne boka.

Absolutt en bok som jeg er glad jeg fikk med meg, men ikke så topp som Buzz Aldrin.

Lydboka kom ut i 2007, lest av Trond Peter Stamsø Munch. Han leste bra, men noen ganger gikk det så fort at man klarte nesten ikke følge med. Morsomt at han sang korte utdrag av innimellom av musikken som ble omtalt. Lydboka varte i 9t 20min.
utgitt på Lydbokforlaget.
Lånt på Biblioteket


Johan Harstad f 1975 i Stavanger. Utga "Buzz Aldrin" som jeg nylig leste og likte kjempe bra. Den har solgt til mange land. Han har utgitt noen novellesamlinger og debuterte som dramatiker på Trønderlag teater 2007 med stykket "Washingtin"

Klausen og Sørum "Den store norske oppdager CARL LUMHOLTZ"

 

Den verdensberømte Lillehamringen som var en store oppdager, som nesten alle har glemt!

 

Ja, jeg har aldri hørt om han før. Det skyldes at han kom i skyggen av de norske polfarerne hevdes det i denne bok. Denne boka ble utgitt i 1993, siden det skulle være OL på Lillehammer og det store symposium i Mexico var to år før. Det året David Attenborough, han fra alle Tv programmene åpnet et stort fredet naturområde område i Australia som heter "Lumholtz National Park". Da trakk man frem denne mannen!

Blant forskere i utlandet regnes han på lik linje  med Stanley og Livingstone, som en av verdens største oppdagelses-reisende. Hans bøker kommer stadig i nye utgaver i andre land. Lumholtz gjennomførtse tre store oppdagelses  reiser til Australia. Mexico og Borneo.  

Denne bysten av han er det eneste symbol som Lillehammer har gjort for å bemerke at han var derfra, Fåberg.
Den står i Søndre Park på Lillehammer.
Han bodde i det Rosa huset ved parken, men huset er ikke merket på noen måte, slik som huset like ved der folkehøyskolemannen Christopher Bruun bodde i en periode. Ellers finnes det ei gate som bærer hans navn på Lillehammer.

Jeg er født på Lillehammer, men flyttet derfra da jeg skulle begynne på skolen. Er stadig vekk der, og syns det "innerst inne" at det er skammelig at man aldri har hørt om han. Jeg har spurt alle jeg kjenner de siste ukene om de kjenner til Lumholtz, men nei.......
Men, Helge Ingstad vet alle hvem var ???











Litt om han:
Carl Sofus Lumholtz, f 1851-1922. Offisersønnen, den eldste av syv søsken som faren tvang/krevde skulle studere teologi. Det var noe som ikke interesserte han, men tok eksamen i teologi. Det som opptok han var Naturvitenskap, det var både dyrelivet og planteverden.
Hans herbarium "Den østlandske flora" er oppbevart i Kew Gardens arkiv som et viktig dokument.

1880 - da er han 29 år gammel, dro ut på sin første oppdager tur til Australia, den varte i 4år. Den står det mye om i denne boka, det er hans egen beretning det fortelles om i boka. Han begynte og utforske dyr og seinere ur-folket på denne turen som var vanskelig og til tider strabasiøs.(jeg har ikke lest alt om den). Han var flink til å ta skisser og brukte kamera.

Allerede i 1887 bestemt han seg for og utforske Mexico. Derfor i 1890 dro han på en lang foredragstur rundt i Amerika, der han fortalte om Australia turen og hva han hadde fått til. Etnografisk Museum i Oslo har mange av hans dokumenter. Her er det massevis av avisomtaler osv.
Carl Lumholtz ble omtalt som en ikke barsk mann, men en mann med litt feminin eleganse. Han berømmes for den praktiske nytten hans forskning og foredrag hadde.  Han beskrives som en mann med utrolig god selvdisiplin og kunne vente i timevis og var aldri påtrengende på noe vis

Han var flink til å bruke massemediene og få innpass de riktige stenderne. Derfor fikk han mye støtte til sin Mexico ekspedisjon. Han dro avgårde med massevis av folk og dyr. Det var ikke så smart så da han i 1892 dro på sin neste ekspedisjon var det bare han og indianeren Angel.
Da fikk han kontakt med indianerne og ble godt mottatt. Store samlinger fraktet han tilbake som ble vist på verdensutstillingen i Chicago i 1894. Dette var så vellykket at Museum of Natural History sendte han ut for tredje gang, den varte i tre år.

Hans siste ekspedisjon til Borneo i 1914, ble avbrutt av sykdom og krig. Den var støtte av det Norske Geografiske selskap. Han døde av tropefeber 71 år gammel i Amerika

Han samlet inn mange ting til museer. Spesielt var det American Museum som støttet han på sine reiser.
I 1971 ble Lumholtz to bindsverk  om utforskningen sv Mexico trykket opp på nytt i en amerikans serie om klassiske reisebeskrivelser.
1 1991 utga Oxford university press hans to-bindsverk " trough Central Borneo" på nytt.
1 1991 i Australia ble naturreservatet på 88 000 hektar   "Lumholtz National Park" fredet av Sir Attenborough .






Denne motivbollen fikk Carl Lumholtz av indianerne. Glassperlene kjøpte indianerne av omreisende handelsmenn. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)

Alle dise bildene er fra boka, det er mange fine bilder i den fra hans reiser. Foto: Lumholtz

Dette er Hikuli (peyote) sankere fra Huichol - stammen

 Lumholtz beundret de meksikanske indianerne

Tarahumarenes klippeboliger. Han var stolt over å bli kjent med og ha funnet huleboere.

 

 Her ser vi Carl Lumholtz i Mexico.

Etter mange års samvær med indianerne mistet Lumholtz mye av samtidens tro på den europeiske kulturs overlegenhet. Reisene i Mexico dannet grunnlag for de to bøkene Blandt Mexico's indianere (1903) og New Trails in Mexico (1912).
Han var den første hvite oppdageren som ble fortrolig med folkene han studerte, og vendte hjem med mange praktfulle og uttrykksfulle fotografier. De kunne sees i Kulturhistorisk museum i Oslo fram til 30. november 2013, den fikk jeg ikke med meg. https://tv.nrk.no/serie/oppdagelsesreisende-carl-lumholtz

Takk til Morten A Strøksnes som skrev Tequiladagbøkene og via den boka fikk jeg høre om denne oppdageren som helt er oversett i Norge og Lillehammer.

Jeg kunne naturligvis skrevet mye mer, men ta en titt på denne disse sidene om man vil vite litt mer om hans reiser og hvor populær han er ute i den store verden.

Det finns masse info om Lumholtz på nettet: https://nbl.snl.no/Carl_Lumholtz

Ta deg tid til å se filmen om han på You Tube: Denne er fra områdene som Morten Strøksnes var i.
https://www.youtube.com/watch?v=PbV44dHhCV8

Strøksnes Morten A. "Tequiladagbøkene"

Jeg har lest en bok av denne forfatteren, Morten  A. Strøksnes før og det er: Havboka en fantastisk flott bok. Denne boka er en reiseskildring fra  Sierra Madre fjellkjeden i Mexico, den imponerte meg like så mye.

Felles for de bøkene jeg har lest av denne forfatteren er all informasjonen han kommer med underveis, det er så bra dokumentert og fantastisk flott flettet inn og gjør historien enda mer spennende. Denne boka handler om å gå i fotsporene til den Store norske oppdageren Carl Lumholtz (Som jeg aldri har hørt om) og han referere stadig til Helge Ingstad og hans ekspedisjoner. Derfor måtte jeg hente noen bøker på biblioteket og undersøke de litt underveis. Så jeg føler at jeg har vært på en lang og spennende reise i Mexico.
Det kommer omtale av disse etterhvert av disse bøkene.


Det finns masse info om Lumholtz på nettet: https://nbl.snl.no/Carl_Lumholtz
Ta deg tid til å se filmen om han på You Tube:
https://www.youtube.com/watch?v=PbV44dHhCV8


Lillehamringen Carl Lumholtz 1851-1922 er kjent i USA og Mexico, men ukjent i sitt eget land. Mellom 1890 og 1910 dro han alene inn blant urbefolkninger i Mexico i Sierra Madre i det nordvestlige Mexico, hovedsakelig med støtte fra American Museum of Natural History, hvor det meste av hans vitenskapelige resultater fra Mexico nå er oppbevart. Hans beretninger og samlinger av etnografiske gjenstander fra de lite kjente tarahumara- og huichol-indianerene og deres naboer vakte stor faglig oppmerksomhet og gjorde Lumholtz til en anerkjent pioner i amerikansk antropologi. Han fant også en ny art furutre, Pinus lumholtzii. Mer kommer i eget innlegg.



             https://www.youtube.com/watch?v=EfRWliEb0Sg fra 
             https://tv.nrk.no/serie/oppdagelsesreisende-carl-lumholtz



Helge Ingstad dro tretti år etter Lumholtz og ville se om det var igjen   noen av apasje indianerne som det hadde vært skuddpremie på fra
1835- ?. Mye gikk galt for han, men denne boka handler om apasjene.
Les min omtale av boka  her








Så litt om selve boka: 
Vi følger Morten Strøksnes på hans veg gjennom et av verdens mest lovløse fjellområder. Det starter i Tucson, Arizona. Han er alene på sin ferd og midt på natten er han like ved å kjøre på ei jente som ligger i vegen. Han får ringt ambulanse og antagelig er hun kastet ut av en bil. Her får man skikkelig kjennskap og kunnskap om de tøffe forholdene som råder ved grensa til Mexico både ang narko og folkestrømmen. Det er mange historier om folk som vil passere grensa.

Morten har kontaktet mange folk underveis som han skriver om. Den første er ørkenelskeren og fotografen Richardo. De går utpå en lang vandring i ørkenen og Morten opplever å få heteslag der ute. Det er som LSD sier han. Kommer seg videre og finner bilen.
I Texas traff han Paul Salopek som kalte Sierra Madre for eventyrlandet og gav han en liste med navn på kontaktpersoner han kan henvende seg til på sin reise igjennom området. Så pakerer han leiebilen og går over grensestasjonen og inn i Mexico.

Grensebyen Ciudad Juarez er sinnsykt voldelig og jeg skjønner ikke at han tør å være der, men for noen historier vi får høre om narkokarteller, mord, religioner osv.
Bussen frakter han videre og fram til fjellbyen i madrefjellet, Nuevo Casas Grandes. Det er byen for dem som vill forsvinne, forbrytere, banditter, rebeller, desertører osv at han tørr og drive rundt der imponerer meg....

Byen Paquime, en ruinby som står på UNESCO lista, den skulle jeg likt å se...
Hatch, er hans neste veileder og reisekamerat. En mormon som har mye spennende å fortelle. De drar inn i Huledalen og ser på krukkehulen og ser på helleristninger osv. Her er det masse som ikke er registrert av arkeologer enda. I dette området var det apasjene som regjerte (se Helge Ingstad Over) og han prøvde å skryte på seg oppdagelser som Lumholtz hadde gjort, skriver Morten.

Han drar med luksusbuss til Chihuahua, en by i kolonistil og et nytt herjet narkosted. Toget kunne han tatt, men der er ofte ran der, selv om det er vakter på toget. Han skal inn  i Sierra Madre og finne stammefolket Raramurier. De er eksperter i langdistanse løping, de er bedre enn folk fra Kenya. Sammen med seg har har han Micah True som kalles Cabello Blanco av de innfødte. Han kjenner de godt og det folket har tillit til han og Morten er trygg. Morsomt å høre om likestillingen de har der.

Zacatecas er en by lenger sør hvor Huicholerfolket bor. Der er han sammen med en filosof Nelson og antropologen Leobards. de skal bruke ca4 dager på å gå inn i Teakata gudenes mor sin plass, deres mekka.
Hicholene bruker Peyote som er en kaktushalusinerende kaktus. De har mange rare ritualer og mye rart skjer på denne turen. Han er ikke redd og prøver alt mulig, .....hmmm dette er spennende historier.
Mexico by er siste stopp, det er et lite sjokk for han å komme til denne storbyen etter å ha vært 3 mnd. på denne reisen.

En fantastisk bok, jeg virkelig har kost meg med. Den måtte jeg lese stille og rolig og har brukt lang tid på denne, for det har vært som en reise. Morten må være litt av en tøffing som turde og begi seg ut på denne farlige reisen. Han viste at dette var farlig og hadde med seg mye kunnskap i bagasjen og det er viktig.

Noe av det jeg liker utrolig godt er at han har skrevet hva steder, mat, navn osv. heter på spank også forklart det på norsk. Alle de historiske begivenhetene og de fantastiske menneskene han møtte på reisen og fortalte om. En uforglemmelig bok!

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE! Så mye kultur, historier og fakta. TOPP!

Utkom i 2012 på Kagge forlag og har 335 sider + masse noter
Lånt på biblioteket.

Andre som har lest boka er Artemisias verden