torsdag 4. februar 2021

Marguerite Duras "Å Skrive" og litt biografi stoff


 

Denne lille filla av en bok inspirert meg!

Jeg måtte ta meg en runde i bokhyllene på hytta og der fant jeg en blå bok fra Århundrets bibliotek fra 1997, "Moderato Cantabile" utgitt første gang i 1958, som  jeg skal lese etter hvert.
Inne i den boka hadde jeg lagt informasjonen om forfatteren, en veldig fin informasjon om Marguerite Duras liv, slike infohefter som fulgte med alle bøkene i denne serien fra Den Norske Bokklubben.

Den limegrønne boka: 
Denne er fra 1993. Her skriver hun om det store gamle huset hun bor i som ligger i Versaillesskogen, huset hun kjøpte i 1958. Hvor viktig det er for henne, i huset er hun alene, hun må være alene for å kunne skrive.  Man finner ikke ensomheten, man skaper den, skriver hun. Samtidig skriver hun at ensomheten , betyr alkohol. "Hadde jeg ikke skrevet hadde jeg vært alkoholiker".
Hun har jobbet mye innen film og huset hennes har blitt brukt i film innspillinger, det er på 400kvadratmeter, innredet i duse farger- et kvinnelig hjem hvor hun kan jobbe i ulike værelser og ha besøk av venner innimellom. 
 
I Hagen, er hun ikke alene og har en vakker hage med trær og blomster.

Hun har levd et hardt liv, drikker fortsatt mye skjønner man og om natten plages hun av krigsminner og voldsomme episoder fra sitt eget liv.

"Å være forfatter er merkelig, sier hun. Å skrive fram en person som beveger seg, med tanker og sinn og noen ganger på grunn av seg selv blir stående i fare for å miste livet. Samtidig som man skal holde fast på sin annerledes het."

Noen tanker jeg sitter igjen med etter å ha lest denne grønne, skjønn liten fortelling hun skrev tre år før hun døde. 




Det militærgrønne Heftet: En flott biografisk oppsummering av hennes liv, med bilder på 23 sider.

 «Å skrive er den helligste gjerning som finnes, en måte å skape orden og kaos på, en kjærlighetsakt»; sier Marguerite Duras.

Sør Vietnam – ble hennes skjebne, menneskelig så vel som litterært. Marguerite Donnadieu ble født i Saigon, 4 april 1914. I den franske kolonien bodde hun med mor, far og sine to søsken, hun var den yngst av barna. Foreldrene var relativt velstående, det var idealismen som hadde brakt den franske familien til Vietnam (eller fransk Indokina som det het den gangen).  

Faren var matematikklektor og skrev lærebøker og kom seg høyt opp i skoleverket. Moren var lærer i grunnskolen. De jobber seinere i 1918, Kambodsja, der foreldrene blir syk, faren ble sendes tilbake til Frankrike, døde. Moren går inn i depresjon og galskap.  Moren mister all status og de måtte lever et fattig liv i Vietnam.

Marguerite, sa at hun aldri hadde hatt noen far. Noe som er synlig i hennes negative farsbilde eller helt vekk, står det. Hun var vitner til overklassen som levde i sus og dus, mens Vietnameserne døde av sult. Moren forgudet hennes ene bror og selv ble Marguerite familien sorte får som oppførte seg lite dannet og utsatte familien for folkesnakk. I 1931 flytter mor og barna tilbake til Frankrike, betalt av Marguerite, sin kinesiske elsker. Marguerite drar aldri tilbake til Vietnam, mens moren og en bror flytter tilbake dit.  Hun følte seg sviktet av moren.

Marguerite, studerte jus og statsvitenskap i Paris. 1939 gifter hun seg med Robert Antelme, hun mister sitt første barn og Robert blir satt i konsentrasjonsleir under krigen, overlevde. Hun skiller seg fra han og gifter seg med forfatteren Dionys Mascolo, de får sønnen Jean. Det varer til 1957, det året moren dør. Hun frasier seg all arv for å bli kvitt familien for alltid. Duras navnet tok hun som psevdonym og seinere som forfatternavn, farens hjemby het Duras.

Hun levde i et forhold med en ni år yngre forfatter, Gerard Jalot. Gjennom og med han begynte hun å skrive episk stoff til film og teater. Til han dediserte hun romanen «Moderato Cantibile» fra 1958. Den har jeg og skal lese.

  

Hun har skrevet utrolig mye, imponerende mye av bøker, filmmanus, skuespill og filmarbeid. Hun levde et svært hardt liv, med alt for mye alkohol og sigaretter som ødela helsen hennes. Hun levde tross dette, med mye sykdom til 3, mars 1996.


JEG MÅ lese hennes selvbiografiske (hybrid mellom roman og selvbiografisk) bok «Elskeren» skjønner jeg. 
«Moderato Cantibile» fra 1958 har jeg og
«Emily L» fra 1987 har jeg lånt på biblioteket.

Vil du se bildene jeg tok i Sør og Nord Vietnam på Marit og min andre tur til Vietnam våren 2019 

Vår første tur til Vietnam 2014 var Hanoi, Hoi An og Da Nang 



16 kommentarer:

  1. Jeg husker de heftene som fulgte med de grønne bokklubb bøkene. Det var en fin serie. Jeg abonnerte på den tror jeg. Dessverre kvittet meg med de fleste av de bøkene. Takk for at du påminte med hyggelige minner.

    Duras vekker også alltid følelser. Jeg har likt alt jeg har lest av henne. Hun får meg til å kjenne etter og reflektere. Vet ikke om jeg likte henne som person, men for en fascinerende forfatter. Les Elskeren!

    Heldige du som har vært i Vietnam. Leste flere av innleggene fra Vietnam nå. For en reise. Fine bilder, Ingun

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg angrer faktisk på at jeg sluttet å abonnere på den serien akkurat nå, men jeg har en hel del av dem.
      Duras imponerte, jeg tror heller ikke jeg hadde likt henne som person, men nå får jeg hive meg over bøkene hennes.
      Vietnam er et fantastisk flott land og dra til. Jeg og Marit planlegger lite når vi drar på tur, har et par klare reisemål, ellers tar vi alt på sparket. Folket, maten, naturen osv. et hyggelig land å reise i. Det koster litt å komme dit, men svært billig å reise rundt, spise osv. Kan absolutt anbefales om man liker å reise litt andre steder enn hvor andre drar.
      Nå drømmer jeg å dra på tur. Noen venninner jeg skulle ha vært til St. Petersburg sammen med i fjor(jeg måtte trekke meg)vi planlegger nå tur til Georgia, det skal visstnok være et fint land.
      Nå vil jeg snart ha slutt på coronaen...

      Slett
    2. Tror aldri jeg har tenkt så mye på å reise enn det siste året .. Vietnam frister. Fint å lese innnleggene dine. Litt som å være med på turen :)Håper du kommer deg til Georgia.

      Det er noe med Duras. De første årene jeg leste henne irriterte hun meg. Selvopptatt og repetrende. Jeg var skeptisk, men klarte ikke å stå i mot heller. Det er vel en slags kjærlighet :)

      Slett
  2. Jeg har fått med meg en av de der smale grå flisene hjem fra biblioteket, flere ganger. Har rett og slett bestilt feil, uten å vite det. Heldigvis har boken vært ledig så bibliotekaren har ordnet opp. M. Duras er en spennende dame, alltid kjekt å lære mer om henne :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig, morsomt å bli kjent med nye forfattere.
      Jeg tror jeg sa opp abonnementet på århundreserien pga. litt mye å drive med, tre unger, verksted, drev gård med sauer og full stilling i vg. skole. Dengang ble det ikke mye tid til å les.
      Andre tider nå, herlig!

      Slett
  3. Jeg liker bøkene , de jeg har lest, av Duras. Blant annet den Om å skrive- den er kjempefin. Elskeren er også veldig fin:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Gleder meg til å komme i gang med de tre jeg har liggende nå.

      Slett
  4. jag var så förtjust i En fördämning mot Stilla Havet. har läst annat utav henne också. men häftena på bilden har jag inte läst. tack för smakebiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Den har jeg ikke sett oversatt til norsk. Takk for tips!

      Slett
  5. Marguerite Duras har skrivit en av mina älsklingsböcker, Älskaren.

    SvarSlett
    Svar
    1. Den har jeg fått i hus og gleder til å lese.

      Slett
  6. Duras är en författare jag tänkt läsa något av, men det har inte blivit av. Nu har jag tappat den franska jag kunnat så det får bli på svenska.

    SvarSlett
  7. Har läst en annan bok av Duras.

    SvarSlett
  8. Jag läste Älskaren nyligen men tyckte den var sådär.

    SvarSlett
  9. denna väntar i bokhyllan, tack för påminnelsen.

    SvarSlett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!