Jeg ryddet litt i bokhylla mi og
fant igjen denne Petterson boka jeg aldri har fått lest. Den handler om en
kvinne som minnes sine dager fra barndom og oppvekst, fra hun var 7 til hun ble
23år.
Jeg har tidligere i måneden
lest Per Petterson sin siste bok, og liker bøkene hans. Så derfor ble denne
lest. En vakker historisk skildring fra barne- ungdomstiden, og det spesielle
sterke forholdet hun hadde til store broren Jesper. Fantastisk godt skildret. Hovedpersonen,
- fortelleren er født på Nord- Jylland i 1926. Familien var en dansk
arbeiderfamilie og her skildres samfunnet, religion og mange sterke scener hun
endrer fra da krigen kom til Danmark. (jeg har jo lest en del bøker av
Petterson og vet hans mor kommer fra Danmark, så jeg tenker det er noe
biografisk også i denne fortellingen.)
Boka starter med fortellingen
om broren Jesper, som elsket og skremte henne hver gang de kjørte med hest
forbi noen løve skulpturer, på vegen fra byen, da hun var rundt syv år.
Men, stort sett var de gode venner og holdt sammen i et hjem som ikke var helt
enkelt. Med en svært religiøs mor og en far som var snekker og ikke alltid fikk
det til å gå rundt.
Alle stundene sammen med broren
Jesper betydde alt for henne, hun hadde ikke så mange venninner. Så broren var
den hun så opp til og de holdt sammen i tykt og tynt. Krigen kom til Danmark og
de opplevde mye sammen, Flotte skildringer av samfunnet som endret seg og fra
krigens dager. Jesper sin store eventyr-drøm var å dra til Marokko, til det
mystiske og varme land, mens hun drømte om å dra til Sibir.
Krigen endret alle drømmer og
livet gikk ikke akkurat sik de hadde drømt om. Hun drar til København,
Stockholm og videre til slekt i Oslo. Der prøver hun prøver å leve et
voksenliv. Boka avsluttes når hun er 23 år og .....
En følelses ladet, god og fin
bok som traff meg midt i hjertet. Kan absolutt anbefales, selv om vi i dag har
en verden....
Utgitt på Forlaget Oktober
1996, dette er en bokklubb bok fra 2004.