Slapgard Sigrun" Maleren"

En roman om maleren A. C. Svarstad som kjempet mange kamper, som far, kunstner og ektemannen til Sigrid Undset.

Dette er boka om maleren Anders Castus Svarstad som etterhvert ble gift med Sigrid Undset. Han er en helt annen mann en jeg hadde tenkt meg. En mann med sterke følelser for de der hjemme, var en hardt arbeidende kunstner som ikke levde det såkalte "Kunstnerlivet", som man tror bare er å drikke, preike og ha store visjoner. Nei, det var en hardt arbeidende mann som kom seg frem, en mann som ville opp og ut å jobbe -strever for hver krone som kommer inn. Å være gift med hun, ulvinnen var ikke enkelt.

Anders Castus Svarstad , f 1869- 1947 vokste opp under fattige kår og han følte skam den dagen Svarstad gikk under lensmannens hammer og de måtte flytte ut i en trekkfull husmannsstue på Ringerike. Faren var en driftig dekorasjonsmaler som malte i de fornemmes hus og var læremester for Anders. Anders ville ikke gå på skolen, men male som far og etterhvert ble målet hans, å bli kunstner.
Faren lærte og indoktrinerte han tidlig at: Håndverk må du lære "Det er det ingen som kan ta fra deg", gutt.
Det var harde tider og drømmen om Amerika var sterk i fam. Mange dro, fetter, onkel og tante dro avsted, men de fikk en våt begravelse i havet på overfarten til det forjettende land, de fikk difteri.

23 år gammel, etter å ha gått på Kunst og Håndverksskolen i Kristiania i tre år og lært om farger, teknikk, kunsthistorie og stilhistorie med Cristian Krogh som lærer, reiser han til Amerika. Mulighetenes land, for han vil bli stor kunstner. På overfarten går det "gjet-ord" om hvor flink han er til å spikke små ting og sitter aldri med hendene i fanget. Kaptein Børresen får høre om dette og det skal vise seg at dette ble et viktig bekjentskap for Anders videre i livet, han tegner portrett av han osv.
Han ankommer New York og tar toget videre til Chicago, hvor den store verdensutstillingen skal være dette året, men livet går ikke helt slik han vill. Det er for mange arbeidssøkende og alt er vanskelig og det er kalt og han sulter. Han blir i Amerika fra.

1906, han er på Academie Colarossi i Paris og har lært mye om Goethe sin palett. Anders har stor selvtillit og er sikker på at en dag vil han slå igjennom. Han er gift med Ragna og de har tre små barn, men lite penger. Han elsker sin rødhårede kone, men ser at hun sliter hardt, denne stolte høvding datteren fra Trysil.
Anders jobber iherdig og reiser rundt, han bruker all sin fritid til å spikke figurer til ungene han savner. Samtidig bruker han tiden fornuftig, for da slipper han kneipene og alt som følger med det. Han har vært og sett mye kunst i Amsterdam, og studert Rembrandt osv.  Kaptein Børresen har har hjulpet han videre.
 
Sigrid Undset har vært på utstillingen hans i Kristiania Kunstforening i 1908 og kjøpte der et bilde av Anders. Bildet Vøyenenga. Hun hadde da gitt ut sin første bok Fru Marta Oulie og ble omtalt som skandaleforfatteren. Hun har drømt om å bli maler selv og liker dette bildet ekstra godt, og sier om han at: "han er en betrakter av tiden".

Han har nylig kommet tilbake til Roma etter et opphold i Napoli i 1909. Det er snart jul og han savner barna sine og Ragna, men så skjer det noe som setter han helt ut av kurs......
Den norske forfatterinnen Sigrid Undset bor like ved han i Roma og han treffer på henne over alt...
Hans fiendskap til maleren Henrik Sørensen, er morsomt å lese.........kan ikke fortelle alt

Han skriver iherdig om sine reiser og opplevelser i sin notatblokk, men ingenting om sine to opphold på Glittre sanatorium. Derfra er mye av stoffet til boka hentet fra og brev. Om vennskapet med den spesielle presten Luigi som hjalp og støttet Svarstad. Dette var gjensidig og Anders utførte også oppdrag for Luigi og støttet han i hans kamp for gruvearbeiderne både i Italia og da han ble bortvist fra Vatikanet.

Fasinerende og høre om hans tanker om komposisjon, farger og stemninger han vil formidle, men også om hva slags kunst han likte og ikke satte pris på. Han vil være seg selv og ikke tilhøre en gruppe, eller flokk.

        

Bilder Anders var veldig fornøyde med: «Panaletto Santa Lucia» og er malt i Napoli i 1909.  Oslobilde med tydelig perspektiv i begge, noe han var veldig opptatt av å få til.
Andre bilder av Svarstad finner du HER

Bildet av Tora Halmstrøm var et av portrettene han likte aller best av de portrettene han hadde malt.

 

På bryllupsreisen i London er han og ser bilder av Matisse 1. bilde og Picasso sitt "Pikene i Avignon, 1907", Fy faen for noe svineri, sier han om bildene og er sint og irritert på kunstens veger og folk som hyller disse bildene, sterke meninger.....

 

Hans gamle gode venn Rousseaus, som også var med på utstillingen hyllet han.  De er naivistiske, men har perspektiv.


Del 2 av boka begynner med Anders C. sitt samliv med Sigrid Undset og det er et liv som er ganske så likt som " Kristin og Erlend i Kristin Lavransdatter", noe han selv også sier "jeg er Erlend". De elsket hverandre, men klarte ikke å leve sammen.

De får sønnen Anders som er syk og Sigrid som reiser hjem til Norge, med sønnen. Anders som er fortvilet over at han ikke ble med hjem og føler at han svikter, henne. Han har så store tanker og vyer om kunsten, men da han kommer hjem til Sigrid og Anders og begge har blitt runde ser han at hun har endret seg.

Skilsmissen med Ragna gikk smertefritt, men han bruker mye energi og omtanke på henne og barna. Han har så gode tanker om henne. Ebba og Gunhild blir plassert på et barnepensjonat, men Trond vil hun beholde, selv om hun jobbet hardt og tjente lite.
Han blir så lykkelig den dagen han får et stort stipend og kan gi penger til Ragna slik at Trond kan få hjelp og han selv kan reise til Paris. Sigrid kommer også til Paris på vårparten. "Vi må finne tilbake til kunsten, vi må løfte hverandre, sier han". Hun mener hun gjør det og skriver på sine middelalderromaner, mens hun handler inn servise og klær. Besøket i Monets hage, hvor hun får med seg stiklinger er en drøm for Sigrid, hun drømmer om hus og hage.

De flytter til en større leilighet i Kristiania, og etterhvert flytter Svarstad sine tre barn inn der. De kaller Sigrid for Mor og hun er gravid, med Mosse.
Sigrid og Anders var uenige i alt. Trond, 8år som ikke hadde språk og hun lurte på hvor de genene kom fra, det måtte være Ragna, hun hadde lite pent å si noe om. Sigrid selv, skulle være den perfekte husmor og bakte og var husmor til uti fingerspissene.
På forsommeren 1919 er Sigrid igjen gravid og stikker avgårde til Lillehammer og legger igjen et brev til han. "Jeg er lei av å slite meg ut for dine, skriver hun".  På Lillehammer får hun etterhvert tak i et hus, Bjerkebæk. Hans blir født, og foreldrene har isfront mellom seg. Han vil ikke bo på Lillehammer, kunstnerbyen, ha!. Han får ikke til å male og hennes bøker får kritikk for å være platte.

Svarstad flytter til Kampen. Ebba har blitt 19 år og styrer huset. Hun gjennomskuer faren og ser at han lengter etter Sigrid. Han drar så ofte han kan til Lillehammer for å besøke barna, særlig Mosse som setter så pris på han. Det eneste ordet hun kan si er pappa.

(Bildet) Henrik Sørensen, var og ble hans bitre fiende allerede i Italia, da han fulgte flokken og ble Matisse sin disippel som, Svarstad kalte han. Det toppet seg helt da Anders C. Svarstad ble innstilling som nr 1, i stillingen som professor på Kunstakademiet, etter Cristian Krogh. Store krefter ble satt i sving og Anders tapte, for Revold fikk jobben....

Dette ble atter et nederlag for Anders C. Svarstad og han krangler og er uenig i Georg Brandes teorier. Han skriver i avisen og blir uvenner med alle for alle jobber i flokk, som Matisse. Alle snur han ryggen bortsett fra Søren Onsager. De starter privat kunstskole, med 14 elever

Hun, Sigrid konvertere til katolikk og sier at ekteskapet til Svarstad er ugyldig fordi Ragna lever og det blir oppløst 1927. "Ulvinnen har drevet meg inn i skyggen og H. Sørensen har spist meg, sier han." Han mister selvtilliten.






Svarstad kaller Mosse og Trond "Englebarna våre", han likte ikke ordet tilbakestående. Var det min feil bebreidet han seg stadig vekk for.
Sigrid får Nobelprisen i 1928 og han selger bilder, men alt er forandret. Ensomheten og en bunke sedler er ikke noe for han. Han opplever voldsom lykke da Hans rømmer til han, fra kostskolen i Asker. Den spilloppmakeren og uromakeren som hun har sendt fra seg, men som ikke har lov til å oppsøke sin far.

Mosse dør i  - 39, et voldsomt slag og han er bare en statue i begravelsen. Det er hennes barn og hun har ordnet alt. "Ikke steng meg ute tigger han" han er 70 år og hun 57år og han drømmer om henne. De feirer hans 70årsdag, med barna. Gunhild og Ebba har ordnet alt. Anders og Gunvor som skal gifte seg og Hans, hva skal det bli av han?
Det blir krig og han skal ha en utstilling i Stockholm, da får han beskjed om at Anders er skutt ved Segalstad bru "Kjærlighetsbarnet deres". Sigrid er på veg til Amerika og de treffes. Hun gjør sorgen til sitt politiske budskap og avisene hadde førstesidebilder av Nobelprisvinnerens sønn var død på forsiden. Han bar mitt navn, men det teller ikke, er ikke nevnt. Hard for han. "Jeg har vært i ilden, nå er jeg i asken, sier han".

H. Sørensen vil gjerne inn på sykeleie, men får ikke komme inn. Han vil be om unnskylding, det er for seint sier Svarstad, når han får beskjeden om at han har vært der.

Til Slutt:
Her skjønner vi at det har vært to sterke sjeler som har elsket hverandre og hatet hverandre til de grader. Mange av mine replikker har hun brukt i sine bøker og kaller de sitt åndsverk, osv. To mennesker som man ser veldig tydelig er modellene i Kristin og Erlend og i hennes andre bøker som Jenny.

Jeg syns denne boka var fantastisk bra, den forteller om kunstnere som han jobbet med og ting de slet med, teknisk og teoretisk i kunsten. Veldig mange kjente navn er oppgitt i boka og jeg har nesten fått en gratis gjennomgang og opplevelse av kunsthistorien i denne tiden på nytt. Jeg kjenner problematikken og skjønner deres syn og følelser fra kunsthistorien, men det er fortalt så personlig gjennom Svarstad. Jeg har kost meg og bladd i kunstbøker og sett på hva de kranglet om ved å se på bilder, spennende.

Hva som er oppdiktet og hva som er sant vet ikke jeg. Men et annet syn på Sigrid Undset har jeg fått. Hun var litt av ei ulvinne, det skal være sikkert. Jeg kunne skrevet så mye, men les den selv fordi den er så godt skrevet..........

UTROLIG BRA BOK!

Utgitt på Cappelen Dam i 2015, 423 sider.
Lånt på biblioteket

Anbefales på det varmeste om man er int. kunst og kultur og hva ellers som foregikk politisk i dette  tidsbildet.
Jeg har storkost meg med denne boka.

Andre ting jeg har blogget om i forbindelse med Sigrid Undset
Biografi, Ørjaseter, bok
Min hedersstol til Sigrid Undset 
Ellen Horn sitt skuespill og min Hatt "Kristin Lavransdatter" CD
Jenny,bok
Smykke jeg har laget til Jenny, hommage til Jenny" osv 
Lykkelige dager, bok
Blomsterglede, bok

Kom på at det var mange kunstnere nevt i boka og en av de var kunstneren Halfdan Holbø fra Lillehammer, som var Svarstad sin elev. Litt morsomt for pappa gikk på mange kurs hos han, da han bodde på Lillehammer.

Avisomtale, 16 juli

 
Vi skal ha utstilling på Norsk Skogmuset i Elverum og har 20års jubileum som Gruppe Taiga.

Flott med  omtale og en dobbeltside på lørdag er bra!

 Litt større om man vil lese

 Navnet mitt er skrevet feil hele veien, men å skrive Ingun slik som var "inn på 50tallet" er problematisk, 

nå når alle heter det samme navn, med 2 nn i slutten.

Vi er som tre ny- utsprungne frøkner som gleder seg!

Møte med Skibladner på veg til Hamar 13 juli

Vi,  i Vikinggildet med båten Olav Kvite drar ut fra Hamar for å møte Skibladner på sin NRK sommerbåt på Mjøsa

 Fjorten ombord og ti som ror av gangen

 

Der, kommer også våre venner fra Lillehammer med båten sin Mjøsen Lange 

 

 

Langs Mjøskanten på Domkirkeodden står det mange utkledde folk fra Middelalderforeningen

 

 De har egen teltleir her.

 Et sjarmerende sted og møtes

 Middelalderforeningen holder oversikt fra Geitryggen

 

Jeg satt bakerst og tok bilder, men her er det noen forfra

Med Håvard som rormann

 Alle venter alle på Skibladner, med Hamardomen i bakgrunnen

 Der kommer Skibladner med en armada med båter rundt seg

Vi ror ut mot ...

 

Moro er det og vi kom på TV 

 Det er et vakkert syn med vikingebåter på Mjøsa

 

De holder stilen og har mye flotte revisitter på Mjøsen Lange, Lillehammer båten

 

 Vi spiser mat og koser oss

  

og nyter det flotte været.

 

Helt til det kommer tunge skyer

 Vi sier farvel til den andre båten

 

den drar nordover Mjøsa til Ringsaker..

Skibladner forsvinner mot Atlungstad med massevis av båter rundt seg.

Morsom opplevelse!

Takk for fin dag!

Vil du se mer bilder fra Vikingeferder vi har hatt, HER

Skibladner skal være underholdningen denne uka på NRK!

Vil du forberde deg, se min reise med Skibladner, en flott sommertur fra Hamar til Lillehammer 2014:  HER, 

Jeg skal være med å ro Vikingeskipet Olav Kvite på onsdag da Skibladner kommer til Hamar ved to tiden og på fredag,
kanskje du ser meg da?

Sommeren er her ......

 

Nå nyter jeg de herlige dagene

 Slapper av i drivhuset om det kommer en sky eller et regnvær. 

Tomatene og det andre jeg har der stortrives

 Hagen bretter seg ut og bugner av blomster

 

og humla suser eller flua (her)..... 

 

Steinar er for det meste i Provance- på hytta i Furnes og snekrer garasje. Det går raskt fremmover.

Vi kaller det Provance for det er så vakkert der, med kuer bak gjerdet og storstilt utsikt

 Med utsikt til Skreia, Mjøsa og det vide utsyn over landskapet

 

Herlig å sitte å slappe av om kvelden

 Med noe godt i glasset og nyte livet.

til langt på natt...

Et radio- portrett "Radka Toneff"

En fantastisk radiodokumentar om Raka Toneff sitt korte liv. 

Hun ble bare 30 år, 1952-82. Denne fantastiske musikeren som døde så alt for ung. Dette er en radiodokumentar som ble spilt inn i 1997.
Moren, Sis Toneff forteller om Radka og hennes liv som musikker og barn. Vi får høre lydopptak som faren Toni Toneff gjorde da hun og søsknene var barn. Faren, var en bulgarsk musikker og de tre barna i fam. elsket å synge bulgarske sanger og folkemusikk. Det er intervju bl. annet med hennes gode venninne Nina Kjølaas og Arild Andersen som hun var kjæreste og samboer med over noen år.

Hun var midt i en karriere, også internasjonalt. Hun turnerte rundt om i Europa og fikk priser.  Så det har vært en gåte hvorfor hun tok sitt eget liv, men her får man høre om noen av problemene Radka hadde og hva som kan være grunnen til at hun tok sitt eget liv en kald dag på Bygdøy.

Dette er en fantastisk opplevelse og lytte til. Jeg har sett Radka mange ganger på scenen på Clubb 7 og skjønte aldri at hun hadde slik problemer. Hun sang helt fantastisk, så det er ca. en times opplevelse som du kan unne deg, med samtaler og musikk.
Lånt på biblioteket og innspilt av NRK ved Karen Frivik og Geir Hauger .

Livet er ingen dans på roser for noen, selv om det ser slik ut!

Webb Katherine "Den engelske piken"

En opplevelse om den Arabiske ørkenen, om slit, utroskap, mystikk, løgner og  kjærlighet 

Joan  Seabrook har siden hun var liten jente elsket 1001 natt. Hun utdannet seg som arkeolog og i 1958 drar hun til Oman, til byen Muscat, der onkel og tante bor. I Muskat bestemmer Joan seg for å oppsøke sitt store idol oppdageren Maud Vichery. Hun var den første kvinne, som krysset ørkenen, Tomhetens hjørne i 1909

De treffes og som vi skjønner er dette en roman med to hendelseforløp som parallelt fortelles.
Dette er en fortelling om Maud og hennes ferd, livet, drømmene og ekspedisjonen hennes i 1909. Hun var engelsk, men dro aldri hjem etter ekspedisjonen, noe man først skjønner i slutten av boka. Hun arvet mange penger etter sin far og kunne derfor fortsette å bo i Oman.
Joan sitt besøk i 1958. Hun var nyutdannet arkeolog, men å få jobb som det var utenkelig den gangen. Joan var i Oman sammen med sin forlovede og mye av det som skjer i boka får konsekvenser for fremdriften i boka. Joan oppdager også noe annet og forlovelsen blir brutt.

Det historiske bakteppet er konflikten i Oman på 50tallet. Oman var dengang et strategisk viktig land. Da var  det krigshandlinger, mellom sultanen som får hjelp av den britiske hær mot opprørere som støtet Saudi-Arabia på den andre siden. Broren til Joan er en av de britiske soldatene.

Joan og Maud treffer hverandre og på en måte utnytter og bruker de hverandre. Maud er en ordknapp og stri gammel dame og vet akkurat hva hun vil. Hun har alltid vært en overklassedame, men hadde bein i nesa til det hun ville. Flisa var kallenavnet hennes som liten og sjarmerende når hun kaller den ene kamelen for dette på sin ferd. Joan blir imponert over hennes bragder og blir hun blir utnyttet til å gjøre noe som Joan ikke skjønner konsekvensene av før etterpå. Da skjønner hun hva hun har vært med på.

Jeg vil ikke røpe hva det er, men dette endrer Joan og vi blir vitne til hvordan de løser en usannhet. Hvor rette vedkommende blir innkalt på teppet 49 år etter og må forklare seg. Vi må ha tidsperspektivet klar i bakhodet, for kvinner var ikke høyt verdsatt, deres bragder,- hverken i 1909 eller 1958

Joan kommer seg også ut på reise i ørkenen og kommer til ørken fortet Jabrin og hennes drøm var å bli den første kvinne til å bestige fjellet Jebel Akhdar og platået Sjebilaktar. Hvor hun kunne se ned i Motra ikke opp på, men var på høyde med skyene. Der og da skjer det noe skikkelig dramatisk......

Her er det høy spenningsfaktor og mye kjærlighet, forelskelse, og mange gode historier om hvordan det er der ute i ørkenen. Hvordan de blir lurt, ranet, syke, noen dør. Kampen om å finne retningen og vannhullene, spennende historier.

Min konklusjon:
Et fint og langt eventyr fra fremmede steder på jorden brettes ut, fantastisk fengslende, men det ble til tider veldig detaljert nesten så det grenser til et filmmanus med alle detaljer. Noe som gjorde den litt for beskrivende og bildene ble ikke helt mine inne i mitt hodet, noe jeg liker og setter pris på ved å lytte eller lese en bok. Her er det noe som blir for overtydelig for meg og tipper nesten over til triviallitteratur.
Godt fortalt og fin flyt i fortellingen med akkurat passe stigninger i spenningsmomenter så man må komme videre og høre hva som skjer. Runa Eilertsen passer godt til å være den unge fortelleren, men tenk om det hadde vært en annen stemme som var Maud? Det hadde jeg likt.
Vil svært gjerne se denne på film, for det tror jeg om den boka. Etter som boka har blitt så godt mottatt over alt i alle land.

Til slutt:
Dette er en roman, men hørte et intervju med forfatteren og da fortalte hun at historien kom i gang da hun leste biografien om Gertrude Bell. Hun var oppdagelses reisende i Irak og Syria, men nesten ingen har hørt om henne bare Lawrence of Arabia. Han reiste etter Gertrud sine kart og henvisninger. Det var det som fanget interessen til å skrive denne boka. En bok om å få løftet frem kvinner som har levd og gjort bragder, det syns jeg er FLOTT!

Produsert av:  LBF             Takk for lytte-eksemplar fra Lydbokforlaget
Først utgitt: 02.05.2016
Originaltittel: The English Girl
Spilletid: 15:47:10
ISBN CD: 9788242171597
ISBN Lydfil: 9788242162960 lest av Runa Eilertsen
Målform: Bokmål
Oversetter: Jan Chr. Næss
Sjanger: Roman

Enger Cesilie "Himmelstormeren"

 

Ellesif Wessel var en skikkelig foregangskvinne som fotograf, journalist,dikter, politiker og 

med et fascinerende pågangsmot, langt forut for sin tid  for likestilling og klassekamp....

Litt om:
Ellisif Wessel, født Müller 1866-1949,  var en helt spesiell kvinne fra et embetsmanns hjem, hun sjokkerte familien da hun  giftet seg med sin fetter Andreas, som hun traff i Kristiania hvor han utdannet seg til lege. Moren og familien likte ikke at hun giftet seg med Andreas og moren kom ikke i bryllupet deres og skrev aldri et ord til henne seinere.
Andreas og Ellisif  flyttet til Kirkenes og levde sitt engasjerte liv der. Andreas som distriktslege og ordfører etterhvert.  Man skulle tro at det var langt avgårde og fjernt fra alt som skjedde, men de fulgte med på alt og fikk virkelig føle på kroppen at de var sentrale i samfunnet.
Ellisiv kunne som legefrue blitt en som bare slappet av og levde det borgerlige livet. Hun gikk isteden ut og støttet arbeiderne og samenes sak i Sør -Varanger Overklassekvinnen sto på barrikadene for rallarer og gruveslusker. Hun var en glødende revolusjonær kvinne som sto på arbeidernes side og ledet fagforeningsarbeidet i dens spede begynnelse. Lærte seg russisk og oversatte Lenins skrifter og bøker til norsk. Hun korresponderte med han også. Johan Falkberget støtte henne i sitt arbeid, hun skrev i mange aviser og gav ut flere diktsamlinger.

Om boka: 
Boka startet med at lille Johan Penta løper for å få hjelp av legen, for moren har blødd i tre dager. Faren er taus og sier bare "Hun blør seg ihjel". Jakobine Penta er 29 eller 30 år og venter sitt fjerde barn. Moren dør, piken er liten og svak. Ellisif prøver å gi det bryst, men barnet er ikke sterk nok,det dør. Dette gjorde et sterkt inntrykk på Ellisif og familien Penta ble som en familie for henne, som hun hjalp når de hadde det trangt. Dette var en fin intro i boka, til hva som skjedde videre og hvilke valg hun tok.

Vi hører at faren er lege og Ellisif er en interessert liten jente som prøver å få med seg så mye som mulig alt fra barnsbein av ang. legekunsten. Hun så tidlig det store klasseskillet i Norge, hvor fattige ikke hadde noen kunnskap om renhold og kosthold, ei heller penger til riktig kosthold. Hun registrerte hvordan ugifte kvinner som fikk barn ble oppfattet i samfunnet og hvilke muligheter de hadde.
Når hun seinere drar til Kristiania for å ta middelskolen og er en av de første kvinnene som tar eksamen.
Hun drar på møter med Gina Krogh og kvinnesakskvinner "Hva er kvinnelig?"   

Kvinnen over er Barbara Erlington Arbuthnott (1822- 1904) hun var en rik engelsk dame som Ellisif og fam ble kjent med når de bodde i Sunndalen. Hun var skilt for 3.gang, gikk konkurs og eiendommen gikk på tvangsauksjon, men bygdefolket hjalp henne med hus, mat osv. Av henne lærte Ellisif å fotografere. 

Andreas og Ellisif (19år) gifter seg i 1886 og flytter til Kirkenes. Å fotografere kom til nytte når de flyttet dit. Hun skaffet seg fotoutstyr i 1895. Her er det mannen Andras som kommer hjem fra legebesøk. Hun fotograferte og dokumenterer livet, fattigdommen, folk, klær, politiske møter osv.  i Kirkenes og områdene rundt.
   
Ellisif får en sønn, han dør i fødselen og får ikke gravlegges på kirkegården men utenfor. Da begynner hun å tvile på gud "er det guds vilje at sønnen min dør?". Hun blir en tviler og tar avstand fra kristendommen. Etter å ha gravlagt tre dødfødte får de endelig sønnen Peter Jan. De liker livet og vinteren i Finnmark.

Andreas blir syk, får tuberkulose og reiser til Kristiania. Peter Jan blir bare 11mnd før han også dør av den sykdommen. Da går Ellisif inn i en depresjon og vil ikke forlate graven hans. Sorgen over barna hun mistet og mistro heten mot henne, sorgen og tvilen på det religiøse blir voldsom.

Det kommer en hjelpeprest, sier ikke alt ..... men mannen hennes ble frisk og kom hjem.
Andreas og  Ellisif Wessel var ofte med sin mann når han dro på pasient besøk/hjelp. Hun trådde til og var hans store støtte.

Fantastiske beskrivelser og fortellinger fra alle konfliktene som var der oppe med hval  og sel osv.
Mange mennesker kommer for å jobbe i  bergverksindustrien.
1904 er det uår og da er det sulte og det er elendighet over alt. Ellisif sint for at det står om moter i avisa når folk dør som fluer av skjørbuk her nord. Det er for store kontraster de må gjøre noe. Andreas går inn i politikken og  Ellisif skriver og dokumenterer med foto til aviser.
1905 og Arbeiderbevegelsen kommer i sving etter at Adam Egede Nielsen forteller om dette.fagforeningen Nordens klippe dannes. De blir sosialister og hun lærer seg russisk. Hjemmet deres blir et møtested, ikke for det religiøse, men politisk møter.

I 1907 latterliggjør Ellisif kirken i en tale og det fører til mye ubehag, venner snur ryggen til henne.Hun fortsetter sitt illegale arbeid og oversetter. Doktorfrua som støtter rallaren osv Hun treffer Lenin i Sveits.
13 desember 1913 skriver hun en artikkel som oppleves som sjikanerende og nektes innlegg i avisene. Hun må i rettssak.
Boka er spennende komponert og hva som er 100% rett og hva som er romanen skal jeg prøve å finne ut av.

En gripende roman og en fascinerende kvinne. Jeg syns jeg ser henne for meg på sykkel til og fra besøk og møter. Hun ville være seg selv og gikk med kortklippet hår og røkte sigaretter.  Ellisif var elsket av alle de fattige/dårligst stilte som trengte hennes hjelp, med mat og klær når det var nødvendig eller trøst.Kampen for rettferdighet var hennes høye mål og hun brydde seg ikke om at overklassen baksnakket henne.
Hun var skikkelig Himmelstormende det skal være sikkert!
Dette var en smakebit.

Anbefales på det varmeste!

Forfatteren  fikk klassekampens kulturpris for denne boka i 2007, utgivelsesåret.
Lest av forfatteren selv, og lydboka kom ut i 2008
Spilletid 10. 35 min
Biografi i roman form, lånt på biblioteket.

Hun gav  ut flere diktsamlinger og  her finnes flere av hennes tekster : Her



Hun er en kvinne jeg har tenkt lenge på som bør med i mitt prosjekt: kvinneskikkelser som jeg jobber med

Så, denne boka av Steinar Wikan skal leses i løpet av sommeren. NB: Alle bildene over er tatt fra den boka.

Så, omtale av denne boka som kom ut i 2008. Det står bakpå at den er et dypt pløyende forsknings arbeid, med ukjent materiell. Spennende!

Den blir drivhusboka min i sommer. Der har jeg tid til å sitte å fordype meg og undre over hvordan hun skal visualiseres i et smykke.
Gleder meg!