Poesifestival og utstillings åpnig i Kunstbanken på Hamar

Nordisk Poesifestival – Rolf Jacobsen dagene på Hamar, 8-11 mars.

 Jeg hadde store planer om å komme meg avgårde på mange av tilbudene. 

Men, jeg fikk bare med meg noen. 

Truls Horvei , fra Stord hadde et flott forestilling på Vinyl&Kaffe på lørdag.

Han leste dikt og spilte sin favoritt musikk innimellom, som Frank Zappa, Pink Floyd osv.

Han har også gitt ut CDer med dikt og musikk som vi fikk høre kutt fra. 

Veldig hyggelig og bra!

Cecilie Løveid, nå bosatt i Bergen var på Kunstbanken og hadde opplesning under åpningen av den nye utstillingen. Hun leste fra sin diktsamling "Vandreutstillinger" som hun både fikk Brageprisen,  Ibsen-prisen og Kritikerprisen 2017. 

Sterke og følsomme dikt som røsker i en. 

Veldig fin å se en forfatter tolke sine egne dikt!

KUNSTBANKEN

 I Kunstbanken åpnet det to utstillinger denne lørdagen "Leire i banken" og Morten Juvet "Cover" 

Direktør for Kunstbanken, Ingrid Blekastad startet

Det er nok første gang 4 kvinner som jobber med keramikk stiller ut i salen i Kunstbanken.

Hanne Heuch, som selv er keramiker hadde en morsom presentasjon av sine kunstner kollegaer, som her vandrer mellom krukkene til Elisabeth von Krogh. 

Beth Wyller, Elisabeth von Krogh, Nina Malterud og Elisa Helland-Hansen.

En liten smakebit på hva man kan finne på utstillingen

Beth Wyller har jobbet med mange dekorative værk som man finner i Lille sal: disse abstrakt form-tematikk

Elisa Helland-Hansen, hadde med utrolig mange flotte kopper, og kar (ikke avbildet). 

Det ble mange røde merker etterhvert.

Nina Malterud, hadde disse brikkene som man må se og studere hver enkelt på nært hold 

I Hvelvet var det en femte utstiller. Morten Juvet "Cover"

Han illustrert cover til kjente sanger som har kanin-tema i seg.

Det er uventet store malerier, morsomme!

 Elisabeth von Krogh sin krukke i kjelleren må oppleves, den endrer seg hele tiden.

Utstillingen skal stå til 13 mai.

Brænne, Kari F. "Himmelfall"

  

Historien om den russiske tsarfamiliens fall i 1918, med ny vri! 

Et litt morsomt konsept for å fortelle en kjent historisk hendelse fra Russland.

Da jeg ikke fikk åpnet døra inn til leiligheten jeg hadde lånte av Norsk Dramatikeres Forbund, hvor jeg arbeidet med et filmmanus, satte jeg meg ned utenfor døra. En eldre kvinne dukket opp, denne kvinnen hadde litt av en fortelling å fortelle meg.

Det var den 113 år gamle Maria Nikolajevna Romanova, jeg hadde møtt. Hun forteller meg historien om den russiske revolusjonen og tsarfamilien fall i 1917 og utslettingen av Romanova familien i 1918 og tiden før og etter i Russland 

Det som skjedde i 1918 var at hele tsarfamilien skulle drepes. Den 19 år gamle Maria Nikolajevna Romanova og hennes familie ble fraktet ned i kjelleren midt på natten for å bli henrettet 16. juli 1918 i Jekaterinburg, øst for Ural fjellene. Der de hadde sittet i husarrest etter at tsaren fall i 1917. Det var Bolsjevikene som stod for drapene.

De som ble fraktet ned i kjellerne var oss OTMA, vi fire søstrene: Olga f. 1895, Tatjana f. 1897, Maria - kalt Maska, f. 1899 og Anastasia f 1901. 

Lillebroren vår Aleksej f. 1904, máma Aleksandra Feodorovna Romanova, pápa tsar Nikolaj 11, noen tjenere og legen.

Denne utrolige historien handler om Maria, som var forelsket i tjeneren Ivan. De hadde et forhold og han klarte å redde henne, ved at hun simulerte død, etter at han ikke skjøt på henne, men over henne. De skutte skulle fraktes vekk og brennes, men Ivan hjalp Maria av lastebilen, ved hjelp av et simulert uhell underveis. Slik fikk hun friheten og kom seg vekk.

Rene eventyrfortellingen, hvor de mest utrolige ting skjer, samtidig som vi hører historien, historisk sett. Og historien til folket som sultet og frøs, om revolusjonen som oppsto og skylden som ble lagt på tsarfamilien, og den politiske uro som både var under første verdenskrig og innad i Russland. 

Moren, Alexandra hadde organisert og tenkt over hvordan de skulle få med seg verdier, når de skulle flykte. Maria hadde på seg et korsett som var to korsetter sydd sammen og mellom dem lå det fult av smykker og edelsteiner som hun brukte som betalingsmiddel for å komme seg frem. Litt av et eventyrgrep! 

Noen ganger gjorde hun noen dumme grep som jeg ikke hang sammen, eks da hun i Sibir gir en tiara, til noen halvdøde mennesker. En tiara får man ikke sydd inn i et korsett, den er stiv, og ikke flat. (Boka er skrevet med akkurat slike sidespor hele tiden.) 

Maria kommer seg på et tog, der hun treffer den revolusjonære Fanja. Maria sitt mål er å dra tilbake til hjemmet sitt Aleksanderpalasset,Tsarskoje Selo, Petrograd. For lillebroren og Ivan de kom seg også vekk og hun skal møte dem der.

I det store palasset med 1000 rom bodde hun i flere mnd., men en dag måtte hun videre. Hun er helt naiv på alt som skjer i gatene, folk hun treffer og penger osv. Dette blir en fantasifull og morsom fortelling om hennes flukt som ender i Vladivostok.

Samtidig får vi høre historien om søsknene hennes, deres forhold, oppvekst, rikdom osv. Moren som var den sterke og som tsaren lyttet til, men hun var utskjelt av folket pga. av mange ting. Faren som var den lekne og snille far som ville alle vell. Hvordan de endret seg psykisk og fysisk i fangenskapet

Den tredje historien som smetter seg inni mellom de to andre historiene er det historiske som egentlig skjedde og lå bak revolusjonen. Så man kan også betrakte boka som ei litt annerledes historiebok, bare man skjønner hva som er fiksjon og hva som er fakta.

En morsom historie, jeg gjerne skulle ha sett filmet!

Lydboka er lest av Nina Woxholt. Hun leser bra, med god innlevelse og lager ulike stemmer i dialogene, det gjør den mer hørbar, når den varer i så mange timer. Flott utført!

Lydboka utgitt 2018 på Lydbokforlaget

Den varte 24 timer og 20 minutter

Lytte eksemplar fra forlaget.

Jeg startet å lese denne boka i 2015, men den ble lagt til side på grunn av at den var så tykk da jeg hadde lest 1/4 av den. Jeg hadde så mye å gjøre akkurat da, og la den til side. Nå har den kommet ut på lydbok og derfor har jeg endelig fått hørt den.                                                                                                                          Boka kom ut i 2015 på Aschehoug, den er på 719 sider. Leseeksemplar fra forlaget.   

  Dette er absolutt en fin historisk fortelling, som var komponert ganske spennende og hadde mange sidespor hele tiden. Både om historiske hendelser og om eventyrhistorien til Maria på hennes vei, både før og etter Revolusjonen..

Den kunne kanskje vært kuttet ned litt, for noen ganger ble det drar ut litt langt synes jeg. Men, den hadde egnet seg fantastisk bra som film. 

Etter at boka kom ut, fikk den mye positiv blest. Forfatteren, Kari Brænne var på TV og der fortalte hun om at hun jobbet med bok to. Ja, det håper jeg for den sluttet veldig brått. Hvordan kom hun seg til Amerika, barnet osv?.... jeg vil gjerne lese den også.                                                                                                                                                             

     

Tsar Nikolaj 11                         Familien i 1913                          Storhertuginnen Maria, Ca 1914 

alle disse bildene er fra Wikipedia

Andre som har lest den:Tine, bøker&bokhyller og sikkert mange flere

Telnes, Svanhild Amdal "Om nettene brukar mor dråpeteljar"

  

En ny sterk kvinnerøst med dikt!

Jeg er med i en dikt lese-sirkel og i mars er det en debutant som er utfordringen, dette er mitt andre innlegg i denne gruppa som Anita har startet.

Gyldendal kom med en debutant i februar, da var jeg ikke sen om å få den i hus. Det er noe jeg ikke angrer på, for dette var noen enormt sterke, følelsesladede bok!

Det er en diktsamling, hvor mange av diktene kan leses og oppfattes hver for seg, men sammen danner de en hel fortelling om hennes, Anna sitt liv.

Det starter med at hun tar oss med "til huset ved havet, der saltet i såra mine vart vunne ut". Hun skriver om alle minene og hva dette hjemmet kunne ha rommet. Etter to sider skjønner man at dette ikke er noe lystig tilbakeblikk.  

Ser man  på tittelen på boka "Om nettene brukar mor dråpeteljar  " ---- "Er det i fjøra ho finn dei?"

Jeg ser for meg ei ung jente som griner om natta.  Boka har hun tilegnet pappa, for han har hun tydelig vis tillit til.  Bjørka hun planter, kledd i, faren sin frakk og moren som drar fra gardina. For hun ville ikke se at datteren har en egen vilje.

Far sier:

Du kjem til 

å klare deg, Anna. 

Bjørka veks og

stammen vert

stadig sterkare.

Du må berre

klare deg

Hun har noen fantastiske dikt som heter Polaroid...årstall. Da skjønner vi at moren ikke er helt tilregnelig, men psykiatrisk syk, eller kall det terrorist i hjemmet, noe i den retning. Det er en familie hvor vold og overgrep tydelig blir brukt, ikke bare av mor, men også av broren. 

Men hun forteller det ikke til noen.....

På ferietur kjøper faren hennes en morter til henne.  

"Han seier: Ein redskap 

du kan knuse minner med"

Forelskelsen og alle drømmene Anna og Jakob har. "Framtida er som ei fruktkorg på basar -"

Det skal nok bli et annet liv enn det hun vokste opp i.  

Hun setter morteren fram i lyset, da Jakob flytter inn. Jakob er en som skjønner og trøster, du blir ikke som ho, Anna, sier han. De er lykkelige!

Men, hun har så mange vonde minner fra barndommen som dukker opp. Hun hadde et stort ansvar og var en omsorgs-person fra barnsben av, da det var hun som trengte omsorg.

Moren er heller ikke snill mot faren, som tydelig vis ikke tåler røyk, det bruker hun mot han.

Anna har et humoristisk blikk også, "Mor trur på paradis, eg håpar helvete fins"

Faren dør, da sier hun (forkortet): "far-oske, som ein sneip, som mortarstøv....enka fikk siste ordet"

Helt til slutt tar jeg med dette:

Ho helt ikkje. Flettinga

raknar, og basten

flisar seg opp.

Me, kallar korga fortid,

og tek kvar vår halvdel med oss,

men halve korger 

rommar ingenting

Halve       korger 

rommar    ingenting.

En utrolig voldsom diktbok om utøvelse av makt gjennom korte, ordknappe og sterke dikt. De er tydelig preget av en sårhet, det ikke finnes lindring for. 

Jeg sitter igjen litt sjokkert over at den griper meg så sterkt. Jeg får diktene ikke helt ut av hodet, de ligger og dirrer i bakhodet mange dager etter at jeg har lest dem. 

En fantastisk bra bok!

Svanhild Amdal Telnes f. 1991, Seljord. Hun har studert ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og går nå på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU i Trondheim. Bildet er fra coveret.

Utgitt på Gyldendal i 2018

86 sider
Leseeksemplar fra forlaget

I dag 8. mai passer det utmerket og skrive akkurat om denne boka. 

Her på Hamar starter også Nordisk Poesifestivalen i dag, for 10 gang(Rolf Jacobsen dagene). 

Skal få med meg noe av programmet  i de nærmeste dagene har jeg tenkt.

Andre som har lest boka : Beathes bokhjerte, 

Ravatn, Agnes "Verda er ein skandale"

Ei lita bok om å leve det gode livet på landet

Det er undertittelen og  den passer perfekt. Agnes tar med seg mann og baby og flytter fra Oslo. Fra Frogner og hjem til den vesle vestlandsbygda Valevåg. Hun og mannen skal låne det nedlagte småbruket til svigerfamilien hennes i et halvt år. 

Hun har fødselspermisjon og skal bo der over sommeren for å ro seg ned. De flytter inn i et gammelt småbruk langt fra byens liv og larm, men fjell og dyr og uten internett. Her på dette lille stedet med 700 innbyggere er det hennes drømme opphold går, ikke til Paris, New York eller andre hippe steder.

Hun skriver om sin fantastiske nabo, Einar Økland og kona. De lever sitt lykkelige og fri liv og angrer ikke på at de flyttet fra Oslo. Einar Økland er en forfatter født i 1940 i Valevåg, han er som en unge der har flyr avgårde på tur og vil vise henne spennende ting, som flyndre barna i bekken, hvordan bake knekkebrød osv. 

Han er en inspirasjonskilden, mentor, og god venn man kan snakke og lære alt av. Men, forlater jeg Oslo, da glemmer alle meg, sier hun. Nei, sier Einar, han har aldri angret på at han flyttet tilbake til Vestlandet, fra Oslo. 

Det er på Vestlandet hun vil finne roen, til å skrive. Hun er ekspert og har masse selvironi om hvordan man komme i gang. Enten er det pennen eller papiret som ikke er det rette, med for glatt penn eller for glatt pair, feil farge osv.

Bare det og det blir i orden skal jeg komme i gang, kjent situasjon for alle skapende menneske. 

Jeg liker ironien, opplevelsene av seg selv, hvordan man blir sett på i ei lita bygd osv. Alt hun er så lykkelig over å klare, men som må læres.

Internettet som ikke kommer, teller sauer og ser høsten komme, morsomt skrevet!

Hun har et pluralistisk syn og heldigvis bruker hun og mannen dette, så de kjøper huset. Jeg regner med at når hun har fått bodd seg inn kommer hun skikkelig i "flow" til å skrive mye.

Morsomt der hun forteller at Einar og hun som drar til Haugesund på handletur. Einar er kjendis og blir beglodd - noen man ser opp til i byen, der han vandrer med alpelua på snei. Han forsvarer seg med at "En avviker er mykje meir verdsett for han kan ein snakke om", sier Einar

En skikkelig søt liten essaysamling. Absolutt verd å lese!

Jeg så et tv-program med Agnes Ravatn og hennes nabo Einar Økland. Han sa: "Agnes er den nye Sigrid Undset, så dyktig er hun".

Egentlig kunne hun like gjerne kalt boka si - Einar min gode venn og jeg, for hun skriver mye om han og deres vennskap.

Men, jeg har fått med meg at dette har vært reisebrev hun har utgitt i Dag og Tid, dette er nå boka.

Jeg må si at jeg følte denne fortellingen veldig nær, jeg gjorde det samme i 1980. Flytet fra hovedstaden til småbruk, med sau, jobb i skoleverket, lange avstander. Ja, det var det gode liv til man ble sjåfør for unger som skulle delta på et eller annet, hele tiden. Det tok slutt etter 19 og 1/2 år, og det var greit.

Utgitt 2017 på Samlaget

95 sider,

Essaysamling

Shute, Nevil "En by som Alice"

En klassiker av en kjærlighetshistorie og ei gründer kvinne.

Boka handler om den engelske kvinnen Jean Paget. Under andre verdenskrig jobber Jean i Malaysia, men når krigen bryter ut får hun beskjed om å komme seg avgårde til Singapore og hjem til England. 
Jean vil dra, men vil si farvel til familien hun har blitt kjent med, familien Holland. Jean og fru Eline og hennes tre barn ble tatt til fange under den japanske invasjonen. De blir av japaneren drevet sammen med 32 andre Europeere, fra sted til sted på Malakka, ei stor halvøy i Malaysia. De fikk et minimum av mat og medisiner. Jean som kunne språket til folket i Malaysia ble en talskvinne for dem, for ingen av de andre kunne språket.

De er tilsammen 32 kvinner og barn som gikk og gikk. På sin veg møtte de den australske krigsfangen Joe Harmon, som kjørte lastebil. Han så hvordan de led med lite mat og prøvde å hjelpe dem så godt han kunne med mat og medisiner. Han ble tatt og de måtte se på at han ble mishandlet. Jean var overbevist om at han døde.

Etter tre år som fange, de siste årene ble Jean og de 16 andre som fortsatt levde boende og dyrket ris i en landsby. Da freden kom reiser Jean hjem til England og jobbet, hun var en ensom sjel, for mange i familien hadde død under krigen.

En onkel dør og hun arvet noen penger med en klausul, som advokat Noel bestyrte. Hun bestemte seg for at hun vil reise tilbake til landsbyen i Malaysia og bygge en brønn for dem, de hadde vært så snille mot henne. Det gjør hun og der får hun vite at Joe ikke døde, så hun drar videre til Australia, men der er ikke Joe...

Det viser seg at Jean er en kvinne med stor pågangsmot og vilje, starter entreprenørskap og ser muligheter. Joe kommer og kjærligheten...

Spennende å høre en så god og fargerik beskrivelse av landsbygda, tidligere liv og drømmene til Jean. Hvor enorme avstander og hvordan kvegdriften var i Australia. Ekstra spennende ble det da en "Roddy plyndrings-tyv" blir skadet og Jean gjør en flott innsats, langt ute i ødemarken.

En vakker fortelling, en litt gammeldags bok på en sjarmerende måte. Den er spennende, historisk godt fortalt med krigshistorien, menneskesynet, både på japanerne under krigen og urbefolkningen i Australia, avstander, fly, kommunikasjon osv.

Den er godt komponert med kjærlighet, spenningen, det feministiske synet Jean hadde på oppbygningen av byen og utviklingen, det er en bok om en skikkelig gründer.

Denne vil jeg absolutt anbefale, det er en god bok!

Etterord:

Det som gjør et ekstra inntrykk er at første delen av historien bygger på en sann historie fra krigen, og det skjedde på Sumatra. Miss Geisel som Shute hadde møtt bekreftet dette. Hun var nygift da Japanerne sendte de 80 kvinnene og barna ut på en to og et halvt år vandring. De gikk ca. 200 mil, mange døde på vegen.

Dette er egentlig en gammel bok, en klassiker som kom ut i 1950, den er oversatt på nytt til norsk av Ragnhild Eikli.

Nevil Shute 1899-1960 er en britisk forfatter. Han skrev en rekke romaner, men denne er hans mest kjente. Under 2. verdenskrig tjente Shute som frivillig, og romanen er inspirert av virkelige hendelser. Etter krigen bosatte Nevil Shute seg i Australia, hvor han fortsatte å skrive frem til sin død.

Utgitt på Lydbokforlaget 2018, lest av Bjørn Fougner som leser så fint! 
Det passer utmerket til bokas innhold.

Spilletid 14.30.55 boka utkom i 
Jeg ser at i 1981 kom filmen ut: "A Town Like Alice"

Ioo1 bøker i nov 2020

Har du tid, så få med deg dette?

Bildet har jeg tatt i Fes, Marokko.

Mer om Kongo-saken!

Jeg klarte ikke å legge fra med informasjonen som Joshua French kom med på TV.
 Jeg hadde akkurat hørt ferdig lydboka som moren hans  Kari Hilde Hodne French,  "Dødsdømt i Kongo" har skrevet om all innsatsen hun gjorde for å berge sønnen sin. 
En ærlig fin bok som kom ut i 2017. Innlegget om boka hennes er under eller trykk på Kari...

Tirsdag 27. februar 2018 står Joshua French frem på Dagsrevyen og sier:
"Vi var ikke på gutte-tur i Kongo, men på oppdrag som agenter"

Jeg synes moren gav et realistisk bilde av hva som kunne ha skjedd, og den var skrevet troverdig, med mange kildekritiske kommentarer. Mange av dem hadde hun nøstet opp og fått svar på. 
Der benekter hun at guttene var agenter, også kommer altså sannheten for dagen. Da hadde jeg blitt litt forbannet på min sønn, tror jeg om jeg var henne.... 

Her på denne linken ligger masse informasjon og kart, hva de gjorde, reisen fra Uganda osv
eller  HØR Pod kasten her

French, Kari Hilde Hodne "Dødsdømt i Kongo"

En ærlig og sterk bok om kampen en mor hadde for sin dødsdømte sønn i Kongo.

Dette blir bare et kort innlegg om en lang historie:

Moren til Joshua, er en imponerende kvinne som gjennom åtte år jobbet med å få all den hjelp som mulig var til å få sønnen Joshua fri og naturligvis Tjostolv ut av fengselet i Kongo. En svært nøye og subjektiv dagbok-korrekt opplevelse om hendelse gjennom alle årene, dette er henne oppfatning og det hun og familien gjorde. 

Den 11 mai 2009 fikk Sofie, Joshua sin samboer og moren beskjed om at Joshua var fengslet i Kongo.

Hvordan hun som mor opplevde at Joshua og vennen Tjostolv Moland ble fanger. Hvordan rettsaken, alle korrupsjoner, fengsel, sykdom og hennes innsats, hva hun utførte. Dette er en subjektiv og skremmende bok om hvordan saken ble behandlet og hvordan løgner, justismord, pengeutpressing, og alt det andre moren prøvde å gjøre for sønnen sin. 

Moren til Joshua, er en viljesterk, kilde kritisk og flink kvinne til å ordne opp. Som hun sier, hun er selv født i India av foreldre som jobbet utenlands. Joshua har far som var engelsk(død) og Joshua er oppvokst i ulike land, er fjerde generasjon med en omflakkende internasjonal oppvekst, men har også bodd i Norge, periodevis.

Hun har mye kunnskap om hvordan fengselsforhold og behandling av fanger er i andre land, hun var selv en kvinne som gikk med mat til norske fanger når de bodde og arbeidet i Afghanistan, noe hun også skjønte fort at hun måtte gjøre for sønnen, for at han skulle overleve. Særlig etter 2013 da Tjostolv døde, da ble han alene hvit person i fengselet. Ca. 8000 fanger satt i fengselet. Hvor syk han ble og alle sikkerhets tiltakene.

Hva gjør man, -hvem kontakter man? 

Pinsemenigheten var en viktig  hjelp for henne, særlig Bredgård. Evangelisten Rune Edvardsen, fremstilte seg som kjenner av Kongo og var i Kongo, han gjorde mye merkelig og var ikke seriøs.

Advokatene? De kunne ikke engelsk, det er fransktalende land. De krevde kjempehonorar for alt de skulle gjøre. Diplomatene fra UD hadde hun også mye hjelp av, de betalte ikke løsepenger for å få han ut, slik mange tror. 

Alle fantasiene om hva "guttene" bedrev i Kongo. "Mediene oppførte seg som blodhunder, med negativt og i eventyr-aktig stil. Mye fantasier og usannheter kom på trykk i norske aviser. Hvor fikk de alle ryktene fra? Kongolesere gjør alt for penger og kildekritikk fantes ikke", sier hun i boka. 

Det som hadde stått i avisene ble viktig i rettsaken og brukt mot dem. De ble forhåndsdømt!

Dette er en subjektiv og skremmende bok om hvordan saken ble behandlet og hvordan løgner, justismord, pengeutpressing, og alt det andre. 

Selve drapet på sjåføren, Abedi Kasongo utløste det hele. Hva og hvorfor var de der, hva har skjedd?

Det sitter igjen en enke etter sjåføren, 27 år, (Joshua var også 27år) gammel med 6 barn. Det ble opplyst i rettsaken at den eldste var 18 år, det kunne ikke stemme. Moren, gransker dette og finner ut at hun er samboer nr. tre med 1. barn, ikke gift. De fem andre barna har to andre mødre. Enken fikk utrolig mye penger, og granskningene viser at det er usikkert om sjåføren døde. For det fantes ikke noe lik, det hevdes at han lever og har fått et nytt navn??? 

Rettsakene, den første hvor de måtte gå i gatene, lenket sammen. Det kunne blitt utrolig farlig, for det var lynsjestemning mot de to. Tolkene som ikke hadde avlagt ed på sin oversettelse, alt gikk på fransk og de fikk ikke oversettelse, det var en farseaktig rettsak, sier moren. Den andre hvor Joshua ble dødsdømp for drapet på Tjostolv var ikke bedre.  

En verden og en historie som er helt surrealistisk, folk skulle ha penger for alt og krevde himmelske pengebeløp. Fengsels opphold, boforholdene og sikkerheten er skremmende å høre om. Eks: på søndager kommer alle inn i fengslene, familie, prostituerte og dop. Det er skumle dager og mange drikker seg fulle.  

J. G Støre var imot og hjelpe de to guttene, han støttet det som stod i avisene. Amnesty var heller ikke interessert i å hjelpe dem, sier moren. Det er en helt subjektiv historie over hva hun opplevde i Kongo. Hun gjorde utrolig mye bra for medfangene i fengselet.

Jeg skjønner nå hvordan hun virkelig har stått på for sønnen, men hvordan reagerte hun?

Tirsdag 27. februar 2018 står Joshua French frem på Dagsrevyen og sier:
"Vi var ikke på gutte-tur i Kongo, men på oppdrag som agenter",
 for meg ble dette litt heftig etter akkurat å ha hørt moren sin historie.

Jeg synes hun skriver bra, det er hennes opplevelser og følelser som kommer frem.

Det er absolutt en bok å lese eller lytte til.

Lest av Bodil Vidnes-Kopperud, veldig bra!

Utgitt på Lydbokforlaget 2018

Spilletid 15.16

Leseeksemplar

Utgitt i bok 2017, 446 sider

Det er utgitt flere bøker om saken:

Morten Strøksnes "Kongo" 2010 han ble siktet for spionasje der nede. 

Fredrik Græsvik, har skrevet om dem i boka " Dømt til døden i Kongo: historien om Tjostolv Moland og Joshua French" 2017.