Groult Benoite "Stjernetasten"

En bok om livet, kjærligheten og samfunnet skrev morsomt og ironisk

Dette er en bok som kom ut på fransk i 2006 og utgitt i 2007 på norsk..Den bærer litt preg over at livet har faktisk forandret seg mye siden den gang. En lydbok fra mors dødsbo som jeg heller aldri har hørt før, som jeg fant i min opprydding, fra bokhylla mi.

Alice er oldemor og ser tilbake på utviklingen og hennes nære familie blir vi kjent med. Boka er som et litterært testament over den sterke feministen, journalisten og forfatteren. Alice er en sterk kvinneskikkelse som vet hva hun vil og har et godt forhold til sin datter Marion, som har et litt spesielt ekteskap med sin mann. Flotte, modige refleksjoner fra en eldre kvinne om abort osv. Her er det mye sannheter og ironi som går over i hverandre, sett fra et humoristisk standspunkt.over hvordan liver er og har vært.

Alice, har blitt sagt opp på jobben og føler seg helt ubrukelig. Historien starter med at hun, en eldre kvinne  skal ut å kjøpe seg datamaskin, det er noe hun ikke vet noe om og selgere prater et kodespråk som er uforståelig for henne. Hva er et modem og hva er de forskjellige rare navnene som bits, ram osv. Hun føler seg enda dummere enn alle andre men, hun kjøper en maskin. Hun er moderne selv om man er over de 80 år, man må jo følge med.  En dag hos frisøren får hun vite at det finnes en oppskrift-bok for dumminger ang data, der det står alt fra a til å. Hvorfor selges og informeres det ikke om slikt, den var helt klar og tydelig, sier hun.

Marion er fransk og Brian er irsk. De er begge gift på hver sin kant men er at  kjæresteparet som treffes i hemmelighet. En skjønnhistorie om kjærlighet, lykke, den enkle livet i Irland og kontrastene til Paris hvor Marion bor, Nydelig! Dette handler om to gifte mennesker som ikke har gitt opp håpet om den store kjærligheten fra studenttiden, men latt den få blomstre.

Søsteren Helene har flyttet til Cannes, med sin mann Victor som hun ikke liker. Han har blitt så gammel, ser så gammel ut og oppfører seg sånn. Hun og mannen drar på cruise og da oppdager hun at henne mann også har blitt en slik gammel mann.

Marion, datteren feirer 60år og de snakker åpent om ekteskapet, alle elskerinnen til mannen og han vet om Brian. Hun ønsker seg ansiktsoppløfting. Brian dør og hun får alle brevene hun skrev hver uke i over 30år da vennen hans kommer å formidler budskapet. Hva skal hun gjøre med alle brevene....
Veldig morsom sekvens når Alice og Helene drar på tur med older barna og vi hører hvordan de oppfører seg.
Det eneste kravet Alice har er: retten til å velge sin egen død. Men det er ikke mulig i Frankrike, alt er så gammeldags her....
En morsom bok, med mange sannheter.


Spilletid 6 t 28min.
Utkom på Cappelen 2007
Lest av Anne Marit Jacobsen som Alice
Gisken Armand  og Guri Glans leser andre roller

Bilder fra utstillingen til Merethe Sejerstedt Bødtker

   

Merethe fortalte om utstillingen sin og Ordfører Einar Busterund hold åpningstalen.

Det musikalske innslaget var ved: Jan Erik Vold som leste dikt og Ellen Bødtker som spilte harpe(kusinen til M)

Jan Erik Vold har ikke forandret seg på alle år og leste fantastisk og det var en helt spesiell atmosfære der Ellen spilte musikk med østlig preg, veldig utradisjonelt og flott.

Merethe har med tegninger, denne er mange meter lang, men må oppleves.

Det inntørkede gulvet hvor barn leker. Ja, her er det mange tolkningsmuligheter.

Store installasjoner og

En hel vegg med nydelige små bilder.

 

Litt nærbilder. Så her er det mye å se på.
 

En veldig flott utstilling som skal stå Hamar Kulturhus sitt galleri hele sommeren.

Utstillingen skal stå  til 6. august så ta en titt på den flotte utstillingen.

Takk for nydelig harpemusikk og nydelig diktlesning!

  

Morsomt med en CD plate av Ellen, det er minst 20 år siden vi hadde sett hverandre.

Jeg har hørt den flere ganger alt, veldig bra!

Sommerkvelder på Hamar

Kan brukes til å gå ut med venner og ta et glass-eller flere med venner.

På Hamar var det ølfestival i helgen, men vi valgte en lokal pub og herlig Talas øl.

Gå på utstilling i Kunstbanken og se på Afrikansk kunst

Husflidsfolket hadde årsmøte på Hamar med utstilling på loftet i Kunstbanken

 

Åpning av utstilling på lørdag med diktlesing av Jan Erik Vold og

 musikk av Ellen Bødtker på harpe, Fantastisk!

Merethe Sejersted Bødtker åpnet utstilling i Hamar Kulturhus, det kommer mer om det...

Her er vi på åpningen, Merethe og med Henriette Enger som er konfransier.

Søndag var det naturlgvis sykkeltur og sjekk alt det blomsterstøvet som danner så fint mønster

 

Kalkbrenneriet er nå demontert og dette er vernet, men dekor har det fått

Det blomstrer i hagen

Hestekastanjen i full blomst

Herlig Tid!

Rimstad Birgit H. "UNGE TIDSVITNER"

I denne boka får vi møter 14 unge jøder, som var barn eller ungdom under krigen.

I boka møter vi norske jøder som var barn og flukten deres til Sverige under krigen. Det var ca 1200-1300 som klarte å flykte fra det vi kaller det Norske Holocaust. Hvor først mennene ble tatt høsten 1942 også etterhvert, kvinnene og barna tilsammen 772 jøder ble fraktet ut med skipet Donau til Auschwitz 26 november 1942. Det var flere små grupper som også ble sendt rett i døden, både før og etter Donau. Det har jeg lest mange boker om, men viktig å formidle og ikke glemme:  Marte Michelet, jødenes historie, Gunvor Hoffmo sin kjære Ruth Maier,og diverse andre bøker.

Denne boka er altså om de lykkelige som kom seg vekk i sikkerthet og kom tilbake. Her fortelles, alle de som står frem om sine opplevelser den gang og hvordan det gikk med de etterpå. Pluss et kapittel om Wienerbarna og tre av Nansenhjelpens barn, får vi hører om. Boka er rikt illustrert med fotografier av personene som forteller og mye kildehenvisninger og dokumentasjon. Spennende og bra ordet! 

Dette syns jeg var heftig stoff, viktig og flott fortalt så jeg valgte å lese en historie hver dag. 

Det var en fin måte å takle boka på. 

Samtidig, har jeg lest på nytt Sigurd Hoel sin bok "Møte ved Milepælen" for kanskje å skjønne litt av hvorfor folk ble nazister. Det er bok jeg leste og studerte ekstra godt til Grunnfag i Norsk, men det er mange år siden, men boka var knakende god husket jeg. Se omtalen Her

Det er så mange fantastiske historier her, noen mer hjerteskjærende og spennende enn andre. Det er mange ulike historier, men det finnes mange fellestrekk og det er at alle familiene opplevde at hjemmene deres ble konfiskert av nazistene og det var stort sett tømt for innbo og eiendeler når de kom hjem. Så de sto på bar bakke, men hadde tak over hodet.

Til yngre de var, jo mindre har det preget dem i ettertiden og de som var ungdommer har alle hatt traumer om det som skjedde på en eller annen måte. Men nesten alle nevner at de satte så pris på hvordan de ble mottatt i Sverige og at de fikk varm kakao og lyst brød, godheten. 

Noen eksempler fra Historiene:
Evelyn Kahn fra Trondheim hun var fire år i 1942 og hun forteller sin  halsbrekkende historie. Moren og en mann ved navn Olav Prytz flyktet til Sverige. Faren hadde allerede flyktet og de bodde på hytta si i Haltdalen, etter at tyskerne hadde beslaglagt forretningen og huset deres i Trondheim.
Det som er spesielt var at foreldrene snakket aldri om dette etter krigen, så det var i lokalavisa i 1995 hun leste om sin egen ferd i full storm over Sylane i 4 døgn, hvor det var bilde av henne.
Hun var bare fire år og satt i en sekk på ryggen til Olav Prytz og på magen hadde han en annen sekk, med mat. Uten han hadde de aldri greid seg, så det ble et gripende møte mellom disse. Hun er som foreldrene og har aldri, eller sjelden snakket om dette.
Hun sier "Min barnetro gikk opp i røyk gjennom skorsteinene i Auschwitz"

Idar Levin var en gutt på fem år som flyktet fra Elverum med mor. Deres hell var at Idar ble påkjørt av en buss og havnet på sykehus. Faren var en allerede flyktet til Sverige.
Jeg syns denne historien var spesielt morsom å lese pga at fam. til Idar drev en av de tre klesbutikkene som var i Elverum. Jeg som har bodd og eller jobbet i Elverum i over 35år og kjenner bare til Markus. Den har eksistert frem til nå. Det var tre manufakturforretninger i Elverum, den tredje var drevet av Aron Levinsohn. Det var bare fem av jødene som bodde i Elverum som overlevde. Idar, hans mor og far og to fra Markus fam.
Idar giftet seg mange år seinere, i sitt andre ekteskap med ei tysk jente. Det syns mange var veldig merkelig, men Idar mener at vi kan ikke stå til ansvar for hva tidligere generasjoner har gjort og vi må leve videre i våre egne liv. Han sier: "Det store paradokseti mitt liv er at hadde det ikke vært for ulykken på Elverum, hadde mor og jeg blitt tatt".
 

Rosa Ullmann fra Jeløya, var 16 år når de  de måtte flykte og husker dette godt og det har preget henne hele livet. Bor nå i Trondheim.


En fantastisk fin bok, som jeg har lest så tanker og tårer har fått fritt spillerom. Deres takknemlighet for alle hjelperne som satt seg selv og familiene sine i farer er fantastisk godt dokumentert med navn osv. Denne boka er en ærlig og viktig dokumentasjon av mange svært ulike hendelser, fra den gang!
Hva preger oss videre og hvor sterke er vi?
Mange  ulike liv og valg er tatt og dokumentert her.
Takk for god bok!

Bildet fra coveret på boka 

Et lite tankekors i forhold til dagens situasjon og alle barna som kommer hit?

Hva er våre holdninger?

Det må hver av oss tenke på, hvordan ser vi og behandler vi dem....

Utkom i 2016 på Gyldendal, Takk for leseeksemplar!
Boka har 248 sider

Hoel Sigurd "Møte ved milepælen"

Hvem og hvorfor ble noen nazister under krigen?

Møte ved milepælen er en bok jeg studerte grundig, da den sto på pensumlista i Norsk GF. Det er mange år siden og jeg begynte å tenke på den når jeg leser om krigen og spesielt akkurat nå når jeg holder på med en bok av Birgit H. Rimstad som heter "UNGE TIDSVITNER" som handler om de unge jødene som opplevde å måtte flykte til Sverige under krigen.  Denne boka handler overhode ikke om jøder, men hvorfor vi blir den vi er....

Bokas handling er fra krigen og om krigen. Den handler om hvorfor ble noen nazister og andre ikke? Gjennom forfatteren som oppfatter seg som den plettfrie, møter vi hans venner og venninner og det som skjedde under krigen.
Komposisjonen er som en dagbok, med fri tankestrøm og assosiasjoner kommer tilbake til spørsmål som: Hvorfor skriver jeg dette? Den har notater som går tilbake til opplevelser i fra 1943,-44 og -47.
Denne boka er skrevet nesten som en psykoanalyse hvor man skal være fri og konvensjoner brytes, men barndommens opplevelser og forholdene du vokste opp og  miljøet er sentralt. Mange historier er flette i hverandre.

Boka starter med 1947 hvor han ser tilbake på hendelsene og konsekvensene over hva han opplevde. Jeg er fortellerstemmen og han prøver å vise en distanse for hva som skjedde, men dette bryr han seg egentlig mye om. Hans sønn, hans avkom er han tross alt, der han regner ut hvor gammel han, frontkjemperen vil være når han slipper ut. Gjennom ironien skjønner vi mye....
Hans ungdomstid fra 20 tallet og krigen fortelles som bruddstykker om hverandre.

Litt fra boka ang kjærligheten:
Jeg treffer en pike, hun sier hun heter Kari og vi har en felles bekjent og mer vil hun ikke si. Kari, er det det du heter? Hvor bor du? Hun tok kontakt, jeg var uviten om hvor hun holdt til denne mystiske fantastiske kvinnen.
Kari og jeg hadde en fin tid sammen, en dag dukket hun opp og fortalte at hun ventet barn. Jeg satte meg ned og tenkte hvem kan hjelpe oss og  fjerne det. Jeg fikk en ide og oppsøkte min gamle venn legen Heidenreich, men det endte i slåsskamp og uvennskap. Kort tid etter kom Kari og sa at hun alt var i orden, så jeg behøvde ikke tenke på dette mer.

Nå, mange år etter skjønner jeg at barnet er Karsten, han var en tro kopi av han selv som ung, der han sto i naziuniform.
Kari het Maria og hun kunne ikke si noe om hvem hun var, hvor hun bodde og hvordan hun hadde det, hun hadde det problematisk hos sin stefar. Hva er det verste? Å gifte seg med H. eller bli boende i huset med stefaren?

Som vi skjønner så handler det om mye mer en egne valg som tas her i livet, hvem man er . Hvor man kommer fra og miljøet man vokser opp i. Hvordan det kan preger deg og dine valg.

Denne boka er helt fantastisk bra og den er like så aktuell i dag, som da den kom ut i 1947. Jeg har lett og lett for jeg vet at jeg har boka som er full av notater, men jeg måtte dra på biblioteket og låne denne. Der fant jeg også et hørespill fra radioteateret. Så vil man ha historien i kortform kan man lytte til denne, som var veldig bra.
Anbefales å lese om du ikke har gjort det

Mai og blomstring

    

Vi har hatt en fantastisk blomstring i mai. 

Heste-Kastanjetreet vårt kommer med sikker hundre blomster i år

 Løytnantshjerter er en vakker plante, så morsomme der de danser i vinden

 Brudespirea

 

Veden tørker flott i garasjeveggen, her i kvelds sola

 Epletreet som nesten ikke har hatt blomster på mange år, hadde nok godt av beskjæringen i vår

 Vi er inne i en vakker tid, det er sikkert!

Kolloen Ingar Sletten "Snåsamannen"

En mann som vil sees på som et medmenneske

En mann nesten alle har hørt om og som jeg ikke har brydd meg så mye om, eller rettere sagt ikke opptatt meg fordi jeg har ingen lidelser har.
Men, så kom Margreth Olin sin film om Snåsamannen og jeg kikket på traileren og ble så fasinert......

Den lydboka har jeg jo, arvegods jeg aldri har hørt på. Før jeg viste ordet av det var boka i spilleren og jeg hekta.

Noen ganger kan man ta skikkelig feil, for dette var en spennende, interessant og lærerik bok om en mann som er helt spesiell, med helt spesielle evner. Det som er mest fasinerende er hvordan han bruker evnene sine og er ser hva som feiler folk. Men, healer må man ikke kalle han, for det er jeg ikke, sier han. Han oppfører seg helt vanlig, det er energistrøm som skapes og helbreder. Det har ikke alltid vært like enkelt å ha disse evnene og han har lært seg ulike strategier som jeg blir imponert over.

Han vokste under fattige kår og som barn ble han mobbet fordi han viste hvor ting var og kunne se ting andre ikke kunne, men han lærte tidlig og holde dette for seg selv. Hans evnene var en forbandelse i ungdommen. Det tok lang tid før han ble fortrolig med hvordan han kunne lære seg og beherske teknikken,  ser og helbreder folk.

Imponerende hvordan han, nesten har satt familien til side og tatt i mot folk i hjemmet og mottatt tlf til alle døgnets tider fra folk i øst, vest, nord og sør. Her snakker vi ikke bare innen for landets grenser, men fra USA osv. Ufattelig at man kan helbrede over tlf. Men kona, Signe og de tre barna kunne nok tenkt seg en far som var mer vanlig.

Jeg lar meg forbløffe over alle historiene i boka som dokumenteres med navn osv. som f.eks. Historien om Lille Bo som var blitt blind og etter tre konsultasjoner fikk han synet tilbake osv. Så dette er troverdige saker og som Kolloen sier: "Hvorfor har ingen forsket på Joralf Gjerstad og hans evner?" Ja, det er det mange lege som også spør seg om og Joralf har alltid samarbeidet med leger og de har tiltro til han og de felles pasienter.

Kolloen fulgte Joralf over et og et halvt år og var vitne til mange uforklarlige ting. Han gjør syke mennesker friske ved bare å berøre dem og han ser inn i fremtiden. Men han er forsiktig med å si for mye og han forteller ingen ting hvis man krever et svar på slikt, for jeg er ingen vismann. "For jeg er ingen å spådame sier han"

Over 50 000 pasienter har han hatt inne til behandling over en tidsperiode på femti år og han har aldri tatt seg betalt. Mange tlf og brev hver dag får han stadig vekk, selv om han i 2003 sa at han la ned. Han er hedret med kongens fortjeneste medalje, noe som han virkelig fortjener.

Lydboka kom ut i 2008

Lest flott av Ola B. Johannesen

Spilletid 6 t 59 min

Fra min egen bokhylle, arvet etter mor.

Se klipp fra trailern

Mannen fra Snåsa
Norge, regi: Margreth Olin

  Margreth Olin har filmet 22 mennesker i møte med Joralf Gjerstad. I løpet av de siste 65 år har 50 000 mennesker reist til Snåsa i håp om å få hjelp. Når en barndom blir ødelagt av mobbing, når det går galt under en operasjon, når man en dag blir akutt dødelig syk, når man får selvforakt i gave fra sine foreldre, når man lever med angst og livet endrer seg i løpet av et møte. Hva er det da som skjer? Kan vi som samfunn lære noe av et menneske sin omsorgsevne? Kan denne filmen si oss noe om vår egen evne til å bære oss selv gjennom sykdom? Når Margreth sitter i sluttklipp av filmen rammes en av hennes nærmeste av alvorlig sykdom...

Mannen fra Snåsa er en film om betydningen av håp i menneskelivet.
(Klipp og bilde fra filmomtalen)

Xinran "Gi meg himmelen"

Historien om et-barnspolitikken i Kina, som varte i 35 år frem til 2015.

Kina utvikler seg lynraskt, så forfatteren drar på oppdateringstur for å se utviklingen i sitt hjemland og etterhvert hennes sønn like så, de bor i Storbritannia. Denne boka er en videreføring av bok: "Tapte døtre" og å få jenter i Kina og hvor lite de er verdt. Den boka kom ut i 2010 og nå har hun skrevet videre hvordan ettbarnspolitikken har skapt barn som er totalt overbeskyttet.

Det er kjempe endringer i Kina og enorme forskjeller på by og land. Xinran er Kineser selv og hun forteller om Kina sin strategi om å ta være på karakteristiske boformer og tradisjonell stil og arkitektur, den bryr de seg ingen ting om og skyskraperne vokser opp som sopp i de 600 største byene. Visestatsminister  Chen Muhua  foreslo i 1979 at noe måtte gjøres ang. befolkningseksplosjonen og loven kom i 1982, med ulike vilkår. Eks de som bodde på landet kunne få to barn osv. 1 2015 opphevet Kinesiske myndigheter forbudet.

Disse barna vokste opp som "soler"eller "småkonger"og var sentrum i livet til foreldrene, besteforeldrene dvs flere generasjoner som dyrket det dyrebare "enebarnet". Hvilke enorme forventninger og totalt fritak for ansvar har de opplevd. Noe som gjenspeilte seg i massiv pugging for å få eksamener og dermed ingen god barndom med venner, lek og læring av etikk. De ble isolerte, forvirret og har dårlige holdninger til andre.

Boka bygger på 10 ulike fortellinger med ulike enebarn og hvordan Xinran kommer i kontakt med dem, men innimellom kommer en helt annen historie. Yao Jiaxin - hendelsen var et drap som Xinran har som samtale tema gjennom hele boka, egentlig som avslutning på hvert kapitel. Det var et drap som sjokkerte Kina og kanskje endret noe........

Dette blir litt rotete og usammenhengende for meg.

Litt fra boka:

Du Zhuang er sønnen til en venn av henne, han kommer høsten 2000, det året han fyller 21år og skal bo hos dem. Hennes egen sønn på 9 år gikk på kostskole og mannen jobbet i utlandet. Hun møter han på flyplassen og moren han ringer og forteller at du må hjelpe han til alt. Det stemmer han viste ingen ting om rett og slett alt dagligdagse ting, eks: pakke ut av en koffert, henge opp klærne og systemer. Moren hadde gjort alt for han på alle nivåer i hus og hjem. Han hadde gått på universitetet og studert og tatt sin eksamen ingen ting annet. Så han var en unggutt som landet London, han var som en gutt fra en annen planet. Det tok ikke mer en et halvt år, så kommer foreldrene på besøk og da er det han som skammer seg over sine foreldre, deres oppførsel med far som slurper og de skjønner ikke hvordan de skal oppføre seg. Han lærte iallefall mye ved å få avstand til sine foreldre.

Gylne Svale er ei jente Xinran møter  i New Zealand, hun får en oppstammer av sjefen på en restaurant som forfatteren overhører. De kommer i snakk og vi hører hvor sint Gylne Svale er på moren sin som ikke har lært henne noe. Hun byttet SIM kort så moren ikke skulle ringe henne og nå det tre mnd siden hun hadde ringt hjem og tre år siden hun så foreldrene. Moren hadde vært den opp-ofrende og aldri vist henne noe om arbeid på kjøkkenet eller i hjemmet. Hva slags mor hadde hun vært mot meg, sier Gylne Svale?

Arkitektstudenten Lilje som var sjokkert over at noen kunne snakket høyt om sex, det hørte hun for første gang i 2006 da hun kom til London. Hun var oppvokst med at " sex prater man ikke om,  var helt uhørt," det viste man ingen ting om før man giftet seg. Hennes oppfatning var da å ha sex, det var for å få en sønn, det var det viktigste og betydde alt. Her snakkes  det mye om "Dizigui" som er de ti bud på dannelse, det er interessant å se hvor sterkt dette lever den dag i dag. Lilje begynte å lese fra dette til sitt barn (f2012) allerede før det kunne snakke, (dette er nesten litt som en bibel tenker jeg).

Måne er historien om ei jente som studerer medievitenskap, noe foreldrene var sterkt i mot. Der fortelles det om hvor ivrige folk i Kina er for å få utvidet sin kunnskap og om historien om et Kinesisk par som solgte sine tre barn for å få Internett?

Måne reiste iallefall hjem til sine foreldre og fortalte aldri hva hun hadde opplevd (noe jeg heller ikke røper), men hun ville stå ved sine foreldres side som  hun hadde stor takknemlighetsgjelden til.  Sine foreldre er første plikten for et kinesisk barn, hevdet Måne.

Skinnende er den som Xinran sier "Hun bringer meg mest glede og trøst". Hun er en blomst fra den første generasjonen enebarn.  Skinnende fikk en datter som hun oppdrar slik vi gjør, med frihet til å velge, til å feile og gjøre egne valg Hun lar henne få bruke sine to ører for å lytte til historier og sine to øyne for å se veden.

Fyringsved, han  kommer fra en fattig landarbeiderfamilie hvor mor er analfabet. De flyttet til byen og jobber alt de kan, bor kummerlig og de har ingen ting annet enn høyst nødvendige ting. Foreldrene lar Fyringsved få kjøttdeig til maten, men foreldrene har ikke råd til slikt. Alle pengene går til hans skolegang og han er en ganske umulig gutt, og har mye aggresjon og fantestreker han fant på som gutt. Han låner penger og rømmer til London hvor Xinran treffer han i 2005. Der lever han som servitør med mange drømmer....

Faren dør og mor er på bar bakke. Et erodert samfunn høres det ut som Kina er blitt, synes jeg.

Funklende, hun er bestemors engel og kommer fra en aristokratfamilie som ble sett opp til "som kongelige". Da hun reiste til Amerika måtte hun lære å krabbe og gå på nytt som hun sier. Hun fikk et annet syn på Kina og sier at i Kina, der er det viktigst å holde tritt med naboen og klage, snakke om misunnelse og se det negative. (hennes oppvekst har nok preget henne, ser jeg). I Amerika snakker man åpent om homoseksualitet, det kan man ikke i Kina. Nesten alle mine venner er homoseksuelle fordi da får jeg være i fred. Hun syns det er trist å tenke tilbake på barndommen med tjenere over alt, det var ingen hjem.

Flyvefisk har en enorm viljestyrke tross faren som sitte i fengsel. Faren som drev en medie og en tv stasjon. Plutselig en dag arrestere de han og kom med anklager mot han. 20 års fengsel fikk han. Hun forteller at til OL i 2008 ble det lagt ned hundrevis av radiostasjone i Kina, men det var ikke en setning om dette i avisene. det har gått 30 år siden  reform og åpenhetspolitikken kom, men ingen ting skjer.

I det siste kapittelet er det mye som er en repetisjon fra boka "Tapte døtre" om drap på jenter. Hun møter feks Guihas som forteller at foreldrene hennes  tvang svigerinnen til å drukne sine to døtre. Foreldrene henne hadde fått to døtre som de druknet før broren ble født og henne etterpå. osv

Li Jie som var fra et fattig sted, var så lykkelig da han kunne si til sin mor "Nå har jeg blitt 22år og nå skal du og far få igjen senga deres" for da dro han til lærerskolen...

Hva jeg syns om boka:

En skremmende utvikling, som jeg ikke kan overføre og forstå helt ut her jeg sitter i Norge. Jeg syns dette høres skremmende ut eller maler Xinran dette ut for mørkt for oss?

Hun fremhever seg selv veldig i boka syns jeg, men det er også en måte å få frem budskapet sitt på, tenker jeg. Boka er tung og lese pga at den er fullpakket med henvisninger, datainfo og språket er tungt.

Kina har nok vært igjennom mange porter for å skjønne og tilpasse seg Europa og verden ellers og prøver å tilpasse seg dette uten at alle klarer å følge dette opp. Enorme forskjeller på fattige og rike, trygdesystemer som ikke fungerer osv.

Vi har kansje mange" Soler" og "Keisere" her i landet også?

Naturligvis har vi en minni bit av dette i dagens Norge. Med, det mener jeg at vi kanskje syr litt for store puter under armene på ungene her på berget.

Eks: alle forholdsregler vi har for barn og all frak av barn helt til døra på skoler, barnehager og fritidsaktiviteter. At de voksene må ring for å avtale tid for at barn skal besøke hverandre for å leke osv. Ikke som da vi var barn og hang i gata og hoppet tau og syklet hvor vi ville.

Jeg tror ikke blint på alt hun forteller, men jeg syns at det er mye spennede å les i denne boka!

Den har iallefall engasjert meg siden innlegget ble så langt, men jeg brukte lang tid på den. Spennede å få vite alt dette!

Ta en kikk på disse fantastiske bildene malt av henholdsvis to forskjellige kinesiske malere:

Liu Derun Li &Yan Derun 

Man kan bli sjarmert i senk!

Det finnes i dag 30 milioner flere menn enn kvinner (Tall fra statestikk 2009 - 33,31 millioner).

Rike folk vil ha jenter, mens fattige folk på landsbygda må først ha en gutt så ei jente for de fikk ha to.

Hvert år adopteres 120 000 kinesiske jentebarn (2010) bort fra Kina.

Barna er blitt kjempe egoister og har glemt å verdsette mennesker, hendelser og tingene rundt seg. De har ikke lært det hjemme, og det er ikke noe man kan lese seg til gjennom bøker, mener forfatteren. Feks er det ofte slik at når to enebarn får et barn og seinere skal skilles er det ingen av dem som vil ha det, for jobben er viktigere. Barn tar for mye tid, - er bare slit, - stress og man får ikke fulgt med.......er det mulig, sier jeg?

 

Xue Xinran, F 1958 i Beijing. 

Det må nevnes at hun har et barn selv, med en engelsk mann og bor i London

Hun er  journalist og forfatter. (Foto lånt fra coveret)

Hun har tidligere utgitt Stemmer i natten 2003, Himmelgraven 2005, Kinas tause generasjoner 2009 og Tapte døtre 2010.

Boka er oversatt av Poul Henrik Poulsen. Utkom på Gyldendal i 2016

Boka har 325 sider + etterord tilsammen349 sider

Takk for lese eksemplar, fra Gyldendal

Jon Olav Helle har utstilling på Norsk skogmuseum

 Jon Olav er en lokal kunstner med skikkelig utdannelse fra SHKS og Statens Kunstakademiet.

Han har deltatt på masse vis av utstillinger og underviser fra sitt eget kurssted i Vangsåsen, ved Hamar

Veldig flott å se hans malerier, for man kjenner han mest som grafikker

 Han jobber figurativt og litt drømmende

Galleriet på skogmuset er stort og nå er det bare noen mnd. til vi tre damene i Kunstnergruppa Taiga 

skal ha utstilling der, så her er det bare å henge i stroppen.

"Lasskjørere" heter denne etsningen og er typisk i Jon Olav stil.

En variert og fin utstilling som tydelig viser hvor dyktig håndverker han er i alle greiner av teknikker, imponerende.

Hjemmesiden til Jon Olav Helle