En fantastisk fortelling om to litt halvgale menn, som ikke er redd for havet!
Morten A. Strøksnes, er forfatteren og
Hugo Aasjord som er billedkunstner og bor og arbeider på Engeløya i Steigen, Lofoten. Disse to skal ut på havet for å prøve og få en Håkjerring i garnet. Det er utgangspunktet- rammen i boka, men her får man virkelig høre mye annet også som er utrolig spennende historier. Ikke bare Lofot-historier, men vitenskap som går tilbake til de gamle grekerne og hva de tenkte. Mange fantastiske mytotologiske fortellinger, bla annet så har jeg lurt på hvem Draugen var, noe jeg egentlig har hørt mye om og bestemor snakket eller skremte meg med han, men jeg skjønte aldri hvem han var (innlands mennesket meg). Boka er selvbiografisk i personbeskrivelser og arbeid, men om de vidløftige turene er det? Hvem vet!
Poesien i boka suser i mine ører enda, den er så vakkert skrevet og fortalt.
Havboka har mange historier og selve historien om Hugo sitt liv og fremdriften hans i kunsten og sammen med kona Mette, hvordan de prøver å pusse opp dette store gamle og forfallende fiskemottaket Aasjordbruket som har vært i Hugo sin fam. i slektsledd tilbake. Ja, den historien er også fin og binder historien i sammen med vennskapet mellom mennene på en god måte. De skal prøve å få det til Aasjordbruket skal bli et kultursted, noe de også er igang med. Spennende prosjekt!
Disse to mennene skal ut for å fange monsteret "Håkjerring" som er kjempestor, egentlig en hai og lever langt nede i havet. De har ordnet agn, de har med seg 300 meter tau og seks meter kjetting som sitter i kroken. Det er litt av et arbeid skjønner man, og får man den opp av havet......
Håkjerringa sitt kjøtt er faktisk farlig å spise om det ikke er bearbeidet/slaktet riktig. Man blir ekstremt rusa av kjøttet, hairus får man. Håkjerringen sin hud er heller ikke særlig delikat skjønner jeg, da det fortelles at den ble brukt som sandpapir i gamle dager, etter tørking.
Hugo og Mette bor på den lille øya Skrova i Lofoten. Vennskapet mellom disse to mennene hvordan de er mot hverandre er også bra skildret, de er gode venner, men går hverandre av og til på nervene når det ikke går som forventet i fremdriften. Morten reiser til og fra flere ganger i løpet av prosjektet som tar nesten et år. Da de drar ut på Lofothavet i en liten båt med alt for stor motor for å fiske skrei i mars, da syns jeg de var litt vell modige. Jeg ble nesten nervøs på deres vegne.
Neste gang de skal prøve seg er båten til reprasjon og når Hugo får den igjen, drar ut på havet. Der kommer de midt i en flokk med Spekkhoggere, noe ikke Hugo har sett i Vestfjorden siden 2002. Det bli litt av en opplevelse med 5-6 spekkhoggere hoppende rundt dem, en kalv er svært nysgjerrig og like str. som Riben deres.....oy for en opplevelse..
Spekkhoggeren har den strøste hjernen av alle havpattedyr bortsett fra Spermhvalen. De er intellektuelle og kan huske, de har sine egne dialekter og de har et ganske likt livsløp som oss mennesker, og lever til de er ca 80 år. Fascinerende!
Det er i Tysfjord, en viking-helleristning med en rissing av en Håkjerring i full str, som er 9000 år gammel.
De drar ut på fiske etter Håkjerringa, Hugo har fått seg stang som han skal bruke?..... noe urokkelig har bitt på kroken. Fisken er kjempestor kanskje på et tonn?
Dette er en Håkjerring, og de blir dradd avgårde......
Den er på vei opp.... vi vet begge at dette er en ulempe siden de bruker stang. Er de villige til å kappe lina..
Men, historien, lina og seks meter kjetting blir aldri det samme for noen av dem etter dette......
Boka veksler mellom reportasje og essays og inneholder drøfting av naturvitenskap, historier fra mytologien og vitenskapshistoriens i skiftende fremstilling på en morsom måte. Her får man virkelig en intelligent forklaring og forståelse for hva havet er, hvor stort det er og hva det rommer, og man må sette seg ned å tenke/reflektere over alt som blir gitt av opplysninger. Det er så mye at når jeg hører lydboka andre gang undres jeg over åååå, ja slik var det. Alt dette er satt samme så poetisk og flott måte hvor også mange filmer er flettet inn i fortellingene.
Hvilken farger har havet?
Hvilken lyder har havet?
Hvordan oppfattes lydene under vann?
Ja, hva er et hav og hva rommer det?
Men, det er jo noen litt skremmende fortellinger om forurensning også, feks. Håkjerringa er mer giftig enn Isbjørn, og Isbjørnen sortere under restavfall pga all giften den har i kroppen.
Jeg ble så fascinert av boka at jeg har faktisk hørt den to ganger. Den boka skal jeg kjøpe og ha i bokhylla.
Reidar Falch Sørensen (se bildet under) leser lydboka og i starten syns jeg at han leste så sakte, men det var akkurat det jeg likte, fant jeg ut av etterhvert. Da kunne jeg sitte og dvele litt ved alle de fantastiske historiene og drømme meg litt vekk og høre på hans vakre røst.
Forfatter og journalist Morten Strøksnes fikk Brageprisen 2015 i kategorien sakprosa for Havboka.
Boka er allerede solgt til 13 land, og et samlet kritikerkorps her hjemme lovpriser den.
Nominert til Bobbloggerprisen 2015
Produsert av: LBF
Først utgitt: 02.02.2016
Spilletid: 09:42:22
Antall CDer: 8
ISBN Lydfil: 9788242163387
Målform: Bokmål
Sjanger: Samfunn og historie
Takk for lytte eksemplar!
Et horn fant jeg i fjæra, i den hvite sanden på Helgelandskysten, Lurøy. Like hvite som i Hellas, men vannet var kaldt.
Dette er et bilde jeg tok på Lurøy i 2010 av Reidar Falch Sørensen, vokalisten i gruppa "Sort Hund" og oppleseren av boka.
Det var en fantastisk opplevelse og komme ut til Lurøy, faren min sitt hjemsted hvor jeg ikke hadde vært siden jeg var 7år. Om kvelden dro vi på lokalet hvor Reidar og bandet spilte og jeg traff mange mennesker utover på kvelden som kjente faren min. Uforglemmelig kveld!
Utsikten fra Lurøy og festlokalet/samfunnshuset. Der ser mann rett ut til Træna, der bestemor vokste opp.
Noen vakre nord landsbilder
lyset skiftet fra kveld til kveld
og fra minutt til minutt med nye farger.
Lurøy, ligger utenfor Nesna.
Der var det også mange som omkom på havet, pappa hatet havet og dro til Østlandet.
Vil du lese mer om livet på Onøy-Lurøy i årene 1936-45.
Det er pappas tegninger og onkelen min sine dagbøker som jeg fant i hjemme vårt, etter at mor døde.
