Stenseth, Bodil "Sonja Henie, Kvinne på is"

Dette var en mer beskrivende biografi om Sonja Henie (1912- 1969)

Jeg har skrevet om biografien som Sonja Henie sin bror Leif Henie har skrevet. Han trakk ned alle negative ting om henne som han kunne få ned og det opptil gjentatt flere steder tilsammen tre, fireganger fikk vi den samme leksa. Den var for farget av deres fiendskap fordi han ikke arvet henne.

Denne boka er mye mer en biografi og stemmer mer med virkeligheten, føler jeg. Den forteller om samtiden og dekker Sonja sitt liv på en litt mer anonym eller si rettferdig måte. 

Bildet av Sonja, 11år med skøytene, hun var med i OL 1924 i Chamonix.

Sonja Henie hadde et spennende og fantastisk liv på mange måter, men hun var en hardt arbeidende kvinne.  Hun hadde faktisk 4 karrierer i løpet av sitt 57 årige liv.
1. Hun var sports-jenta fra hun var 11år.
2. Hollywood - stjerne, den best betalte sies det
3. Forretningskvinne, hun drev alle skøyteshowene sine
4. Kunstsamler. Hun og mannen Niels Onstad står bak kunstsenteret på Høvikodden

Sonja Henie var en tøff gutte-jente allerede fra hun var liten, tålte alt og var røff.  Hun var en grossererdatter og familien hadde mange penger, så de satset alt på Sonja og hennes skøyter. Det har jeg skrevet mye om i den andre bokomtalen om Sonja, som broren har skrevet. Jeg tar ikke og repeterer det, se her.

Men noe særlig til barndom og ungdom hadde hun ikke, hun trente og levde et liv som voksen.

Sonja sin stor idol var ballett-danseren Anna Pavlova, hun så henne i 1928 i Oslo og etter det begynte hun den nye stilen, å danse på skøyter, ikke bare gjøre ulike kunstløp som gikk på ulike figurøvelser.

Allerede i 1920 går kvinnen inn på mennenes revir, både politisk, innen sport, kunst og yrkesliv. Det kan betraktes som en "Kvinnerevolusjon". Det var på en ny tid. Kvinnen kastet korsettet med snorer og spiler. Nå er det hofteholderen som skal holde strømpene på plass og brystholderen skal klemme brystene så flate som mulig. Skjørtene kryper lenger og lenger opp til knærne. Noe som betyr større bevegelsesfrihet for kvinnene og likestilling for kvinner til å drive med sport.

Kvinnemoten og Coco Chanel suser frem og kvinnen begynner å gå i bukser eller «Slacks" som det het.

Kvinnen skulle være slanke, solbrune og energiske. De skulle være kvinner i bevegelse, ikke kvinnebevegelse. Den amerikanske kulturen med sport og underholdning var kommersiell, den var industri. De fem største sports-kvinnene i verden er utenkelig uten den moderne amerikanske kulturindustrien. De fem som regnes som pionerer og var superstjerner den gangen var:

De regnes som litt umulige jenter, som gikk inn på guttas arena:

Molla Bjurstedt Mallory, tennis.

Suzanne Lenglen, tennis. 

Helen Wills, tennis (egentlig norsk)

Gjertrud Erdle, svømmer, svømte over den engelske kanal, på bedre tid enn menn.

Sonja Henie, skøyter. Ingen idrettskvinner ble så berømt som Sonja Henie. Allerede i 1929, 17 år gammel gikk hun under navnet «The American girl". Hun var sunn, frisk, sterk, slank, selvbevisst, målrettet og modig. Det eneste som var negativt var at hun så barnslig ut i ansiktet, men stilte i spektakulære antrekk. Kostymene var det moren som stod bak og hun var hennes store støtte i alle mange år. Etter USA oppholdet i 1930 ble hun mer fokusert på klær og "Sex appeal"

En del av Kvinnerevolusjonen er også Sigrid Undset, hun fikk nobelprisen i 1928, det var stort.

Fra et av is-showene hennes. Hun trente veldig mye, men slet med å holde seg slank.

Det sies om Sonja at hun var kald og hard, blank og glatt som stål. På sine skøytejern danset hun og laget den vakreste kalligrafi. dette brukte hun visuelt i mange reklamer, noe hun drev mye med. 

Allerede i 1936, 25 år gammel gikk hun sitt aller siste konkurranseløp. Hun var uovervinnelig og hadde gjort kunstløp til kunst, de andre var idrettsutøvere.

Sonja kom inn i Hollywood sin drømmefabrikk og var skuespiller der fra 1937 og spilte inn 12 filmer. Hun danset på isen til fengende musikk og fabelaktig dans og i en verden full av sladder, rykter og halvsannheter drev hun freidig og frekt fram både i film og forretning.

I 1938 var det avstemning blant amerikanske lesere om verdens mest populære personer:1. plass Charlie Chaplin. 2.plass prinsen av Wales og 3. plass Sonja Henie, 22år.  Da var hun var en godt betalt skuespiller og var populær i reklamen.

Sonja blir amerikansk statsborger i 1940 og gifter seg for 1.st gang med Dan Topping. I -42 må han ut i forsvaret og Sonja må lede bedriften hans. Drømme kvinnen i Amerika.

Men, alle var ikke like fornøyd med Sonja sitt syn på nazismen. Sigrid Undset som også opphold seg i Amerika, brukte derimot navnet sitt i Amerika og talte og skrev Norges sak. Sonja gav ikke en krone til Norge under krigen og var "venn med Hitler". Sonja var utrolig gjerrig og gav aldri driks, til noen, sies det. Både Sonja og Kirsten Flagstad var to store navn i Amerika, begge hadde sviktet og det var utilgivelig mange folk i Norge.

Etter krigen sank besøkstallene på kinoen, noe som også skyldes at TV kom for fult i Amerika. Sonja hadde mange skøyteshow i Amerika, og tjente mye.  I det 2. ekteskap med Winthorp Gardier 1949 - 56 begynner Sonja og drikke, noe hun ikke har gjort før. Hun har et voldsomt sinne og kjefter og smeller, men moren vad alltid ved henne side.

Dette bildet er morsomt med Fay Emerson, Sonja, Edith Piaf, Judy Garland og Ginger Roger. Det står ikke når bildet er tatt men fra -50 tallet tipper jeg. 

Sonja drev med skøyteshowene sine og det etter 18 år drar hun hjem til det norske publikum og holder et show i 1953 og et stort show i 1955. Hun fikk kjempe god mottakelse og det virket som alt hatet mot henne, var vekk.

Modell av Kunstsenteret på Høvikodden, med arkitektene Jon Eikvar og Svein Engebretsen

Ekteskapet mellom Sonja og skipsreder Niels Onstad, skjedde i 1956. De var begge opptatt av kunst og var kunstsamlere. Sonja på 1600-1700 talls malerier, mens Niels samler på moderne Non figurativ og abstrakte kunst. Sonja selger sine bilder og sammen kjøper de inn mye moderne kunst.Sammen får de bygget Henie Onstad kunstsenter som åpnet i 23. august 1968.

Dette er den store åpningsdagen i 1968 på Henie Onstad kunstsenteret på Høvikodden 

Dette er en uke før bryllupet til Sonja Haraldsen og Kronprins Harald. Kong Olav i forgrunnen.

Sonja ser sliten ut, synes jeg. Hun hadde kreft og døde 12.oktober 1969, under en flyreise hjem til Norge.

Bilde av Sonja i 1928 og 1968

Sonja vant: 3 gull medaljer i OL, st. Moritz - 28, Lake Placid- 32, Garmisch-Parkenkirchen, -36.

6 Europamesterskap fra 1931-36, 10 Verdensmesterskap fra 1927-36 og 8 Norges mesterskap.

Hun spilte inn 12 spillefilmer fra 1937- 1958 

Hun var en av den første som kombinerte toppidrett og underholdning. Hun tjente millioner av dollar og var vår tids moderne idrettskvinne som endte som kunstsamler og mesen.  

Takk for flotte stedet: Henie-Onstad kunstsenter på Høvikodden!

Dette er ikke et resyme fra boka, men noe av det jeg ikke tok med i den første boka jeg omtalte: Min søster Sonja. Den er mer privat om henne, som søster.

Hvorfor jeg har lest disse to biografiene om Sonja Henie, er fordi jeg skal hedre henne med et smykke: "Hommage til....", i mitt prosjekt «Kvinneskikkelser»

Alle bildene er fotografert fra denne boka.
Utgitt på Pax, 2002
sider 268 + oversikt
Lånt på biblioteket

Knausgård, Karl Ove "Om sommeren"

En bok som gav meg skikkelig sommerfølelse

Dette er den fjerde boka i hans personlige encyklopedi. Han skriver til sitt fjerde barn, den yngste datteren og sommeren.  Dette er en betraktning over mange av livets aspekter, hva er det vi angrer på, hva kunne vært gjort annerledes. Venner, jobb, familie, vær osv.

Han skriver veldig personlig og for meg som sitter med et litt kjedelig, statisk  prosjekt på verkstedet, hvor jeg sitter og syr hundrevis av knapper sammen til en krave. Det skal naturligvis bli noe til en utstilling, men det er så langsomt og nettopp derfor er det fantastisk og bare flyte med i alle Karl Ove sine betraktninger om livet.

Han sitter og skriver om helt dagligdagse ting som omgir oss, mix master som støyer og vekker barnet med sin skarpe lyd til de andre barna som leker ute i hagen med hageslangen og vannspreder. Hans minner om ripsplukking hos besteforeldrene og andre sommeraktiviteter fra han var barn. Det lille barnet som vokser opp og begynner å snakke og aper etter han "Anne, vil..."vi følger utviklingen.

Han skriver også i dagboka og der får vi vite mye om han, hva han gjør for å fordype seg i stoff han skal skrive om. Eks: Jeg har sett tre hjerteoperasjoner i det siste, så forklar han litt om prosessen, uff glad jeg ikke er kirurg.

Han er hos legen og det er ikke akkurat morsomt å ligge med baken opp, og da ser han og skriver om penisen sin. Dette angrer han voldsomt på og har hatt en dårlig natt.

Mormor og morfar, det var fristed om sommeren. Hos farens foreldre var det vanskelig for faren var så kontrollerende. Han vender stadig tilbake til besteforeldrene og somrene hos dem og minnes historien om kvinnen og Østerrikeren. Den får vi høre nesten helt på slutten av boka, veldig opprivende.

Alle sykkelturene med broren din, og spesielt den første dagen han hadde fått ny sykkel og du tok han med på en for lang og slitsom tur. Mye av sommeren går med til kjøring av de tre eldste barna som skal hit og dit, være sammen med venner og i sommerspill. Ja, med aktive barn er vi taxi, husker godt den tiden selv.

Hans dønn ærlige opplevelse av å glede seg til bok-festivalen i London. Pynter seg og når han ankommer er det usikkerheten hans som tar helt overhånd. Jeg skjemmes over mine stygge tenner osv. Langsomt smyger han seg mellom folk, så blir han uvel og går på toalettet. Kommer inn og besvimer, han har det ikke greit. Ensomheten har jo vært hans gode venn og han er ikke god til å mingle. Ganske sterkt å høre om at han har slike opplevelser.

Han er opptatt av kunst og betraktningene over Harriet Backer sitt bilde fra Tanum kirke er flott. Han liker bildet og synes det er glimrende og harmonisk. Jeg er helt enig med han.

Han beskriver de vakre endringene av lyset i løpet av en dag, og sommeren generelt hvordan de endres og mot høst blir det varme og mørke kvelder. Hvordan kornåkrene langs vegen duver i vinden. Man må lære seg til å se det vakre i skiftningene, ikke henge seg opp i trivialiteter.

En vakker, rolig og mediterende lydbok!

Fantastisk bra lest av Ola. G. Furuseth

Jeg har omtale: om vinteren, - om våren, - om sommeren

Utgitt på Lydbokforlaget i 2016

spilletid 10t 4 min

Lånt på biblioteket

Lothe Ingvild "Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt"

En sterk diktsamling!

Det er ikke ofte jeg leser diktbøker, men nå har jeg blitt med i en dikt-sirkel, så da må jeg oppdatere meg litt på hva som har blitt utgitt i det siste. Denne skuffet iallfall ikke!

I denne lille diktsamlingen møter vi fortellerstemmen til en ung jente.

Hun bruker et veldig direkte språk, den handler om livet, -oppvekst, - pubertet, -selvbildet, -sårbarheten, - å bli voksen. Dette er en usentimental diktsamling, noen ganger beveger hun seg inn i noe humoristisk, før det blir helt brudd til dypt alvor og går nesten mot det burleske.

Boka har store kontraster visuelt, det er små tekster på det store hvite papiret, noen ganger litt mer, men nøye tilpasset. Slik tolker jeg det som ett av budskapene i diktsamlingen.

"Fy, faen når pappa slår mamma" - tydelig vitne til mye brutalitet.

Jeg tok med et av diktene fra boka

"Jeg var i feil kropp, det urolige hjertet" veldig intense dikt om pubertet og om den frustrerte ungdomstiden, “Folk er så tynne i sjelen og små i hjertene" drømmene som ikke ble slik man trodde.

"Det er ikke ensomhet.

 Det er alene het. 

 Som liten drømte jeg om å bli en gammel dame"

Seksualiteten, med på kanten til burleske dikt " Vagina er et åpent sår"

Det er 100 % ærlighet og hun kommer innom mange temaer " Burde jeg ta flere selfies?" 

Avslutnings diktet "Som en dronning" er et sterkt dikt! 

Når er man dronning i en slik setting?

Dette er en diktsamling som egentlig hadde egnet seg veldig godt i undervisning. Det er læreren i meg, som ser mange muligheter for fine diskusjoner over disse diktene, iallfall i vg. skole.

Ungdommene ville ha likt dem, for de er så frekke, rette fram, sterke og feministiske.

Veldig bra!

Utgitt i 2016 

Kolon forlag- nå Gyldendal

Ingvild Lothe f 1990, fra Stord, Hordaland. Bosatt i Oslo. 

Dette er hennes første bok, hun har tidligere utgitt et hefte.

Lillehammer,foredag av Borgny Svalastog

Borgny Svalastog presenterer et utvalg av sine arbeider og prosjekter på Oppland kunstsenter fredag 23. februar. Det var et interessant foredrag der hun snakket om hvordan hun har jobbet, utstillingene sine  og ideene bak.

Borgny Farstad Svalastog (1943) arbeider med tekstil, grafikk, tegning, pastell, skulptur og installasjoner. Arbeidene hennes tematiserer både kjønn, seksuell legning,  etnisitet og religion.  

Svalastog står bak store kirkeutsmykninger, hun har laget en rekke bispekåper og kirketekstiler til mer enn 40 kirker. Parallelt med kirkekunsten arbeider hun med billedkunst. Monotypier og installasjoner har inngått i utstillings- og utsmykningsprosjekter i inn- og utland. Spesielt kan nevnes utstillingene i Meissendomen i Meissen i Tyskland (2003) og i Pilegrimsmuseet i Santiago de Compostela i Spania (2006). 

Etter vandring videre til Island, Hamar, Trondheim og senere Danmark, inngår ett av verkene – «Jeg er ikke noe tess til å gå. 500 par sko i glass i retning Nidaros» – i dag i utsmykningen av Gulset kirke. i 2016 mottok hun dekorasjonen Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt kunstneriske virke.

(teksten er lånt fra invitasjonen)

Jeg viser noen av bildene som hun snakket om og utstillingene hun sine. Hun har hatt utrolig mange utstillinger og holdt et foredrag på en og en halv time. Derfor viser jeg bare lite knippe av bilder fra hennes produktive liv. 
Som man ser satt jeg skjevt til, så bildekvaliteten er ikke topp. Når man tar bilder av bilder på vegg blir det ymse, men det er en smakebit.

 Hun er opptatt av det religiøse i tematikken sin

 Borgny snakket så morsomt om hvordan verkene hennes ble til, som dette!

  Hun har laget en rekke bispekåper og kirketekstiler til ca 50 kirker, sa hun

 Arbeidene hennes tematiserer både kjønn og seksuell legning, noe hun snakket om.

 Kirketekstil skal passe inn, her en prestekappe til Lersja kirke og en Monotypier 

 Utstillinger over hele landet og i utlandet, med kirketekstiler som vi ser her

 En enorm produksjon og utstillings virksomhet, må man si.

 Et spennende prosjekt hun fortalte mye om, de er laget som vi ser i mange farger.

Litt av et dokumentasjon, flott!

 Ser man nøye etter er det glass sko over alt

 Hun okkuperte hele hjemmet sitt under arbeid, fortalte hun 

Mot store prosjekter var/er alle bord i huset opptatt.

En fargerik og sprudlende kunnskapsrik dame, det virkelig var morsomt å lytte til!

Les og se mer om henne her:  http://www.borgny-svalastog.no

Fantastisk skitur

Endelig etter en lang og trist februar kom sole. Da kastet jeg skiene i bilen og dro på ski til Nybygda, Ringsaker

Det var en fantastisk dag! Men tenk her møtte jeg ikke et eneste menneske på de timene jeg gikk inn over fra lysløypa i Nybygda. Det var en som hadde gått i sporet før meg. Det er vinterferie og det burde vært fult av folk her.....

Flott bu med grill. den lå hyggelig til.

Man ser langt inn i fjell. Storslått  (ikke helt topp mobilbilder, men)

Håper vi snart får flere slike dager. 

Vet du ikke hvor Nybygda er? 

Det er bygda til skiløperen Ole Ellefsæter ,han kommer derfra.

Skulpturen har broren min laget. Ole hilser folket, men ski på skulderen.

Det er sjarm med slike løyper, men for en luksus med så flotte spor som det var i dag.

Harstad Johan "Herfra blir du bare eldre"

Det var morsomt å lytte til denne kort prosa boka. 

Den penser inn om så mange ting jeg kjenner igjen i Johan Harstad tykke bøker. Ja, de er virkelig tykke noen av de som Max, Mischa og Tetoffensiven og Buzz Aldrin som er to av romanene jeg liker svært godt.
Her penser han innom mye av det tematiske fra disse bøkene, men med små sekvenser i diktene sine. Tror kanskje at jeg fikk en ekstra positiv opplevelse fordi jeg har lest flere av bøkene hans og vet hva han er opptatt av.

Gjennom en kort språklig, følelsesmettet tekst forteller han om mennesker som ofte har mistet evnen til å kommunisere.

Han er veldig opptatt av historiske begivenheter, hvor var du da? Når Kennedy, osv

Minner om bestefar, den gang han var med han som barn til Normandie, og bestefaren var så opptatt av å fortelle han om sine krigs-hendelser når han var soldat der. Jeg skjønte det ikke da, det var først den høstdagen jeg prøvde å være soldat og kastet meg ut i det kalde vannet med sekk og klær på, at jeg skjønte hva han hadde snakket om.

Gamle fotografier får han til å huske episoder fra barndommen. Når han spiste en snegle og faren filmet. Jeg var syk og kastet opp i en uke- syk og hadde traumer etter opplevelsen.

Han er opptatt av det psykiske mellom to mennesker. Når slutter et samboerskap?
Når man ikke lenger snakker med hverandre, men til hverandre....eller at irritasjonen over alt hva den andre gjør er tåpelig, flaut....
Tristheten etterpå, når noen ikke er der mer, vennen som tok selvmord, kjæresten, bestefar  eller andre familie relasjoner. Alt dette skriver han en del om i boka Hässelby, også hvordan ensomheten er, savnet etter lykke og status, men aller mest ønsket om å bli sett!

Han kan ha sjalusi og drømmer som har grove psykiske trekk. Eks: Han som ikke kunne få barn, men skaffet seg hund....eller skyter istykker TV.

Dette  må leses- lyttes til selv.

Litt synd at Erland Bakker leser så fort, nesten som om det skal være en roman. Jeg liker at det er en liten pause mellom hvert tema, og reflektere noen sekunder over innholdet.
Spilletiden på denne er bare 1time og 38 minutter. Da er det bare å høre den en gang til, så går det fint, det gjorde jeg!

Utgitt på Lydbokforlaget i 2016
Lånt på Biblioteket

Rytisalo, Minna "Lempi"

Dette er historien om Lempi, fortalt av tre personer. 

Det er krig, året er 1944 i Finland. Viljami skjønte han måtte ut i fronten og sloss for fedrelandet, men det kom så brått. Landsbyer og familier må forlate sine hjem i nord Finland, det var harde kamper. Rovaniemi ble bombet sønder og sammen under krigen. Men, Viljami og Lempi er stormforelsket og lever i sin egen boble på småbruket, inntil beskjeden kommer og han må ut i krigen.

Romanen er i tre deler, der Viljami sin stemme forteller i den første del, tjenestejenta Elli og Lempi sin tvillingsøster Sisko, er de to andre fortellerstemmene i boka.

 Viljami:

Den ung sjenerte gutten Viljami, som har mistet begge sine foreldre kommer inn fra landsbygda, til handelsstedet. Han er på butikken for og handler, også bøyer ei jente seg over disken, kjøpmannsdatteren og gir han et kyss. En kvinne kommenterer:"Lempi er en egen rådig kvinne, den klarer ingen å temme".

Viljami behøvde ikke temme henne, hun valgte han. To brev og du var min, minnes han.

Lempi var den smarte, kvikk og rask med studenteksamen, hva ville hun med meg, tenker Viljami.

Jeg har en liten gård, en ku, et hus en gårdshund og katten? Hva så hun i meg?

De giftet seg i kirken med hennes søster og far som vitne, så begynte samlivet, det lykkelige liv!

De fikk en hel sommer og et halvt år, så ble jeg innkalt til fronten, og han må forlate småbruket Persuoja.

Han minnes alle de lykkelige stundene de hadde sammen, de var så forelsket så de oppførte seg som barn, alt var som en lek. Alle brevene hun skrev, som jeg brente. Hun hadde så stort hjerte, hun var gravid, men tok imot den foreldreløse Antero.  Alt dette om mye mer minnes Viljami på sykehuset og på vegen hjem. Det hadde vært en fryktelig krig han hadde drept og fått sjokk, det skulle nok gå over, når han skulle hjem, ble han trøstet med.

Tjenestejenta Elli har tatt med seg de to guttene og flyktet til Sverige, Lempi er død, skrev Elli.

Snart får du en ny kone trøstet sykepleiersken, da var jeg nære ved å slå, for en fornærmelse!

Hva skulle han hjem til?  Ferden hjem fra byen med toget til Rovaniemi, og det siste stykke hjem. Han orker ikke gå helt hjem til Persuoja og legger seg under en gran for å tenke, reflektere over livet. Krigen er slutt og ingenting er som før.

En hel sommer og et halvt år hadde vi sammen, skal det rekke for hele livet? Han har mange gode minner og strir meg seg selv hva han skal gjøre, men bestemmer seg. "Jeg må gå og bli en far - slik far var for meg". En fantastisk flott beretning om et knust hjerte, fantastisk skrevet!

Elli:

Hun er tjenestejenta på gården og vi hører hennes tanker og handlinger i del to av boka. Hun var blid og hyggelig når hun snakker med Lempi, men etter at Viljami dro ut i krigen begynner hun å endre seg. Hvorfor skal hun som tjenestejente alltid stå nederst? Hun var ingen lat og prippen kvinne som Lempi. Det er hun som gjør jobben i huset. Hun dro avsted med guttene til Sverige og har passet på de som en mor. Vi skjønner at hun fikk høyere og høyere tanker om seg selv og vi ser psykopatisk trekk inn i tankerekkene hennes. Hun vil ha Viljami og alt. 

Elli er godt beskrevet og det er skremmende lesning.

Sisko, er blitt en gammel dame og forteller sin historie i del tre. Fortellerstilen er ganske annerledes og vi får vite mye om Lempi og Sisko, de var tvillingsøstre. De sto hverandre svært nær i oppveksten, utfordret hverandre og var ganske like av utseende. Vi danner oss et bilde av Lempi, hvordan hun var.

Sisko forelsker seg i tyskeren Max, og de kommer seg til Hamburg via Narvik. Der ble det ingen dans på roser for henne og vendte hjem når krigen sluttet. Hun føltes seg ikke som noen landsforræder.  

Lempi skulle aldri forelske seg i noen tysker, hun skulle finne seg en finne og slik ble det.

Sisko forteller hvordan livet ble, røper ikke mer.

Jeg likte boka veldig godt, særlig del en var helt fantastisk.  Den var så poetisk og vakker. Fascinert ble jeg både av strukturen i boka, fortellerteknisk. Hvordan menneskene og naturen ble skildret, nydelig flettet sammen.  Sisko som tok mest plass i boka, kom vi ikke så nær innpå som de to andre, hun var mer en forteller og egentlig synes jeg det var et fint grep.

Dette er Minna Rytisalo sin første roman og den har fått en rekke priser. Jeg ser frem til å følge med på denne forfatteren, hun er skikkelig bra!

En bok jeg virkelig vil anbefale!

Bildet er fra coveret!

Utgitt i Finland 2016

Utgitt på norsk 2018 av PAX forlag

Oversatt av:Turid Farbregd

260 sider

Leseeksemplar fra forlaget


Andre som har lest boka: Tine; Beatesbokhjerte,

Ligger på En Smakebit på søndag, 

Ny utstilling i Trysil Kunstforening!

Er du i nærheten av Trysil er  du velkommen til utstillingen vår!

Åpning Lørdag 17. februar kl 12.00

I går var vi og stilte ut: 

Noen bilder fra monteringen, det tar alltid lang tid!

 Alt er bare kaos, før man finner form, farger og det som passer sammen

 Vaskes og tenkes må også til

 Mange ting skal på plass, fint lokale!

Det blir alltid forskjellige utstillinger, hver gang vi tre stiller ut. 

Dette er vår 18 utstilling sammen som gruppe Taiga!

Knausgård, Karl Ove "Om våren"

En vidunderlig vakker lovsang skrevet til sin datter.

  
Dette er dagbok notater han skrev underveis til sitt fjerde barn Lille-Hjerte, som mormoren kaller henne. Den er  tredje boka i Knausgård sin encyklopedi om den nære virkelighet, det er april og landskapet endres, knopper og spirer gror til. Han bor i nærheten av Ystad med sin kone og fire barn. Det handler om før og etter at det lille barnet blir født, lyset og det mørket som han ser tilbake på. Du har blitt 3 mnd og er lykkelig!

Denne boka handler om hva som skjedde fra du ble til i mors liv og frem til du nå er tre mnd. Knausgård forteller om livet i huset med sine tre andre barn, rutiner som skole, venner og små hendelser slik som er livet er og naturen i utvikling. Det er om de lys øyeblikk og om de triste mørke hendelsene som skjer.

Han små snakker med sitt lille barn og forteller at de skal dra og besøke mamma på sykehuset i Helsingør.  Boka henvender seg til datteren hele tiden, det skaper en spesiell nærhet. Men først alle morgenrutinene, hvor alle omtales bare som bror, søster, osv.

Dette er en sterk historie. Kona til Karl Ove lider av bipolare lidelser og han forteller ærlig, fantastisk nydelig og reflektert over hva som skjedde med henne i svangerskapet. Hvor lykkelige de var i Sydney da de var enige om å få et barn til. Hvordan han betrakter sin kone med et lykkelig blikk når de drar på ferie. Særlig når han ser henne på kaia, kona som han ser er gravid som for åtte år siden på samme sted, når de var der sist. Struttende og lykkelig på en måte, men han ser det skjer noe med henne.

Kona blir voldsomt deprimert, noe han har opplevd før. Men nå er hun gravid og uttaler at hun ikke orker mer. Hva skal jeg gjøre, sier hun? Han trøster og blir ofte sint på henne, han sier: gir jeg etter styrer det hele familien. Vi skulle dra til Brasil, og alle skulle være med på en konferanse han var invitert til, avlyst, ingen ting fungerer! 

Han og barna drar på badeland, der ler og koser han seg med barna. Noe som gir han dårlig samvittighet for hun som ligger hjemme. Sommeren går og mange flotte scener fra dagliglivet skisseres om utflukter, blomster, og endringene i naturen.

En dag får han ikke kontakt med kona, han skjønner at noe er galt. Sykebilen kommer og henter henne. Det går bra og han organiserer med naboer slik at barna blir fraktet vekk fra huset, slik at ikke ungene ser at moren blir fraktet vekk med blålys. 

Tenk å bli så tappet for så mye energi, tenker jeg!

Han blir innkalt til barnevernet, for hvorfor hadde moren tatt en overdose med sovetabletter?  Dette oppleves ydmykende og skamfullt. To kvinner sitter og forhører han, ingen av de to har egne barn, det irriterer han. To som skal uttale seg og veilede som ikke vet noe om han. Etter en halvtime får han gå, men det oppleves som en rystende og forferdelig ekstra påkjenning for han. 
Skjønner han inderlig godt!

Mormoren til barna er der mye, han er tydelig glad i henne og skryter av hennes hjelpsomhet. Han har mange venner som også trår til. Han skal jo prøve å jobbe litt med skrivingen også, så arbeidsrommet hans er en viktig plass. 

Han avslutter med å si: 
Nå er det 13. april 2016. Jeg er ferdig med boka, du har blitt 2år og går i barnehagehagen og sommeren for tre år siden er glemt. Kona har skrevet to bøker siden den gang og det er alltid noe å leve for!

En usedvanlig sterk, nydelig bok om livet slik det er!

Fantastisk godt komponert med alle små-historiene og det som skjer i naturen.

Lest av Ola G. Furuseth, som har en behagelig flott stemme.

Utgitt 2016 på Lydbokforlaget

Spilletid 5t. 33min.
Lånt på biblioteket


Jeg har omtale: om vinteren, - om våren, 
når sommeren kommer skal jeg lese - om sommeren


Andre som har lest boka : Rose- Marie og sikkert flere

Cusk, Rachel "Omriss"

Dette er en helt spesiell bok, merkelig, men fengende med alle sine historier!

Dette er en bok som er består av mange historier, små og lange som forfatteren Faye får iløpet av ei uke, når hun skal ha et skrivekurs i Athen.

Den første møter hun rett før hun skal ta flyet: 
Boka begynner ganske spesielt med et møte med en mangemillionær, han var så opptatt av å gi meg omrisset av livshistorien sin. Ønsket han å bli forfatter?

Den andre fortellingen er sidemannen på flyet:

Jeg skal til Aten og holde et skrivekurs, for å tjene penger, sier hun. Sidemannen min i flyet er greker og de begynner å prate. Han begynner å fortelle om sin oppvekst og hvordan han opplevde å bli sendt på kostskole i England fra den greske øya han kom fra. "Så alle faktene mine er engelske, mens hjerte er gresk", sier han. Å vokse opp på ei øy med matrikatet styre, hvor han var fjerde sønnen, var som en synd for foreldrene. Derfor hadde han lange krøller og moren kledde han i kjole, det ble frihet fra dette når han kom på kostskolen.

Forfatteren forteller om sitt ødelagte ekteskap og følger opp med å fortelle om sine to ødelagte ekteskap. Om det første sier han "Vi traff en hump i veien og derved veltet vi", vi hadde inntil da hatt et lykkelig ekteskap,-autentisk ekteskap. Det har jeg ikke opplevd siden og var for 30 år siden, etter det har livet ikke blitt det samme. Med mange drømmer, hard jobbing og økonomisk katastrofe "men jeg tror på kjærligheten», sier han.

Forfatteren skriver: Alt dette får meg til å tvile på om han snakker sant, dette er hans versjon, hans syn, var det virkelig slik?

Da de går av flyet ber han henne om at de kan møtes igjen. Etter noen dager ringer han. Han forteller at han har vært gift og skilt tre ganger, når de kjører til havnen. Han kjører ustrukturert og snakker i veg. Forteller om sønnen som lider av schizofreni, det var han som var sperret inne og det tåler han ikke. Moren ville ikke ha noe mer med han og gjøre, så han bor hos meg, sier han. Båtturen er litt macho kjøring også og hun er livredd, de bader og samtaler, før de kjører tilbake.

Den andre læreren på skrivekurset er Irske Ryan på 41 år. Han forteller om sin oppvekst i Dublin, i en leilighet som var rå og luktet mugg, der levde de på en usunne måte. Han fikk et stipend og dro til USA på skrivekurs, samtidig vervet broren hans seg inn i den amerikanske marinen. Vi kom hjem begge tre år etterpå, veltrente og slanke. Jeg med lærerutdanning, bok-kontrakt og kjæreste, men broren min kom hjem med en grotesk tatovert kropp og psykisk ustabil.

Forfatteren lurer på hvorfor han dro tilbake: Han ville dra hjem, han synes folk i USA var så anonyme, de hadde ingen røtter slik jeg har som irsk.

Ryan gav ut en novellesamling, men så ble det ikke mer. Han hadde mer en nok med undervisningen, tre unger og huslån. Han mener også at lidenskap om å skrive, må være der. Det hjelper ikke å få tid til det, sier han.

Faye bor i en leilighet utleid av gresk forfatter, ryddig og fin. Sentralt, med cafe rett nedenfor. Hun tolker kvinnen som bor der ut fra sine egne referanser som hun gjør om inventar, ryddighet osv. På skrivekurset ber hun elevene fortelle om hva de opplevde på veien hit i dag. Man opplever fortellingene på en ny måte og det er noe av det hun vil ha frem i dem og i boka.

Hennes gamle greske venn, Paniotios på 51 år, har drømt i mange år om et eget forlag. Drøm og virkelighet var langt fra hverandre, innrømmer han. De møter en tredje person Angeliki, som har blitt en berømt forfatter, han synes ingen ting om boka hennes. 
Men, mange fine historier, konklusjoner, sannheter og et hyggelig møte ble det.  Jeg kommer ikke inn på flere historier, for det er så mange. 

Man får mange historier fortalt, mange av de handler om foreldre og barn, relasjoner mellom dem som endres når de skiller seg. Eks: Hvor ensom man kan føle seg på ferie med sine tre egne unger.  
Elevene på skrivekurset får ulike oppgaver som skal besvare, mange av disse refereres her i boka. Så det er mange historier om dyr, utseende og hva man spiser og drikker. Disiplin, smerte, kjærlighet og andre følelser er også momenter som gjentas ofte i fortellingene.

Fantastisk flotte beskrivelser av folk og stemninger, om hverdagen og ting som skjer.  Hun dramatiserer veldig bra og skriver lekende lett. Dette er en frisk, original og en tankevekkende bok. 
Faktisk leste jeg et kapittel hver dag som er en historie og den ble surrende i hodet mitt den dagen. Det var spørsmålene som kom opp underveis og som man begynte å reflektere over. 

En meget spesiell bok!

En bok jeg likte veldig godt og anbefaler. LES DEN! 
Det står bak på coveret, for å skjønne denne boka må du lese den, det stemmer!

Rachel Cusk er kanadisk-britisk (f. 1967) ble allerede i 2003 kåret til en av de tjue beste britiske unge forfatterne av det litterære magasinet Granta. Med denne boka fikk hun et litterært gjennombrudd i 2014. Dette er 1.ste bok i en trilogi. (Fra coveret)

Utgitt på Gyldendal, 2018

Originaltittel: Outline 2014

Oversatt av Agnete ØyeOversatt av Agnete Øye
Leseeksemplar fra forlaget

OL er i gang, tenk i 1924 var denne 11år gamle norske jenta med!

Her går den 11 år gamle jenta Sonja Henie i den norske troppen i 1924.

Der vant hun ingen ting, men et morsomt bilde, med skøytene i hånda.

Heldigvis deltar ikke barn i OL mer!

Det skulle jo vise seg at hun ble en stjerne seinere, med tre OL gull.

OL 1928, i St Moritz vant hun, og forsvarte tittelen i 1932 og 1936. 

Hun vant tilsammen 10 verdensmesterskap og 6 europamesterskap.

Bildet har jeg tatt fra denne boka jeg driver å leser i nå!

Den sier mer om kvinner og deres posisjon som idrettsutøvere.

Det var de frekke, freidige pikene som var stjernene.

Historien om Hollywoods best betalte skuespiller og norsk skøyte dronning!

Denne har jeg omtalt, men siden det var broren hennes som skrev den er den veldig farget av deres fiendskap. Han ville ha frem alt det negative om henne.

Jeg jobber med et "Hommage til Sonja Henie" smykke, ikke først og fremst som skøytestjerne, men for alt hun stod for og kanskje mest som kunstsamler og medansvarlig for at vi fikk Henie- Onstad senteret på Høvikodden.