torsdag 8. november 2018

Færøvik, Torbjørn "Orientekspressen, en vårreise"




En fantastisk flott reiseskildring. Fra London - Istanbul - Samarkand!


Orientekspressen eller Silke vegen er ikke en veg, men mange ulike veger. Tar man tog kan man også komme seg fram til Samarkand på mange ulike ruter som også kan innebære både buss og båt, som Torbjørn Færøvik har gjort i denne boka. Under ser dere ruta han har reist.
Noen korte glimt!





Torbjørn sin tur startet i London og da er han innom flere kjente steder der og snakker om dem før han går på toget. Han starter hele turen med å våkne i tolvte etasje i London-tåke, da begynner han å fortelle om William Turner, maleren som var så dyktig til å male tåke og noen av verkene og motivene hans og om mye, mye annet angående London, severdigheter, historie, politikk osv.

Han tok toget fra St. Pancras Station, med lyntoget til Paris, som tar to timer. Dette går så fort pga. Dover- Calais tunnelen som åpnet i 1994.   En liten digresjon. Går det virkelig så fort, jeg synes vi brukte en evighet med toget gjennom den, da jeg var på klassetur til London i 2010 og det ble fullt kaos da Europa nærmest stoppet opp som følge av askeskyen. Vi brukte 23 timer fra London til København med buss og videre med danskebåten til Norge.

Han ankommer Paris og Eiffeltårnet, til lunch.  Der møter han sin venn arkitekten Gaston.  Det blir mye arkitektur opp gjennom historien iblandet politikk, mens de spiser og seinere vandrer rundt og mye mer før han noen dager seinere drar til München. 
Han ønsketenker at han skulle ha vært med første toget 4. oktober 1883, da Orientekspressen dro på sin første tur. Den gang gikk toget i 70-80km i timen, nå går inn på et høyhastighetstog i to etasjer og har en fart på 290 km i timen.

München, en by jeg må se igjen. Tenk på slutten av 1700 tallet var byen en av de største i Europa.  Byen ble frigjort av amerikanske soldater 30. april 1945, samme dag som Hitler begikk selvmord. Rene guideboka for en tur både til München og Wien som er neste stopp.
Wien er fantastisk, men det er over 40 år siden jeg var der, og fikk med meg et fantastisk minne fra Statsoperaen, jeg må dit igjen!
Like lenge siden er det at jeg tok toget gjennom Ungarn til Budapest, da var det russiske militære over alt og da vi stoppet i en liten by ble vis stoppet på hvert gatehjørne av folk som lurte på hvorfor vi var der. Alt har endret seg utrolig mye...

Hele boka er fullpakket med historier om kunst, politikk, litteratur, arkitektur osv., på hvert sted han stopper og landskap han kjører forbi. Veldig spennende og godt fortalt.

Turen hans går videre gjennom Romania og Bulgaria til Istanbul. Jeg er helt enig at Istanbul er en smeltedigel og en fantastisk by. Vanligvis tenker vi at Orientekspressen stopper der, men ikke Færøvik sin vårtur, den går til Samarkand


Han tok toget til Hovedstaden Ankara. Den strekningen har jeg kjørt med buss, men utsikten er ganske lik skjønner jeg, høyhus og ellers ganske lik natur som i Norge, bjørkeskog og høye fjell. Ankara ligger på 1000 meter over havet.




Fra Tyrkia, byen Kars måtte man ta buss til Georgia, jernbanen var ikke ferdig. Tbilisi var Stalins fødeby, men ikke så mye å se. Aserbajdsjan og byen Baku er et populært spillested, Hamsun var der og synes det var et fryktelig sted. Landet ble selvstendig i 1911. 
Fra Baku må Torbjørn ta båten over det Kaspiske hav til Turkmenistan. Det er morsomt og har en fin parallell til historien som Erika Fatland skrev om i boka "Grensen". Hun skulle ta båten over det Kaspiske hav, motsatt veg. Båten gikk når den var full, så man måtte vente og være beredt.

Asjkhabad er hovedstaden i Turkmenistan og er en fantastisk vakker og velorganisert by. Byen er som en kulisse, med mengder av hus, dekket med hvit marmor. Så husk solbriller, sier han. Det har tatt han seks uker å komme dit. I 1948 var det et enormt jordskjelv der som tok 176 000 liv av dem 
200 000 som bodde der.

Det er mye som skjer på hans veg, og jeg har vært på en fantastisk flott reise gjennom denne lydboka, men har vært helt avhengig av boka for å følge med. Han kommer fram til reisens mål som er Samarkand, eller Samarqand som det står på stasjonen. Det er et viktig punkt på Silke vegen for de som dro fra Xian. Der har jeg faktisk vært og sett terrakotta hæren. Torbjørn var kommet til sitt siste stopp og her stopper jeg. 

Lest av Anders Ribu. Han leser så bra, bestandig! Han er så engasjert at man glemmer alt rundt seg. Boka er pepret med gode historier, fantastisk bra!

For de som er glade i å reise!
Denne boka anbefaler jeg!

Takk for en fantastisk tur gjennom 12 land og 8000 kilometer.
Jeg har storkost meg.

Utgitt på Cappelen Damm 2016,
Lydbok tid 21.45
Bok lånt på biblioteket. 450 sider

Denne boka skalmå jeg kjøpe!

mandag 5. november 2018

Michelet, Jon "En sjøens helt - Krigerens Hjemkomst"



Krigsseileren Halvor fikk ingen god mottakelse i Norge, men Muriel kom og reddet han!

Halvor Skramstad kommer hjem, etter nesten 6 år som uteseiler og 2. verdenskrig er over i Norge. Med denne boka avsluttes både Halvor sin fortelling og Jon Michelet sitt forfatterskap, Jon Michelet døde en uke etter at manus var levert, den 14. april 2018, etter lang tids sykdom.

Dette seks bind-verket et formidabelt og et viktig dokumentasjons verk over innsatsen som krigsseilerne gjorde under krigen. Jon Michelet har løftet frem krigsseilerne og virkelig gitt dem den heder de fortjener.
Jeg har tidligere i år lest biografien om Erik Bye av Asbjørn Bakke, så jeg viste jo litt derfra om hvor forferdelig mistro og hat krigsseilerne ble møtt med når de kom hjem til Norge, de fikk ikke mye klapp på skuldra. Det var bare gutta på skogen som var bra for den jevne nordmann, de hadde ofret seg. Men, tenk hva krigsseilerne opplevde, grusomheter vi ikke kan tenke oss. De kjempet Norges kamp på havet.

 Til Boka:
Denne boka fortsetter der den forrige slapp, de var kommet til førjula 1944 og er på hospitalet på Ny- Guinea i Stillehavet, der Halvor har ligget i koma etter kamikazeangrepet på M/S Morgedal. Dette gikk ikke helt bra med alle, med Halvor overlever og våkner forvirret opp. Vennen Gudbrandsen er på samme sykehus, han fikk revet av seg venstre arm. De ser frem til at krigen nå snart må ta slutt, det går rykter om det om utbetalinger når de kommer hjem.

De er på ei sykestue der mange skadet er samlet, men den som gir mest inntrykk på Halvor er Terjeson som har fått ødelagt ansiktet og sitter i rullestol, vi får seinere i bok vite at han antagelig tok selvmord, det ble for vanskelig.
I Norge går krigen mot slutten, hører de på radioen. 

En dag blir det skyting og det bli angrep fra Japanesere, Halvor blir øyenvitne til at to Japanesere begår selvmord rett foran øynene på han. Det blir som et mareritt for han i lange tider.
De må ut i arbeid igjen og opplever både mareritt, og har traumer over hva de har opplevd. De hører nyheter fra Norge som den 9. mai ble et fritt land. 

De går med båten D/S Armauer Hansen til Okinawa i Stillehavet og skal losse bomber, det ble voldsomme kamper og 28 allierte skip senkes. "De aner fred og ingen fare før det plutselig braker løs igjen……..uff, ble de blir truffet. Nei....

De hører og lesere om Norge som har blitt fritt og de vil hjem, alle nordmennene synes dette er merkelig at ikke regjeringen eller kongen sier noe om krigsseilerne i talene sine angående det frie Norge. De er faktisk enda i krig for Amerikanerne mot japanerne som nordmenn. Når skal de få dra hjem?

De er på veg hjemover og Kaptein Saksegård sier litt fortrolig i en samtale med Halvor
«vi har minst to ting felles, to ganger har vi bitt torpedert og enda lever vi. Hvordan har du det med alkohol og med nervene?» spør han Halvor?

Cartagena i Colombia det var siste lange stopp før de kom seg hjem til Norge.
Jeg kjente meg helt igjen på beskrivelsene av byen, så jeg slenger inn noen bilder.

Bilder fra jeg var i Cartagena, havet og hagen, var der i to uker, herlig! 
Vi opplevde en del skumle ting og mye moro! Colombia er et land man ikke kunne reise fritt i, mye fattigdom og man måtte undersøke hvor det var greit å dra. Dette var i 2001. 


Halvor var bare 18 år når han dro til sjøs, full av drømmer og forventninger. Krigen kom og han forble uteseiler. Kjæresten den irske Muriel har han klart å holde på. Det er han glad for, han tenker med gru på alle damene Gudbrandsen er til sengs med i alle havner.

På grunna av lossing på hjemturen får han fire dager med Muriel, før ferden går videre hjem til Norge. Den 10. september, etter nesten seks år vender han hjem og han blir rørt over å nærme seg Norge, gamlelandet. Halvor er hard merket etter alle krigsopplevelsene han har opplevd, og tror han skal bli hedret og bli takket for innsatsen han har vært med på, men nei. Han blir møtt av mistillit og forakt allerede på toget hjem til Rena.
Å komme hjem til mor og far på Rena, det var rørende for han.  Men også uventet, det som hadde skjedd med broren Stein.

Han synes selv at han har gjort en kraftig innsats under krigen, men nettene er forferdelige, han ser alle vennene og de fryktelige scenene om igjen og om igjen i drømme. Våkner våt av svette.
Halvor hadde hørt mye om hyrepengen som Nortraships har holdt igjen i det hemmelige fond, han går og venter på de pengene. Men hvor blir de av?

Han starter på Styrmannsskolen og gjør det bra i mange fag, men matte med x og y klarer han ikke. Læreren sjikanerer han og utvisning for en periode blir konsekvensene for at han sa «sadist» til læreren. Noe han ikke skulle ha gjort.
Halvor er i ferd med å gå helt til grunne, etter at han slutter på styrmanns utdanning og jobber som sjauer på kaia. Kong alkohol, dårlige venner og Tyrihans sin død gjør han helt maktesløs. Pengene fra Nortraskip er det bare en  bløff?

Han får sin Muriel i Irland, gifter seg i -46, det er sommer, lykke og kjærlighet. Halvor jobber på en norsk båt og fisker om dagen, snekrer om kvelden på huset Muriel har arvet, men så skjer det noe uventet.....

Halvor kommer seg tilbake til Norge, sammen med sitt dårlige selskap på kaia.  Muriel finner han der, hun har kommer til Norge, har fått seg arbeid i Fredrikstad og Halvor skal bli far. 
Det ble som hans siste redningsplanke og livet ble: -familie, -kranføreren som holder seg i trøya og mye politisk aktivitet. 

Slutten av boka handler mye om Halvor sitt politiske arbeid og familien, stillheten i kranfører bua som han trives med og sprekker ikke. Nortraship pengene er det flere rettsaker om og det er oppe i stortinget. De har en alliert i  Leif Vetlesen  som kjemper med dem.  Først i 1967 er det innsamlingsaksjon på Tv for krigsseilerne og etter hvert kom det lov om krigsrisiko.  

Takk for en fantastisk historie, et enestående arbeid ble sluttstilt og dette verket forteller mye om krigsseileren, en sjokkerende, sann og trist historie. Dette har vært og er et svart kapittel i Norges historie. NÅ vet iallfall jeg litt mer.

Hele historien er spennende bygget opp, vi ble godt kjent med Halvor. Hvordan språket og atmosfæren om bord var og kjærligheten. Alt i en god mix

Fantastisk bra! Denne må du lese eller høre!
En bedre fortelling skal man lete lenge etter!



Erik Kruse Nielsen har en fantastisk god stemme og leser så bra! Takk!

De andre bøkene i serien som jeg har omtalt er:
En sjøens helt 6. "Hjemkomst"
En sjøens helt 5. "Brennende skip"
En sjøens helt 4.  "Blodige strender"
En sjøens helt 3. "Gullgutten"
En sjøens helt 2.  Skytteren
En sjøens helt 1.  Skogsmatrosen

Utgitt på Lydbokforlaget 2018
Spilletid 20 og 1/2 time.
Lytte eksemplar
Bok, Oktober forlag

Andre som har lest boka : Bjørnebok

søndag 4. november 2018

Marie Curie, Radioaktiviteten og biografi


Marie Curie 1867 - 1934. vinner av 2 Nobelpriser.

Marie Curie (født Maria Sklodowska 1867, Warszawa, Polen) Hun var den første og den eneste som har vunnet to Nobelpriser i to vitenskapelige grener: Nobelprisen i fysikk 1903 og Nobelprisen i kjemi 1911. 
Hun er en kvinne jeg skal hedre med et smykke og har derfor lest div bøker om henne. 

Denne biografien som datteren Eve Curie har skrevet var en tung, gammeldags og kjedelig bok, så den jeg fordypet meg i var det øverste. Den utkom i 1930.


Marie ble født i Warszawa, Polen. Foreldrene var lærere, de priviligert og barna fikk undervisning. Hun hadde fire eldre søsken. Moren hennes døde av tuberkulose når  Marie var 11år gammel. Marie var skoleflink og utmerket seg bland elevene for hun hadde et helt spesielt minne og gjorde det bra.

I polen fikk ikke kvinner gå på universitet, det var kun for menn. Så da hun var ferdig med sin grunn utdannelse i  1883, hun var syk en periode og bodde på landet for å komme seg, hun leste vitenskapelig og politiske bøker. Arbeider som guvernante og underviste elever.

1891 reiser hun til søsteren Bronia i Paris. Der studerte hun matematikk og fysikk, ved Sorbonne Universitetet. 1893, akademisk grad i fysikk. Hun snakket dårlig fransk, hadde få venner og lite sosialt liv.

Da Maria er 27 år gammel treffer hun Pierre Curie på et laboratorium. De hadde mange felles interesser og likte å sykle som vi ser på bildet over. De var begge brennende opptatt av fysikk. Pierre hadde ingen akademisk grad, men jobbet seg fram. 1895 fikk han doktorgraden, forskning på magnetisme. Marie var den som tok alle undersøkelsene på ulike legeringene.

Det var den tyske Wilhelm Røntgen som oppdaget røntgen strålene, fikk Nobelprisen for det i 1901.
Det ble en sensasjon, da han i 1895 oppdaget stråler som gikk gjennom myke materialer som  muskler, men stoppet ved bein. I 1896 fant fysikeren Henri Becquerel flere slike stråler, kom fra uran.
Marie tok doktorgrad- avhandlingen sin på å studere dette fenomenet, med Uran. Marie arbeidet med å lage radium med slag fra gruver. Bekblender som ble smeltet, siktet, kokt, destillert, elektrolysert = Polonium, radioaktivt stoff. 1899 studerte hun og Becquerel den radioaktive strålingen.
1902 klarte Marie å fremstille radium i ren form. 7tonn bekblender ble 1 gram radium, hun fikk sin doktorgrad. 1903 fikk Marie og Pierre Nobelprisen i fysikk, for arbeidet med radioaktivitet. ingen av dem var friske nok for å overvære seremonien i Stockholm.

Marie var verdens første kvinne som fikk Nobelprisen i forskning. Radium ble et helbredende middel mot all sykdom "Vidundermiddel". De røpet ikke hvordan det ble til.

 Bilde av Marie og datteren Eve f. 1904, som skrev biografien (Over) og et med begge, Irene er yngst.
Livet ble enklere for Pierre fikk jobb som professor ved Sorbonne og fikk laboratorium, og Marie fikk lønn som assistent.

1906 ble Pierre drept av en heste trukket vogn Marie ble enke og kom i dyp sorg, hun var gravid med sitt andre barn Irene. Marie overtok Pierre sin  jobb ved Sorbonne i 1908. 1.ste kvinnelige professor ved Sorbonne Universitet.

Påstand fra fysikeren Lord Kelvin om at Radium ikke var et grunnstoff for det gav fra seg helium gass. Marie arbeidet videre med å lage reinere polonium og radium.

1910 Kunne hun bevise at rent radium var et hvitt metall som smeltet ved 700 grader Hun dokumenterte dette i et verk på 971 sider.

1911 fikk hun nobelprisen i Kjemi for dette. Oppdagelsen av grunnstoffene radium og polonium. 

Det franske vitenskapsakademi ville ikke ha henne som medlem fordi hun var kvinne. 
Hun hadde også et forhold til Paul Langerin, en mann med fire barn.Privatlivet hennes ble førsteside stoff i de Franske avisene, men hun hentet Nobelprisen i Stockholm selv om det stormet rundt hodet på henne.




 Hun fikk mange beskyldninger og opplevde mange tragiske situasjoner, med ruteknusing osv. Hun dro til sin venninne i England Herta Ayron.  Marie ble nok betraktet som Suffraget, men var ikke aktiv med i denne bevegelsen. 
Det roet seg litt i 1912, når det ble kjent at radium kunne helbrede.


Under 1.ste verdenskrig  satte Marie i gang en stor innsamlings aksjon og fikk installert over 200 mobile røntgen apparat, slik at kuler og granatsplinter kunne bli funnet i soldatenes kropper.
Hun og datteren Irene reiste rundt og lærte opp folk.
1921, bilde av Marie Curie i USA.  Hun fikk mye ære og heder der, men hun var mye syk.
1934 dør Marie Curie av stråling syke/kreft, en av de farligste bivirkningene av radium.

1925 tok datteren, Irene doktorgrad i fysikk
1935 fikk hun og mannen Frederic nobelprisen i Kjemi. 


Marie Curie sin aske ble 21april 1995 flyttet til Pantheon i Paris- et eksklusivt hvilested for de mest fremtredende franskmenn. Hun er den første kvinnen som har fått plass der på grunn av sin forskning.

torsdag 1. november 2018

OKTOBER oppsummering 2018


Oktober har vært en fantastisk flott måned, med nydelige farger og fint vær.



Per Olov Enquist " Boken om Blanche og Marie" Dette er en fantastisk spennende og flott bok. Det er en roman, men bygger på mye biografisk stoff. Den fikk opp øynene mine på at Marie Curie er en kvinne jeg skal hedre med et smykke i Hommage til... serien min.
Tenk hun fikk to nobelpriser.








Du och jag, Marie Curie, Lydbok. Dette er en flott ungdomsroman. Den kom ut i 2003 og ble nominert til Augustprisen.

Absolutt like aktuell i dag.









  Aarø, Selma Lønning, "Hennes Løgnaktige Ytre", en god og spennende bok om som forteller om forholdet mellom Anna Munch og Knut Hamsun veldig bra. Roman







Mjønes, Johan B.  "Heim"  en  fantastisk bra bok. En tankevekkende bok om å bli gammel. livet og odel. Hva er det en rett og hav er plikt?
En av de beste bøkene jeg har lest i år.










Trude Teige "Pasienten". Dette er en Kajsa Coren krim. En helt flott krim bok. Fordi alle sidefortellingene var så bra, spekket med troverdige historier.















Marie Curie er en kvinne jeg skal hedre med et smykke. Jeg har lest ulike bøker og biografier om henne. Det er kvinnen som vant 2 Nobelpriser, en i kjemi og en i fysikk. Ellers gjorde hun mye bra, men det tok lang tid før hun som kvinne ble ansett, hedret  og ble professor. 
 










"Et lykke barn" Av Thomas Buergenthal. En fantastisk biografi som han har skrevet om livet sitt. Han overlevde to jøde ghettoer Aschwitch og Sachsenhausen.
 Han var ti år når krigen var over og Odd Nansen, hans venn fra Sachsenhausen ble hans forbilde.Thomas ble jurist og fra 2000 var han dommer i den internasjonale domstolen i Haag.








 Gail Honeyman "Eleanor Oliphan har det helt fint", Hun vokste opp hos en utagerende og voldsom mor. 10 år gammel blir hun tatt hånd om av barnevernet og blir flyttet fra fosterhjem til fosterhjem inntil hun som 17åring får en trygdeleilighet og studere. Hun har ikke noen preferanser om hvordan man skal oppføre seg, men får en god eksamen og grei jobb.  Hvordan takle livet alene... En veldig bra bok.
 Boka vant prisen :IINTERNASJONALE MAN BOOKER-PRISEN 2016











Han Kang "Vegetarianeren" en bok fra Sør-Korea som omhandler en kvinne som ønsker å bli vegetarianer, men familien og hennes nære skjønner ingen ting av hva hun driver med.




Biografier:
Det ble 3-4 bøker om Marie Curie. litt mer omtale om biografisk stoff kommer, 
Thomas, jødegutten som overlevde 2. verdens krig, som 10 åring og ble dommer i Haag

Romaner:
Heim, en sterk roman om å bli gammel, lidende og se tilbake på et liv som ble en byrde og glede.
En bok om kvinnen som var opptatt av Knut Hamsun,  eller hva stemmer?
Eleanor, som må lære seg å leve livet etter å ha opplevd omsorgssvikt i alle ledd, noe som preger henne.
Vegetarianeren fra sør- Korea, en meget spesiell og bra bok.

En krimbok:
Hadde glemt å avbestille den. Den omhandlet Dikemark sykehus, i Asker.

Det ble en del bøker som ble ferdige i oktober, og flere holder jeg på med. Orientekspressen, Jon Michelet, siste bok om matrosen fra Rena og Astrid Lindgren   

Jeg skal ha en separatutstilling høsten 2020 i Kunstbanken på Hamar. Der jeg skal lage mange smykker hvor jeg hedrer ulike kvinner. Så det har blitt og vil bli mye kvinne biografistoff fremover, men det er spennende og morsomt å lese. Jeg jobber og jobber med tematikken!


Malerjobben er avsluttet for i år, utendørs. 
Mangler å skrape og male noen varevindu inne i det nye "Observatoriet"
eller blæra, som det kalles på folkemunne. 
Rekkverk på balkongen og takrenner er på gang.
Så tiden flyr i fra meg!

onsdag 31. oktober 2018

Kang,Han "Vegetarianeren"





Familien som ikke takler å ha en annerledes  datter og søster!

Dette er en fortelling fra Sør Korea. Boka åpner med at Jeong vil ha en helt vanlig og ukomplisert kone, en som ikke utmerker seg på noen måte hverken i utsende, klesvalg eller oppførsel. Det eneste uvanlige med Yeong- hye er at hun ikke liker å gå med BH og hun var bemerkelsesverdig på mange måter, sier ting rett ut det hun mente eller sier forholder  seg taus.
Men så en natt får Yeong-hye en drøm.... 
Hun skal bli vegetarianer. Hun kaster all mat med kjøtt og fisk fra kjøkkenet. Jeong, står taus og skjønner ingen ting, hva skal han gjøre?
Han regner med at dette skal gå over, hun sover ikke og blir tynnere for hver dag. Hun lager katastrofe med sin oppførsel i en forretningsmiddag hun er med på, og hun blir det store samtale evnet i selskapet.

Jeong er oppgitt og tar en telefon til svigerforeldrene og forteller, de blir forvirret og sinte. Han begynner å irritere seg voldsomt over den standhaftige kvinnen. Hun begynner å sove med bukser på om natten, nekter han sex. En natt forgriper han seg på henne for å leve i sølibat med sin kone er umulig for han.

De reiser til Seoul til søsteren In-hye. Hun, mannen og deres sønn har flyttet inn i ny leilighet og vil feire dette. Det blir fullstendig katastrofe.... det må du les selv, hva som skjedde.

Kapittel to, der er det mannen til In- Hye som forteller. 
Han er kunstner og jobber med video kunst, han blir besatt av svigerinnen sin. Han lager et kunstnerisk prosjekt, det synes jeg er morsomt å høre om. Hvordan han fikk inspirasjonen, gjennomførte mange spennende sekvenser....røper ikke mer.(kanskje litt flower-power aktig).

Han synes at kona er svært tolerant angående hans jobbing om natten og forholdet til sin fem år gamle sønn. En dag eksploderer hun, da det går opp for henne og skjønner hva mannens nye kunstprosjekt er. In-hye ber ambulansefolkene komme til 17 etasje og hente begge to.

Kapittel tre er det storesøster, In-hye som forteller.  
Hun har blitt søsterens verge for hverken foreldrene eller de andre søsknene vil ha noe mer med Yeong-hye å gjøre. Hun betaler for oppholdet på den psykiatriske klinikk og er den eneste som besøker henne. Hun gjør alt hun kan for å hjelpe søsteren sin.
Mannen sin har hun ikke sett noe mer til etter at han ble erkjent frisk og måtte sone en måned i fengsel. Hun er like glad med det, for hun forsto ikke hva han drev med og kunsten hans skjønner hun heller ikke. De blir skilt.

Yeong-hye er så avmagret at legene vil gi henne intravenøs næring, de er redd hun vil dø av anoreksi. Lege sier at konflikten med en dominerende mor kan være grunnen, eller farens oppførsel.  
Hun lider av Schizofreni og nekter å spise, hvordan kan man hjelpe henne. Yeong-hye gjør mye rart og står på hodet lange stunder av dagen og tror hun er et tre som bare trenger vann. Slutten røper jeg ikke.

En flott fortelling, den er helt surrealistisk kan mange mene, men slik er den virkelige verden for noen når man blir sett på med andre øyne og har psykiske problemer.

Eller var det den forsiktige kvinnen som endelig ville styre sitt eget liv, bestemme over egen kropp og ha egne meninger? Hun som alltid har innrettet seg etter alle andre. Hun hadde egne tanker og drifter når hun var liten sier søsteren, men de ble holdt nede av faren, som slo henne.

Romanen er skrevet på en flott, enkel og gåtefull måte, man blir dradd inn i livet til Yeong-hye og man kan skjønne hennes reaksjoner.
Søsteren som er tutor (ansvarlig for innleggelsen) føler et voldsomt ansvar og tar ansvaret når alle andre svikter. Kunne hun gjort ting på en annen måte? Tusen spørsmål og like mange svar...

Har vi rett eller plikt til å redde liv, tvangsforing er det meningsløst osv.?
Romanen tar opp mange spørsmål om psykiatri som opptar meg.


For denne boka vant Han Kang: Man Booker International Prize 2016 
Hun er den første koreanske forfatteren som har blitt tildelt Man Booker-prisen. 
Veldig bra bok!

Boka har 214 sider
Utgitt på Pax 2018
Lese eksemplar

Han Kang, født 1970, fra Sør-Korea.
Jeg har bare lest en bok fra henne før og det var romanen: " Levende og døde" Veldig bra bok!

fredag 26. oktober 2018

Honeyman, Gail "Eleanor Oliphant har det helt fint"





En tankevekker av en bok om omsorgssvikt og viljen til å klare seg selv.

Dette er en bok man lett kan si er en glad bok, men for en gripende og tankevekkende bok. Jeg lo, smilte og gråt med Eleanor når jeg fikk hennes harde historie, som hun skjøv under teppet og sa, jeg har det helt fint!
En forferdelig barndom med en litt forskrudd mor, brannen, tapet av søsteren og alle fosterhjemmene hun bodde i som ikke gav henne noe støtte eller forståelse.

Eleanor er snart tretti år og jobber på et designbyrå, i administrasjonen, på kontoret med fakturering. Der fikk hun jobb som 21åring og har det bra. Den dagen hun kom til jobbintervju hadde hun aldri trodd at jobben skulle bli hennes. Men, Bob, sjefen synes nok synd på Eleanor der hun satt med et blått øye, brukket arm og noen utslåtte tenner. Hun hadde papirer på sin universitetseksamen i klassiske studier men ingen erfaring.

Hun er en arbeidsom jente som er døds nøyaktig og pirker på det meste, for rett er rett og ingen slurv. Ingen på jobben ser henne, for hun er som en grå mus der hun utfører jobben sin i ensomhet. Hun snakker helst ikke med noen for hun vil ikke utlevere seg selv, og blir betraktet som naiv og merkelig av de andre på jobben.

Vi skjønner at hun har hatt en traumatisk barndom, med en mor som innprenter at henne i hele oppveksten bare negativt om seg selv, kan ikke noe og er ingenting.
Eleanor sier hun har kontakt med moren hver onsdag på telefon, hun er på en institusjon, sier hun. Hvem faren er får hun ikke vite.

Eleanor har vokst opp i ulike fosterhjem og har opplevd mye merkelig, beskyldninger som ikke stemmer med virkeligheten osv...Hun får oppfølging to ganger i året, som er helt overfladiske kontroller. Hun er ensom, men liker det for da er hun trygg. Rutiner er viktig for henne.

En dag avstandsforelsket hun seg i en musiker, det er drømmen om mannen! Hun kjøper seg datautstyr for å ha hjemme og bruker mye tid på å følge hans bevegelser på nettet. Han blir en besettelse og hun endrer stil.

En dag snakker hun med dataansvarlige Raymond på jobben og de går sammen ut av lokalet. De ser en mann falle om på gata, de ordner sykebil og før man vet ordet av det er de to inkludert i familien til Sammy og hans barn.
Det er en nye opplevelser for Eleanor, livet endres totalt for henne.... mer sier jeg ikke.

Så drikker hun seg fra sans og samling. Raymond oppsøker henne. Selvbedraget om en fremtid med en sanger jeg ikke kjente, hvorfor hadde jeg trodd at jeg kunne leve et normalt liv. Jeg trenger noen som kan hanskes med mamma! Hvordan skal man leve livet, ingen har lært meg det! Jeg trenger noen som kan ta vare på meg.....
Eleanor skjønner ikke selv at hun er psykisk ustabil og at hun trenger hjelp. Raymond overtaler henne. Han har valgt selv å ha en relasjon til meg, så han må bry seg om meg, mener Eleanor.

Raymond kommer på besøk, han har med en katt til henne. Så varm og god den er, den blir en fin trøst. Raymond hadde funnet katten i søppelkassa. Glenn, skal hun hete, sier Eleanor.

Maria Temple, psykologen, hun lignet på en apekatt med gull golf-sko, hun er negativ til henne i starten, men det snur seg og hun begynner å fortelle om livet sitt. Mamma er den eneste mammaen jeg har, men skyldfølelsen over hva som skjedde. Jeg skulle ha passet på Marianne, jeg sviktet henne sier hun gråtkvalt til psykologen.

Raymond er en gutt som liker henne, setter pris på og snakker pent til henne. De åpner seg for hverandre og er kompiser. Han gleder seg til hun kommer tilbake på jobb og det gjør Bob også. En positiv slutt, hvor hun leser avisutklippene på hva som egentlig skjedde i 1997.

Dette er en roman som er så godt skrevet at man klarer ikke å få Eleanor ut av hodet. Det er en psykisk forvandling den jenta gjennomgår i løpet av boka. Dette er absolutt en viktig bok.
En spark til hjelpeapparatet, andre medmennesker og samfunnet vi lever vi. 
Boka er humoristisk skrevet og tar for seg tematikken om at vi må bli bedre til å bry oss om hverandre, se mennesket bak sminke, klær og sosial status.

LES DEN, VELDIG BRA!

Utgitt på Aschehoug 2018, oversatt fra engelsk.
415 sider. lese eksemplar
Utgitt på lydbokforlaget 2018, lest av Elisabeth Vatn
12t 35 minutter, lytte eksemplar

Andre som har lest den Bjørnebok