Magnus Takvam skriver om sin mor "Marie Takvam"

En nydelig biografi om poeten Marie Takvam, skrevet av sønnen Magnus Takvam.

Magnus Takvam forteller ganske så kronologisk om morens liv. Marie Skylstad f. 1926 -2008 fra Hjørundfjord på Sunnmøre, (Ørsta).  Hun var eldst av de fem barna på gården. Det var en god barndom, hvor alle var med i alt som skulle gjøres på en gård. Det var en vanskelig skoleveg på vinterstid, med bratte fjell og snøras. Marie fikk videre skolegang, noe f.eks. ikke søsteren Oddbjørg fikk.

 Marie traff Johannes Takvam, de giftet seg sommeren 1950 og fikk sønnen Magnus i 1952, samme år som hun debuterte 25 år gammel. Familien som nå var blitt fire slo seg ned og kjøpte en rekkehusleilighet på Oppsal, der Marie ble boende de neste 30 årene. Der var det utsyn til skog og natur som Marie kunne sitte i times vis å se på. Marie og familie Takvam var mye sammen med familien til Sigbjørn Hølmebakk som bodde i nærheten, og Torbjørg Nedreaas som bodde på Nesodden. 

 Ekteskapet røyk da Magnus var i tenårene. Han ble boende hos moren, mens faren og søsteren flyttet ut. Marie og Magnus hadde god kontakt med besteforeldrene og hver sommer var de der og møtte onkler, tanter og søskenbarn. Noe han minnes som frodig og fin tid. 

Marie jobbet i flere år på statistisk sentralbyrå. Hun begynte på psykologistudier, men ble ikke helt ferdig. Skilsmissen i 1969 gikk sterkt inn på henne og hun begynte å drikke, hun som aldri hadde drukket i ungdomstiden. Marie ble med i det radikale kunstner miljøet i Gabelsgate, inn i et miljø med samme røtter som henne. For å nevne noen: Aslaug Vaa, Inger Hagerup, Halldis Moren og Tarjei Vesaas.

Etter hvert ble klubb 7 det nye samlingssted. (Litt morsomt, jeg husker henne godt fra den tiden på klubb7, hvor hun leste dikt.) Der traff hun andre forfattere og filmfolk, og ble med i noen filmer. Det ble litt skandale rundt filmen "åpenbaringen" som Vibeke Løkkeberg, sto bak, men Marie brydde seg ikke om det. Marie på 50 år levde ut livet med folk som bare var halvparten så gamle, det ble den ny opposisjonell radikal ungdomstid for henne.

 I 1985 ble det antagelig nok bohem-tilværelse og utsvevende liv for henne og livet ble vanskelig for henne. Det ble noen kaotiske år, som førte til psykiatrisk sammenbrudd.  Magnus bodde delvis hjemme hos henne og på Blindern der har gikk på Journalisthøgskolen etter at han også hadde hatt en litt turbulent og utforskende ungdomstid. Dette ble en vanskelig tid for Marie, med alt for mye alkohol. Det merkelige var at hun klarte å skrive samtidig. 

 Hun reiste ofte vekk, for å kunne skrive. Kjøpte seg en reiseskrivemaskin og var borte lange tider av året. Hun hadde en sterk livsvilje, men ikke nok vilje ovenfor å drikke. Hun deltok stadig vekkulike scener som f.eks.: I 2000 på Bjørnsons-festivalen og hun var festspill-dikter ved Dei Nynorske Festspella 2003.

 Det gikk nedover med Marie, hun fikk demens, aldersdemens og mistet språket. Hun ble 80 år og feiret dagen med barn og barnebarn i 2006. Den 28 januar 2008 døde hun uten at noen var tilsted, hun ble funnet død på en inspeksjons-runden om morgenen. 

En vakker, modig og ærlig bok har sønnen skrevet om sin mor. Han forteller om moren liv på en kjærlig måte. Han og moren hadde helt tydelig et svært nært forhold, men hvor kom uroen hennes fra? Magnus undrer seg over hvordan hun kunne skape de vakreste dikt, selv etter at livet hennes ble på komplisert?

 Hennes forfatterskap omfatter mange diktsamlinger fra 1952-1997, to romaner, drama, og en barnebok. Hun mottok en lang rekke priser.

 Utgitt på Kagge Forlag 2021, 2020 sider. Biblioteksbok

 

Herbjørg Wassmo "Det sjuende møte"

Dette er 1.boka og  nr 2 som heter "Mitt Menneske" som kom ut i fjor

Litt merkelig å ha lese slutten først, men slik ble det denne gangen. Boka starter med at Rut Nesset, har blitt en kjent billedkunstner og blitt svært populær i Berlin og Amerika. Nå skal hun ha sin første separatutstilling i Norge, Oslo. 

Folk forventer seg mye, både av henne og av bildene, hun har deltatt på Høstutstillingen to ganger, og det er alt folk i Norge har sett av hennes kunst. Rut har nærmest rømt fra Galleristen sin AG, hvor hun har vært i hans stall i ti år. Hun har funnet bevis på at han gjør som han vil, og han har takket nei til steder og oppdrag hun selv ønsker å si ja, hun vil bestemme over seg selv.

Rut er slite og gruer seg for åpningen, hun overreagerer på åpningen over alle journalistene som skal ha svar på så mye, hun eksploderer og forlater utstillingen i sinne. Gorm er en venn fra hennes barndom, de har ikke truffet hverandre ofte, men de har betydd mye for hverandre. Han er i Oslo vil gjerne treffe henne, men hun forsvinner som sagt. Han oppsøker henne i huset hennes, ingen åpner. Han er fortvilet over ikke å møte henne, men helt på slutten skjønner vi hva som skjedde. 

Vi hører mye om Rut sin oppvekst i Nord Norge, på øya. Hun har en tvillingbror Jørgen som antagelig ble skadet under fødsel, faren mente han burde sendes på asyl, noe resten av familien var uenige i. Rut og Jørgen var alltid sammen. Rut følte hun måtte ta hånd om broren, for han var avhengig av henne. Moren og faren kranglet mye, faren var mye bort og moren kalte han bare Emissæren. Moren ble gravid hvert år og orket han ikke mer, hun synes hun lever i et helvete. 

 Rut var opptatt av å tegne fra hun var liten, og drømte om en dag å bli kunstmaler. En dag kom det en engelske kunstneren til øya og Michael og Rut ble gode venner og mye endrer seg..... 

Farmoren var den enste ellers som var Rut sin støtte i livet av voksenpersoner, hun hjalp henne så hun kom seg vekk for å gå på skoler. Jørgen synes det var forferdelig at hun dro, han fikk vonde tanker og opplevelser som endte i dårlig.

 Gorm var morens yndling og sønnen som skulle overta forretningen Grande & co på handelsstedet. Faren levde mer eller mindre i forretningen, der han omgav som med mye folk. En gang i året fikk hele familien komme dit, det var da Gorm, som var 9 år skjønte at frøken Berg, var mer enn en sekretær for faren. 

Der møtes Gorm og Rut for første gang. Gorm føler skyld i at hun ble skadet, den gangen. Hun fikk et arr i panna etter steinen. Seinere ble det noen tilfeldige treff i barn og ungdoms årene.  

 Gorm gikk på handelshøyskolen i Bergen, og var ikke klar for å overta farens bedrift, så han rømte til sjøs. Han hadde aldri noen drøm om å være "prinsen" som skulle overta familiens imperium, men slik ble det noen år, etter at faren døde. Men hadde så mange andre drømmer, han ville realisere seg selv..... 

 Begge giftet seg og fikk et barn hver. Rut ville fortsett å male, ekteskapet gikk dårlig og hun kom inn på Kunstakademiet i Oslo og startet der. Gorm hadde også mange andre drømmer, han ville realisere seg selv...... 

 Veldig spennende og god bok, synes spesielt Rut og hennes kunstneriske vei er beskrevet troverdig og bra. Hvordan hun jobber med motivene og finner seg selv. Jeg ser også at mange biografiske trekk fra Herbjørg sin egen oppvekst og unge liv, blir brukt i boka. Spennende og bra gjort.  

Det er et år siden jeg leste/lyttet til "Mitt Menneske" , men det var fint å høre starten også. To veldig bra bøker, som jeg har likt veldig bra. 

Anbefales på det varmeste, og særlig om man er interessert i Kunst og kunstnerliv. For meg har disse to bøkene betydd mye, hun har fått satt ord på så mange tanker, fordommer om det å være kunstner, noe jeg selv er og kjenner meg igjen i. Livet som kunstner er ikke noe 8-4 jobb, og man trenger påfyll av inspirasjon, gode venner og de gode samtalene om kunst, for å kunne  prestere.  

 Utgitt 2001, 395 sider. Lydboka utgitt 2022, lest av Tone Danielsen.17 timer 8min. Book Bites,

"Fyrsten av Finntjern" av Lars Elling

Filip, 18 år får en fantastisk historie om farfarens liv.  

Denne var en roman som jeg ble svært begeistret for, den tok opp mange temaer. Den begynner med to brødre født for over 100 år siden. De het Arnstein og Truls som vokste opp med en dansk far, som kalte seg "Keiseren" ovenfor de to sønnen sine. Han forteller dem mangt og meget om skogen, om dyr, sopp, blomster og lærer guttene latinske navn på dem. De lærer å klare seg selv ute i skogen og de to guttene får dra på lange turer alene, i ung alder. 

Jeg synes denne boka var fantastisk sjarmerende, særlig med tanken på hvor unge guttene var og hva brødrene fikk lov til. Tenk å vandre rundt i skogen og leve slik. (være som Lars Monsen, hadde vi sagt i dag). Hva de opplevde før 1914 og hvordan alt ble endret det året. De medmenneskelige skildringene og hva de opplevde og fikk prøvd seg på å oppleve på egenhånd i Nordmarka og andre steder, fantastisk. (Mange av stedene var velkjente for meg, og ved Blankvann har jeg også vært på telt-tur.) 

Det som er trist er hvordan disse brødrene ble uvenner for alltid og hva som skjedde den gangen i 1914, det røper jeg ikke. De bor ved siden av hverandre i Kvartsvegen 8A og 8B på Bekkelaget, men har absolutt ingen kontakt med hverandre, en trist familiehistorie som bygger den ytre rammen i boka, fint grep.   

Filip på18 år, er barnebarnet til Arnstein. Farfaren bor i samme hus som Filip, og de kaller han bare "den gamle, som sliter med å puste. Filip blir lurt av faren sin til å gå ned for å besøke farfaren, og der får han høre noen historier fra Arnstein sitt liv. De blir veldig fortrolige og det er litt av noen opplevelser farfaren har hatt og kan fortelle om.  Fantastisk hvordan alt blir skildrer veldig bra, om konflikter, i dag og den gang, sorgen over farfaren, familieforholdet, tidsbildet osv.!

Den andre tingen som jeg satte umåtelig pris på er hvordan forfatteren snakket om kunst og det å utvikle sitt eget talent, det å lære seg til «å se, tegne-metoder osv.». (som gammel tegne/formgivningslærer må jeg bekrefte at dette fantastisk bra formidlet).

Lars Elling er en veldig kjent norsk billed-kunstner. Derfor synes jeg det er en fantastisk flott utført jobb han har gjort her, ved å løfte fram kunsten i en slik roman. Lars Elling lager selv kunst som er litt flyktig og tematikken er til tider svært lik scener som jeg ser for meg i denne boka.

En flott debutroman, håper han kommer med flere slike.

Boka ble utgitt på Oktober Forlag i 2022. Jeg har hørt den som lydbok på Book Bites, 8 t.13  min. 

Veldig bra!

Andre som har lest boka Tine

Katteøyet av Margaret Atwood

 

Kunstneren som tar opplevelser og hendelser fra barndommen opp i sine malerier 

Elaine Risley har kommet tilbake til sitt barndoms by Toronto for å ha en retrospektiv utstilling med sine malerier. Det er ikke bare kunstneren Elaine som kommer tilbake, men også hele barndommen velter opp i henne. Alle minnene som både er gode og vonde får vi å høre om. Hele livet hennes passerer i revy, alt fra barndommen og ungdomstiden. Hvordan hun opplevde vennskap og det vanskelige forholdet hun hadde til venninnene og særlig Cordelia som hun trodde lenge var en venn, men som hun føler seg forfølger av. En venn man aldri kunne stole på og som plaget henne.

Historiene fra barndommen tar veldig mye av boka og jeg synes at den kanskje ble i det lengste laget til å begynne med, men som i hennes andre bøker er starten den lange tunge starten en viktig del for seinere og skjønne Elaine.

Svært kort så hadde hun en merkelig barndom, med mor, far og broren Stephen. De hadde ingen fast bopel før faren ble professor i Toronto og de flyttet inn i et halvferdig hus. Hun fikk venninner og ble kjent med familier som var annerledes i skikker og religion enn det hun var vant med. Dette satte sin spor som hun brukte i sin kunst.

Det er 25 år siden dro hun fra byen og et umulig ekteskap og bosatte seg i Vancouver. Nå skal hun vise mange av bildene sine i Toronto og vi skjønner dermed hvordan hun gruer seg, for gjennom bildene blottlegger seg. 

Denne bok handler mye om hvordan hun ble kunstner, feminist og vil ta igjen, særlig ovenfor Cordelia, nå har de på en måte byttet plass. Moren til Grace får også gjennomgå, et spark til de religiøs.

Noe jeg likte veldig godt var historien om hvordan hun utviklet seg som kunstner. Hvordan hun søkte i gamle maleteknikker for å finne sitt språk og hvordan hun brukte gamle maleteknikker som Jan van Eyck i det kjente maleriet Bryllupsportrett fra 1400 tallet, hvor speil brukes. Også hvordan hun skildrer bildene med inspirasjon fra barndommen 

Tidsbildene i denne boka er fantastisk bra skildret med klær, stil og moter. Hennes malerier er i en tradisjonell kunststil, mens hennes første mann som også var kunstner var stadig på søken etter det nye som var i tidsbildet innenfor abstrakt kunst og hva han levde av, så litt stilhistorie får man også med i fortellingen. Hennes kjærlighetsliv osv.

Denne boka handler om hvordan vi kan bli påvirket og modner som menneske. Hvordan vi blir den man blir, ikke av arv og miljø, men utfra indre behov for å formidle noe. Jeg likte boka veldig godt, for særlig tematikken var inspirerende for meg.

Cat`s Eye er orginaltittel, utgitt 1988
Katteøyet på Norsk, Utgitt 1989
Lydbok 16t 18 min lest av
Storytel, svensk

Andre bøker jeg har lest av forfatteren: 

Den blinde Morderen  fra 2000 (The Blind Assassin) på N. 2001

Røverbruden, fra 1993(The Robber Bride) på N. 1994

Alias Grace fra 1996  (Alias Grace) på N. 1997

Tjenerinnens beretning  fra 1985 (The Handmaid`s Tale) N. 1987

Gileads døtre fra 2019