Kunstneren som tar opplevelser og hendelser fra barndommen opp i sine malerier
Elaine Risley har kommet tilbake
til sitt barndoms by Toronto for å ha en retrospektiv utstilling med sine
malerier. Det er ikke bare kunstneren Elaine som kommer tilbake, men også hele
barndommen velter opp i henne. Alle minnene som både er gode og vonde får vi å
høre om. Hele livet hennes passerer i revy, alt fra barndommen og ungdomstiden.
Hvordan hun opplevde vennskap og det vanskelige forholdet hun hadde
til venninnene og særlig Cordelia som hun trodde lenge var en venn, men som hun
føler seg forfølger av. En venn man aldri kunne stole på og som plaget henne.
Historiene fra barndommen tar
veldig mye av boka og jeg synes at den kanskje ble i det lengste laget til å
begynne med, men som i hennes andre bøker er starten den lange tunge starten en
viktig del for seinere og skjønne Elaine.
Svært kort så hadde hun en merkelig
barndom, med mor, far og broren Stephen. De hadde ingen fast bopel før faren ble
professor i Toronto og de flyttet inn i et halvferdig hus. Hun fikk venninner
og ble kjent med familier som var annerledes i skikker og religion enn det hun
var vant med. Dette satte sin spor som hun brukte i sin kunst.
Det er 25 år siden dro hun fra byen
og et umulig ekteskap og bosatte seg i Vancouver. Nå skal hun vise mange av
bildene sine i Toronto og vi skjønner dermed hvordan hun gruer seg, for gjennom
bildene blottlegger seg.
Denne bok handler mye om hvordan
hun ble kunstner, feminist og vil ta igjen, særlig ovenfor Cordelia, nå har de
på en måte byttet plass. Moren til Grace får også gjennomgå, et spark til de
religiøs.
Noe jeg likte veldig godt var
historien om hvordan hun utviklet seg som kunstner. Hvordan hun søkte i gamle
maleteknikker for å finne sitt språk og hvordan hun brukte gamle maleteknikker
som Jan van Eyck i det kjente maleriet Bryllupsportrett fra 1400 tallet,
hvor speil brukes. Også hvordan hun skildrer bildene med inspirasjon fra
barndommen
Tidsbildene i denne boka er
fantastisk bra skildret med klær, stil og moter. Hennes malerier er i en
tradisjonell kunststil, mens hennes første mann som også var kunstner var
stadig på søken etter det nye som var i tidsbildet innenfor abstrakt kunst og
hva han levde av, så litt stilhistorie får man også med i fortellingen. Hennes
kjærlighetsliv osv.
Denne boka handler om hvordan vi
kan bli påvirket og modner som menneske. Hvordan vi blir den man blir, ikke av
arv og miljø, men utfra indre behov for å formidle noe. Jeg likte boka veldig godt, for særlig tematikken var inspirerende for meg.
Katteøyet på Norsk, Utgitt 1989
Lydbok 16t 18 min lest av
Storytel, svensk
Andre bøker jeg har lest av forfatteren:
Den blinde Morderen fra 2000 (The Blind Assassin) på N. 2001
Den blinde Morderen fra 2000 (The Blind Assassin) på N. 2001
Røverbruden, fra 1993(The Robber Bride) på N. 1994
Alias Grace fra 1996 (Alias Grace) på N. 1997
Tjenerinnens beretning fra 1985 (The Handmaid`s Tale) N. 1987
Gileads døtre fra 2019
Det ser ut til at jeg leser Atwood som deg, finner starten litt treg, og boken kanskje litt lang, men når slutten nærmer seg så ser en hvorfor. Takk for nytt tips fra denne spennende forfatteren!
SvarSlettJeg synes hun bruker denne teknikken i alle bøkene, så det er hennes stil.
SlettEgentlig tenkte jeg underveis at Elena Ferrante bruker også mye den stilen. Hun har nok lært og lest mye Atwood, tror jeg!
Jeg likte også denne boken, og synes det er bra du skriver så mye om kunsten til Elaine. Selv tok jeg vel med en liten setning om det :)
SvarSlettHun skriver jo om mange temaer som jeg ikke har nevnt, man henger seg gjerne opp i det som står en nærmest. Eks: broren og moren til Grace kunne man skrevet mye om osv. Jeg jobber med meg selv for å få så korte innlegg som mulig, her synes jeg at det gikk bra. Passe langt!
SlettJa, det er interessant hva man legger vekt på, og med din bakgrunn som kunstner forstår jeg godt at du leste med kunstnerøyne. Jeg hang meg mest opp i det at hun viser barndommens traumer følger oss i som voksne, hvordan det påvirker oss. Også jentekultur, og hvordan jenter er mot og med andre jenter :)
SvarSlettEnig med deg at det var kanskje et litt viktigere tema. Ja, tenk hvordan jente kulturen er og har sikkert vært til alle tider. Jeg har jobbet et kvart århundre i vg. skole og har vært borti mye rart jenter gjør og sier til hverandre.
SvarSlettTakk for tips... boken er også på tysk :-)))
SvarSlettHilsener til deg.
God søndag. Viola
Ja, det er den nok, anbefales!
SlettDet er bra mange leser Atwood. Hun har en unik stemme og fortellerglede. Noe av det beste med å snakke om bøker er jo hvor ulikt vi leser, hva vi fokuserer på og "hopper over". Fin omtale.
SvarSlettNyt søndagen
Enig, man fokuserer gjerne på det som er en selv nærmest. Her har hun også en unik beskrivelse av hvordan hun tok igjen ovenfor barndommens mareritt, gjort på en flott og fantasifull måte!
Slett