lørdag 21. mars 2020

Katteøyet av Margaret Atwood


 

Kunstneren som tar opplevelser og hendelser fra barndommen opp i sine malerier 

Elaine Risley har kommet tilbake til sitt barndoms by Toronto for å ha en retrospektiv utstilling med sine malerier. Det er ikke bare kunstneren Elaine som kommer tilbake, men også hele barndommen velter opp i henne. Alle minnene som både er gode og vonde får vi å høre om. Hele livet hennes passerer i revy, alt fra barndommen og ungdomstiden. Hvordan hun opplevde vennskap og det vanskelige forholdet hun hadde til venninnene og særlig Cordelia som hun trodde lenge var en venn, men som hun føler seg forfølger av. En venn man aldri kunne stole på og som plaget henne.

Historiene fra barndommen tar veldig mye av boka og jeg synes at den kanskje ble i det lengste laget til å begynne med, men som i hennes andre bøker er starten den lange tunge starten en viktig del for seinere og skjønne Elaine.
Svært kort så hadde hun en merkelig barndom, med mor, far og broren Stephen. De hadde ingen fast bopel før faren ble professor i Toronto og de flyttet inn i et halvferdig hus. Hun fikk venninner og ble kjent med familier som var annerledes i skikker og religion enn det hun var vant med. Dette satte sin spor som hun brukte i sin kunst.

Det er 25 år siden dro hun fra byen og et umulig ekteskap og bosatte seg i Vancouver. Nå skal hun vise mange av bildene sine i Toronto og vi skjønner dermed hvordan hun gruer seg, for gjennom bildene blottlegger seg. 
Denne bok handler mye om hvordan hun ble kunstner, feminist og vil ta igjen, særlig ovenfor Cordelia, nå har de på en måte byttet plass. Moren til Grace får også gjennomgå, et spark til de religiøs.

Noe jeg likte veldig godt var historien om hvordan hun utviklet seg som kunstner. Hvordan hun søkte i gamle maleteknikker for å finne sitt språk og hvordan hun brukte gamle maleteknikker som Jan van Eyck i det kjente maleriet Bryllupsportrett fra 1400 tallet, hvor speil brukes. Også hvordan hun skildrer bildene med inspirasjon fra barndommen 

Tidsbildene i denne boka er fantastisk bra skildret med klær, stil og moter. Hennes malerier er i en tradisjonell kunststil, mens hennes første mann som også var kunstner var stadig på søken etter det nye som var i tidsbildet innenfor abstrakt kunst og hva han levde av, så litt stilhistorie får man også med i fortellingen. Hennes kjærlighetsliv osv.

Denne boka handler om hvordan vi kan bli påvirket og modner som menneske. Hvordan vi blir den man blir, ikke av arv og miljø, men utfra indre behov for å formidle noe. Jeg likte boka veldig godt, for særlig tematikken var inspirerende for meg.


Cat`s Eye er orginaltittel, utgitt 1988
Katteøyet på Norsk, Utgitt 1989
Lydbok 16t 18 min lest av
Storytel, svensk

Andre bøker jeg har lest av forfatteren: 

Den blinde Morderen  fra 2000 (The Blind Assassin) på N. 2001
Røverbruden, fra 1993(The Robber Bride) på N. 1994
Alias Grace fra 1996  (Alias Grace) på N. 1997
Tjenerinnens beretning  fra 1985 (The Handmaid`s Tale) N. 1987
Gileads døtre fra 2019


10 kommentarer:

  1. Det ser ut til at jeg leser Atwood som deg, finner starten litt treg, og boken kanskje litt lang, men når slutten nærmer seg så ser en hvorfor. Takk for nytt tips fra denne spennende forfatteren!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes hun bruker denne teknikken i alle bøkene, så det er hennes stil.
      Egentlig tenkte jeg underveis at Elena Ferrante bruker også mye den stilen. Hun har nok lært og lest mye Atwood, tror jeg!

      Slett
  2. Jeg likte også denne boken, og synes det er bra du skriver så mye om kunsten til Elaine. Selv tok jeg vel med en liten setning om det :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hun skriver jo om mange temaer som jeg ikke har nevnt, man henger seg gjerne opp i det som står en nærmest. Eks: broren og moren til Grace kunne man skrevet mye om osv. Jeg jobber med meg selv for å få så korte innlegg som mulig, her synes jeg at det gikk bra. Passe langt!

      Slett
  3. Ja, det er interessant hva man legger vekt på, og med din bakgrunn som kunstner forstår jeg godt at du leste med kunstnerøyne. Jeg hang meg mest opp i det at hun viser barndommens traumer følger oss i som voksne, hvordan det påvirker oss. Også jentekultur, og hvordan jenter er mot og med andre jenter :)

    SvarSlett
  4. Enig med deg at det var kanskje et litt viktigere tema. Ja, tenk hvordan jente kulturen er og har sikkert vært til alle tider. Jeg har jobbet et kvart århundre i vg. skole og har vært borti mye rart jenter gjør og sier til hverandre.

    SvarSlett
  5. Takk for tips... boken er også på tysk :-)))
    Hilsener til deg.
    God søndag. Viola

    SvarSlett
  6. Det er bra mange leser Atwood. Hun har en unik stemme og fortellerglede. Noe av det beste med å snakke om bøker er jo hvor ulikt vi leser, hva vi fokuserer på og "hopper over". Fin omtale.
    Nyt søndagen

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig, man fokuserer gjerne på det som er en selv nærmest. Her har hun også en unik beskrivelse av hvordan hun tok igjen ovenfor barndommens mareritt, gjort på en flott og fantasifull måte!

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!