Hanna, ei fante- jente som søkte etter friheten på Finnskogen
Hanna er ei ungjente som får huspost lang inne på Finnskogen i noen sommermnd i år1849, på en liten gård hos en enkemann og hans to sønner. Moren døde vinteren før og Hanna ser det er tydelige tegn på at ingen har påtatt seg husmorrollen på gården, så hun vasker hele huset, bytter sengehalm og sengetøy og ordner opp. Ingen må få vite at hun er av taterslekt og ikke er opplært i dette, så hun gjør alt så godt hun kan.
Harald er odelsgutten og Johannes den yngste. Det er som om de ikke kommunisere med hverandre, de prater lite eller forbi hverandre. De to sønnene er veldig ulike og faren er sliten og trett av dager etter mye slit og den store påkjenningen av å bli alene med gården, sorgen og sønnene.
Den eldste- odelsgutten Harald er sterk og drar ut for å tjene penger og han tar de tyngste løftene hjemme. Han er glad i å drikke brennevin og kommer stadig full hjem, da smeller han med dørene og kjefter. Han er også skeptisk til hvem Hanna er siden hun ikke vil fortelle hvor hun tjente sist .... Hun har fortalt han at hun har rømt fra tjenesten sin i Oppdal fordi husbonden ikke var slik hun ønsket seg det, han var verst..... Mer vil hun vil ikke snakke om det... dette bruker han mot henne.
Johannes er spinkel og ser ikke så fysisk sterk ut, men jobber hele tiden på gården og han kommer godt overens med Hanna. Han sier at hun er flink og skryter av henne. Hun røper heller ikke for han hvem hun er, men forteller at hun har hatt en kjæreste før Anders... mer, får han ikke vite.
Johannes får et godt øye til Hanna og han drømmer om at et tre vil falle over Harald slik at han kan få drive gården uten Harald. Johannes har et bløtt hjerte og vi skjønner at han hadde et godt forhold til moren og savner henne, han er psykisk svak og sliter...... det må du lese om selv, det kommer frem i boka..
Fantefølge kommer til bygda, Hanna gir de et brød. Johannes liker ikke at hun pakket det inn i mors klede, med hennes sting på... Johannes har blitt kvestet av Fanter i barndommen og misliker de.
Hanna har vært i tukthus noen mnd pga at hun var så sulten og kald, så hun stjal - og ble tatt. Hanna sin mor sitter også på tukthuset og Hanna ser at hun har forrådt henne. Særlig pga at hun dro av gårde, bare 17 år gammel, med Anders når faren døde for 5 år siden.
Hvor hører hun hjemme? Kan hun noen gang bli bofast? Hva er frihet?
Så kommer det enda flere flokker med fanter. Harald og en flokk med menn vil ta de......
Johannes blir også med......aaayyy.
Forteller stemmen som skiftes mellom at Hanna er jeg og Johannes er jeg er litt forvirrende i starten, men seinere blir det et magisk grep i romanen syns jeg, et flott grep.
Et godt språk har boka, noen ganger knapt og presist, mens andre ganger veldig beskrivende særlig naturopplevelser, denne vekslingen funker veldig bra.
Jeg elsker typografien i boka, den er noen ganger bare halve sider, så hopper man over en side. Ja dette får en til å tenke enda mer over hva som sto der... nydelig grep!
En viktig bok om romanifolket, hvordan vi så på de dengang og de er der enda og hvilken holdninger har vi???
En fantastisk fin bok! Anbefales!
Det er en bok som er kjapp og les, for selv om det er 248 sider er det ikke tekst på alle sidene.
Utkom i 2014 på Samlaget og er en av de nominert til bokblogger prisen.
Link til samlesingen finner du
her
.
Aina Basso(f. 1979) er historiker og har tidligere skrevet om romanifolket i Norge på 1700tallet i romanene "
Fange 59. Taterpige"