Kang Han "Levende og døde"

Hva som skjedde etter det 9 dager lange studentopprøret i Gwangju, i Sør Korea 1980

Sør -Korea er et land jeg vet lite om. Denne hendelsen som fortelles om her i boka er fra studentopprøret i Gwangju i 1980. Hvordan dette som skjedde da, har påvirket mange mennesker i dag som sliter med psykisk- traumer etter det de opplevde den gang, eller fengslene etterpå. Forferdelig tortur!

 Sør- Korea ble styrt av strenge generaler. De brukte sterk og underkuende makt som gjorde at Sør -Korea løftet seg fra å være et fattig lang på 60 tallet, til å utvikle fremgangsrik industrialisering. Det innebar et strengt regime over mange år som resulterte i vekst. Denne makten som generalene utførte var det studentene i Gwangju begynte å gjøre motstand mot i 1979, de startet dette som ender med et 9 dager langt opprør hvor veldig mange ble drept.

Vi følger den fjorten år gamle Dong-ho, han leter etter vennen sin blant alle de døde. Han engasjerer seg i den forferdelige jobben med å stelle og hjelpe familien til å finne sine døde. Han vasker, tenner lys, registrer, bærer kister og passer på så alt går rett for seg. Hans tanker og minner går til vennen Dong-ho og søsteren Dong-me som var 19 år, de leide husrom hos familien Dong-ho, som drev et garveri. Søskenparet gikk på skole og jobbet, nesten så de stupte for at de og familien skulle klare seg.

Hvordan klarer Dong-ho å utføre dette forferdelige arbeidet? Det er så mange forferdelige syn vi får høre om, men også den godheten og omsorgen de har for hverandre, sterkt!

Hva skjer med sjelene til de døde? Sjelen kan den vandre? Dette er usedvanlig spesielt tema og ta opp, der han ligger død i haugen av lik og reflekterer over hva som skjer. Han forteller om sjelen sin ensomhet, drømmene og hvem var de to døde i trillebåren på torget?

Ja, hvor blir sjelen av, etter at man er død, gått i oppråtnelse og brent?  Finnes den?.

Ufattelig godt betraktet, hvordan man tenker seg forfallet. 

Etter massakren blir alle merket av etterdønningene etter det som skjedde og i alle år frem til nå må folket forholde seg til hva som skjedde. Mange mistet sine kjære og kommer aldri over det, mens de som kom i fengsel opplevde forferdelig tortur og tvang som de aldri kommer over. De ble så lemlestet i kropp og sjel at livet ble ikke det man forventet. Mange endte med selvmord eller psykiatriske innleggelser.

I 1985 hører vi historien om Uncuv 21 år gamel, jobber i et forlag. Hun blir banket, da hun ikke vil fortelle noe om en mann, oversetteren som vistnok gjemte seg og som hun har truffet. Hun forteller også om hvordan sensuren jobber, hard og brutalt. Hvordan man føler seg helt underkuet alle myndigheter og politiet, de sjekker alt og til alle tider, ja hvor som helst.Fantastisk flott fortelling fra teaterstykket hun ser og gjenkjenner historien og hva som skjedde. Vakkert fortalt.

Det er på ingen måte noen grine-bok, for alt fortelles så nøktern og rett frem. Nina Woxholtt har en rolig, behagelig måte å lese på. Den stresser ikke og det fortelles så rolig, nøkternt og troverdig..

En bok jeg virkelig anbefaler alle å lese!

Om forfatteren:
Han Kang (1970) er født i Gwangju i Sør-Korea, men flyttet til Seoul da hun var ni år. Fire måneder senere inn traff den massakren i hjembyen som «Levende og døde» handler om.
Etterordet var også spennende, for vi vet så utrolig lite om det landet. Nå vet iallefall jeg litt mer om hva som har skjedd der, og jeg føler meg mer opplyst.


Produsert av:  Lytte eksemplar fra   LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 19.01.2017
Originaltittel: 소년이 온다 (The Boy is Coming)
Spilletid: 06:18:00
ISBN Lydfil: 9788242164643
Målform: Bokmål
Oversetter: Vivian Evelina Øverås

Andre som har lest boka : Rose-Marie, Tine

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/979458cb69800c52e3aa6b3cb152d8d6ae0e53b7

Ferrante Elena "Svikne dagar"

Hva skjer når din elskede mann forlater deg!

Olga, 38 år opplever at mannen hennes Mario går fra henne etter 15 års ekteskap. Sammen har de barna Janis på 10 år og Ilaria på 7år og sjæferhunden Otto. De bor i Torino, han er ingeniør og hun hjemmeværende kone.
Tilsynelatende et velkjent drama, men sjelden har jeg opplevd en så heftig fortelling. Dette er en smertefull og sterk roman, man som lydbok ikke klarer å stoppe. Den er så sterk, usentimental, rå og direkte at dent skremmer en.

Olga opplever at mannen stille sier at han vil gå fra henne en dag i april. Det har han sagt før og hver gang kommet han tilbake etter en stund og livet har gått videre. Hun har selvdisiplin og er vennlig mot han, for vanlig vis har de en god kommunikasjon seg i mellom. Denne gangen tar han ikke farvel med ungene eller tar ikke med seg noen av sine personlige eiendeler. Han kommer inn om og er sammen med ungene på ettermiddagen for så å gå igjen.

Den dagen han innrømmer at han har møtt en annen kvinne, kommer bruddet......Sakte begynner Olga og endrer seg. Hun ringer rundt og prøver å finne ut av hvem han har truffet. Hun bryter med alle vennene, for de er ikke forundret over at han bare gikk. 
  
For en stund tilbake ønsket hun å tjene egne penger og fikk seg jobb. Mario mente det var helt unødvendig, han ville at hun skulle skrive, hennes første bok fikk jo så fine anmeldelser så hun sier opp jobben i forlaget for å skrive. 
Olga har fulgt Mario hele vegen, til den han har blitt. Støttet han i utdanninga og dyttet han frem og støttet han i alt, siden hun giftet seg med han da hun var 22 år gammel. De flyttet rund om i verden for at han skulle få den stillingen som ingeniør han ønsket og hun lærte språk.

Historien om nabokvinnen fra hennes hjemby Napoli, kommer opp i minnet hennes. Hun var en lykkelig dame med tre barn, men da mannen hennes dro med en annen endret hennes live seg totalt, hun falt sammen. Kvinna mista alt, denne Pavarella. Dette blir som et monster for Olga, en slik parallell historie skulle ikke hun oppleve. Hun minnes moren som gjorde narr av denne kvinnen som ikke klarte å holde på mannen sin.

Allerede etter en mnd. etter bruddet ender Olga seg, hun slutter å stelle seg og blir rå i språket og forbanna. Hun finner ikke ut hvem den nye kvinnen er. Språket blir vulgært og hun får desperate tanker om hvem og hvordan han driver og har sex med, hvem knuller han nå?
Hun er i ferd med å miste seg selv, ansvaret blir voldsomt og fantasiene om Mario blir helt maniske.

Hun skilder livet som alenemor, hvorfor har de hunden Otto? Det er barna sin hund, men det er Mario som har gått turer og oppdradd den. Nå må hun følge den helvetes hunden ut på kveldsturer og får kjeft av naboene som klager over all hunde-bæsjen, og den dagen naboen, musikeren Carano tråkker i en blir hun forbanna. 
Alt det praktiske ved å bli alene. Innkjøp, betale regninger, lage mat osv. Hun må prøver å skrive....Hun måtte reagere, men hvordan....

Hun blir frustrert over alt og redd for seg selv, hvordan hun reagerer. Hun ser Mario med den nye kvinna hans inn i en gullsmedbutikk. Det var Carla, 20 år som var kjæresten. Hun hadde hennes ørepynt på. Hun fikk et svart driv etter å ødelegge. I nesten fem år har han bedradd henne. Han hadde løyet i alt for mange år. Hun angriper han og han faller inn i vinduet, kaos? 

Hun blir etterhvert invadert av skyld og en varm august dag topper det seg for henne. Olga får skyld følelse over alt som har skjedd, sjalusi, raseriet, selvforakten, forbannelsen, håpløsheten, lengselen og smerten, hun føler seg misbrukt som kvinne og frustrert over sitt moderskap.
Invasjonen er ikke bare på det psykiske, men også fysisk ved at først ei firfisle så insekter maur inntar leiligheten i femte etg. 


Hun finner førerkortet til naboen musikeren Aldo Carano, 53 år. Går ned til han med førerkortet og ei flaske vin, for han har bursdag denne dag. Et trivelig rot i leiligheten. 
Hun forteller om hvor dårlig hun kjente mannen sin og det var han som ville ha Otto, schæferen, den snille og dumme hunden. Aldo er en god mann og er en god lytter, men ikke tunga hans.......

Lørdag 4. august, våkner hun og alt er i ferd med å gå i grus. Datteren kommer og sier at Janis er syk og Otto er så rar. Olga er i ferd med å gå psykisk til grunne..... 
Jeg røper ikke mer. 
Her blir det så energisk at jeg klarte ikke å stoppe og høre på lydboka.

Denne er en meget sterk roman, en brutal fortelling om en familie i oppløsning, sjalusi, kvinnekamp, død, sladder, selvoppholdelsesdrift, oppdragelse, forbilde, mistenksomhet, psykiske, drømmer, akseptere andre menneskers godvilje osv.....Men, gjort på en meget elegant måte.

Denne romanen er bare helt fantastisk skrevet. Komposisjonen og hendelsene tar pusten fra en, den er så stram og holder deg i sin makt. Ordbruken og alle metaforene og de små historier som utspiller seg hele tiden, du må holde pusten for å høre hva som skjer. Det er et driv i denne romanen, en puls jeg sjelden har opplevd så sterk. Italienerne har nok litt skarpere kanter, enn oss nordboere.

Enn bok jeg virkelig ANBEFALER!

Gjertrud Jynge leser fantastisk bra. Hennes nordlandsdialekt passer veldig godt. Silje Breivik leste de fire bøkene om Napoli-kvartetten. Ved å la Gjertrud Jynge lese inn denne boka, kutter man ut forbindelsen og tankene til de foregående bøkene fra Napoli, bra trekk!

Lytte eksemplar fra  Lydbokforlaget

Produsert av: LBF          
Først utgitt: 08.02.2017
Originaltittel: I giorni dell'abbandono, utkom på Italiens  2002
Spilletid: 07:00:17
ISBN Lydfil: 9788242164421
Målform: Nynorsk
Oversetter: Kristin Sørsdal

Knausgård, Karl Ove "Om vinteren"

En lydbok man må høre i korte sekvenser, ha åpne sanser og nyte den!

Denne serien begynte jeg egentlig på en høst, med boka "Om høsten". Den falt ikke i smak, jeg klarte ikke å få meg selv interessert i den. Hørte samme CD i bilen hver dag og husket ingen ting, jeg opplevde den bare som skravling. 
 Jeg tror faktisk at jeg var så sliten da at jeg ikke hadde ro i kroppen til å høre på en så annerledes lydbok, med bare betraktninger, snakking om verden og Knausgård sine tanker om det nye barnet som de ventet. Jeg husker til og med at jeg ble irritert over alt pratet rundt fenomener, verden, dyr, mennesker, endringer i naturen og fikk lite eller ingen ting ut av det han snakket om.

Nå lånte jeg denne boka "Om vinteren" på biblioteket og sitter og lytter til hans betraktninger over stort og smått i verden. Kanskje det er fordi at det er vinter utenfor mitt vindu også, at jeg tar den inn?
Hans betraktninger over naturopplevelser, evolusjon, endringer i naturen, lyset, dyr, mennesker og tiden vi er inne i vinteren. Karl Ove som har bursdag i desember og juleforberedelser. Hvordan de går julenisse hos hverandre og det kalde huset, fine stemningsbilder.......

Jeg stor koste meg. Knausgård har så mange vakre, poetiske situasjoner han forteller om og jeg blir fanget inn i disse små fortellingene. Jeg har bare bestemt meg for å høre litt hver dag og det er fantastisk. Denne gangen hørte jeg av min 40 minutters biltur ca halvparten av tiden, så slår jeg av og bruker resten av tiden til å tenke på det han fortalte og gruble over det. Han får min fantasi i sving og det er fantastisk kl 7 om morgenen!

Han grubler over så mye, men oppdragelsen av barna kommer han stadig inn om. Når krenker jeg mine barn? 
Når er jeg den gode veilederen? 
Hvordan ble jeg tolket eller mistolket? 
Den situasjonen er naturlig tanke og ha, så velkjent for alle oss som har hatt den rollen. 

Jeg har kommet til at han må være en vidunderlig snill, omsorgsfull og veldig flink mann og pappa. Selv om jeg syns det er merkelig å ha alle tannbørstene på badet i et glass og de står der som en blomsterbuket, også tar man den man vil ha den dagen. Hva med smitte og personlig hygiene tenker jeg? 
Han funderer over hvordan han blir betraktet uten fra. Eksempel vis sett med barnevernets øyner, gjør jeg alt rett?. ....
De hadde nok stusset over tannbørsteblomsten tenker jeg.

Jeg koser meg over hans betraktninger fra 70 tallet, der han innprenter sine barn at de måtte finne på leker selv slik det var i hans barndom. han hadde ikke I-Pad, mobiltelefon, spill av ulike slag på nett osv. De måtte finne på ting selv, noe han opplever at ungene er dritt lei av å høre på, fordi det er så fjernt fra deres hverdag.
Han forteller om da de hang etter biler og andre kjøretøy, med glatte sko. Hopping fra garasjetak og ned i store snøfonner, det koste vi oss med også når jeg var ung. Nå tenker jeg bare at det er godt det gikk bra.

Mange av hans funderinger er vakker poesi i mine ører, når han tar for seg detaljer som øret. Hvordan det fungerer med stige, hammer og det hele, får lyst til å male det visuelle bildet han fremprovoserer på min netthinne.

Deres nye barn ble født slutten av januar.

Dette er andre bind av serien. De andre er Om høsten, Om våren og Om sommeren. De skal jeg lytte til, når vi er i de årstidene.

Veldig bra!

Utgitt i 2015,
5cd - 4t og 40 min.
Roman
Lydbokforlaget
Lånt på biblioteket.
Les av Ola. G. Furuseth

Andre som har blogget om boka: Rose -Marie

Ponta do Sol, vestlige Madeira, del 7

Litt seint, men bedre seint enn aldri kommer det siste Madeira innlegget, hvor vi var i jula!

Ponto Do Sol kan man nå ved å ta buss nr 4 fra Funcal. Den koster 4 euro og tar en time og trekvarter til Ponta do Sol. En halsbrekkende bratt og svingete opplevelse. Eller man kan ta direkte buss, langs motorveien, hvor man ikke ser noe spennende og det går unna på ca 40 minutter.

Drar man enda lenger vestover kommer man til kjente surfebyer som Paul do Mar  og Jardin do Mar.

Men nå er vi i den sjarmerende lille byen Ponta do Sol, her var det utrolig vakkert, stille og fredelig

 Ser man litt nøye etter er det en Kino fra 30 tallet. Der er det en gang i året filmfestival!

  

 En meget stille dag i 22. desember. I den gamle tlf kiosken var det faktisk to norske bøker.

 En liten bar runde for å smake på det lokale brygg, herlig!

 Det var så ryddig og ordentlig der, helt topp!

Vi venter på ekspressbussen til bake til Funchal.

Madeira er bygget opp rundt sukkerindustri og det ligger flere sukkerfabrikker på vestkysten. Mange av de vakre kirkene som ligger på øya er bygget for sukkerpenger.

Jeg skrev i 1.ste innlegget fra Madeira om julpyntinga. 
Her er noen bilder helt til slutt fra dette i Ponta Do Sol.

Helt til slutt: Vi var på Madeira i jula og her ser man enda litt mer julepynt, og jenta som ventet på nissen. Dette blir siste innlegg fra denne turen, Spania neste!

Del 1: Julestemning i Funchal
Del 2: Safari tur
Del 3: Monte.
Del 4: Rusleturer langs stranda
Del 5: Santana, nordøst på øya
Del 6: Byvandring i Funchal
Del 7: Ponta do Sol

Breen Marta og Jordahl Jenny "60 damer du skulle ha møtt"

Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt

En morsom, spennende og et fint initiativ. Tegneserie som formidler kvinnehistorie, det var nytt. Kvinnehistorie har jeg som kunstner jobbet mye med, så alle navnene jeg har markerte er linker til mine arbeider som du kan se om du vil. Det er noen som har fått heders stoler med kroner, mens andre har fått et "Hommage til..." smykke laget som passert til vedkommende historie. Forordet er helt korrekt og det har også vært noe av bakgrunnen- drivkraften for å jobbe med sterke kvinner som har stått i mot mannsbastionen. 


Camilla Collett, har Heldigvis fått en flott omtale og her har de fått med seg meste- parten av hva hun står for. Amtmandens  døtre er tydelig tegnet ned som hennes hovedverk. Hun var jo også en utmerket skribent som skrev reiseskildringer om livet ute i Europa. Hun hadde det ikke greit alene og sørget over sine sønner. Livet var ikke en dans på roser for henne. 
       Hun ble en sur, bitter gammel dame på slutten av livet, har mange samtidige skrevet. blant annet Harriet Backer som syns hun var en pest og plage.                                                 Så flott at hun ble hedret med æresmedlemskap i Norsk kvinnes saksforening. Det har jeg ikke fått med meg. Alltid noe nytt å lære.

Kristine Bonnevie er for meg en kjent person jeg har hørt mye om. Dette pga at jeg er tante til hennes oldebarn eller blir det tipp?
Hun var professor i Zoologi, Norges første kvinnelige professor.  Disse fire sidene av henne var flott illustrert med havet, dyrene som lever der og litt friske, lekne tegninger, de skiller seg  ut i boka, med sin lekenhet.                                       Broren min er faren til Tora Bonnevie, som også er forsker, hjerneforsker.  Kristine er da slektningen hennes, med røtter på mors siden.

 Sigrid Undset, har fått alt for liten plass i denne boka, det synes jeg er trist at dette er alt som står om henne. (litt uskarpt bilde)

Amalie Skram, er også en av de som er skildret veldig bra. Jeg ser for meg den tragiske historien om hvordan hennes liv ender opp, selv om hun var lykkelig med Erik Skram i mange år. 

Tegningen øverst er helt genial og urnen som står der og skinner med den teksten. 
Veldig bra!

 

Marie Høeg har jeg aldri hørt om, har hun noe med fotomuseet i Horten å gjøre også?

Morsomt med alle bildene man fant i Marie og Boletta sitt bo, etter at de var døde. Skal vedde på at de har hatt det super morsomt med kameraet, barter, undertøy osv.

Veldig mange av de sterke kvinnene i boka er lesbiske, det forundrer meg ikke.

Synnøve Finden var en av dem, hennes historie kjente jeg ikke, informativt og bra!

Gunvor Hofmo,

Hun er en kvinne jeg har jobbet mye med og hennes historie har jeg mang en gang stått og formidlet, når jeg har vært på rundtur med skolesekk prosjektet mitt. Hennes historie og dikt er så sterke, at tårer har trillet på kinnene til tilhørerne har jeg observert. Bra info om henne!

Inger Hagerup, hun fikk en alt for liten omtale i boka. Hun var litt av en dame og om henne "Grå musa", som hun ble kalt kunne man fortalt mange historier!

 

Dette er min ungdoms musikk og de hørte jeg mange ganger på ulike konserter i ungdommen.

Hva jeg synes totalt om boka: 
Mye, bra. 
Litt mye vinkling på kvinnefrigjørings damer. Jeg skjønner at et slikt utvalg blir ut fra interessen til forfatterne og at det er så mange kvinner man kunne sagt så mye pent og fint om.
Kjempeflott at de har laget en slik bok i tegneserie - format, da vil kanskje de unge finne den og bruke den i skolearbeid osv. 

Noen av tegningene er veldig fine, med innlevelse og liv. Andre blitt svært anonyme eller stereotype tegninger, som ikke har fått en god nok gjennom arbeidet helhet. (der kom tegnelæreren i meg med kritikken sin.) Jeg vil spesielt trekke frem noen av dobbeltsidene F:eks:
 Inger Hagerup, og Sigrid Undset disse dobbeltsidene er ikke gode nok i helhetsinntrykket, spesielt tegningene av personen blir kjedelige, for enkle og tynn omtalen også, syns jeg.  
Det samme gjelder Ebba Haslund og Haldis Moren Vesaas, også. De har alle bare fått en dobbelt side med en tynn, intetsigende tekst til.
Derimot var det spennende å se det som sto om Cora Sandel. Hun har jeg minst en biograf, men har aldri fått lest den, det må jeg gjøre noe med. Bøkene hennes derimot kjenner jeg godt.  

Noen kvinner som har betydd usedvanlig mye og jeg ville nok prioritert annerledes om jeg skulle laget en slik bok. Slik er det jo og det aksepterer jeg, men for meg er f.eks Harriet Backer en mye viktigere malerinne i ettertiden enn Aasta Hansteen, vil nå jeg hevde. 
Flott og morsomt om Hannah Ryggen. 
Savner: Nora Gulbrandsen , Kirsten Flagstad, og mange andre kvinner i stede for gruppene som The Dandy Girls. Men, så lenge man er flere så vil alle ha sin egen mening. 

Selv om jeg ikke var hundre prosent enig i utvalget inne i boka sier jeg. 
Flott engasjement!

La oss få en til, det er så mange å ta av Eks: De nye som Kronprinsesse Mette Marit, og ikke forglemme Dronning Sonja, osv. 


Boka har 160 sider som er godt dokumentert med flott tidslinje over personene og med ryddige person og litteratur lister.
Ugitt på forlaget Manifest 2016
Lånt på biblioteket.

Denne boka er joker til bokbloggerprisen og nå har jeg ikke linket til noen, ingen nevnt, ingen glemt!

Martha Batalha "Usynlighetens historie"

En frydefull Latin-amerikansk fortelling fra Rio de Janeiro.

Det er lenge siden jeg har lest latinsk litteratur, som denne fra Brasil, oy så bra!

En familiefortelling om to jenter og deres liv, deres forfedre og barn. Handlingen er fra 40-50 tallet i Rio de Janeiro.

Dette er boka om de to søstre Euridice og Guida som vokser opp i en vanlig middelklasse bydel, hvor familien drev en grønnsakhandel. Guida er storesøster og finner seg rikmanns gutten Marco. Det høres ut som en fantastisk drøm og litt av en skjebne, synes hun. Etter å ha hilst på hans familie rømmer de til et hus han har leid.

Det blir en sterk omveltning og sorg etter henne i familien. De unge, Guida og Marco er overbeviste om at dette skal de klare, han er snart ferdig med medisinstudiene og skal starte egen praksis. Men, han var litt av en luring og ting går ikke helt etter hans hode. En morgen ligger bare gifteringen på bordet og han har forsvunnet...
"De var alle mel fra samme sekk, og for en sekk", sa Guida etter møtet med Marco sin familie.

Euridice giftet seg med sin Antenor som jobbet i bank og de får to barn. Vi er i Rio de Janeiro på 40- tallet og hun skal være husmor, men i hodet til Euridice er det livet alt for kjedelig. Hun er har hodet fylt av mange andre ting hun vil drive med.

Euridice er en meget spesiell kvinne som synes hverdagene blir lange i hjemmet. Hun bestemmer seg for å lage herlig mat til familien, dette tar hele hennes hverdag og fyller henne med glede og er et sterkt engasjert og hun er perfeksjonistisk i alt hun driver med. Alle oppskrifter og fremgangsmåter skriver hun ned og det utviklet seg til en tykk bok.

En dag forteller hun dette til mannen at hun vil gi ut denne kokeboka. Mannen hennes ble fly forbanna over at hun kunne finne på noe slik, hun var gift med han og han forsørget henne ved å jobbe i Banco do Brail. Hun kunne ikke utgi, noen bok, det var under hans verdighet. Hun blir litt depressiv over å bli stoppet, men da finner hun ut at hun kan sy i stede og det tar helt av....
Dette blir noe hun blir stoppet på hele tiden, men holder ut med tørrpinnen Antenor.

Guida med sønnen oppsøker Euridice etter mange år og de forenes. Dette liker derimot Antenor. Det skjer mye...

Det som binder mor og de to døtrene sammen her i denne boka er en familiehemmelighet, som har preger deres forhold til sine ektemenn. Tradisjon, tro og mistillit var sterk.  Hva det er sier ikke jeg.....les selv!

Fantastiske observasjoner av nærmiljøet, sladderen og hvor opptatt folk er av hverandre. Alt voldsomt overdrevet med magiske hendelser, voldsomme overdrivelser og beskrivelser som tar pusten fra enn, i en typisk latinsk sjanger.

De kjemper for å kunne leve sine liv,  de vil jobbe og være seg selv. Det er ikke enkelt i den manns dominerende verden, for dette er damer med energi.

Fantastiske historier om byen og den storhetstiden og rikdommen noen levde i og hvor fattige de i den andre enden var.  Fargerike portretter av folk, som virkelig får en til å dra på smilebåndet stadig vekk. Spesielt godt skildret er nebbdyret, Zelia. De kan man ikke flytte fra for de finnes over alt.

En bok jeg anbefaler!
Veldig bra!

Bilde og teksten under er tatt fra omslaget

Martha Batalha f-1973 fra Rio de Janeiro i Brasil. 

Hun har jobbet som journalist og startet sitt eget forlag 2008, Desiderata, som hun solgte fem år etter for å flytte til New York. Dette er hennes debutroman. Den er oversatt til mange språk(minst 10) og er i ferd med å bli filmatisert. Den skal jeg se!

Bok kom ut i 2016, på norsk i 2017 på PAX forlag

oversatt fra Portugisisk av Kaja Rindal Bakkejord

Lese-eksemplar