Riegels øyne er tredje bok om folket på Barrøy, Helgelandskysten.
Det er nok smart å ha lest de
to første for å skjønne denne boka helt.
Ingrid fikk et kjærlighetsforhold til russeren som drev i land fraslaveskipet Rigel Katastrofen, Britenes feilaktige bombing som krevde over 2500 menneskeliv, vinteren 1944, på Helgelandskysten.
Ingrid fikk et kjærlighetsforhold til russeren som drev i land fraslaveskipet Rigel Katastrofen, Britenes feilaktige bombing som krevde over 2500 menneskeliv, vinteren 1944, på Helgelandskysten.
Russeren Alexsander var en av svært få
som overlevde, med helt forbrente hender. Ingrid fant han i fjæra på
Barrøy, hun stelt han og fikk han på beina igjen etter noen uker krigsvinteren 1944. Hun bodde alene
der ute og slet med at det fløt i land mange døde som hun samlet opp som tyskerne kom
og hentet. Tyskerne ble mistenksomme og trodde at Ingrid skulte noen der ute
for dem. Alexsander måtte flykte fra Barrøy, men kom han seg unna?
Denne boka:
Året er 1946, det er sommer og
Ingrid er blitt 36 år, har født et kjærlighetsbarn og legger ut på en lang
reise for å prøve å finne ut av hvordan det gikk med Alexsander, hennes
store kjærlighet. Med seg har hun deres datter Kaja på 10 mnd. som hun
bærere med seg i et sjal på magen og sekk på ryggen.
Hun har tenkt hele vinteren at
hun vil dra på leting etter Alexsander og nå er det fult av folk på Barrøy, så da kan hun dra. Krigen er slutt og Hvalskuta "Salthammer" eies nå av
Barrøyværinger som har blitt hvalfangere. Gode tider. Tante Barbro hadde et hjerneslag på vårparten,
men kan nå snakke litt. Hun misliker at Ingrid skal dra. Ingrid hadde bestemt seg
og danderer Kaja bakerst i færingen og ror avgårde.
Hun ror først til Malvika. Der
blir hun tatt godt imot, får mat og hvile. Det var de som skulte Alexsander den
første uka etter at han dro fra Barrøy og fikk han videre. Adolf forteller at Alexsander
tok vegen til Kongsmoen og videre til Sverige.
Malvik folket sier at alle vet
at du, Ingrid har fått barn, men ingen vet at det er russeren som er faren.
Adolf sier det er meningsløst å følge i hans fotspor, men det vil ikke Ingrid
høre på. Hun og Kaja går over Skaret til Rørvik, videre med båtskyss. Skipperen
på den båten sier han husker russere og hun føler at det alt går rette vegen for henne.
Ingrid møter mange folk på sin
vei og spør om de har sett russeren. Hans ødelagte hender er et godt kjennetegn. Selv om det har blitt fred i Norge er ikke
folk åpne som før, de bærer på en frykt og de skjuler det de vet for de vill
ikke blandes opp i noe. Alle vil stort sett glemme,
ikke huske, men heldigvis er det folk som vil hjelpe.
Noen vil gjerne snakke med henne på tomannshånd så ikke andre ser dem, som Lilli. Hennes sønn Carl følger dem et stykke på vegen. Han har selv vært i krigen og har sterke krigsopplevelser. Han er ikke mye til oppmuntring og sier at ingen overlevde slike forlis og han har ingen tro på at Alexsander kan ha klart seg, for det var snøstorm den natten han gikk her, men mat hadde, sier han.
Noen vil gjerne snakke med henne på tomannshånd så ikke andre ser dem, som Lilli. Hennes sønn Carl følger dem et stykke på vegen. Han har selv vært i krigen og har sterke krigsopplevelser. Han er ikke mye til oppmuntring og sier at ingen overlevde slike forlis og han har ingen tro på at Alexsander kan ha klart seg, for det var snøstorm den natten han gikk her, men mat hadde, sier han.
Denne boka handler om mange
av de menneskene de treffer på veien. Det er slutt på krigen, noen er utrolig generøse og andre hadde dobbelt-roller
under krigen og er sky. Selv om en far var grenselos opplevde Ingrid å bli lurt av sønnen, men hun kom
seg videre. Noen var å stole på mens andre var ikke det.
Hovedpersonen Ingrid og hennes omsorg for Kaja, en flott skildring av en vilje sterk kvinne. Vi møter også mange bipersoner som vi opplever som hele, trofaste, troverdige og sterke personer, men skjuler noe allikevel, som Mariann Vollheim.
Hovedpersonen Ingrid og hennes omsorg for Kaja, en flott skildring av en vilje sterk kvinne. Vi møter også mange bipersoner som vi opplever som hele, trofaste, troverdige og sterke personer, men skjuler noe allikevel, som Mariann Vollheim.
Ingrid synes det var merkelig at ingen på hennes veg hadde hørt
om skipet Rigel. Hun kommer seg til Sverige, der møter hun flere som skammet seg over at de ikke hjalp flere nordmenn
under krigen. Det blir noen underlige møter, der Ingrid må spørre om alle lurer
henne?
Ferden går tilbake til Norge med Kaja på magen og sekk på ryggen.
Ferden går tilbake til Norge med Kaja på magen og sekk på ryggen.
En skrekkens historie får vi høre om av Hans Kvåle som betjener jernbanestasjonen, hvor hun sitter å venter på toget. Han har vonde minner og mareritt fra da han
drev fanger på Blodvegen, alle traumene han sliter med og den fine gesten han
gjorde mot Ingrid og Kaja, når de dro.
Det er så mye historiske fakta som kommer frem i lyset, derfor fenger den meg ekstra.
De kommer seg til Trondheim og Røros og får vite mye av Henrik. Han og Alexsander var lenge sammen på flukt. Henrik forteller mange sannheter til Ingrid som hun blir glad for å høre og andre som hun blir sjokkert over. Henrik er en flott fyr, vil jeg gjerne høre mer om i bok nr fire..
Det er så mye historiske fakta som kommer frem i lyset, derfor fenger den meg ekstra.
De kommer seg til Trondheim og Røros og får vite mye av Henrik. Han og Alexsander var lenge sammen på flukt. Henrik forteller mange sannheter til Ingrid som hun blir glad for å høre og andre som hun blir sjokkert over. Henrik er en flott fyr, vil jeg gjerne høre mer om i bok nr fire..
Ingrid fikk vite at Alexsander
dro til Mysen, til den tidligere konsentrasjonsleiren Sonderlager , Mysen. Dit drar Ingrid og Kaja, på vegen til toget får de sitte på kjerra til Bernhard, nabogutten som skal hente moren sin på toget. Hun var tyskervennlig under krigen og hun får spott-ord og rop kastet etter
seg, når de kjører hjemmover. Det var mange skjebner som måtte tåle mye etter krigen, hvilken side hadde
man tatt? Det var ikke glemt selv om krigen var over.
Mysen, hun får bo hos noen
fantastiske mennesker. Hjerteskjærende at man hadde så omtanke for hverandre,
selv etter krigen. I leieren bor det mange utlendinger, som det norske
samfunn ikke vet helt hva de skal gjøre med. De vil ikke hjem, eller oppgir ikke
hjemland, pga at de kan få straffer når de kommer hjem. Ingrid får vite det hun
trenger og drar hjem til Barrøy.
Epilogen sier litt om hva som
skjedde noen mnd. etter, men jeg håper på en bok til...
En fantastisk flott bok!
ANBEFALES, LES DENNE SERIEN!
Jeg liker veldig godt
komposisjonen i boka, den har en behagelig god flyt. Det er en fin mix med spenning, historiske fakta, geografi,
samfunnet i endring og det er ikke mange dødpunkter. Alle de kjente
og mindre kjente historiene som trekkes frem eks: Rigel, blodvegen, om de man
kunne stole på og de man ikke kunne. Krigen var slutt, men hva man gjorde under krigen bar folk med seg på godt og vondt. Dette er vår nære historie og den skildres fantastisk bra, hvordan vanlige folk hadde det.
Kjærlig beskrives Ingrid og
hennes forhold til Kaja. Alle bipersonene, blir beskrevet veldig sannferdig
og flott.
Imponerende hvordan Ingrid og
Kaja gikk og gikk. De treffer folk og får mat og tak overhodet, slik hadde det
ikke vært i dag, vi er mistenksomme mot alle. En liten påminnelse om at
samfunnet og holdninger til andre virkelig har endret seg. En sterk bok, spekket med tankevekkende stoff.
Bok nr 1: De usynlige, 2013, Se min bildereportasje fra Helgeland
Bok nr 2: Hvitt Hav , 2015, utrolig bra!
Bok nr 3: Rigels bok, 2017
Bilde av Roy Jacobsen, fra omslaget
Boka har 231sider
Kjøpt selv!
Link: Bokbloggberit, Rose-Marie, Tine,