Fortsettelse
av serien "Brobygger serien - Det store århundre" bok 5.
Jeg hadde falt helt ut av denne
brobyggerserien, en serie jeg likte veldig godt. Så derfor har jeg tatt tak i
den slik at jeg er oppdattert, til bok åtte nå snart kommer.
Bok 4"
Ikke ville se" likte jeg godt. Der røpes mye av det som
utbroderes i denne boka, kanskje litt for mye. Denne boka handler om 2. verdenskrig og vi blir bedre kjent med Lauritz
sine døtre Johanne og Rosa, men mest handler den om Johanne som er aktiv i
hjemmefronten og mye mer.
Boka starter med at Johanne har
vært med i en sabotasje og et tog med eksplosiver gikk i luften, hun har blitt
hard skadet. Sendt hjem til Saltsjøbaden der moren Ingeborg, som er lege
opererte henne. Johanne klarer seg og kommer på beina etterhvert. Mye om koder,
spionasje, etterrtningstriks og aksjoner fortelles.
Lillesøster Rosa og Johanne er
svært forsiktige når de snakker med hverandre så ingen lytter, for de har
viktige ting å si hverandre. Rosa jobber i den legale militære
underretningstjenesten, hun vet mye som det etterhvert blir viktig for Johanne å få informasjon om.
Moren, Ingeborg dør av kreft og
kort tid etter dør broren Karl, blitt drept i krigen. Søstrene Rosa og Johanna er i
sorg, det går mot jul og de lurer på hvordan julen blir når mor er død. Faren
takler dette uventet bra. (men vi vet jo fra forrige bok at han hadde noe på ....)
Johanne starter å jobbet for
Hjemmefronten helt fra starten på krigen og hun hadde 16 kurer-reiser til Norge
bak seg og ville ikke dette mer. Hun var blitt advart av sin bror Harald
om at hun var ettersøkt av Gestapo. Broren Harald var i SS og hadde fått
nyss om det. Hun har greid seg så fint hele tiden for hun snakker flytende tysk, svensk og
norsk, både Bergens dialekt og bokmål.
Hun blir sendt til England og rekrutteres til Den britiske spion og sabotasjeorganisasjonen SOE. Der skal hun være den en vakker rødhåret enke og forfører menn som røper sitt arbeid etter at de har blitt dopa. Alt overhøres og mennene går i fellen. Hun ser ut som en vanlig jente og ikke spion, så menn går på limpinnen, hun blir hedret med gullmerke for innsatsen sin og blir Kaptein Blue.
Hun blir sendt til England og rekrutteres til Den britiske spion og sabotasjeorganisasjonen SOE. Der skal hun være den en vakker rødhåret enke og forfører menn som røper sitt arbeid etter at de har blitt dopa. Alt overhøres og mennene går i fellen. Hun ser ut som en vanlig jente og ikke spion, så menn går på limpinnen, hun blir hedret med gullmerke for innsatsen sin og blir Kaptein Blue.
Tante Christa, hun som er gift med
onkel Oscar forteller Johanne at familien måtte flytte fra Tyskland, fordi
hun hadde jødeblod i årene og det betyr at dine kusiner også er jøder. Derfor
dro de fra Tyskland i tide. Hun ville egentlig ikke emigrere, men hadde ingen
valg. Dette var en hemmelighet, ingen må få vite dette, sier hun. Ikke engang barna hennes vet dette.
Johanne har kommet hjem fra England, nye oppgaver blir inne i Stockholms
illegale verden og der skjer det mye, hun driver med flere ting. Hun og Eva jobber skal jobbe som
prostituerte og hun jobber under fult navn. Dette synes jeg egentlig ble litt
for detaljert og langtekkelig. Forferdelige ting skjer, Eva og tre andre
kvinner skal kle seg opp i kostymer og de blir misbrukt på det
grusomste, Uff ekkel sak, noen gang går det feil!(denne delen ble litt lang).
En annen jobb hun har at hun er aktivt med i en
gruppe som frakter jøder. Hun har fått vite at de må ut av Norge, for de sendes
ikke til arbeidsleirer i Tyskland, slik mange tror, men rett i gasskammer. Her skjer det mye og
Johanne er en skikkelig kvinnesakskvinne. Hun tar egne valg og er fremsynt.
Johanne og familien skammer seg over Harald
som er i Ukrainia i operasjon Barbarossa. Han bruker ikke navnet Lauritzen, men
morens tyske etternavn, moren som hatet sin sønn som hadde blitt SS mann. De
trodde han var død, men han kommer hjem med de hvite bussene. Da er tante
Christa rask til å videresende han ut fra Europa...
Krigen slutter og Johanne
overlever, får sønnen Eilert.
Hvordan gikk det med Rosa og Andrew?
Hvordan gikk det med Rosa og Andrew?
Faren Lauritz døde, da han fikk
høre om alle konsentrasjonsleirene, det klarte han ikke ta inn over seg.
Så blir det spennende å følge
familien videre på deres ferd.
Denne boka tok for seg
kvinnenes stilling og deres innsats under krigen, men vi får også høre om mye om kvinnesynet under krigen. Guillou er flink til å bruke norske ting som rød lue, norske lusekofter
osv.
Boka sier også mye om jødenes
stilling under krigen og han refererer til boka "Marte
Michelet, Den største forbrytelsen" også om hvordan svenskene
skiftet syn når de fikk vite hva som skjedde med jødene når de ble
deportert.
Mye bra, absolutt verd å få med
seg i serien, eller som frittstående bok.
Linker til mine andre bøker i
serien:
1. "Brobyggerne", utgitt 2011. Fantastisk bra! Mest om Lauritz
og Oscar
2. "Dandy", 2012. En bok jeg synes var veldig bra om
Sverre, og kunstnermiljøet i London
3. "Mellom
rødt og svart", 2013. Den var til tider litt kjedelig, fortellende
om tiden før 2. verdenskrig, OK, grei.
4. "Ikke
vil se", 2014,
Lauritz og Ingeborg flytter til Sverige og om de fire barna. Fin-Bra.
5. Blå stjerne, 2015.
Utgitt 2015VigmostadBjørke
480 sider.