fredag 18. desember 2020

"Natalie Z" av Chantal Garand

På søken etter sin identitet, men moren vil ikke fortelle.

Dette er historien om den polske jenta Natalia som får et barn i Oslo den 7. april 1945. Hun føder en gutt, men hun ikke har muligheter for å ta hånd om han og vil heller ikke.

Det har gått mange år og gutten heter Torbjørn Olsen, blitt 63 år gift og har to barn. Torbjørn vet at han og broren er adoptert fra ulike mødre. Torbjørn husker hva broren opplevde da han fant sin biologiske mor. Det var ingen god opplevelse,  hun var et menneske som bare var opptatt av alkohol og å få tak i hans penger. Derfor har ikke Torbjørn engasjert seg så mye i sin sak om å finne ut av hvem mor er/var.  Men, sønnen hans Marius som er gift og har egne barn vil vite om sitt opphav og maser på faren. Så til slutt finner Torbjørn ut at han må finne ut mer, hvem var mor, hvorfor ble jeg adoptert vekk og hvem er far?

Torbjørn får råd fra myndighetene når han får kontakt informasjonen om moren, om han ønsker å oppsøke henne bør han bruke en tredje person som kontaktledd. Det kan bli et sjokk for moren at han ringer på døra hennes etter så mange år og sier hei, her er jeg! Moren bor i Canada.

Det passer perfekt for hans venn Andreas, han har en bekjent Jeanne som skal til Canada, til Montreal like ved der hans mor Natalie bor. Jeanne får med seg et brev og kontakter Natalia, det ble et langt og hyggelig møte. Men, om natten begynner Natalia og tenke over hvordan  hun har utlevert seg....hun vil ikke treffe Torbjørn. Natalie sin mann er død, men deres sønn Jeff bor delvis hos moren.

Torbjørn er ganske så pågående når de får telefonkontakt, noe moren synes er skremmende. En kvinne som har opplevd så mye som Natalie har gjort, vil ikke snakke om krigen og hva som skjedde da. Vi får i begynnelsen bare vite at hun etter å ha født Torbjørn kom hun til en leir på Mysen, der traff hun en mann og giftet seg. Natalie var en språkmektig kvinne som snakket 6 språk og fikk raskt jobber. Men, fortid var fortid og den ville hun glemme.

Torbjørn og moren snakker forbi hverandre hele tiden og begge fortviler over kommunikasjonen. Moren føler at Torbjørn vil vite alt. Han blir frustrert, hva har jeg spurt om så var så sårende? Hvorfor ble han så sint fordi moren ikke vi fortelle. Det er bare Jeanne som får ganske god kontakt med Natalie, de blir som venninner.

Etter hvert får vi vite hva Natalie opplevde under krigen, hun har overlevd veldig mye vondskap, og fortelle dette til Torbjørn eller Jeff klarte hun ikke. Etter at krigen var slutt og hun og mannen flyttet til Canada, ville hun glemme alt vondt. Torbjørn derimot er forvirret over at moren er så negativ og at de prater forbi hverandre og misforstår hele tiden. 

Vi får ganske mye krigshistorie fra Polen og hvordan det var der før krigen. Det var spennende og godt fortalt. Natalie bærer også en hemmelighet ingen må få vite.....aldri.

En fin historie, og for meg som har tre adoptivbarn er det alltid fint å lese adoptivhistorier. Det står bak på boka at denne historien er basert på en sann historie. Jeg likte boka, men skulle ønske at forfatteren ikke hadde dradd inn historien om Birgit og elskeren til Jeanne i Canada. Det ble litt påklistra, usannsynlig og unødvendig. Det holdt med Natalie og Torbjørns historie og om tiden i og under krigen, for det var veldig bra og spennende nok. 

Det var  Tine som tipset meg om denne boka, les gjerne hennes omtale

Lånt på biblioteket. utgitt 2018, på norsk Cappelen Dam, 2020, 258 sider

9 kommentarer:

  1. Dette høres ut som en spennende og interessant historie, Ingun! å få vite opphavet sitt, er vel et bhov hos alle. Men ikke alt er like lett å snakke om. Og at det er slik, er ikke like lett for alle å forstå.
    Det du skrev om den forrige boken lot jeg være å lese, for jeg håper jeg får den boken til jul. Jeg ønsker meg bare bøker til jul, bortsett fra fra barnebarna.
    I dag ringte kirkurgen til meg, som en avsluttende samtale, så nå regnes jeg som frisk igjen etter operasjonen. Jeg føler meg bra, selv om jeg blir fort sliten, så juleforberedelsene går nokså sakte, men jeg har ikke lagt lista så veldig høyt. Nå blir det vasket, ryddet og pyntet litt hver dag. Men i dag har jeg blogget om kunstbøker og englebilder laget av de store mestere :) Her i huset er det ikke jul før 24. desember!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, dette var en fin bok, for vi må ha forståelse for at noen ganger er det vanskelig å selv forklare hva som skjedde forkvinner under krigen. Det er sterke opplevelser som preget henne, og de var nok verre enn å miste sønnen. Men å takle det var ikke lett. Det er derfor det er fint å ha en tredjepart som kan formidle.
      Så herlig å høre at du er friskmeldt. Det tar nok litt tid å komme til hekten etter et så stort inngrep. Her i huset er det heller ikke julepynting før lille julaften. Det er engler i vinduene og adventlys, det får holde! Jeg ønsker deg en god jul Jorun!
      Håper du får boka om felemakeren til jul, under min omtale er det bilder av broren min sine feler, dem kan du ta en titt på!

      Slett
  2. Hei Ingun. Jeg lot meg også friste av Tines innlegg. Men glemte det. Så nå har jeg bestilt den på biblioteket etter å ha lest din fine omtale :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg begynte på denne i NOV, me la den fra meg for det ble litt for mange Bøker om mor for meg. Denne mnd blir det bare denne tror jeg. Lykke til!

      Slett
  3. Jeg elsker å være fristerinne, kjekt at du likte boken Ingun :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg likte den nok ikke riktig så godt som deg . Jeg har den 4 på terningene

      Slett
  4. Denne har jeg på vent. Fikk forespørsel fra forfatteren om å lese den, og det må jeg se å få gjort på nyåret.
    Takk for påminnelsen og godt å lese at du likte boka:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Som du er over var jeg nok ikke like imponert som. Tine.

      Slett
  5. https://www.facebook.com/photo?fbid=10157288947036058&set=g.715441682647678
    HeiIngun! Jeg var inne på Facebook på en gruppe som heter Ukjente slekt og uidentifiserte gamle portrett/profil bilder.https://www.facebook.com/groups/715441682647678/?multi_permalinks=810165373175308
    Fikk øye på dette bildet og tenkte på deg. Ikke så mange som heter Kleppan, vel? Kjenner du til dette navnet? Hadde vært morsomt hvis det er noen i din slekt :)

    SvarSlett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!