Olga Tokarczuk "Daghus , Natthus"

 

Korte klipp fra noen av historiene, fra sladder, sanne historier og annet fra den lille byen:

Vi er i en liten by Nowa Ruda, en liten by som tidligere hadde vært en del av Polen Tyskland og Tsjekkoslovakia. Her møter vi mange ulike fortellinger fra denne byen, - om menneskene der og hva de har opplevd. Egentlig en bok som kan fremstå som en samling av små noveller over mange av de ulike innbyggerne i byen, både døde og nålevende. Hun får historiene om sin lille by av deg gamle gåtefulle Marta, hun kan alle de underligste historier om folkene der. Hun skjønner at der i byen har alle en historie å fortelle. 

Kvinnen, som var bankfunksjonær som dro fra hjemstedet på leting etter en mann hun hadde drømt om. En mann ved navn A.M,(jeg noterte ikke navnet) Hun dro av gårde med tog oppsøkte mannen og han skjønte ingen ting, men det ble til at de drakk seg fulle og det endte med sex. Det hadde hun ikke opplevd før og ble overveldet. 

Politimannen som på motorsykkel, skal identifisere noen unge folk. Han blir tydelig dopet og kjørte seg fast i snøen. 

Han som var syk og satte seg på grensa, med et bein i Polen og et bein i Tsjekkoslovakia. Der døde han og grensepolitiet flyttet han fram og tilbake, for ingen ville kjennes ved den døde mannen, det ble ikke enkelt. 

Byfolk som har gress- allergi, bør ikke bo på landsbygda for der blir ikke gresset slått og allergien blir som et fengsel for den som ikke tåler gress.  

Frank Frost og kona som ventet barn, med han døde i krigen. En gutt dukker opp, han er helt likt kona og Frank sitt barn, helt like og de lekte så bra i sammen. Men, hvem var gutten? Barnet forsvant like plutselig som det kom

Han, Beranek (drengen) som gav fra seg masse blod, alt for mye som blodgiver. Han endte opp med å fortelle at han hadde gitt 16 spann med blod, han kunne redde mange, mente han.

Det var utrolig mye snakk om sopp, hvordan man sankes, tilbereder og spises i ulike sammenheng. Til og med hvit fluesopp spiser de, bare den var laget riktig. Også mye snakk om å drikke alkohol blant menn, men kvinnene fikk servert Marta sin rips-saft.

Krigen hadde så vidt sluttet alle togene var forsinket, og Polakkene ble forbanna, da var svaret: fyr opp et bål. Kvinnen drømte om vakre ting, og lekkert tøy i klesskapet. Togene hadde ikke noen endestasjon. Toget fulgte solens gang, ingen hadde kontroll på noe. Myndigheten var en mann i ridestøvler og ba folk vente. Kvinnene smug-kikket på hverandres og fant ut at, tyskerne hadde melkesuppe til frokost, poteter med skall til middag, på søndag kumle og saft til middag.

Mennene lagede brennevin og drakk hver dag. Det ble en lang sommer og mange fest. Polakkene vil helst ikke se Tyskerne i øynene. Da høsten kom, hadde myndighetene glemt dem. En dag, kom det en som sa at de kunne pakke sammen. Grenda heter ikke lenger Ain Sigler, men Pietnohe. 

Tinnfatet:, Marta hadde mye gammelt skrot etter tyskerne. Fant hun det selv, eller hvor kom de fra? Hadde hun gravd det opp, og hva med alle vegg-broderier med tyske ord. Jeg likte bare et tykt fat, det var tinnfat, som Martha hadde. Det fylte hun med epler om sommeren og nøtter om vinteren. 

Det ble en ny tid med metalldetektorer og folk lette etter skatter som tyskerne hadde gravd ned. Men det var ikke alltid at de skjønte at de fant noe verdifullt. Poopla som fant ei jernbeslått kasse full av noe, som hadde anløpt og han skjønte ikke at det var sølv, mye sølv. Et helt spise-service med ca.  40 gjenstander av hvert slag i serviset. Poopla fant en gang noe våpen, og han tok seg stadige turer til byen for å selge ting som han fant med detektoren. 

Fortelleren hadde tysk barnepike, Gjertrud. Som liten var hun med Gertrud og kan den dagen i dag deler av det tyske språket.  

Det kom to unge kvinnene, de var helt like tvillinger. De hadde vært i en konsentrasjonens-leiren. Kroppene deres var dekket av arr, de hadde fått utført mange eksperimenter på kroppene sine i leieren. Begge skrek hver natt i søvnen. De bodde der i ca. en mnd., gikk opp i vekt, før de dro tilbake til Warszawa for å lete etter familien sin. 

Agni, en ung gutt kommer forbi. Han jobbet i hagen hos henne, hun roter i lommene hans. Han kommer for å si adjø, men det ble sex med han. De elsket hele kvelden etter. Søndag kveld gikk han, Mandag kom mannen hjem. Da han kom hjem, snakket de ikke sammen, kun det nødvendigste.                                                                                                                                         Annie måtte til stråling, og ei ung jente Agni hadde fått beskjed om å komme, sa hun. En ung vakker kvinne, mannen kjenner seg urolig over å være i samme hus som den vakre unge kvinnen, han drømte om jenta både på natta og om dagen. 

Denne nest siste historien i boka: Ekteparet og Agni, ble absolutt den vakreste historien. Annie kom hjem, og Agni, han dukker opp og blir som en helbreder for henne. En merkelig historie....                                                                                                                                                     Ville Annie overleve, slik at hun måtte hjem til ektemannen. Mannen tenkte det samme. Hun frisknet til og Annie kom hjem, de hadde ingenting å si hverandre, bare tausheten hadde de felles. De levde i hver sin verden, i et iskaldt hus. Hun ble senil og døde.  

Mannen som hadde spist menneskekjøtt, hadde det heller ikke godt i ettertid.....

En underlig historie som tok seg opp mer og mer, etter hvert som man skjønte, og ble kjent med mange av folkene i småbyen. 

Lånt fra Book Bites.

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Nowa Ruda er en liten by i Schlesien, et område som tidligere har vært en del av Polen, Tyskland og Tsjekkoslovakia. Da fortelleren flytter inn i området, oppdager hun at alle - og alt - har en historie. Med hjelp fra sin gåtefulle nabo Marta samler hun inn disse historiene: de lokale helgenene, mannen som ringer inn og vinner radioquizen hver dag, og mannen som skaper internasjonal spenning da han dør på grensen mellom Polen og Tsjekkoslovakia. 

Hver av historiene blir en byggestein i det enorme monumentet som er byen. På nysgjerrig, varmt og fantasifullt vis skildrer nobelprismottaker Olga Tokarczuk hvordan ethvert sted er et univers i seg selv, og hvordan sladder, anekdoter, oppskrifter og skjebner til sammen skaper et stort epos.

Olafsdottir Audur Ava, "Stiklingen"

 

En fin og sjarmerende bok fra den Islandske forfatterinnen.   

 Vi blir kjent med Arnljotur, en ung mann på 22år som ikke vet helt hva han vil, men drømmer om å bli gartner.  Moren var opptatt av roser og Arnljotur som blir kalt Lobbi har arvet hennes lidenskap for roser. Moren døde i en trafikkulykke, for kort tid siden. Lobbi har en tvillingbror som heter Josef, han er funksjonshemmet, og bor ikke hjemme.

 Arnljotur har hatt et tilfeldig ligg med ei jente, som ble en baby, det forteller Lobbi faren. Faren, en er en eldre mann, og synes det er hyggelig, og håper Lobbi vil bli å studere på Island. Men, han vil dra til en svært kjent klosterhage (som vi ikke får stedfestet, men skjønner at det er et sydlig sted i Europa).

Han tar med seg noen rose stiklinger fra morens drivhus og drar av gårde. På vegen blir han syk, og må opereres. Rørende hvordan alle er så opptatte av stiklingene han har med seg. 

Han kjøper seg en gammel bil og vi følger han på vegen. Han opplever diverse merkelige ting, som gjør boka litt spennende underveis, med alle de ulike menneskene han møter på sin veg. 

 Han kommer fram til småbyen der rose-hagen er og blir godt tatt imot, av munkene som ikke har pleiet rose-hagen særlig godt, den har nærmest forfalt helt. Han jobber seg sakte og sikkert gjennom hagen og får ryddet den, til en pryd igjen. Han får mye skryt av arbeidet sitt, og munkene blir hans venner.

 Lobbi snakker ofte med faren på telefon. En dag kom Anna, barnets mor og barnet Flora Sol på ni mnd. på besøk til Lobbi. Han leier en leilighet og alle tre flytter inn der. Anna skal studere Genetikk, og bruker mye tid på å lese. (litt åndsfraværende). Så Lobbi må ta seg av barnet, de to ble gode venner, og han setter utrolig pris på barnet. Han har ikke bare innsikt i stiklinger, men også i sin stikling Flora Sol som hele landsbyen nærmest forguder.  

Men, å bo sammen med Anna, er nok ikke like lett, er de kjærester enda eller vil de bli det???

 En sjarmerende og god bok om å finne seg selv. Kommer det en oppfølger? Det kunne jeg tenkt meg...

Utgitt på pax i 2023, 266 sider. Lånt på Book Bites

 Jeg har likt hennes tidligere bøker veldig godt, de er litt spesielle men gir meg mye.

Bøkene jeg har lest av henne tidligere : Arr og Svaner blir ikke skilt og Frøken Island , de kan også anbefales. 

Oppsummering oktober 2025

Vi har hatt en fantastisk flott høst i år, og fått gjort mye, inne og ute.

 Lars Elling "Nei dette husker vi"  En bok som startet litt tam, men som tok seg skikkelig opp. Dette er bok 2 og omhandler Filip. 

Lydbok og bok  fra book bites

 Jon Fosse "Vaim" Lydbok. En fantastisk fin liten bok, 1. bok av 3i serien fra Vaim. Kan absolutt anbefales. Den er humoristisk, ironisk, skarp og intens spennende. 

Sofia Oksanen. Sofi Oksanen sine bøker er naturligvis ikke lovlig litteratur i Russland. 

En skremmende bok som forteller oss om hvordan russerne ser på kvinner, og hvordan sex  blitt brukt i krig. Sex og mishandling er stadig et viktig våpen i krig, slik det har vært til alle tider og er skremmende like viktig i dagen kriger. Noe vi hører lite om.

 Vi hører hvordan Russerne ser ned på Ukrainere og at voldtekt og mishandlingen av unge jenter, og russiske kvinner ofte er godkjent av kona til den russiske soldaten. Kona er hjemme og liker det mannen gjør. På seg går kona rundt i undertøy, og andre klesplagg som soldatene har stjålet i husene i Ukraina. 

Det er mange former for mishandling og voldtekt. Det er noe både kvinner og menn opplever. Et sterkt og fryktelig bilde blir beskrevet og  konsekvensene av mishandling av folk ved å legge inn f.eks  piggtråd i rompehullet (metoden beskrives, fryktelig ekkelt å høre om slik tortur). 

 Bjørn Andreas Bull- Hansen "Jomsviking Valravn" , en bok jeg trodde var den siste i serien, men nå har bok 7 kommet ut. Denne var god, som de første i serien. 

 Annie Ernaux "Skammen". En bok som også handler om oppveksten hennes i Frankrike. Faren hennes var ikke helt god, men de fikk en fin ferie sammen.

Har ikke rukket å blogge om den. 

Ellers har utstillingen "Skoglandet" på Norsk Skogmuseum på Elverum tatt mye av min tid, men den ble kjempeflott og det var knadd  med folk på åpningen. Den står til 11 januar 2026.  

 

Tore Hansen sine ting

Jeg måtte jo ta med noen typiske skog- tema smykker.

Bjørn Andreas Bull- Hansen "Jomsviking Valravn" 6 bok i serien Jomsviking

Siden jeg har lest alle de fem første bøkene, måtte jeg naturligvis få med denne eventyrhistorien, den 6 boka om Torstein, broren Bjørn og resten av Jomsvikingene. En eventyrfortelling som er linket litt opp til virkelige hendelser.

Nå har jeg fulgt Torstein fra han som gutt opplevde fryktelige ting (spesielt med faren). Tiden hans som slave, hesje og videre som jarl, til han plutselig sitter på den danske kronen, osv. Men det viktigste for han er å drepe Olav Haraldsson, han som tvang så mange til å ta kristendommen. Dette er en dramatisk tid, noe han ikke ville. Han vil beholde sitt liv å leve på og bevare sin tro i fred og frihet. Siden Torstein ikke vil bli kristnet er han og ingen av Jomsvikingene velkommen hos konger og jarler mer. Torstein er og blir en Jomsviking, det er hans trygge havn. Alle de gamle kongene er døde, bortsett fra Kong Knut i England. 

Torstein har blitt en gammel stiv mann, som sitter og tenker tilbake på livet og hendelsene. Torstein jarl har trukket seg tilbake til Jomsborg, og har blitt den mektige lederen over brorskapet Jomsvikingene. Han hater Olav og vil ha han drept, men det er ikke enkelt.  

Han savner kona Sigrid og de to sønnen sine, som er ute i verden. Men vi får høre om hans ferder, vanskeligheter og triumfer. Ravn Tor, Torsteins eldste sønn drar ut med venderne, etter at han opplevde at Ylva, hans unge kone og barnet deres ble drept. Uff, forferdelig trist 

Torstein ble voldsom skadet av en bjørn de hadde tatt ombord, men Torstein overlevde heldigvis. Sønnen Bjørnar står ved farens side, på denne turen. Det var et stort tap for Torstein når yndlings hesten hans Vingur døde. (han var en gammel hest, som hadde fulgt han i mange år). 

Bull Hansen skriver godt, man blir revet med i historien. Han forteller her i denne boka, om hvordan han, Torstein opplever å være far til to unge menn i Vikingtiden. Menn, som vil styre sitt eget liv og gå sine egne veger. Ikke alltid like lett å ha så mange ting å styre med.

Jeg var ikke så begeistret for den forrige boka, men denne har tatt seg opp.   

Jeg trodde denne serien var slutt med bok 6, men det er den ikke for nå i disse dager har bok 7 kommet ut. 

 

Nå har jeg enda en bok å se fram til å lese i den serien. 😊

Den hendler om: Fra forlaget

Det er år 1021. Torstein Jarl og jomsvikingene drar til Wales for å delta i gravølet etter Sigurd Buesson. I England sitter nå Knut, Svein Tjugeskjeggs sønn, på tronen med den saksiske adelens velsignelse. En ny tid er i emning – konger samler makten gjennom sterke allianser, og jomsvikingenes brorskap står i fare for å bli en saga blott.( Fra Forlaget)

Oksanen Sofi, "Putins krig mot kvinner"

En utrolig fengende, sterk, fryktelig, skremmende  ondskap om krigføring, slik det alltid har vært.

                     Sofi Oksanen sine bøker er naturligvis ikke lovlig litteratur i Russland. 

Omtale fra forlaget

Russland har aldri tatt et oppgjør med sin imperialistiske fortid. I stedet har Kreml fokusert på å skape fiendebilder, og slik legitimere bruken av seksuell vold i krig og å dehumanisere ofre for menneskerettighetsbrudd. Likestillingen er i sterk tilbakegang i Putins Russland, hvor kvinner trues til stillhet, voldtekt brukes som våpen, og hvor ofre ydmykes i media og trues med mer seksuell vold.

Putins krig mot kvinner er en historie om kolonialisme, undertrykkelse og folkemord. Det er en historie om krig og om kvinner, om kvinners rettigheter og viktigheten av å løfte frem deres stemmer. For vi er nødt til å snakke om krig, og vi er nødt til å snakke om krigsforbrytelser. Stillheten kan aldri vinne. Dette er en nødvendig bok, skrevet med Sofi Oksanens særegne og vakre språk,

Hvordan jeg opplevde boka: En vanskelig bok å skrive noe om, for det hun forteller er så grusomt.

 En skremmende bok som forteller oss om hvordan russerne ser på kvinner, og hvordan seksuell vold   blitt brukt i krig. Sex og mishandling er stadig et viktig våpen i krig, slik det har vært til alle tider og er skremmende like viktig i dagens kriger, noe vi hører lite om. Putins kvinneforakt er et viktig våpen i krigen mot Ukraina også, men også hvordan de tidligere har går fram ovenfor minoriteter og demokrati. En patrikalsk måte og tvinge folket i kne på.  

 Sofi Oksanen starter boka med å fortelle om grandtanten sin, som ble utsatt for ekstremt mye vold, men man snakket ikke om det. Grandtanten forble stum resten av sitt liv, over det hun hadde opplevd som ung jente i Estland, av Russere.  

 Vi hører hvordan Russerne ser ned på Ukrainere og at voldtekt og mishandlingen av unge jenter, og russiske kvinner ofte er godkjent av kona til den russiske soldaten. Den russiske kona er hjemme og liker det mannen driver med????   Hjemmet går kona rundt i undertøy, og andre klesplagg som soldatene har stjålet i husene i Ukraina. Illusjonene som Putin har om russisk stolthet, gjennomsyrer boka. 

 Det er mange former for mishandling og voldtekt. Det er noe både kvinner og menn opplever. Et sterkt og fryktelig bilde blir beskrevet og konsekvensene av mishandling av folk ved å legge inn f.eks. piggtråd i rompehullet (metoden beskrives, fryktelig ekkelt å høre om slik tortur). Det tok nesten natte-søvnen fra meg.

 Sofi Oksanen har en fantastisk evne til å veve sammen sin familie historie fra Estland, og hva som skjedde der under den sovjetiske okkupasjonen. De russiske soldatene og hvor godt de er lønnet, hvor betydningsfulle de er for familien osv. Stjelingen av barn fra Ukraina. For ikke å glemme alt det historiske som Russland har bedrevet og deres storpolitikk i Russland.

 En bok jeg ikke helt klarer å formidle mye fra, det er så mange voldsomme historier, så jeg blir enda mer forbanna på "mister P".

Les den! Bli informert og sjokkert!

Hørt som lydbok fra Book Bites, lest av Anette Hoff, 2024 

Lars Elling "Nei, dette husker vi"

Historien om Filip er en fortsettelse av boka: Fyrstene av Finntjern. Det var en fantastisk bra bok!  

Denne handler om Filip som er barnebarnet til en av de to guttene fra 1.boka. Den handlet om to gutter, Arnstein og Truls, røper ikke mer… Filip er barnebarnet til Arnstein. Filip elsker å besøke farfaren som bor under dem, i huset. Alle kaller de farfaren for "Den gamle", men Filip synes ikke han er gammel og elsker å høre på hans fortellinger fra farfaren var barn og ungdomstid hans fra den gang. De var to fortrolige som elsket, -livet i frihet ute i skog, og mark.

Filip bor i Kvartsvegen 8B på Bekkelaget, alt har nok forandret seg der siden bestefaren var liten, det har blitt villaer og kjøpesenter. De er en guttegjeng på 5, som er som gutter flest. Hvorfor han kaller de med etternavn er litt underlig. Det er bare Filip, de andre heter Henriksen, Myrvold, Bøe, og Vedum. De herjer og er uvenner, men blir venner igjen, for de har lovet hverandre det. En dag finner de katten "Kann" påkjørt og død. Først leker de at de er på jakt i Afrika og har skutt en tiger som de frakter hjem. Men, plutselig skjønner de at katten er død og blir litt forfjamset over egen oppførsel. Uff, trist... 

De lekte slik jeg lekte som barn, fri leker hvor fantasien fikk fritt utløp. Vi fant på masse, bygde hytter, lekte cowboy og indianer osv. 

 Filip var en tegner fra han var en liten gutt, moren pleide å hjelpe han om morgenen å legge tegnepapir i vindusposten. Der gikk det akkurat et A4 ark på langs, og der kunne han lime opp 11 ark av gangen, som ble tapet i sammen. Filip tegnet og tegner det som skjedde utenfor huset, på vegen og alt han opplever fra sin plass i vinduskarmen.  (Ganske så selvbiografisk. Lars Elling er i dag i veldig kjent kunstner, som akkurat nå har en fantastisk flott separat utstilling på Norsk Skogmuseum til 19 oktober. Neste utstiller på Norsk  skogmuseum er vi i Gruppe Taiga med kollegaer.)

 Etter hvert blir det han eldre og flere historier fra skolen dukker opp. Eks: den nye tavla som het Whiteboar som de trodde var et under, men som ikke varte særlig lenge (husker den godt fra min tid som lærer, mye klin).

 Mot slutten av boka har Filip blitt en voksen reflekterende mann. Vi møter han både som turist på Zanzibar, (der har jeg vært også og minnes stedene han forteller om, fantastisk morsomt å høre). For ikke å forglemme tiden han beskriver som skilt småbarnsfar. (Her er det mye selvbiografisk stoff tenker jeg, og det liker jeg)

 En bok jeg ble ferdig med for noen dager siden, men som har svirret i hodet mitt og vokst mer og mer fordi jeg minnet så mange paralleller til min barndom, som jeg også har opplevd. En fin roman! 

Lest av Jan Martin Johnsen 5.t48 min. Lydbok fra book bites.  Utgitt 2025, som bok 237 sider.

Jon Fosse "Vaim"

Historien om Eline og Jatgeir, snekka Eline og Frank/Olav med sjarken Eline.  

Vi er på Vaim, der beskjedene Jatgeir bor, han drar ut med snekka si for å handle og for å få seg en tur med båten Eline. Eline som han var så forelsket i som ung, de bodde begge på Vaim. Han hadde tenkt at hun var nok et fint kone-evne, men en dag lenge etter at han hadde fått båten sin og det sto med store bokstaver ELINE på begge sider av båten, fikk han høre at hun hadde giftet seg, med en mann på Sato.

Dette har gått mange år og Jatgeir har blitt en eldre kone-løs mann. Jatgeir ville så gjerne ta seg en tur, han skulle egentlig ikke ha noe spesielt, han hadde bare på handlelista si kun nål og tråd. Dette trengte han slik at han kunne få sydd knappene ordentlig på plass, der de hang og slang. Han trengte ikke kjøpe nytt, klesplagget var godt nok og han ville reparere dette selv. Vi følger han på sin jakt etter nål og trå til formålet, og to ganger den samme dagen, ble han lurt. Hvordan kunne dette skje, han la seg nedpå for å kvile i Sato, og der dukker Eline opp. Hun er en fritt talende dame, viljesterk dame som vil hjem til Vaim, kan hun få sitte på?

Kunne han ta med Eline i båten seint på kvelden, hun som var en gift kvinne. Eline kom med kofferten sin og gikk ombord. Morsomt hvor naiv og forskrekket han var over situasjonen. Eline ble boende på Vaim til Jatgeir døde. Da oppsøkte hun sin tidligere mann som hun kaller Frank (heter Olav), og fikk høre hvordan han traff Eline som ung, og hva som nå skjedde…..røper ikke det. 

 Jeg ble helt trollbundet av historien, her var det masse humor, ironi, gamle tabuer, ensomhet og er en utradisjonell roman, men som kan virke realistisk slik enkelte liker å leve, slik Eline var spontan og handlet kjapt: en her og nå kvinne. En ganske annerledes roman av Jon Foss, en det jeg har lest av han før.

Kan virkelig anbefale denne boka..  

 Dette er første boka, av serien: Sogene 1. til 3. Utgitt 2025. 

Hørt som lydbok i Book Bites, lest knallgodt av Anderz Eide 2t 51 min.

Oppsumering august og september 2025

 

     Det ble mange fine roturer (hyggelg, trim, sosialt) med "Olav Kvite" Vikingbåten, i sommer.  

Ingvar Ambjørnsen "Hvite Niggere", En realistisk bok fra dop-miljøet i Norge på 70 tallet. Morsom, trist og virkelighetsnær historie. 

 Elin Anna Labba "Dra Ikke til Havet". En sterk historie om Samer, Urbefolkningen og om mor-datter forholdet

Knut Hamsun i Eventyrland:  En litt morsom, men svært gammeldags reiseskildring, en tur Knut Hamsun dro på i 1899,  til Kaukasus. Han fikk sett og opplevd mye, det må ha vært ganske så spesielt og være turist, den gangen.   En helt annen bok fra Hamsun, men hvordan folk omtales er gjenkjennelig, og mange gode selvironiske opplevelser.

 Verdensmestrene, 1. bok i Oslo syklusen. 

Dette er første boka i serien om Lars og vennen hans. Jeg har lest/lyttet til bok 2 og 3 før så litt kjekt å få med seg starten også. 

Denne boka handler om barndommen og oppveksten til Lars som var en sønn i en borgelig familie, med store krav om idrett og hvordan man skulle oppføre seg. 

Hvordan de rike bodde og hadde det og innvandrerne hvordan de ble behandlet i det norske samfunnet.  

En bok jeg har kjent igjen i, hvordan man omgikk folk med ulik status og hvordan de betraktet hverandre. (Dvs. fra min oppvekst/ungdomsår på Nesøya, hvor det bodde steinrike folk og en del skikkelig arbeiderfamilier, en god mix var det der den gangen rundt 70 tallet.) 

September:

 En fantastisk roman, Isslottet av Tarjei Vesaas. Lest utrolig bra! Anbefales og lese på nytt, eller lytte til som lydbok!

 Helga Flatland "Så gjør vi så" En bok som overhode ikke traff meg, men som jeg tror mange synes kan være morsom. Jeg har lest 7 av hennes bokutgivelser og at det kan komme en bok av og til som ikke faller helt på plass, behøver ikke bety noe negativt for forfatteren. Men, å skrive bøker som alle til en hver tid passer for kan feks. begrunnes i egne erfaringer, opplevelser osv hos leseren.  

Jules Verne "Tsarens kurer" Litt av en eventyrroman. Den var spennende og dramatisk. Det var det utroligste Michel Strogoff  som var hovedpersonen  opplevde av krig, sult, forfølgelse, iskulde og Nadia, som han møtte på sin vei fra Moskva til Sibir. En fin god bok. 

 August Strindberg "De lykksaliges ø"

Dette var litt av en spesiell fortelling. Tenk at August Strindberg kunne skrive en så satirisk fortelling om hvordan vi har utviklet oss fra tidenes morgen, men fortellingen starter med det moderne samfunnet. De (en broket forsamling) er ombord i en båt som forliser og de må start livet på nytt på ei sydhavsøya. De som viste alt og kunne alt, og trodde de kunne leve det fri og gode liv på den øde øya. Men, nei det tok ikke lang tid før de begynte å lage lover og regler på denne sydhavsøya, for ikke å bli uvenner.

En fantastisk morsom og god historie, som faktisk ble skrevet for år for mange år siden. Strindberg levde mellom 1849 - 1912, så jeg vet ikke når han skrev dette. Den har sikkert stått i en av hans samlede fortellinger/bøker. (finner ikke alderen). Dette er så godt fremstilt av samfunnet helt fram til vår tid. En Imponerende og morsom fortelling. 

Dette var litt av en spesiell fortelling, fant den på Storytel og varte bare et par timer. 

Vestlandstur, til Bremanger ble det i september: 

Fantastisk vakker over fjellet til Bremanger. 

 

Sommeren har også i år gått med til mye jobbing i Furnes. Mannen min snekrer og jeg maler.  Nytt inngangspartiet (mangler maling) må tørke vinteren, før det kan males ferdig. Gangen nytt gulv, og malt tømmervegger og trapp.  

Vi ror Viking- båten så ofte vi kan på onsdagene, her fra en av de siste turene på Mjøsa i september.

 

Tiden min går for det meste med, til å jobber mot denne utstillingen på Norsk Skogmuseum i Elverum. 

 

Så mye lesing har det ikke blitt for meg i det siste, men kost meg med gamle bøker på lydbok. :)

Jules Verne « Tsarens kurer"

 

 Michel Strogoff, er Tsarens kurer og handlingen er fra Russland en gang på 1870 tallet.  

Etter å ha lest Knut Hamsun sin beretning fra turen han tok til Kaukasus i 1899, fikk jeg lyst til å lese en klassiker fra Jules Verne, der han skrev om Russland. En spenningsroman om tsarens kurer som går igjennom mang en lidelser, for å komme fram til Tsaren i Russland og stoppe krigen, mot tartarene. 

Hovedpersonen Michel Strogoff  får sommeren 1875 bud om at han må  frakte et brev til Tsar Aleksander 11, i Irkutz i Sibir. Han blir kledd opp som en kjøpmann med falske papirer, og drar avgårde fra Moskva, med hesteskyss. En stri tørn. Han skjønner snart at to journalister forfulgte han, og de to (bladfukene) er som to klegger på han. 

På vegen blir han kjent med den unge jenta Nadia, som skal reise til faren sin, siden mora har dødd. En vakker kjærlighetshistorie midt i alle krig og elendighet. Absolutt en pennende og godt fortalt eventyrfortelling.

Boka kom ut i Russland 1863

Jules Gabriel Verne  Fra Wikipedia. (f 1828-1905). Han var en fransk f0rfatter som har skrevet mange romaner, faktisk 54 romaner. Denne er hans 14 roman i rekka. Han er kanskje mest kjent for sine eventyrlige romaner, som: Jorden rundt på 80 dager, som den aller mest kjente fortellingen.  

Kopi fra Wikipedia: Tatarer (tatarisk: er en tyrkisk folkegruppe som har tatarisk som morsmål. De fleste tatarer bor i Russland, der de er den nest største folkegruppen.

Lyttet til den fra Book Bites. 

Knut Hamsun " I Eventyrlandet"

 

Knut Hamsun skrev en spennende reiseskildring, en tur han dro på i 1899, til Kaukasus.

Hans virkelig reise startet med toget som dro fra St. Petersburg til Moskva. Jeg skjønte aldri helt om han var alene på turen eller om han hadde med seg et reise-følge. Men slik jeg skjønner det dro han alene uten å kunne et eneste ord russisk, eller noen av de andre landene han dro igjennom på sin tur.

Da han kom til Kaukasus, ble det hest og kjerre som fraktet han over fjellene, slik at han kunne stige på toget igjen til Tbilisi. En lang og slitsom tur, som kunne tatt motet fra mange.  Batumi en by ved Svartehavet var turens endepunkt.   

Naturen skildrer Hamsun veldig godt, den er livaktige, poetiske og humoristisk formidlet. Hvordan naturen endrer seg, hesten og klærne han beskriver som (kostymer). De gikk ikke akkurat kledd slik Hamsun gikk, alle kledd med grove stoffer og stort sett alle menn brukte særegne lærstøvler. 

Flotte skildringer, av hvordan han ble sett på fra folkene og stedene han kom til. Og spesielt når han handlet noe, da var det pruting som var viktig. Han lærte det fort og han ble flink til å handtere dette temaet også. Han skriver ganske så selvironisk og betrakter seg selv ganske som en betydelig person, i visse situasjoner. Han krever ganske mye, på reisen ang. sengeutstyr, hjelp osv.  

Reisa startet i 1899, men det tok han fire år før reiseskildringen kom i bokform, ble ferdig. Boka bærer preg av at han ikke husker helt akkurat hva som skjedde, og kanskje er det både drømmer og hans tanker han formidler her. Ikke akkurat en A4 reiseskildring. Hvor han sitter og tenker seg hvem medpassasjere egentlig er og hvor de skal osv. Ganske spennende og morsom lek med tanker. 

Noen ganger er det reelt at han kommer i snakk med noen, men det var nok mest tolkninger av ulike episoder. Til tider ble tolkningene hans ganske komiske, eks med bukseselene sine om tematikken ang. kvinnesak. Her viser han en helt annen side av seg selv. Ja, hva som er drøm, opplevd og tanker er det ikke godt å få vite noe om.  

Må jo legge til at undertittelen er " Oplevet og drømt i Kaukasus" 

Hørt som lydbok i Book Bites.  

Helga Flatland "Så gjør vi så!"

Har lest flere bøker av Helga Flatland, hun kan skrive veldig godt som bøkene: Bli vist du kan, Et liv forbi, Etterklang, Vingeblastning osv. Flere av dem handler om familie - relasjoner osv. Fantastisk fine romaner.

Men,boka: En moderne familie ble for banal og kjedelig for meg. Dessverre må jeg beklage å si at denne boka falt jeg ikke for, jeg har kjedet meg og lett etter lyspunkter, men nei. Det var alt for mange navn, og kjedelige folk. Den opplevdes kaotisk, med noe hektiske historier som ble litt vel for banale for meg. (se under. Det som er mitt kort resyme av bok).

Vi er i en småby, med mange personer som vil mye, men ikke alltid får det til. Selv ikke da korpset skal på tur til Danmark, skjer det mye som noen sikkert synes er morsomt. 

Anette og Anton er gift, men er han lykkelig? Nei, han sliter i ekteskapet og føler seg som en slave, når han må hente lopper til korpset sitt loppemarked. Han har lett for å tenne på alle pluggene, og går i terapi hos en psykolog for å mestre sinnet sitt. Selv da Birgitte på Danmarks-turen prøver å kysse han, blir han sint og hisser seg opp over frekkheten hennes og freser til henne "at du kunne vært mor mi". Anette har tatt med seg den nye kjæresten Jon på korps turen, det var nok ikke særlig smart. 

Birgitte, gift med Richard. Han synes hun er selv-sentrete. Hun synes hun har lagt på seg, men hun er vakker og til stor hjelp i det uunnværlig i korpset. De har voksene barn og hun er i overgangsalderen, noe mannen tror han vet alt om. Birgitte trener småguttene og prøver å få alle til å samspille, men det er ikke enkelt. Paret har sønnen Simon 21 år, som bor i København, men han har ikke tid til å møte foreldrene, når de er i KBH. De har også datteren Nora som har flyttet til Oslo, og er sjelden hjemme. 

Det eldre ekteparet Ebba (dirigenten) og Bernhard. Hun ble syk med hjerteproblemer men ble med på turen og Bernard maser på henne og kommer med formaninger hele tiden.

Så plutselig er turen slutt og alle er hjemme igjen, hvor hunden "Simba", blir omtalt om hvor viktig hunder er for ensomme, og er gode kontaktskapere med andre?? 

Hopp og sprett og tjo og hei! Jeg ble skuffa, og den blir nok like fort glemt og hverdagslig som brødskive med syltetøy, hver dag. (Det er fint at vi liker ulike fortellinger, så jeg tror nok noen vil synes boka er veldig morsom, men traff ikke meg).

Trykk gjerne på linken under innlegget "Flatland Helga", så kan du få et resyme av noen av hennes virkelig gode bøker. 

lydbok fra book bites 8t. 18 min. utgitt 2025

Tarjei Vesaas «Isslottet»

                            Den fantastiske klassiker om Unn og Siss, som kom ut i 1963.

 En roman jeg har lest flere ganger, -som ung, -student osv. Jeg fant denne som lydbok i Book Bites fant ut at denne måtte lytte til. En fantastisk fortelling, som blir så inderlig bra lest, av Liv Bernhoft Osa. Hun leser boka med en innlevelse man sjelden opplever, vi hører Liv B. Osa skjelver i stemmen og selv blir rørt under innlesning. 

En roman som virkelig er like viktig i dag. Den handler vennskap, ensomhet og utenforskap og om å være et nytt menneske/innflytter i by eller bygd. Hvordan blir man tatt imot av de fastboende? osv.

 Romanen handler om 11 år gamle Siss og den jevngamle jenta Unn som har kommet ny til bygda, og flyttet inn hos tanten sin. Hvorfor har hun flyttet hit? En dag etter skoletid bestemmer Siss seg for å besøke Unn. Det blir ikke et langt møte, men det knyttes noen sterke bånd mellom dem, før Siss løper hjem i vintermørke. 

 Dagen etter spør alle hvor Unn har blitt av. Ingen har sett eller hørt mer fra henne og tanta skjønner heller ikke hvor hun har blitt av. Det blir en stor leteaksjon i den frosne elva og områdene rundt. Hvor kan Unn ha blitt av?

 Siss blir sammen med de andre og leter i isslottet, hele kvelden og folk holder på hele natta og leter, proper med lykter etter Unn. Røper ikke mer......

En sterk og kraftig roman man aldri helt glemmer.

 Kan absolutt anbefales! Den rystet meg på nytt og jeg fikk litt andre tanker (tenkte andre tanker) om hva som hadde skjedd, nå som voksen, enn jeg hadde som ungjente!

En klassiker utgitt 1963. Lyttet til Book Bites. 

Henrik Langeland "Verdensmestrene"

 

                                                 1. boka i serien om Lars og vennen hans.

 Jeg har lest bok 2 og 3, så jeg måtte bare få med meg barne- ungdomstiden til gutta i gjengen også. (se link til de to andre bøkene nederst på innlegget)

Handlingen er fra tidsperioden 1980 -89, og er en oppvekstroman fra Oslo. Boka starter med at Lars på12 år og faren er øyevitner når Odvar Brå brekker staven i Holmenkollen i 1982. Men, hvor ble den brukne staven av? Lars ville også bli langrenns-løper, og så opp til Brå som var hans ski helt. Lars og faren brukte mye tid i marka, på trening og lange turer.

 Det hele starter med at Lars på12 år og faren er øyevitner når Odvar Brå brekker staven i Holmenkollen vinteren 1982. Men, hvor ble den brukne staven av?

Boka, den handler egentlig om fire svært ulike familier, og livet deres på 80 tallet. Lars kommer fra en overklassefamilie, men strenge krav og faste ritualer i forbindelse med feiringer av ulikt slag som jul, skirenn osv. Dvs. møter med ingen slinger i tradisjoner. Lars bor i Gulleråsen og hans kamerat Hauk, bor like ved, de er gode kamerater på et vis, men konkurrenter også på mange vis.  Hauk, er en villstyring som ødelegger seg voldsom da han raser ned stammen på en utflukt, men klarte seg, men utvikler seg i en feil retning. 

Boka skildrer klasseskille og innvandrerne som vi blir kjent med gjennom Amar og familien hans, som kom fra India og bosatte seg på Haugerud. Det var ikke bare lett og komme til et så annerledes land og miljø, årstider og norsk standard. Amar sitt liv ble ikke slik han hadde tenkt seg, og vil tilbake til Punjab. Han ble rotet opp i litt av hvert, og opplevde å se tragiske ting i nærmiljøet sitt. 

Remi er en gutt som kommer fra arbeiderklassen, og tjener penger ved å gå med avisa. Han er en god tegner. han vokser opp med en alenemor og får penger av nav. Da er det ikke like lett å være en av gjengen, han får skikkelig gjennomgå. 

Jeg likte at han tok med jenta Simone fra Huseby grenda, som ønsket seg hund og til slutt fikk hun Baltazar, noe Velte Petter (som var dyrlege og et godt menneske ordnet dette). Men, uheldige omstendigheter skjedde, så Baltazar ble hard skadet og overlevde ikke, trist.  

Lars og faren går på lange skiturer, en dag de går en ekstra lang og slitsom tur, får Lars vite at moren og faren skal skilles. Verden raser litt sammen for han en periode, men han klarer seg.   

Boka historien omhandler kun et år, men her får vi møte mange. Alt for mange navn og holde orden på, synes jeg. De to andre bøkene i serien nr.2 og3 omtaler og handlet om mange av de nevnte i denne boka. Så egentlig fikk jeg vite bare mer om hvordan Hauk f.eks. hadde det hjemme og flere av de andre. Så på den måten hadde jeg knagger å henge mange av de omtalte på, og hvilken bakgrunn de kom fra, og hvorfor de endte opp som i siste boka. Fin progresjon i serien. Fra barndom, ungdomstid, studenter og mot det voksene livet.

1. boka i serien er verdensmenstrene, det er denne. Om  som kom ut 2010

2. boka i serien Paradis" Utgitt 2010 

3.  boka Hauk og due. utgitt 2012 

Elin Anna Labba "Dra ikke til havet"

 Hennes førstebok:  Herren som sendte oss hit

En roman om kraftutbyggingen i Sverige på 1900 tallet, og en sterk mor-datter historie. Dette er andre boka om familien. 

Kort oppsummering: Inga på 13 år kommer hjem sammen med moren Ravdna (Ragnhild) og tanten Ana til sommerbeite. Kraftselskapet har demt opp sjøen der bosetningen deres var, uten forvarsel og området det har blitt som et hav. De føler seg fortapte av samfunnet rundt seg og hvordan de blir behandlet.

 Ravdna søkte om å få bygge et hus, men nei! De var samer og ble regnet som nomader. Dette ble en kampsak for Ravdna, som gikk i gang og bygde hus, et hus alle synes var stygt, men som Ravdna elsket og ordne med, de likte og var fornøyde med å bo i, selv om de ikke hadde strøm. Hun hadde bygd et ikke godkjent hus, og en dag skulle demningen bli enda større. De måtte forlate huset, for vannet skulle også gå over Ravdna sitt hustak, denne gangen også. 

En trist historie som handler om urbefolkningen og hvordan politikere og myndighetene behandlet det samiske folket i Sverige fra 1900-1945. Et folk med sterke tradisjoner, og levemåter. Dette ble det ikke tatt hensyn til fra myndighetene sin side og hadde alltid sitt på det tørre. 

Det jeg likte aller best i romanen var forholdet og skildringene mellom mor Ravdna og datteren Inga. Hvordan de prøvde å leve sine liv, og demonstrerte for sine rettigheter.  Men, også hvordan Ravdna på en måte hadde ansvar for den svake søsteren sin Ana, og hvordan de tok vare på sin kultur, gjennom gode og dårlige tider. De hadde jo nesten ingen ting, men tok vare på, og reparerte, satte i stand alt de hadde. 

Jeg har hørt den som svensk lydbok, men også hatt den som norsk bok gjennom Book Bites 358sider, når noe måtte forklares litt bedre, med norske ord. 

En spennende, og absolutt en informativ og god bok om hvordan samene har lidd både i Norge med (Alta-utbygningen) og på lignende vis i Sverige. Dette er historisk litteratur.

Elin Anna Labba, fikk August prisen for første boka. Se link øverst, den 1.boka likte jeg aller best av bøkene.