Harmel Kristin "Når vi møtes igjen"

Ta vare på dem du har, mens du har dem

Emily, 36 år er journalist, har mistet store deler av jobben, innskrenkninger. Hun er deprimert og ensom. Hun fikk en datter for 18 år siden som hun adopterte vekk, nå er hun på søking etter henne.

Faren hennes stakk av med en annen kvinne for mange år siden og moren døde når Emily var 18 år. Hun flyttet da til bestemoren Margaret. 

Mange år seinere dør bestemoren, Emily får et bilde fra en anonym avsender, der det står at "Han har alltid elsket din bestemor". Men hvem var bestefar, han het Peter?

Dette blir en leting som er informativ og spennende på mange måter. Jeg viste ikke at det var 40 000 tyske fanger i Amerika under krigen. Bestefaren hennes ble tatt til fange i Afrika og sendt til Florida som fange for å jobbe på sukker- plantasjer og fruktplantasjer. Der treffer han nabojenta Margaret. Etter krigen ble han ikke sendt hjem, men til England i to år for å reparere skadene etter tyskerne som hadde bombet store deler av England sønder og sammen.

Det blir en reise til Tyskland, sammen med faren og drar de avsted og de blir kjent med hverandre. Vi blir kjent med tyske kunstnere og de er rundt på gallerier, hos spesialister for å finne ut av hvem som kan har malt bildet. De besøker Peter sin bror og vi får en rystende beretning om hat, mistenksomhet og hva som skjedde den gang i 1947, da Peter kom hjem etter at han hadde blitt sendt til Afrika i 1943. Faren hadde åpnet alle hans brev fra Margaret og viste at Peter hadde et barn i Amerika. 

Peter drar til Amerika for å finne Margaret, men løgner og hat stopper han. Han og vennen Mous maler. De hadde et vennskap som varte livet ut, nydelig og fine beskrivelser.

Historien er vinklet fra nåtid med Emily sin stemme og brev fra Peter til Margaret, under krigen. Det skjer utrolig mye, mange flotte tanker og gjerninger om hvordan løgner, hat, kjærlighet, sorg og familie bånd kan klundres til.

Jeg synes det var mange flotte scener fra malerverdenen, om kontakter og familie som kan hjelpe og hindre kontakt. Hvordan en beslutning får virkninger langt inn i de neste generasjoner.

Det er absolutt en bok som belyser mange spennende sider av livet. Det er en gripende fortelling. Man kan le av den, for man kjenner seg så igjen og man blir grepet til tårer av dumme valg, som vi gjør i livet. Samtidig som den er historisk fin og kunstnerisk og slekt-historisk spennende.

Det ble en veldig "happy end", (litt sukkersøt Amerikansk). Det var bra, men alt skjedde litt for raskt på slutten, som om nå må ikke boka bli lenger. 
Hva skjedde med arven hennes? Savner en del svar på vesentlige ting. Kanskje det komme en oppfølger, som forteller hvordan livet endret seg for henne, med alt hun fikk tilbake, selv om nesten alle i familien var vekk. 

Nina Waxholtt, leser og tolker boka bra.

Cappelen Damm, utgitt på norsk 2017

Utkom på engelsk 2016, "When we Meet-Again"

Spilletid 12t og 38 min

Lånt på biblioteket

Andre som har lest boka: Min bok og maleblogg

Harstad Johan "Max, Mischa & Tetoffensiven"

Kan barndommens og opplevelser prege oss....

Hva skal man skrive om en bok man har hørt på i 42 timer. Den har så mange nyanser og så mange ting skjer. Her kommer noen få stikkord som kan lokke andre lesere:

Max er en 35 år gammel teaterinstruktør som reiser USA på kryss og tvers. Han sliter med å sove og er egentlig dritt lei jobben sin, men hva annet kan han gjøre her i livet, dette har vært livet hans . Nå ser han bare på dette livet som en sirkusopptreden med helt like rutiner hver dag. Det er ca. det samme antall tilskuere, ikke for stort og ikke for lite. Han har i løpet av de siste 12 år satt opp 8 ulike oppsetninger.

For 20 år siden flyttet Max og søsteren Ulrikke til USA, der faren er flyger. Moren og faren bodde i Stavanger og som familie bodde de på Forus, forstad til denne byen. Han minnes barndommen og da han finner ut av at foreldrene har vært AKPm-l sympatisører, politisk aktive i ungdommen. Det er dit han ser tilbake og minnes 11åringen i seg. Han ville ikke flytte til USA, men måtte jo naturligvis være med.

Max er fra barndommen veldig interessert i de amerikanske Vietnam filmene, om hvordan Vietnameserne ble behandlet og spesielt filmen Apocalypse Now som det i 1988 gikk så mange myter om at folk tørna etter å ha sett filmen. De er for unge til å se den men en av kameratene har tatt den opp på video, så de ser den i hemmelighet, om-igjen og om-igjen.

Dette surrer rundt i hodet til Max når han ikke får sove på turne og hvem er han? Hjem, hvor er det? er det Forus i Stavanger, eller er det USA?

Denne boka er bygget opp om flere fortellinger som går helt sømløst inn i hverandre. Den ene hoveddelen er om Max og hans forhold til sin syv år eldre kjæreste Mischa, som er kunstner.  

Max møter nabogutten,  Mordecai. Det blir et livslangt vennskap som endrer og påvirker han på mange vis. De to guttene går på drama/teater på skolen og det skal formen dem til det de blir som voksne. Mor og far skilles og han føler at far bare dro til ny kjæreste, men fant han lykke, .... les selv.

Den andre delen er familierelasjoner. Ove hans onkel, broren til far dro fra Stavanger til USA og kom aldri tilbake. Hans liv som, drømmen om å bli musikker. Det er ikke lett og etter en tid som lærer ender med at han drar i Vietnamkrigen, for å få amerikansk pass og bli amerikansk statsborger. Han mister sin gode venn Eric i den krigen og dette preger han. De to brødrene som vokste opp i indremisjonen og en kommunist til far har helt ulike livssyn og møtes aldri mer. Med det gjør Max og Mischa som bor sammen med Owen i mange år. Owen er en fantastisk flink pianist og gir ut plater. Mange vanskelige forhold og relasjoner innad i familien.    

Når man vet at Johan Harstad har selv jobbet som dramatiker, så skriver han veldig levende om dette og hvordan hovedpersonen jobber. Det var en lannnng seanse om utvelgelse, metode osv. 

Det er en del scener jeg absolutt mener burde vært kortet ned, for man skjønner hva som menes uten å gni og repetere ting i det uendelige og få inn alle arbeidsmetoder....fra nesehorn , via konsentrasjonsleirer i Trebinka til Vietnam, psykiske og traumatiske situasjoner!!!

Max selger sine egne bilder, som Mischa ville ha mislikt, særlig bildet hun selv har malt, men det ender med at han arver det, mange merkelige og intrikate innspill som skjer hele tiden. Mischa er en stor kunstner, via hvordan hun har blitt løftete frem av gallerister. Ganske morsomt å les og det stemmer!

Særlig sekvensen av bildetolkningen sett ut fra en forskning i semiotikk forskning er bra (semiotikk er læren om tegnet og tegnets betydning)... om fra da hun malte hyperrealistiske malerier av vaskemaskiner og gikk over til farger som på barcode merker og intrikate tekster. For ikke å snakke om vennen som bare malte svarte bilder, knall bra tolket!

Desperasjon og ensomhet. Max føler at livet renner ut og alt blir rutine. Alle rundt han forlater han eller dør, Owen av kreft og Mordecai, som tjente så mye penger på siste filmen? Hva gjør det med oss, hva betyr egentlig alt. Er det anerkjennelse i livet? for Mordecai som var jøde og homofil. Fant han aldri den rette.

Mischa som må dra avsted til L.A. syv timer med fly fra han for å kunne jobbe. Hvordan kan man som to utøvende kunstnere leve sammen og ikke bli konkurrenter?

Det er utrolig mange, lange og utdypende scener som gjerne kunne vært skrenket inn, men som dramatiker skjønner jeg at han vil ha med alt. Sette ett lite spørsmålstegn vet noen av folkene han omtaler eks. Ove(Owen ) sine venner Jan Erik Vold og Per Kleiva, hva synes de om å bli diktet inn slik?

Innleseren Jonathan Espolin- Johnson leste veldig godt der det skulle være engelsk, men det skurret litt når han ikke hadde riktig tonem på helt vanlige byer, steder, fabrikkmerker og teknikker osv. dette er kanskje litt pirk, men ellers veldig bra.
Det som var veldig uvant var at det var så lang tid mellom de ulike kapitlene og når det var en ny var det ca 1min stille. Men, egentlig så var det bra. Man fikk tid til å tenke litt før man gikk i gang med noe annet tematisk eller over i en annen tidsperiode. jeg har egentlig irritert meg litt over folk som leser inn lydbøker og ikke stopper opp ved nye kapitler.

Jeg har storkost meg med denne boka i 42 timer. Det gikk helt greit, når man står å maler husvegger og div pynt i sveitserstil og fire ulike farger.

Denne boka er spennende og inneholder mye kunnskap om mennesket, kunsten og selvoppholdelsesdriften. Det å være kunstner er ingen 9-4 jobb og man blir dritt lei. Ja, det vet jeg alt om, det er frustrerende, strevsomt og ensomt ....

DENNE BOKA ANBEFALER JEG Å LYTTE TIL!

 

Jeg har tidligere lest Boka: Buzz Aldrin, hvor ble det av han i alt mylderet"

Den handler også mye om å prøve å finne seg til rette i samfunnet. Den boka likte jeg veldig godt. De andre boka jeg har lest av han er Hässelby”. Den var litt anmassende og ikke så god.

Felles for alle bøkene handler om hvem er jeg, hva vil jeg? og har mange psykiske og traumatiske episoder.

Les mer om forfatteren . Johan Harstad f 1975 i Stavanger. Han har utgitt noen novellesamlinger og debuterte som dramatiker på Trønderlag teater 2007 med stykket "Washingtin"

 Noen lysbilder fra Vietnam, dit Owen dro tilbake til sammen med veteranene.
Bildene har jeg tatt i Vietnam

Fakta:

Produsert av: LBF                  LYDBOKFORLAGET     lytte-eksemplar
Først utgitt: 13.06.2017
Spilletid: 42:41:00
ISBN Lydfil: 9788242165688
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner
Boka utkom i 2015, på over 1000 sider

Andre som har lest boka : BokBloggerBerit

McCullers Carson "Hjertet er en ensom jeger"

Dette er en utrolig god bok om livet og menneskene på 30 tallet, fra Sørstaten

Denne boka kom ut i 1940 og ble skrevet av en 23år gamle forfattere. Hun skriver om livet, menneskene, fattigdommen, raseskille og mye mer. Bakteppet er naturlige skildret om dagligdagse hendinger om livet i byen, hva som skjedde og holdinger folk hadde den gang på slutten av de harde tretti årene i USA.

Om boka: 
John Singer er en sentral person i boka, han er døvstum og levde i 10 år sammen med sin venn grekeren Antonapolus. Han ble syk og endret seg totalt og kommer på asyl. Singer betrakter han som sin eneste venn og lever for de gangene han kan reise og besøke han. Singer er en spesiell mann som man blir fascinert over. Han er en god lytter, vil jeg si (leser på munnen) og folk åpner seg for han og han sitter rolig å lytter og endrer deres ensomme liv på en uventet måte.

Mick Kelly er også en sentral person, hun er en 12år gammel jente som passer på sine småsøsken og drømmer, hun vil bli noe stort og har store planer for livet sitt. hennes drømmer om musikk og hun vil så gjerne spille piano.  Men det har de ikke råd til, for far kan ikke være bygningsarbeider mer etter at han falt ned, og de må brødfø seg på annet vis. Fam Kelly har et hus og der bor det 14 personer, der iblant leier Singer et rom der og det er flere leieboere i det store huset.

Porce er jenta  som jobber på kjøkkenet hos familien Kelly og hun har en far som utdannet seg som lege, det var svært uvanlig den gang i sørstatene at svarte mennesker tok slik utdannelse. De hvite aksepterte ikke han på lik linje som en hvit og han er en en hard borgerrettighetsforkjemper noe han får lide for mange ganger.
Faren ble forlatt av kona og alle de fire barne for mange år siden, men datteren Porce tar seg av han og besøker han som voksen. Hun vil så gjerne holde familien samlet og at alle skal være gode venner, men det er ikke alltid så greit.

Døvstumme Singer er hver dag og spiser tre måltider på Kafe New York  som drives av Biff Brannon. Han har nattåpent og mange mennesker og skjebner kommer og går der. Biff er en anderledes mann, som liker anderledes og spesielle mennesker for han er ganske spesiell selv også....
På kafeen kommer fylliken og leve mannen Jack som rømte hjemme fra allerede som 10åring. Singer blir som en støtte for han, ved å lytte og hjelpe han på beina igjen.

Historien vekket meg og den kunne vært dobbet så lang, for jeg ble så glad i menneskene i boka. Jeg kunne fortalt så mye, men jeg vil ikke røpe for mye av handlingen heller

Hva jeg synes: LES DEN, det vil du ikke angre på!

Jeg likte denne boka kjempegodt og den er full av så mange flotte, triste og beskrivende historier. Forfatteren som utgav denne boka viser et menneskesyn og en menneskekjennskap som er ufattelig og treffer en midt i hjertet, med særlig med tanke på hvor ung hun var selv når boka ble utgitt. Den er så fri og modent fortalt.

Til mer man tenker på boka, desto flere fasetter finner man at hun har beskrevet. Den handler ikke bare om fattigdom og slit, men om følelsene til menneskene. Vi er ikke like og vi skjønner at folk blir ulike utifra opplevelser, seksuelle legning, politiske meninger, raseskille og outsidere av andre grunner selv om man er hvit i sørstatene.

Fantastisk at slike klassiske bøker blir løftet frem nå, slik at vi kan kose oss med dem. På lik linje med bøkene til f.eks: Lee Harper "Skyt ikke en sangfugl" og John Williams "Stoner".
Boka er filmatisert i 1968 med  Originaltittel: The Heart is a Lonely Hunter

Nydelig lest av Bodil Vidnes-Kopperud

Produsert av: LBF  LYDBOKFORLAGET  Takk for lytte eksemplar
Først utgitt: 20.10.2016
Originaltittel: The Heart is a Lonely Hunter
Spilletid: 12:10:21
ISBN Lydfil: 9788242163943
Målform: Bokmål
Oversetter: Ragnhild Eikli
Sjanger: Roman

Andre som har blogget om den er Tine

Carson McCullers (født 1917 i Georgia, død 1967 i New York), skrev romaner, noveller og to skuespill, i tillegg til essays og noe poesi.

Abulhawa Susan "Det blå mellom himmel og hav"

En vakker, rystende og troverdig historie om Gaza

Boka handler om palestinerne på Gaza og deres historie. Jeg vet egentlig veldig lite om dette, eller rettere sagt den er vanskelig å forstå, men her var det mye oppklarende stoff for meg som er svært lite politisk aktiv. Historien forteller om hva som skjedde i Palestina i 1948 og frem til nåtid. Den gang i 1948 da israelerne tok fra familien hjemstedet i Berit Daras. Vi hører om tre søsken som vokste opp da og deres liv frem til i dag. Det er en historie som er forferdelig trist og vond, men håpet og humoren er der.

Når Israelerne invaderer byen i 1948 rømmer foreldrene og barn. Men Miriam gjemmer seg i brønnen og vil ikke dra, søsteren  Nassin drar tilbake for å hente henne og det ender med at hun finner henne, men det gjør også de israelske soldatene som voldtar  Nassin og skyter Miriam som sier i dødskampen til sin søster" få en datter og kall henne Alvan". Miriam hadde mange spesielle evner, magiske som så glorie og farger i folk så ingen kunne lyve for henne, hun var omgitt av magi.
Nassin er akkurat gift og føder mange sønner, etterhvert 11 sønner og hun er deprimert over ikke å få en datter, men tilslutte kommer datteren som  barn nr 12. Vokser opp og...
Alvan gifter seg og abortere mange barn, så kommer Khaled til verden og mange år etter lillesøsteren Reth Shel(Rakel). Det er Kahled som har blitt sterkt skadet som delvis forteller historien.

Broren Mamdouh fikk sin kjære Jasmine og etterhvert flyttet de til USA. De fikk en sønn som skammet seg over sine palestinske forelder og gifter seg med en spansk pike. De får datteren Nur og faren hennes dør,moren  er ikke glad i Nur og her får vi historien om å være under det Amerikanske barnevernet. Ganske likt som det norske systemet, hvor lite fungerer for barnet, men at de voksene som jobber der er flotte mennesker og tar ansvar. Nur treffer barnevernets Sing som følger henne fra fosterhjem til fosterhjem og holder kontakten med henne som en mor, flott historie.
Nur er en sentral person i boka og hun reiser til Palestina etter at hun har utdannet seg til Psykolog og sett en film fra Gaza. Spor krysses og hun opplever mye......sier ikke mer om det.

Imponerende å høre om kvinnene sitt samhold i familien, deres skikker og forhold til hverandre, mens mennene sitter i fengsel, jobber i motstandsarbeid eller er døde. Kvinnen har et rett frem språk, hvor ingen ting legges imellom, hverken av seksuell eller beskrivende art.

En flott bok,- med lykkelige stunder, -vakker kjærlighet, -ond vold og fryktelige fakta opplysninger. Denne boka har skjerpet mitt forhold til folket på Gaza og jeg vil følge mere med dem.
Vi husker alle bombingen i 2014 hvor 2191palestinere ble drept.80 % var sivile, av de 527 barn. Israel mistet 71 soldater. Fra Epilogen
 

Abulhawa Susan er forfatter, menneskerettsaktivist, biolog og politisk kommentator. Hun debuterte med Morgen i Jenin som kom ut på norsk i 2011 og ble en strålende bestselger.(fra coveret)
Jeg trodde jeg hadde lest den, men det har jeg ikke gjort.

Fantastisk flott bok!
Lest av Ingrid Vollan, veldig bra i 8.32 min
Utkom på Lydbokforlaget  2015
Lånt på biblioteket.

Allende Isabel "Den Japanske elskeren"

En historie om to familier i USA i krig og fred og mye mer..

Pleiehjemmet Lark House i San Fransisco er starten på denne historien, der møter vi Alma Belasca som ble sendt fra Polen i 1939 til sin meget velstående og fremadstrebende onkel og tante i San Francisco, hun ble sendt vekk pga. av nazismen som blomstret i Polen og siden de var jøder og familien skjønte at noe skulle skje. Hun ble godt mottatt i familien Belasca, spesielt hennes onkel Isak ble hennes gode venn og støtte i livet. Hun fikk stakks god kontakt med den Japanske gutten, Ichimei. Han var den yngste og svært stillferdige 8 år gamle gutten som var sønnen til gartneren.  Det er de to Alma og Ichimei som er hovedhistorien i boka handler om, deres kjærlighet til hverandre, men som alltid måtte skjule.

Gartner-familien er den andre familien vi treffer og blir kjent med. Deres forhistorie starter ved at vi hører om hvordan gartneren Takaio kom til USA i 1913 og etter hvert fikk sin kone til USA gjennom et Japans ekteskapsbyrå, og de det stemte perfekt og de fikk et langt og godt liv sammen og fire barn.

NB: Har du lest Budda på loftet så vet du hva dette handler, om ekteskapsbyråene og Japanerne som kom til USA og hva som skjedde med dem under krigen.

Angrepet på Pearl Harbor skjer i 1941 og Japanerne som bor i USA; mister alt. Alle Japanere ble sendt til integrerings-leire og videre ble de deportert ut i Ørkenen til Topas. Der var de i en konsentrasjonsleir med 8000 andre Japanere. Der faren Takaio, går psykisk ned for full telling, han hater latrinene og matkøene og er blitt en bitter mann, mens kona blomstrer.  

Widipieka Angrepet på Pearl Harbor var et japansk angrep mot den amerikanske marinebasen Pearl Harbor, søndag den 7. desember 1941. Angrepet ble gjennomført av fly og miniubåter fra den japanske marinen. 

Alma og Ichimei ble brått revet fra hverandre, når dette skjedde. De prøvde å opprettholde kontakten via brev, men leiren som Ichimei var i kontrollerte brevene, så han tegnet flotte tegninger til henne. Etter hvert blir det stille og etter tre og et halvt år fikk de 25 dollar og togbilletter til Arizona. Alt de hadde jobbet for i San Francisco var vekk..... 

Takaio, den gamle japaneren dør og det har også to av hans sønner gjort så Ichimei må love faren og hente familiens sverd som er gravd ned i hagen hos Belasca. Da er Ichimei 22år og Alma møter han igjen, men det er og blir en umulig kjærlighet..............

Uten å si for mye gifter begge to seg på hvert sitt hold og får barn og barnebarn.

Irina er også en viktig sterk kvinne i boka, ei jente som kommer fra Mordovia og hun har litt av en grusom historie i bagasjen som du må lese om selv.....

Hun jobber på gamlehjemmet og blir Alma sin medhjelper/sekretær på fritiden. Hun skal hjelpe henne og rydde og sortere. Der treffer Irina, Alma sitt barnebarn Seth som er svært interessert i henne, men hun avviser han. De jobber bra sammen og de finner en rekke mystiske gaver og brev som er blitt sendt til Alma gjennom mange år. Hva er det?

Hva slags liv levde Alma egentlig? Hun var en kunstner og gjorde det bra. Det samme var hennes mann, Nathaniel som var Advokat og hobby fotograf. Denne boka handler mye om tap og forsoning mellom mennesker, men også veldig mye om identiteten til hver enkelt, driven i en til å gjøre det man vil, stå for den man er.

Som man skjønner handler dette om to familier som har så ulik identitet at de ikke kan omgås på vanlig måte i datidens USA, men den forteller også historier fra Europa ellers. Rasehat, likestilling, Aids, illegal abort, kvinnens plass i samfunnet osv. Alt dette fortelles i gjennom flere generasjoner, hva de har opplevd og hvordan livet kan spille en ett puss....Historiene veksler mellom nåtid og fortid.

Boka blir litt spennende etter hvert, men jeg likte ikke starten noe særlig, det var en for lang intro før den kom i gang. Boka har mange og fine historier fra Japanernes deportasjoner under krigen og hva de måtte tåle. Historien om Irina og hennes liv er flott og spennende, da den rulles opp etter hvert.  Alma sitt ekteskap syns jeg var ganske så modig og spesielt, som sier noe om tiden og hvordan tidsbildet har endret seg på hvordan man respekterer og godtar så mye nå, i forhold til før krigen. Derfor løftes historien spesielt opp ved å ta med det historiske med Japanerne!

Denne boka er en av de bedre Allende har skrevet de siste årene etter min mening!

Jeg elsket boka Åndenes hus, men det har vært mange kjedelige en stund fra hennes side.

ANBEFALER denne spesielt, pga det historiske den bygger på!

Produsert av: LBF,             TAKK for lytte eksemplar fra Lydbokforlaget!

Først utgitt: 18.04.2016
Spilletid: 10:05:39
ISBN Lydfil: 9788242162977
Målform: Bokmål
Oversetter: Kari og Kjell Risvik
Sjanger: Roman

Lest av : Nina Woxholtt

Otsuka Julie "Buddha på loftet"

Japanske jenter giftet bort via ekteskapsbyråer og sendt til USA

Ombord på et skip, nederst på tredjeklasse er mange japanske kvinner på veg over Stillehavet til sine menn i Amerika, vi er på 20 tallet. De har gjennom et ekteskapsbyrå truffet menn som har betalt reisen over havet for dem og er på veg til et nytt og forlokkende land, USA. På bildene de har fått tilsendt er det flotte unge stolte Amerikanske gutter som skriver at de har alt bortsett fra en kone, og de vil gjerne ha en japansk kvinne. 
Kvinnene er tidvis oppstemte og gleder seg til det nye livet etter å ha sagt farvel til familien sin og reist avgårde med det aller mest nødvendige i en koffert. Kvinnene eller jentene er mellom 13 og 37 år gamle.

Da skipet legger til kaia i San Francisco er det ikke unge menn, men halv gamle gubber med dårlige jobber som står der og venter på sine bruder.

Boka er skrevet i et kollektiv språk, - noen av oss, - andre av oss, - Det er ramset opp hvordan det gikk med dem og hvem de møtte i stikkords form. De møter et helt annet liv enn forventet. Mannfolk som var bønder, fiskere, - handelsfolk, - slaktere, - landarbeidere, skogsarbeidere og til et hjem hvor de nærmest blir som slaver, - eller de tilpasser seg. 

Alle drømmene som svant og utnyttelsen av dem. De var så små, trengte lite mat og de overlevde på nesten ingenting og tolererte nesten alt. Jentene opplevde mannen som totalt annerledes enn dem, - helt annerledes måte å oppføre seg på, - måten å kle seg på, - omgås andre mennesker på, - de så helt annerledes ut, med mange farger på håret, - hvordan de tilberedet maten, - kranglet osv

Jentene var godt oppdratt og kom ikke med krav ovenfor sine menn, - de føyet seg, - stakk av, - noen fikk barn, - andre fikk ikke barn 

Jeg har aldri vært borti en slik type bok før, hvor det er den kollektive stemmen som snakker, spennende, vakkert formulert og komponert.

Så en dag begynner de å bli arresterte, for de var fiender, - infiltratører, - spanere osv. det skjer noe uventet ute i verden; klipp fra:   Widipieka Angrepet på Pearl Harbor var et japansk angrep mot den amerikanske marinebasen Pearl Harbor, søndag den 7. desember 1941. Angrepet ble gjennomført av fly og miniubåter fra den japanske marinen.

Etter bombingen ble de internert og måtte flykte fra alt de hadde.

Sommer og høst går, nye folk flytter inn i de forlatte husene. 

Hvor er Japanerne???? 

De ble savnet .......

En vakker, skremmende, vond, lærerrik og svært spesiell lydbok.

Anbefales på det varmeste.

Den vil jeg kjøpe som bok, bare for å ha og kikke i!

Julie Otsuka f 1962

Hun er oppvokst i California med Japanættede foreldre. Hun er utdannet kunstmaler, men startet å skrive og kom ut i 2002 med en kritikerros bok: "When the Epmperar Was Divine". boka er om hennes egen familiehistorie om interneringen av japanere i USA etter bombingen av Pearl Harborg. Dette er hennes andre roman. 

Utkom på norsk i 2014 på Lydbokforlaget

Lest av Bodil Vidnes- Kopperud, veldig bra!

Spilletid 3t 54min.

Lee Harper "Drep ikke en sangfugl"

  En vidunderlig vakker historie fra Alabama

Denne boka kom ut i 1960 og den ble kjempepopulær. Den har blitt oversatt til 40 språk og solgt i over 30millioner eks, boka har også mottatt mange priser.
Nå har det gått 55år og hun kommer med oppfølgeren  snart, derfor må jeg høre lydboka først, så får vi håpe at det blir en suksess hennes oppfølger som skal hete "Sett ut en vaktpost". Gleder meg voldsomt til den nå! Den lanseres 24 august og er faktisk skrevet før "drep ikke en sangfugl" og er omgitt med mye hemmelighetskremmeri. Boka handler vistnok om de samme personene, men et par tiår seinere.

Om denne boka:

Vi er i Alabama på 1930 tallet, rettere sagt i 1935

Scout er ei jente på 8 år og hun er forteller stemmen. Hun og broren Jem på 13 år vokser opp sammen med faren Atticus som er advokat eller, sakfører het det den gangen.Moren er død, men de har den svarte huskhjelpen Calpurnia. Hun er en forståelsesfull og en sterk kvinne og setter alt i riktig perspektiv på en pedagogisk og fin måte
Faren skal være forsvarer for en svart person Tom, som påståes å ha voldtatt ei hvit ungkvinne. Dette er en meget spesiell sak og Atticus blir kalt negerelsker som vil føre en slik sak. Scout og Jem blir involvert i saken og sniker seg inn på tilhørerbenken under rettsaken.

Boka er litt belærende på en måte, men på en vakker måte. Den viser tidsbildet så flott. Scout og broren synnes de voksne har mye rart fore og de skjønner ikke helt slutningene som blir tatt. Vi hører om religionens betyding og holdninger i forhold til oppdragelser osv.
Det viktigste og mest fantastiske er å høre hvordan barna leker, hvordan de utfordrer hverandre og skremmer hverandre opp med historier. Historien om naboen som bor i Radlyhuset er et flott eksempel, med Bo som de hadde en liten kontakt med, uten å treffe han, hmmm...

Vi får et innblikk i skolesystemet, hvordan de rike, fattige og fargede har det i hverdagen og hvordan de ser på skolen og det å kunne lese, skrive og tolke. Scout som egentlig heter Jean Louise er nok en veslevoksen ung pike, og litt storkjeftet og påståelig ovenfor lærerinnen......
Dill, vennen som kommer hver sommer, herlig fortalt om vennskap.

Rettsaken ble ikke slik de trodde og det var nok et nederlag for alle, så rettferdighet finnes det?
Dette synes barna er forferdelig og de opplever en litt ekkel episode i slutten av boka som ikke er noe hyggelig, men det gikk bra.

Det jeg likte aller best med boka var miljøet som ble skildret, hvordan man oppførte seg ovenfor hverandre i 1935 og menneskeverd et og stemningen mellom mennesker og følelsene de har. Som da huset til fru Maudy brenner og asaliene hennes osv Person skildringene er fantastisk god beskrevet, nesten så jeg jeg blir venner med dem og er i deres verden når man hører på.

En bok man blir glad av å tenke tilbake på. Det er en roman beregnet på voksne, men egner seg for alle.

Spilletid 11.38 min
Opplest av Bodil Vidnes- Kopperud, veldig bra
Takk for lydfil fra Lydbokforlaget

 

Williams John " Stoner"

Stillferdig og et vakkert epos om en manns liv i USA på begynnelsen av 1900 tallet.

Den perfekte roman, er den blitt kaldt!
Jeg støtter det utsagnet fordi den har så mange kvaliteter i seg. Historien og Stoner opplevde en klassereise fra den kjærlighetsløse stille, lavmælte og melankolske jordarbeider familien og kom seg inn på Universitetet i Missouri i 1910 og ender opp som lektor og assisten-proffesor.  Spennende og skremmende å høre hvordan han ble stigmatisert og holdt nede der av overordnet leder.

Som 19åring kommer William Stoner til Universitetet for å studere landbruk, men midt i et obligatorisk  kurs i engelsk litteratur våkner han, han ble fanget i teksten.......
Livet blir ikke det samme og han begynner å studere litteratur. Hans intensitet og altoppslukende oppdagelse av litteraturen er spesiell. Stoner er en lavmælt og litt melankolsk mann, med få venner. Hele boka er melankolsk på sitt vakreste!

Stoner treffer en ung kvinne, Edith som han faller for og de gifter seg. Men etter bare noen mnd skjønner han at dette var et feiltrinn. Etter tre år finner Edith ut at hun vil ha et barn og da elsker de så ofte som mulig til hun blir gravid. Edith hadde lært om hvordan man skulle oppføre seg, merkelig dame.Grace blir født og det blir Stoner som må tar seg av henne, steller henne og gir henne kjærlighet. Edith har nok med seg selv!

Edith er en meget manipulerende og egosentrisk person som virker bipolar på meg. Hun regjerer og gjør som hun vil, og Stoner finner seg i dette. Hun manipulerer datteren Grace og faren mister kontakten med henne. Feks: "Edith kastet alle klærne Stoner hadde kjøpt til Grace, når moren var borte. De var ikke passende til en ung jente, som Grace! sier moren"

Stoner skyves ut av hjemmet, men blir mer og mer populær på universitetet, noe han ikke var i begynnelsen av sin lærer karriære. Det er kamp om å få være med på hans kursus. Der treffer han Cathrine, studenten som han får et forhold til, men han vil ikke gå fra Edith pga av Grace....
Så fantastisk at han fikk oppleve litt godhet og vakre ting med henne, tenker jeg!
Han har en gang tidligere fått en advarsel på universitetet, da han vil stryke en elev. Dette ble det store problemer av, pga Lomax vil at han skulle få stå! Så når dette kommer opp har ikke Cathrine noe annet å gjøre enn å dra derfra 10dager før semesteret slutter.
Snakk om markmisbruk, når han sier opp fordi han er syk får han beskjed om at hvis han fortsetter til høsten skulle han utnevnes til professor!

Boka skildrer et mannsliv fra 1900 tallets begynnelse og frem til han blir nesten 60år. Mye endres av holdninger og meninger. Det er tonen og fortellingen i hvordan vi forholder oss til hverandre som er essensen i denne boka. Stoner som jeg fikk sansen for, han var et godt menneske. Grace fikk ikke noe lykkelig liv, krigen dreper mannen hennes, men hun er så følelsens fjern som moren.

Boken er så vakker og den har surret i hodet mitt et par dager nå, den får deg til å se litt anderledes på noe og enhver.
LES DEN!
Dette er bare utrolig nydelig og for en fortelling.

John Williams f.1892-1994 født i Texas jobbet som professor ved universitetet i Denver. Han utgav romanen Stoner i 1965. Nå femti år etter er den utgitt på nytt og blitt en besteselger. Litt morsomt å  lese at den gangen den utkom var det bare såvidt den ikke ble refusert. 

Jeg har stått lenge på venteliste på biblioteket for å få låne denne, men det er enda tre mnd til den ble ledig, derfor lastete jeg den heller ned på svensk via Storytel.no.

Bjørn Granath er oppleseren (Svensk) med en mørk vakker røst som darrar, nydelig!

Tid 11timer og 20 min

Lastet ned fra storytel.no

Tips:
Les  Rose -Marie sin fantastiske omtale av boka, der er også link til mange andre som har lest boka.