Seip Åsmund "Det er dette som er bålet"

 En visuell vakker dikt bok. 

Litt morsomt at Åsmund har Adventskalender på Instagram, der han leser et dikt hver dag. Jeg har sett på mange av dem, det er litt fint å høre han selv lese diktene sine selv. Jeg synes det var så morsomt her om dagen, da han fylte 40 år, og hadde så fine tanker om livet, flokken og fremtiden. Han fremstår som litt genert og synes nok ikke det er så lett å by på seg selv, men han virker så ærlig og rett frem. En mann som kan tillate seg å fortelle om å bli berørt og gråter over episoder, som f.eks. da hans gode vennen fra gamle dager, som han fikk den gode samtalen med. Hør han på Instagram, på @Poesimedisin.  

Så til diktsamlingen som jeg likte coveret til:                                                                                     

Han begynner med å fortelle/skrive dikt om lyset, blå-timen og hva skikker han  var oppvokst med på Helgelands-kysten. Magien roen med å sitte der og se lyset fra ovnen, få roen i seg. De gjorde noe sammen, som generasjoner har gjort før han. "Flokken samles ved bålet" er en metafor på tematikken gjennom hele boka. 

Veldig mange av diktene handler om å puste, ta inn over seg hva som skjer. Møtet med naturen enten man går på kjente stier eller går seg vill, men stans og hør grønnfinken!

Fra side: 12

Når jeg har det vondt, 

synes jeg det er godt

å gi meg selv lov til 

å ha det vondt

Flokken, alliansen med andre er viktige for han - å ha tilhørighet

side:15 

Jeg øver meg på å være 

vennlig mot meg selv.

Det høres kanskje smått ut, 

men litt vennlighet flytter fjell, 

på samme måte som vann, 

som bekk, som elv søker hav.

Det tar sin tid, det gjør det, men

vannet og vennligheten,

finner alltid fram.

Kjærligheten, på side 20 var et ærlig dikt som fikk meg til å sitte å undre litt. Han har flere dikt om kjærligheten og barna. Han skammer seg over noe - nærhet, - lengsel, -uskrevne krav, - ønsker.

på side 26 skriver han et så vakkert et dikt om et innviklet liv og siste strofe er: 

Å ta min egen uro helt hjem. 

Bare sånn kan kjærligheten vokse frem. 

Han er oppvokst ved havet, noe han stadig kommer tilbake til: havet, fjæra, roen, men også til barndomsminner, kjærligheten, skogen, bålet og flokken.   

Jeg synes han sier veldig mye bra i denne diktsamlingen, ting som jeg blir rørt av, eller kan få meg til å undres over. 

Utgitt på Heia Folk, 2021,leseeksemplar fra forlaget.                                                                      

Åsmund Seip har utgitt sin fjerde diktsamling, nå i 2021

Simon Stranger "304 Dager"

 

Å ha vært krigsveteran i Afghanistan ... 

Dette er en hjerteskjærende historie om hvor vanskelig og slitsomt det kan være, for mange krigsveteraner å få forståelse for alle de vonde opplevelser de har opplevd som soldat i Afghanistan. I denne boka har Simon Stranger laget en roman som bygger på historiene til krigsveteranen Nicholas Dreyer sine opplevelser, fra han var norsk soldat i ISAF -styrkene i Afghanistan. Mange av historier er reelle og andre er fiksjon, f.eks. historien om Arman. I tillegg får vi høre historisk hva som skjedde i Afghanistan, helt tilbake fra Aleksander den Store sin tid på 300tallet, hvordan England erobrer Afghanistan i 1839 og helt fram til dagens situasjon. 

304 dager er tittelen på boka, og vi blir kjent med Nicholas, romanens hovedperson i mars 2015. Han har vært hjemme i fire år, de siste årene har nesten ikke vært til å holde ut. Han får ikke sove om natten, det er vondt å være våken og sliter med selvbildet, han er ensom, forvirret og sliten. En ufør mann på 25 år, som sliter økonomisk, psykisk og ønsker bare en ting, - å ta livet sitt.  Han tar med seg klatretauet sitt og går til skogs for å henge seg, men hvem skal ta seg av hunden hans, Buljo og han må si ifra til moren sin? Han ringer moren, som han har god kontakt med. Hun overtaler han til å treffes om en halv time og han forteller henne om sine tanker. Hun klarer å overtale han til at han må vente til etter jul. Dette blir en pakt mellom dem, og det er nedtellingen som henviser til dagene, han har igjen å leve. 

 Historien veksler mellom to fortellinger, om Nicholas som i starten ikke visste helt hva han vill bli, etter vg. skole. Han ble innkalt til militæret og gjør det bra, og blir godkjent til videre utdannelse i forsvaret. Han drar til Rena Leir, der lærer han mye og han ser fram til å dra til Afghanistan, ut i aktiv tjeneste. Bortsett fra at han må reise fra kjæresten sin. 

Er han psykisk nok forberedt på hva som vil møte han? Det virker ikke slik, for allerede ved ankomst skjønner vi hva som skjer med mange av krigsveteranene. (Jeg fant på nettet at mellom 1999 og 2010 tok 88 000 amerikanske krigsveteraner livet sitt.)

 Parallelt som vi blir kjent med Nicholas, hører vi historien om den unge Afghanske gutten Arman (fiksjon) som barn måtte flykte sammen med familien fra sitt hjem i Herat i 1978. Han har sett både steining av kvinner, og bomber som faller. Årene går og Arman blir til Taliban krigeren, som var mannen som nesten drepte Nicolas.  Scenen fra trefningen som skjer utenfor Bad Qak er sterke og dette er scener som hjemsøker han da han kommer hjem. 

Å komme hjem var ikke noe lett overgang etter første perm. Han reiser tilbake til Afghanistan og jobber ut perioden. Da han kommer hjem blir det tomt. Samholdet i Afghanistan og kameratskapet forsvinner når han kommer hjem til Norge. Da er alt meningsløst og håpløst. Kjæresten hans hadde tatt slutt, han fikk angstanfall og mistet etter hvert jobben han. Han hadde heldigvis en god psykolog som hjalp han i krigen mot Nav om å få sykepenger, det var ingen enkel sak. 

 Han får diagnosen PTSD posttraumatisk stresslidelse. Han svetter til når harde lyder inntreffer, får panikkanfall, pustevansker osv. Hva med alle som vokser opp i Afghanistan?

Heldigvis slutter denne historien bra på en måte, men dette er bare en av alle de historiene som har vært ute og kriget. Jeg kjenner til folk som har vært både i Afghanistan og menn som har vært innom Fremmedlegionen, de har sår/bilder som aldri forsvinner, for hodet og hjertet glemmer ikke alt det vonde de  har sett og opplevd. 

 Dette er en sterk historie som jeg håper mange vil lese. Veldig bra skrevet, både med det historiske, hvordan Nicholas opplevde krigen, og Arman sin historie. 

Simon Stranger er en forfatter som skriver gode bøker, jeg har lest to av han før

  

Utgitt Aschehoug 2021. spilletid 10timer  9 min, på Book Bites

Andre som har lest boka, se gjerne hennes omtale: Tine, 

"Mitt Abruzzo" av Per Petterson

 

Dagboksnotater, over et halvt år.

Dette var en spesiell bok, dagboksnotater om hva Per Petterson gjør hver dag, samtidig som han oppsummerer sitt forfatterskap og mye mer.  Vi blir kjent med han, og blir med et halvt år i Coronatiden og hans liv. Han har blitt 68 år og skal flytte fra gården der han bor sammen med kona Pia, som han har vært gift med i snart 30 år. Hun er bonden og han er forfatteren i skrivestua, med ansvaret for bukken, de bor på et småbruk i Høland i Akershus. Denne dagboka bestemt han seg for å skrive og startet opp i slutten av januar -21, den skal slutte når han fyller 69 år, i juli. Snart 70 år, uff, sier han. 

Det er Corona tider, men livet på landet, med sauer, bukken, bøker, skriving, bilene, og hverdagen som han har faste rutiner på, går som normalt. Han og Pia skal bygge seg et nytt hus like ved, de har ikke har fått godkjent tegningene enda, men jobber med tomta, hugger trær osv. Hvordan blir det å flytte fra huset de har bodd i 28 år? 

Gjennom boka bli vi kjent med han på mange måter, hvordan han tenker, hvordan han ser på seg selv som en litt sjenert mann og hvordan han jobber. Han har diagnosen ADHD, og prøver ut medikamenter, han får overtenning når han ikke tar medisinene sine. Han minnes barndommen da han aldri kunne sitte stille, og skjønte ikke hvorfor. Han er et rutinemenneske som står opp kl. 6 hver morgen og leser bøker i to timer. Han har litt bok-mani, og har alt for mange halvleste bøker i bokhylla, sier han. Jeg synes det er utrolig morsomt å høre hvordan han refererer til andre forfattere og skryter av bøkene deres. Eks: boka Familieleksikon av Natalia Ginzburg, det er en innmari fin bok. Han digger Hemingway og mange andre som han nevner.

Han ble veldig kjent med boka: Ut å stjele hester og jeg er nok enig med han at den og Til Sibir er nok de aller beste av hans bøker (de leste jeg før jeg begynte å blogge). Jeg visste faktisk ikke at han var så kjent i utlandet og at hen har gitt ut bøker i så mange land, imponerende. Det er også morsomt å høre om hans møter med andre forfattere rundt om i verden, på konferanser og andre turer.  

Han jobber i skrivehytta som ligger like ved huset, den kalles Porten. I hodet hans er det bøker, det handler hans liv mye om, både de han har utgitt, oversettelsene og hva han synes om noen av oversettelsene. Han er utdannet bibliotekar og har jobbet i mange, mange år i Tronsmo bokhandel i Oslo. Et sted og folkene der, han stadig er og besøker og har et godt forhold til. 

Familie og livshendelser som er viktige for han, noteres og også de gode minner fra den dagen fra andre år, kommer også med. I denne dagboka eller protokollen noterer han også temperaturen og været hver dag.  

Hans gode venn Øyvind som han møter og kan diskutere alt med, er viktige møter for han. Det er Øyvind som også leser alt han skriver og kommer med tilbakemeldinger. Steen og Per møtes også ofte.  Storebroren Steen bor på Rømskog, han elsker å male og "han er på hugget" og får det til og har akkurat hatt en utstilling med bra salg. Det er bare de to igjen av familien. Foreldrene deres og de to andre brødrene er døde, Odd var lillebroren og svært ung (brannen på Scandinavian Star). Moren som var vaskekone, hun var fra Frederikshavn i DK. Faren som var arbeider, innen skofabrikk.  Eldstebroren Steen, ble født i 1949, i Danmark. Moren dro til Norge og giftet seg med faren, da hun ble kastet ut av moren som var indremisjonsdame, forteller han. 

Dette er en bok jeg synes var fantastisk god. Særlig fordi jeg hørte lydbokutgaven der han selv leste, med masse selvironi.  Det ble så naturlig og noen ganger en litt desperat, intens tone over hvordan han skulle få til alt, eller når noe gikk galt. Her hører vi ikke om de dagligdagse hendelsene som Corona, mat og kjedelige ting, men alt det andre han driver med som blir fortalt med en tørrvittighet som bare han kan: F.eks. alle episodene med bukken og Freia (hunden) sauene, høyonna og alt annet på småbruket. 

Han skildrer det hverdagslige med angst angående foredraget, han skal være med  på ved litteraturfestivalen på Lillehammer, Temaet er: om Nordiske traumer. Her kan han hisse seg litt opp i fortvilelse, det samme over noen oversettelser, som han syns er halsbrekkende og fantasifulle, mens jeg humrer her jeg sitter. 

Per Petterson imponerer meg med sin sårhet, ved stadig å si at han måtte grine litt, og samtidig sliter han med kroppslige skader han som ikke høres bra ut. En mann som kan vise sårbarhet og omsorg, men samtidig så virker det som om han kan slå i bordet når det gjelder. 

I denne boka forteller mye han ikke har fortalt offentlig før, og hvordan han har brukt sin fortid og opplevelser som inspirasjon til bøker han har skrevet. Dette er jo på en måte blitt en biografi om han selv. Imponerende!

Denne har jeg virkelig storkost meg med, kanskje fordi jeg kjenner meg igjen i mye av stresset og utfordringer man sier ja til, men som man angrer på, hvordan skal dette gå? osv...

Hør den som lydbok, den er virkelig god! 

Book Bites 10 timer og 23 minutter. Lest av forfatteren selv, utrolig bra!

Andre som har blogget om boka: Tine, 

Britt Karin Larsen "Kanske kommer tante Brit"

En ny bok fra Britt Karin Larsen  

En bok forlagene ikke ville gi ut, så hun har selv gitt den ut. Ganske så spesielt gjort av en forfatter som har fått masse priser og ble hedret av Hedmark forfatterforening seinest i fjor osv. Dette er en sann historie om Brit, fra Oppsal. Skrivejenta fra Solør, var 10 år eldre enn Brit og er forfatteren selv, som var gift med broren til Brit.                                                  

Kanskje denne boka ble litt for ærlig for forlagene? 

Dette er en bok om rus, og rusproblematikk. Vi blir kjent med Brit som vokste opp som et av tre barn på Oppsal, en drabantby i Oslo. Hun hadde en far som var periodedranker, han var en hyggelig fin, snill mann når han var edru, men voldsom, oppfarende og vill når han var full, han var periodedranker. 

Skrivejenta hadde ordnet seg visum til Iran og hadde tenkt seg til Afghanistan i 1968. Det var blitt det nye reisemålet for mange den gang. Øl og sprit var byttet ut med hasj, en fredsommelig rus. På Kielferga traff hun en gutt med bil og en ledig plass i bilen, de blir kjærester og dro til Jugoslavia. Denne unge mannen ble noen år seinere mannen hennes, slik kom skrivejenta inn i familien på Oppsal. 

Brit var 13 år, den mellomste av barna i familien, hennes eldrebror - sjåføren hadde vokst opp hos besteforeldrene i Elverum, fordi foreldrene hadde dårlig råd. Eldstebroren tok helt avstand fra farens drikking og ble avholdsmann. 

Brit var en søt og blid jente, på ungdomsskolen var det mye uro, mange av klassekameratene drev med nasking, rusa seg osv. Brit og venninnene prøver både alkohol og annen rus, Hun hadde hatet faren når han drakk, men hun synes selv å like å ruse seg. Moren til Brit gikk alltid rundt og var stresset for neste fyllekule og bekymringer over faren, så hun brukte mye nervestillende preparater.  

Sommeren 1971, rømmer Brit og en venninne til Geilo og videre til Bergen. De ble sendt hjem med sosialkontorets rekvisisjon, men Brit blir påspandert så mye av medreisende på toget at hun torde ikke dra hjem. Hun overnatter på Uteseksjonen i Oslo, de ringer foreldrene, som naturligvis ble sjokkert.

Brit ble etter hvert narkoman. En stygg historie om en god jente. Hun ble elsket av alle tantebarna sine og hun likte veldig godt å komme til broren og skrivejenta som hadde en sønn, som hun var super tante til. Brit sin store drøm var å bli sykepleier, det klarte hun dessverre ikke, men fikk ros for arbeidet hun var med i for Røde Kors og mobiliseringen av hiv-forebyggende arbeid blant stoffmisbrukere. 

Dette er en sterk historie, hvor vi også får vite litt om Britt Karin sin barndom og oppvekst i Solør, hun traff f. eks ikke faren sin før hun var godt voksen.  

Brit, døde i 1992 av en overdose. Familien hennes vendte henne aldri ryggen, men hjalp henne så godt de kunne. Kunne hun ha vært reddet? 

Dette var en sterk bok, som stiller mange spørsmål om hvorfor noen doper seg og noen dukker under, det finnes nok ikke et entydig svar, men den får meg til å reflektere over problematikken. Hvordan kan vi hjelpe som medmenneske og hvordan ser vi på rus?

 

Boka,71 sider og trykket på giutbok.no, 2021, Lånt boka av Britt Karin sin venninne Lise 

Bildet er fra mai 2021, da disse to var på utstillingen min på Fjordheim. (til v. Britt Karin) og vår felles venninne, Lise til h.

Marta Breen og Jenny Jordahl "Patriarkatet Faller"

En sprek og morsom tegneseriebok

Dette er en tegneseriebok som virkelig har mange fine snerter av historier i seg, som sparker til øst og vest. Herlige kommentarer om menn, og hvordan kvinner har blitt sett ned på av menn. (eller som min venninne sier: Menn elsker menn, og støtter hverandre samma faen!) 

Noen tekster jeg har bitt meg merke i fra boka, som kan være kjekke å huske, noen eks: 

 Feminismen blomster i mange land nå, eks India og Argentina, men etter at boka kom ut ser vi tilbakeskritt i Afghanistan, som gått tilbake til oldtiden. Dette er land som styres av patriarkat. (dvs styrt av menn). 

Allerede i den gamle antikken hadde filosofene mange meninger om mangt og meget, også hvordan makten skulle styres. Aristoteles var sikker i sin sak, menn skulle styre! Menn har til alle tider sett ned på kvinner, de har utøvet kvinneforakt og ment at kvinner er en lavtstående klasse. 

Har ikke mektige menn styrt, er det religionen som har styrt. Der de i mange religioner mener at kvinner er djevelens verk. Hun må skjule håret, så ikke menn blir fristet, eller hun må være sexy for å tilfreds-stille mannen. Her er det mannens blikk som er det viktigst, hvordan han ser og tolker kvinnens kropp. (men, ikke sin egen)

 Hvordan jenter og gutter får ulik oppdragelse, og opp gjennom tidene har det vært en selvfølge at kvinnen skiftet navn og tok mannens navn når de giftet seg. Jeg giftet meg i 1981 og husket godt slekt og venner som synes jeg var merkelig, siden jeg nektet å ta mannens min sitt etternavn. Jeg en kvinnelige kunstnere var nok enfoldige og ble latterliggjort, husker jeg. Men, jeg ville ikke bli fru Larsen.

Her et lite knippe kvinner som er nevnt, jeg sier ikke mer, for dette er en perle av en bok man må bla i selv. Det er Jenny Jordahl som er illustratøren og Marta Breen som er skribenten. 

Kan absolutt anbefales!

Utgitt på Cappelen Damm 2021, 99 sider, lånt på Biblioteket.

"Katti Anker Møller" av Jens Olai Jenssen og Elisabeth Lønnå

 

En fin biografi om en feministisk pioner, hun står bak mange endringer!

Katti  Anker, ble født på Hamar (1868- 1945). Foreldrene drev Norges først folkehøyskole, Sagatun. Et sted som var et møtested for mange viktige mennesker på den tiden, folk som hadde radikale og nytenkende tanker. Katti sine kampsaker var prevensjon, fødselspolitikk og lover omkring barn, hun fikk igjennom av lovverk og endringer i Norge. Hun bidro med å forme den sosialpolitikk og velferdspolitikk som vi har i dag, og var den første som snakket høyt om selvbestemt abort, mødrehjem og sunnhetslover. Hun var en viktig Pioner!   

Som ung pike leste hun boka: Albertine av Christian Krogh, en bok som gjorde et varig inntrykk på henne. Jeg måtte legge biografien om Katti, til side for å få repetert Albertine. Den boka har en hjerteskjærende og vond historie fra slutten på 1800 tallet. En historie som påvirket henne. Boka skulle bli en viktig rettesnor for hennes arbeidsmål, i det voksne liv. Hun var en overklassejente som ville sette alt inn for blant annet å begrense uønskede barnefødsler, ansvaret for begge parter når kvinnen ble gravid og fattigdommen som fulgte med store barneflokker.  

Jeg har hedret henne med et smykke i mitt "Hommage til..." prosjekt (se lenger ned). Jeg har også snakket om henne til alle 7. klassinger på Hamar i fjor høst, de hadde aldri hørt om henne (litt sjokkerende). Det var i et prosjekt med: Den kulturelle skolesekken. Katti var en av Norges aller viktigste kvinner for kvinners rettigheter, en stor pioner. 

Til Boka: Katti Anker Møller er en kvinne jeg trodde jeg visste mye om, men her i denne boka kom det nye historier om henne. Boka er delt i to, med hennes oppvekst i den første delen, som jeg synes var spennende fordi jeg bor på Hamar. Den er godt fortalt og vi får vite mye om omgivelsen og hvilket miljø hun vokste opp i og som viste seg å prege henne resten av livet.

Noen av de nye momenter f.eks: At hun og Hulda Garborg  (som jeg også har hedret) var mye sammen. Hulda bodde også på Hamar til hun og moren flyttet til Kristiania da hun var 13 år.

Jeg visste helle ikke at Johan Castberg, var en god venn av henne og nærmest kjæreste med Katti i ungdommen. Da skjønner man at de to kjente hverandre godt, og at han også var en god venn av hele familien. Han ble giftet med Katti sin søster Karen. 

Del to, handler om hennes voksenliv. 

Hun giftet seg med sin fetter Kai Møller i 1889. Han drev Thorsø Herregård ved Fredrikstad, og etter en to mnd. lang bryllupsreise i Europa ble hun godseierfrua på Thorsø, 20 år gammel med et kjempestort ansvar overfor mange ansatte og husmenn.  Kai var en engasjert mann i venstre og utviklingen i landbruket. 

Katti observerte mye ulykker og fattigdom hos tjenestefolket på landet, mellom 140-150 mennesker var tilknyttet gården. Det var mye flørting og nattefrieri og hvert år var det flere jenter som ble gravide. Hun støttet jentene, alle som ble alenemødre, og gutter som ikke ville betale bidrag. Og ikke minst alle barnedrapene, som ble utført av ulykkelige kvinner, dette preget henne. 

Katti og Kai fikk tre barn. 18. desember 1899 brenner hovedhuset på Thorsø ned og blir bygget opp igjen. Fra 1900 var Kai stortingsmann for venstre og de flyttet til Kristiania. Her kom hun i et miljø som var feministisk, og hun stod opp for mange saker. Blant annet stemmerett for kvinner som i 1913 ble godkjent av stortinget. Barnehjem og mødrehjem fra 1906 kom på plass, men det viktigste var nye lover for  barna. Katti bidro til en rekke banebrytende sosialpolitiske reformer. Hun var en viktig pådriver og hovedarkitekt til De Castbergske barnelover av1915.  Johan Castberg, var formann i Stortingets sosialkomite og med hans hjelp ble de godkjent: 

En viktig sak var forholdet for ugifte mødre og barn født utenfor ekteskap.  Barn født utenfor ekteskap fikk arverett etter sine fedre. Fedre fikk plikt til å vedkjenne seg farskap og måtte betale barnebidrag. Dersom far ikke betalte måtte kommunen bidra. Det var ekstremt radikalt mål som var nådd og ble forløperen til den moderne velferdsstaten vi har i dag.  Denne loven vekket oppsikt og forargelse, for å få barn utenfor ekteskap var skam.  Hun arbeidet også for å avkriminalisere abort, det var den gang straffbart, abortloven kom i 1978. 

Dette er en bok med alt for mange opplysninger til å nevnes her, så les BOKA

Tidsbildet og fotografiene er med på å gjøre historien om Katti enda bedre, ved at vi får se følge henne med oppvekst, bosted og som engasjert kvinne, slik blir vi enda mer kjent med henne.

  
Smykket over er det jeg har laget til henne," et symbolsk hjerte og/eller en kvinnes bekken. Vi ser at hun bærer på et nytt liv. Sølv og stein fra Mjøsa, kjede sølv og onyx.

Helt til slutt: Jeg satt akkurat her i går (onsdag 27 oktober) og hørte på diskusjonen om abort i P2, hvor langt har vi kommet? Hvorfor diskuteres abortsaken stadig vekk, og hva mener politikerne nå i dag, det er enda uklart? Det er altfor mange synspunkter som må sees på, mener de. Tenk at i USA i flere stater hvor de nå forbyr abort, de går baklengs inn i framtiden. 

I dette programmet ble naturligvis Katti Anker Møller nevnt, der hun stod og snakket om prevensjon, i stede for fosterfordrivelse i 1915. Et tankekors! 

Kjenner du ikke til historien om Katti, kan denne boka absolutt anbefales! 

Den er veldig god, ryddig og fin!

Den er innholdsrik med mange fine bilder, både av henne og samtiden. 

Leseeksemplar fra PAX forlag, utgitt 2021, 227 sider + masse noter

Vil du se bilder av Sagatun på Hamar klikk her

"Bakeriet i Brooklyn" av Ellen Vahr,

    

                                                     

Dette er andre bok i serien Idle Hour, om Thea Marie som dro fra Norge i 1916 til Amerika

Den første boka kom ut og het: Miss Marie, (2019) den har nå skiftet navn og heter: Reisen til Idle Hour. En veldig fin bok om ungjenta Thea Marie, 17 år gammel som reiste fra Kampen i Kristiania, Det var krig i Norge og familien hadde et bakeri, men de fikk ikke mel til å bake av og gikk konkurs. Thea Marie forlater Kristiania i 1916, og reiser til Amerika for å tjene penger. Hun hadde to tanter i Amerika og de hadde sendt henne en billett til Amerikabåten, for å hjelpe familien. Historien bygger på forfatterens egen bestemor sine fortellinger, hennes tre fotoalbum og postkortene hun sendte til Norge. 

Her møter vi igjen Thea Marie Thoresen og hører at det var når hun ankom Amerika at navnet hennes bare ble registrert som Marie, derfor heter den første boka Miss Marie. Marie er ikke lenger på Idle Hour, som var landstedet til en av Amerikas rikeste, familien Vanderbilt. I denne boka har hun kommet til familiens hus i New York, et av de mektigste og største herskapshuset på Manhattan. Vanderbilt familien hadde blitt rike på borgerkrigen, dvs. nyrike skips og jernbaneeiere. Familien ble ikke helt akseptert i sosieteten i New York, for de nyrike var uten klasse, historie og manerer mente de rike. Men, de slo på stortromma og ble etter et stort selskap aksepterte.  

Boka starter med lille julaften 1916, Thea sitter ved siden av Mrs. Vanderbilt og de skal dele ut kurver med kaker til de fattige i New York. Det blir en skremmende opplevelse for Thea, fordi hun hadde aldri sett så mye fattigdom noen gang. Er det virkelig så ille i Amerika? Hun tenkte inni seg: Disse menneskene trenger mer enn kaker. 

Thea savner allerede Idle Hour, det var så fint på landet og hun hadde den irske venninnen Aislynn som hun delte rom med og av henne lærte hun engelsk. Thea ble oppsagt på Idle Hous fordi hun var for rettferdighet, kvinnesak og støttet suffragettene (kvinnesakskvinnene). Consuelo (Mr. Vanderbilts datter) hadde hjulpet henne til å få ny jobb i byhuset. Der var det et uhyrlig strengt regime og strenge regler, som bestyrerinnen Mrs. Grey holder i hevd. Man skulle ikke gjøre noe galt før man mister jobben. Thea jobber på kjøkkenet med baking, men må bare stå i oppvasken for Mrs. Sweet, hun skal bake alt selv og vil ikke gi Thea sjanse engang til å vise sine bake kunster. Men, så blir Mrs. Sweet syk og Thea må trå til.

Vi får et godt bilde av hvordan tjenerskapet er mot hverandre, hvordan de må te seg og hva som skjer om de ikke følger reglene. Heldigvis er også Paul, sjåføren til Vanderbilt i New York. Thea har et godt øye til denne irske stramme unge mannen og de har avtalt et møte 1.juledag. Han tar henne med hjem til sin irske familie i Brooklyn, og endelig møter hun en familie som hun kjenner seg igjen i. Thea forteller der om sin drøm, om å åpne et bakeri. Laura, Paul sin mor viser henne et tomt lokale og Thea begynner å ta sin drøm på alvor. Kan hun virkelig overta Bakeriet i Brooklyn? Paul, har sine drømmer om å reise til Detroit for å bygge biler.

Amanda, jenta hun delte lugar med på Amerikabåten dukker opp, hun har opplevd litt av hvert. Hun har sine drømmer om å komme på scenen, men så lenge kan hun hjelpe Thea med å få i gang bakeriet. De to jentene flytter inn i Bakeriet i Brooklyn. Det er ikke så lett å åpne et bakeri i et fattig strøk, men Amanda finner alltid på en løsning. Hun er en svært impulsiv jente, som har mange smarte ideer og løsninger, men vil samtidig gå sine egne veger. Amanda, har hatt det vanskelig, hun forteller ikke alltid sannheten og lar ofte handling skje før hun spør Thea til råds, men Thea er så glad for at Amanda hjelper henne, så det overskygger nesten alle hennes feil, og gjør boka ganske så spennende. Amanda venter barn og en dag forsvinner hun.......vi får noen opplysninger som er skremmende og hvordan det gikk med Amanda, noe som ofte skjedde med de unge jentene som fikk barn utenfor ekteskapet i Amerika.

Vi følger flere av tjenestejentene fra Vanderbilt huset og hører om deres drømmer og hvordan de takler å komme seg frem i verden og hva de har opplevd etter at de kom til Amerika. Ulikhetene på hva menn og kvinner kunne gjøre den gang var et skikkelig gap, noe ikke Thea ville akseptere. De er driftige og impulsive unge jenter som står på og de vil ha drømmen sin oppfylt. Vennskapet som blir til mellom tjenestejentene er sterkt, og kjærlighet er det naturligvis også et viktig tema i boka. Det regner jeg med at det kommer mer om i neste bok. Amerikanerne blir involvert i krigen og Paul har vervet seg og skal til Frankrike.  

Thea skjønner at hun må ta noen viktige valg i livet, hun går i stemmeretts toget og kvinnekamp blir et nytt mål for henne. Hun skjønner at hun må vise hva hun mener og ønsker å hjelpe til å bruke livet sitt på en ny måte.  

Gleder meg allerede til å lese fortsettelsen om Theas liv. (Dette skal bli en trilogi)

En bok jeg har storkost meg med. Ellen Vahr er utrolig god til å fortelle, jeg ser for meg personen i mitt indre øye og drømmer om dem om natta. Alt av stemninger, både sinn-stemningene, de med-menneskelige relasjonene beskrives så bra og overbevisende. Selv lukten og stanken føler jeg svir i nesa. Kvinnekamp og likestilling, vennskap, krig, klassekamp og den nye tiden med likestilling beskriver hun så levende for oss. 

Boka er handlingsmettet med mye informasjon om som skjedde for 100 år siden i Amerika. Om agentene som var svindlere og lurte emigranter, om jazz-musikken, politisk og sosialt. Alt er vevet sammen til en varm bok som skildrer mennesker i deres søken på det gode livet og om vennskap, kjærlighet og de om alle de som virkelig vil noe. 

 

Utgitt på Aschehoug, 2021, 349 sider. Takk til forfatteren Ellen Vahr som sendte meg leseeksemplar av boka

"Morfar pustet med havet" av Trude Teige

 

Hvordan havnet ca. 900 nordmenn i Japanske fangeleirer under krigen!

 Det er krig, året er 1943 og det er ikke bare i Europa, men også ute på det indiske hav det var krig. Ombord på båten Anitra er Sverre, han er telegrafist og hans fem år yngre broren Konrad er matros på samme båt. De ble torpedert av en Japansk ubåt, og Sverre, kapteinen og fire andre nordmenn ble ført ombord i den Japanske ubåten, og forsvant før Anitra ble sprengt i stykker. 

Konrad kaster seg ut i havet og kommer seg etter hvert opp i en livbåt, som hadde blitt kraftig beskutt. Ombord i livbåten var det fem døde menn fra skipet, Konrad kaster de døde kroppene ut til haiene. Konrad og Jacob er de enste overlevende igjen på havet. I livbåten var det litt kriseforsyninger og medisiner. Jacob var hard skadet og de ble i livbåten i 19 dramatiske dager før noen fiskere finner båten drivende. Fiskerne fikk båten inn til Java, da var Konrad helt utmagret og dehydrert, og Jacob livløs.

Sigrid var ei jente på tjue år fra Kristiansand som hadde kommet til Java ti år tidligere med familien, faren var hotelldirektør på et hotell på Java. Familien hadde levde et overklasse liv der i mange år. Sigrid hadde utdannet seg til sykepleier og det var hun som tok imot Konrad, på sykehuset. Hun pleier han og det oppstår søt musikk mellom dem. Det er disse to som er hovedpersonene i boka, familiene deres blir vi kjent med og mange av de andre som havnet i de Japanske leirer, både av nordmenn og folk fra andre land.  

Sverre, telegrafisten og de andre fire norske ble hardhendt behandlet under avhørt på ubåten. Da de kom til land ble de ført bort med tog i tropevarmen uten mat og vann til en fangeleir. En kjempestor leir hvor japanerne herjer, med sitt strenge regime drepte de for den minste filleting. Dette ble et sjokk, med lite mat og hardt arbeid.

Konrad ble etter hvert arrestert og kom til en japansk fangeleir på Java, hvor de ble ekstremt dårlig behandlet. Sigrid, moren hennes og lillesøster Ingerid havnet i en kvinneleir ikke så langt unna. Sigrid var sykepleier og gjorde en stor innsats, men opplevde veldig mye forferdelig. Hva de opplevde må du nok lese selv, for jeg røper ikke mer om det..... 

Bortsett fra at det tok veldig lang tid før de slapp ut av leirene, etter at Japanerne kapitulerte, det var først på høsten 1945 at de kom seg på en båt og hjem til Europa.

Dette var en historie som grep meg, jeg har lest mange krigshistorier, men denne var ganske så spesiell, særlig slutten var uventet. Vi høre om hvordan de opplever dagene og nettene, og hvor vanskelig det ble for mange å skulle vende hjem til Norge. 

Konrad er så bra skildret, hans vesen og fremtreden preger hele boka og kommer så tydelig fram. Her blir det en nydelig avslutning som binder sammen denne boka og den første boka om Lilla, som heter: Mormor danset i regnet., den utkom i 2015. (den ble ikke jeg så begeistret for, men kanskje jeg må lese den 1. boka på nytt ser jeg.)

Denne kan jeg virkelig anbefale, den var hjerteskjærende! Hvem du leser av de to bøkene først har ingen ting å si, det er en bok som omhandler hver av besteforeldrene til Lilla.

Forfatteren skriver i etterordet at det var 900 norske menn, kvinner og barn i japanske fangeleirer under andre verdenskrig. Det var misjonærer, sjøfolk eller forretningsfolk, 134 av dem døde der. Mange hadde psykiske og fysiske skader etter opplevelsen, som preget dem resten av livet. De fikk ikke hjelp fra den norske stat, først i 2001 gjorde stortinget om et vedtak om erstatningsordning (56 år etter krigen). de burde skamme seg, dette er en skamplett vi ikke har hørt så mye om i norske historier fra krigens dager.

Utgitt på Aschehoug 2021, boka har 330 sider. Leseeksemplar! 

Hvordan Japanerne tok krigsfanger og behandlet dem under krigen har jeg bare lest en bok om tidligere og viste egentlig lite om dette. Det var i boka: Nevil Shute, i boka "En by som Alice" , der fortelles det om kvinner og barn som er fanger, på vandring. De gikk og gikk på Sumatra under Japansk ledelse i to og et halvt år, mange døde av sult eller utmattelse underveis. Grusom historie som bygger på hva som hadde hendte, en sann virkelighet vi aldri må glemme!

Lyst mørke av Geir Jacobsen

En varm fortelling om en fars død og minnes hans lyse, lekende far.

En barndom hvor far dør bare 34 år gammel, savnet og alt hva de hadde sammen? Han er bare tolv år, og lillesøsteren Siri blir alene med sorgen, sammen med en mor som har opplevd en ung families mareritt, at far dør. Det høres ut som en trist bok, men den fokuserer på å minnes pappa og alt fint de hadde sammen. Det var faren som var glede sprederen og varmen i familien, han tullet med alt og alle og hadde alltid en god historie/ løgnhistorie og fortelle. Hvordan vil livet bli nå uten han, de ser mørkt på framtiden. Året er 1986, familien må fortsette som en familie på tre, ikke fire.  

Far forteller de villeste historier fra sin barndom og ungdomstid. Hvordan det var å bli med et omreisende sirkus og bli kjent med så mange spesielle folk og steder. Han fortalte alltid morsomme historier "nesten for fantastiske ting skjedde", og hvor gal han var og hvor sinte foreldrene hans ble da han sluttet skolen og ble med sirkusfolket. Våren og sommeren går med mange minner, som kommer som perler på en snor. De mest utrolige historier om hva faren hadde opplevd eller hørt om.

Jeg synes brevet som far skrev til sønnen var vakkert, nydelige og med fine refleksjoner og tanker om livet videre.  Det var pedagogisk fint vinklet og utformet. Den teksten skar meg i hjertet og måtte lese det to ganger. Vi er ikke like og vi går egne veier, og vi er gjør ting vi aldri trodde vi skulle gjøre eller oppleve. Ting som kan styrke oss og gjøre oss til ulike individer. Dette brevet sier så mye flott!

Å miste far som ung gutt er et stort sjokk, og dette temaet synes jeg kommer fint fram i fortellingen, hvilke tanker om livet uten far. Far som var limet og hans aller viktigste støttespiller i livet. Sorgen er tung, men han har heldigvis Trond som var farens venn boende i blokka, og til han går ofte. Han har også mange gode venner og familie, han kan bryne seg på og får støtte hos.

Tidsperioden er godt skildret,  videofilmer og hva som var "inn" og hva de lekte med og holdt på med på fritiden, ofte sammen med vennen Børge. Farens forhold til for eksempel biler, var ganske så spesielle. Hans gamle bil som skulle vaskes to ganger i året, og de fikk godteposer for å hjelpe til. (At de godteposene var så store at de måtte ta seg fri fra skolen på mandag for å spise opp godterier, synes jeg var pjatt). Det er flere slike "liksom morsomme" spell, jeg ikke synes var noe morsomme. De er der naturligvis med for å sprer lys i fortellingen, men nei!   

Boka vil absolutt egne seg for barn- ungdom som har mister en av sine foreldre. Det er aldri lett og miste noen og denne boka får dette temaet fram på en fin måte.  En bok som tar opp både de mørke tunge tankene og farens lyse sjel som hadde så lett for å finne på noe sprell. Vi må leve mens vi kan, det er viktig!

Utgitt på Forlaget: Publica, utgitt 2021, 300 sider, Kilde Leseeksemplar

"Datteren" av Lena Andersson

 

En fin bok om barnets vilje til eget liv.

Dette er oppfølger av familien til Ragnar, der første bok het Sveas sønn. Som handlet om Ragnar, fra folkehjems-generasjonen som vil leve det moderne livet. Han er faren til Elsa som har andre mål i livet enn faren. Disse to bøkene tar opp spennende endringer og syn på verden gjennom disse to menneskene. Vi er alle individer som vil styre våre egne liv.  

Elsa var skoleflink og en snill jente som alltid gjorde det Ragnar, pappaen fortalte. Hun syklet til barnehagen, men hjelm på hodet etter faren til barnehagen. Og når hun blir eldre ser faren at hun er dyktig og sterk i skisporet, da blir det harde treninger og skiløp hver helg. Elsa ble nesten topp skiløper, men mistet gnisten. Hun begynner å legge på seg i 17årsalderen og da legen sier at hun burde ta av seg fem kilo, for da blir du den beste, sier legen. 

Elsa fikk skikkelige problemer med vekta og som 19 åring er hun blitt for tykk til konkurranse idrett. Faren Ragnar og Elsa får et taust forhold, de som hadde ski-mesterskapene, trening og helgetur med konkurranser rundt om i Sverige hver helg og til og med Norge. Etter turen til Norge gir hun opp og bare leser, har to jobber for å slippe å være sammen med foreldrene som hun har sveket. 

Hun jobber på hotellet og på T-banen, treffer folk med nye tanker og verdier. Elsa vil studere, men kommer ikke inn, på lingvistikk. Hun vil lære seg noe nytt, leser og vil noe. Drar til USA, vil vekk fra faren. Hun får en jobb som au pair i Chicago. Barn er hun ikke opptatt av, men å lære språk, både amerikansk og spansk. Elsa kommer på kant med familien hun bor hos, Hun har helt andre synspunkt på tilværelsen enn familien hun steller for, på alt: i huset, i politikken, mat, osv. Elsa synes amerikanerne er gammeldagse og strebere, men får en ny familie å bo hos.

I USA, kom hun også på kanten med studie venninner. Elsa hadde egenrådige meninger og skjønte ikke alltid konsekvensene av hva hun sa og gjorde. Det var bedre og friere forhold i Sverige, USA hadde alt for mange regler og tabuer som ikke skulle snakkes om. Det var interessant, men det må du lese om selv....

Broren Erik fikk seg jobb i en bank og tjener mer enn foreldrene. Han satser en del penger, noe foreldrene mener han bør kjøpe seg eiendom for, ikke bruke pengene sine på sportsbil. Noe Eric synes er gammeldags og flytter til Brussel, får seg fin bankjobb der og blir der. 

Jeg synes denne boka tok opp mange viktige ting og var hakket bedre enn Sveas sønn, mer aktuell. Elsa er en radikal jente som vil gjøre som hun selv vill, og som ikke alltid passer seg. Hvordan mat og ekstra kilo er noe hun måtte slite med i årevis. Tematikken om hvorfor hun slet med dette er veldig aktuelt og skremmende eksempel fra toppidrettsverden og sport generelt. Ikke bare i sportsverden, men synet på hvordan man skal se ut. Hvor store konflikter det kan bli i en familie, hvor foreldrene er for oppfordrende og styrende over barns liv, er godt skildret.

En bok alle foreldre som tror de kan forme barna sine som dem vil, bør lese denne. Da vil de skjønne at barn har egen vilje og drivkraft! 

utgitt 2021, Storytel 7 timer. 26 min.

Nå er alt arbeidet samlet mellom to permer!

 

Ja, så er ble den endelig ferdig! 

Noen ord under fra forordet i boka.

«Smykker til unike kvinner»

Det er et feministisk prosjekt, hvor formålet er å hedre ulike kvinner. Kvinner som har betydd mye i sin samtid, viktige i nåtid og inspirerende for fremtiden. Dette er kvinner som har bemerket seg og gjort inntrykk på meg, gjennom det jeg har lest om, eller av dem. Et prosjekt jeg har jobbet med, over flere år.

Jeg har latt meg inspirere av disse kvinnene sine liv, hva de har utført og eller huskes for. Jeg har laget et smykke som symboliserer hver enkelt av disse unike kvinnene. Inspirasjonen har vært hva den enkelte kvinne har jobbet med eller gjorde i sin tid. Hva som særpreger/særpreget hennes arbeid eller henne selv, opplevelser hun har hatt i livet eller noe hun har blitt kjent for. 

Dette er et prosjekt som bygger mye på det litterære, dvs. bøker jeg har lest om dem. Jeg ønsker i denne katalogen/boka å formidle i noen setninger deres historie, hva som har inspirert meg og hvorfor nettopp hun har blitt valgt.

Mitt hovedmateriale er sølv, noen gull detaljer, ulike edelsteiner, perler eller steiner jeg selv har funnet i Mjøs-kanten. Noen smykker er laget i treverk, med sølv detaljer, eller med en mix av andre materiale. Smykkene har to funksjoner, de kan henge på veggen som bilder, eller bæres.                                                                                                                       

Alle smykkene er derfor helt unike i formuttrykket og i materialvalget. Materialvalget er viktig for å få fram det ønskede uttrykk i kvinnens personlighet, hva den enkelte likte/liker, brukte livet eller fritiden sitt til.

Hulda sitt smykke har jeg naturligvis laget i tradisjonell bunadsstil, montert bak glass med foto av min Hulda Garborgdrakt, som bestemor sydde til sin konfirmasjon i 1915.

Disse bildene er kjappe mobilbilder, men en illustrasjon. 

Har sendt Facebook melding til Åse Kleveland, så håper hun leser meldingen, med diverse bilder. 

Ellen Vahr skrev om Anne Brannfjell i boka "Gaven", Anne var fra Gjøvik og hun lærte mye om blomster og de helbredende effekter de kan brukes til i medisin av Elsby som kom fra Biri, det er på Biri utstillingen er. (Dette bildet ble veldig grått.) 

Jeg har også med bilder som viser inspirasjonen min til hvorfor smykket ble slik!

Boka ble på 97 sider. 

Håper mange kommer og ser utstillingene på vakre Fjordheim!

Min i galleri Anton og Marit sin i huset, i Lisesalen.