Tiller Carl Frode "Begynnelser"

Kan vi forstå andres liv bedre ved å se det baklengs..

Boka begynner tragisk, hvor Terje, Miljøverneren er hovedpersonen. Han har med vilje ikke tatt på seg sikkerhetsselene og velger sin veg ut av live.

Historien begynner der han ligger på sykehuset, døende. Moren som irettesetter søster Astrid, de krangler og er selvopptatte. “Nå dør jeg, tenker jeg".
Fra sykehuset går fortellingen baklengs om livet hans, lenger og lenger tilbake, med ulike skritt og vi blir kjent med hans familie, kone og datter etterhvert.  Ungdomstiden og til slutt barndomsminner. Noen ganger var det i går eller, for to uker siden eller for fire år siden, Det er ingen fast rytme i tilbakeblikkene.
Han har flyttet hjem til mor, forlatt kona Turid og datteren Mari. Moren ønsker å leve sitt liv og som voksen mann må han innrette seg etter henne, hun venter herrebesøk. Terje setter seg i bilen og kjører avsted, uten mål og mening. Sikkerhetsbelte har han glemt å ta på seg......slik begynner boka.

Jeg vil bare plukke ut noen scener som sier noe om boka.

Terje er på konferanse i Sør Trøndelag, der prater han om kystgranskogen og den boreale regnskogen. Da han nesten er ferdig er det en som spør: “Er det så farlig om det forsvinner da?"
Det sier noe om tiden vi er inne i. Det eroderte samfunn som ikke bryr seg om noe, tenker jeg og det er litt av tematikken i boka. Han er det mange vil kalle en "nerd" på sitt fagfelt.
Jeg synes det er spennende når de er på tur for og finner ferskvanns-perlene og får den historien. Dette er fengende og ekstremt mange morsomme og sære biologiske opplysende for leseren. Denne biten kan minne fortellerteknisk slik Morten Strøksnes fortalte i sin siste bok, Havboka.  Med det mener jeg ikke at det er noe negativt, på ingen måte.

Tiller har sin helt spesielle stemme i teksten, den psykiske undringen som er et viktig særpreg i alle de fire bøkene jeg har lest av han. Enten liker man Tiller sin stil eller så liker man den ikke.
Han skriver veldig mye om det han tenker å si, - men som man ikke sier.

Terje sliter med at han tror noen ser han, at han blir overvåket. Det relaterer seg til de tidlige barndomsopplevelser, mener jeg der moren sjekket og klaget på alt. Slutten på boka var veldig forklarende og bra. Det var så mange uventede ting som kom opp og sier noe om livet til Terje og hvorfor han ble den han ble.

Terje hadde en oppførsel ovenfor far og stemor når de kommer på besøk hjem til han og Turid. Terje vil bare gå, for faren er ukjent for han, sier han. Den kreftsyke faren som egentlig bare vil se familien sin for siste gang, får en kald skulder. De har ikke sett hverandre på mange år og de vet ikke hva han skal si...
Da ble jeg sint på Terje, han som er "for å ta vare på" og miljøverner, han driter i sin egen far.

Dette blir helt kræsj med de oppfatningene som heldigvis kommer seinere i bok, fra barnet Terje. Der far er den støe, trygge og pedagogiske far som tar ansvar, men stikker av fra sin deprimerte kone.
Terje er jo en voksen man som er opptatt av "å ta vare på", hvorfor har han ikke tatt kontakt med far, litt egosentrisk og manns sjåvinistisk,
Her skjønner vi at det ligger mye savn, tanker, frustrasjon og dyp savn. En familie som sverter hverandre så lenge at man tror på det, slik at familierelasjoner går til grunne på grunn av drittprat og misunnelse.

Terje er avholdsmann og det skjønner man når mor drikker og har seg med mannfolk i fylla. Han har opplevd en turbulent barndom med flyttinger og spesielt i ungdomstiden, med drikking, slåssing og damer. Dette preger han og er noe han prøver å ta avstand fra, han har sona ferdig.

Det er også et spesielt forhold mellom søstera Anita, og Terje, det forholdet kunne det blitt til en hel roman ut av. Hvem er egentlig Anita? En irriterende storesøster, ugift, sur, storrøyker, kritisk og misfornøyd med livet.
Hvilket liv lever hun, sykemeldt og alle drømmene om en dag....

Turid er gift med Terje, det ekteskapet har tørket litt, men sjarmerende da han skriver med maling på veggen. Det blir en protest mot hva han opplevde som liten og malehistorien, en frigjøring fra den (tenker jeg). Han har ganske kort lunte, brå og er kjapp med å ta situasjoner på strak hånd, det kan ofte oppleves støtende eller krenkende for medmenneskene han omgir seg ned.

Denne boka har enormt mange sider om livet "Hvorfor ble jeg slik? " er et spørsmål som til stadighet dukker opp. Hvordan barndomsminner var og tolkes. Ødelagte familierelasjoner og hakking på hverandre. Hva formidler vi videre til våre barn? Hva er nestekjærlighet, til livet, naturen...alt dette handler om den sammensatte menneskenaturen.
Terje sier: "Vi burde leve slik at de andre artene savner oss den dagen vår art er borte fra kloden"

Vi vet hvordan dette endte for det startet boka med men, det er alle påvirkningene og det psykiske som formidles. Han har en god psykisk innsikt og dette formidles på en usentimental og flott måte i boka. 

En fantastisk bra bok!
Anbefales på det varmeste, les den! 
 

Flott lest av Jan Martin Johnsen!

Produsert av: LBF    LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 13.09.2017
Spilletid: 09:32:41
ISBN Lydfil: 9788242165411
Målform: Nynorsk
Sjanger: Roman
Lytte eksemplar fra forlaget

Bilde jeg tok av han for tre års siden i Oslo

Andre bøker Carl Frode Tiller har skrevet finner du min omtale av  her: Innsikling, 1. 2. 3.

x

Koritzinsky Roskva " Jeg har ennå ikke sett verden"

Dette er en usedvanlig liten, vakker og velskrevet novellesamling

Tekstene eller novellene er korte, danner fine bilder og handlingene er overraskende med skiftende bilder som forsterker temaet i de seks novellene.

Ingenting som kjærlighet.

Hun skriver om kroppskontakt, samtale og knull. Hun kan sjarmere menn og få dem til senga. Er det det man kaller kjærlighet?

En ekkel rynke i pannen.

Kan man gå fra den låste døren.  Alle de syv valpene forsvant. Hundemoren ligger igjen og klynker. Ensomheten, savn, morsinstinkt

Jeg har ennå ikke sett verden.

Jeg ble med deg inn i ditt liv som blindpassasjer, reddet deg fra narkohelvete. Du kuttet kontakten med foreldrene, men Rikke var god nok voksenkontakt for hun så deg, lyttet til deg og aksepterte deg slik du er, gjorde ikke jeg det?

Fra den andre siden

Hun danset ballet, salen luktet intimt og lidenskapsløst av svette og gummi. Erika, den tiljublede som bare "var". Da forsto jeg at danser skulle ikke jeg bli....

Bønn og anklager

Hun reddet han fra døden, den pene rusa gutten. Hennes skjelving gir seg ikke. Alle skrekk-scenariene hun har i hodet, hun gikk alltid ut av alle forhold...

Historien om hendene

Denne novellen er så fantastisk bra at den har jeg lest to ganger på rappen. Den handler om feil informasjon, hvordan den kan skape oss som mennesker. Hvordan voksenlivet og konsekvensene valg endrer livet. Den er helt fantastisk.

En spennende liten novellesamling, som får en til å gruble. Hun skriver veldig godt, kort og konsist. Uten at innholdet forringes på noen måte, alle tekstene har en tydelig stemme. Tekstene har bilder i seg som er overraskende og sterke. Den siste novellen var magisk.

Denne lille novellesamlingen var utrolig vakker, trist, avslørende og velskrevet.

Jeg likte den veldig bra!

Anbefales!

Bilde er fra bokomslaget. 

Hun ga ut novellesamlingen "Her inne et sted"-2013. For den fikk hun mange priser.

Hennes andre bok, romanen "Flammen og mørket"- 2015, fikk gode omtaler.

Utgitt på Aschehoug 2017
94 sider
Lese eksemplar fra forlaget

Gardam Jane "En trofast hustru"

Bok nr to i serien Old Filth.

Den første boka heter  "En ulastelig mann", klikk på lenken for å se hva jeg skrev om den. Den boka handler om Edward, mens her er i denne er det mest om Betty.

Edward treffer igjen dvergen Albert Ross, begge er advokater. De traff hverandre den gang Edward var 17 år og skulle hjem for å hilse på sin far, på båten til Singapore. Siden da har de vært venner.

Albert Ross kledde opp Edward og gav han jobb i etterkrigstidenes England, de jobbet med bygge-tvist saker og de tjente mange penger. Jeg skylder deg så mye sa Edward, der de satt på flyet. 

Edward, har funnet ei dama og skal fri til henne. Hun er ei grepet dama Elisabeth Macintosh, kalles Betty og er 28 år, sier han til Ross. 

Betty var også kolonibarn, slik som Edward. Barna ble sendt hjem til England for å gå på skoler, mens foreldrene styrte det Engelske imperiet, hennes foreldre er døde. Hun gikk på kostskole på 30tallet og sammen med en venninne derfra er hun nå i Hong Kong.

Edward eller Eddy som han ble kaldt har skrevet et brev og fridd til henne. Da de treffes sier han:

Jeg tror ikke på skilsmisse. Du må ikke gå ifra meg, jeg har alltid blitt forlatt som kolonibarn. Jeg vil ikke forlate deg Edward, samme hva som skjer skal jeg aldri forlate deg, sier Betty.

Hun får et perlekjede av han og han forteller at perlene er dine for evig og alltid. Samtidig fortalte han at perlekjede hadde han fått av en døende kvinne under krigen. Perlekjeder er et viktig symbol i boka.

De gifter seg, men imellomtiden har Betty blitt kjent med Eddy sin erkerival, advokat Terence Veneering, han er gift med sin kinesiske kone, og har sønnen Harry. Sier ikke mer .... 

Paret har mange drømmer, om stor hage og stort hus fylt med mange barn - jeg vil ha ti barn sier Betty!

Livet ble ikke akkurat slik sammen med arbeidsnarkomanen Eddy, han er prinsippfast, en forknytte mannen, som ser ser bare seg selv og karrieren sin. Betty er en intelligent og skarp dame som innordner seg og skaper seg sitt eget liv. Dette livet blir ikke romantisk og ikke lidenskapelig.

Noen år etter at Betty er død flytter Terence Veneering inn i nabohuset til Eddy og de blir "venner", på en underlig måte. Eddy har sett igjennom fingrene med mye og han forteller om Isabel til Veneering og sier at Betty elsket bare Harry. 

Hvem lurte hvem?

Den gode Ross, dvergen var det han som styrte alt og alle. Er det han som styrer, som en konsertmester? Gleder med til tredje og siste bok i serien.

En veldig bra historie om hvordan man tror at man er lykkelig og vellykket når man lever med tjenere og høy standard. Dette ekteskapet blir skildret på en følsom, skarp, trist, vemodig og på en ironisk måte. Samtidig handler den om de vanskelige, hemmelige lengselen etter å bli elsket. De levde i sammen, godtok hverandre, uten helt å kjenne hverandre.

Det er ingen trist fortelling, men ganske humoristisk, tatt på kornet og noen ganger overraskende i små detaljer som er helt "knall". Den har en fin fortellerstruktur og er spennende både historisk og i  «klasse» skildringen.

Jeg likte denne boka veldig godt og gleder meg til våren da den tredje kommer! 

Lest av Anders Ribe, fantastisk bra som alltid!

Produsert av: LBF                LYDBOKFORLAGET 
Først utgitt: 11.09.201
Originaltittel: The Man in the Wooden Hat
Spilletid: 07:16:41
ISBN Lydfil: 9788242165466
Målform: Bokmål
Oversetter: Ragnhild Eikli
Sjanger: Roman
lytter-eksemplar fra forlaget

Papirutgaven er utgitt av Gyldendal

Nore Aslak "Ulvefellen"

En lærerik og godt fortalt historie fra krigens dager som var nervepirrende spennende.

 

Det er ikke hver dag jeg leser krim bøker, men denne som kom fra Aschehoug i sommer, virket spennende for den var vinklet mot krigen og i de siste årene har det blitt mye krigshistorie. Vi får vite at boka er bygget opp av fiktive personer, men militærhistorisk og dokumentarisk sannferdig. Det var nok til å få meg til å lese den.

Starten:

Agent Cassandra, dreper en mann agent Otto, fredag 8. sept 1944. For en voldsom start!

Etterhvert får vi vite hvor viktig denne personen egentlig var og hvem han var.

Vi møter Henry Storm i Ukraina desember 1941. Det er minus 30 grader og hans beskrivelser skildringene han så og opplevde var skremmende, (aksjon Barbarossa, noe som fikk meg til å minnes bøkene til Ida Jackson og Bjørn Westlie) med tusenvis av fanger i sommeruniformer i kulden. Det var en gravplass i det fri og de døde luktet ikke, sier Henry.

Henry skader seg og blir sendt hjem sommeren 1942, den unge frontkjemperen er nedbrutt og desillusjonert over alt han har opplevd på Østfronten. Han fikk jernkorset for innsatsen, men vet at han kjempet på feil side.  

Henry hadde en kjæreste, Astrid da han dro ut. Han oppsøker henne, men hun vil ikke snakke med han, for Bjørn Robshamn er nå hennes kjæreste og de jobber i motstandsbevegelsen, noe Henry også vil og tilbyr dem tjenester.

Han treffer igjen sin kamerat fra Østfronten, Grande. Han elsker å robbe jødiske leiligheter og de to drikker og drikker til en dag ble det for mye for Henry

Henry kommer fra en tyskvennlig familie og de har bodd flere år i Tyskland. I et selskap hjemme hos foreldrene i et selskap møter han en offiser som er høyt oppe i gradene. Han vil at Henry skal fortsette studiene i Berlin, han ordne plass for han. Slik kommer Henry seg tilbake til Tyskland.

Werner Storm, er tysk Sturmbannfuhrer (SS-offiser) og redder den polske jenta Beatrice Skarbek fra at hun ble henrettet. Han setter opp en ulvefelle hvor Henry skal møte "Griffen" for så å ta de begge.  Lykkes dette skal Beatrice få tilbake sønnen sin, har Werner Storm lovet henne.

Jakten Sorge har på Henry er hovedtemaet og der skjer det mye spennende, særlig når de er i Peenemunde. En sterk historie om svik, lojalitet, savn. Hvordan man endres i krig og hva man får seg til å gjøre.

Veldig bra karakterer skildringer, troverdige personligheter og mange kjente personer som Himler osv. er tatt med i ulike sammenheng.

Det handler mye om moralen hos folkene, selv om det var krig, men også umoralen ved at Henry må lyve og drepe for å komme seg frem og hjem. Astrid som var lojal mot motstandsbevegelsen og gikk i døden ved egen hånd, hun som hadde sviktet Henry. Hun klarte ikke tanken på at hun skulle bli torturert og kunne komme til å si noe.
Sjokkerende å høre hva folk kan gjøre i krig, når man er så besatte og redd for sitt eget når Henry er på vei hjemover. Hvor desperate man kan bli...

En sterk bok, godt skrevet, den fanget min oppmerksomhet over mange timer. Jeg ble engasjert og besatt av hvordan dette ville ende.....spennende!


Utgitt av  Aschehoug 2017
362 sider
Lese-eksemplar

Andre som har blogget om boka som jeg fant: Bjørnebok, BokBloggberit
 

Henriksen Levi "Her hos de levende"

Levi skriver om å få ro, tid til seg og se tilbake på slekta si.

I denne romanen er det Levi selv som er hovedpersonen i romanen. Han er sliten, lei av gitaren, turneliv og alle forventningene folk har til han som utøvende kunstner. For hvem er han? Den alle tror de kjenner og som man tror aldri går lei av livet sitt og det han driver med. Han fikk en flying start med spellemannsprisen og hva nå. Alle tror det må være drømmen for alle og stå der på en scene kveld etter kveld. men, slik opplever ikke Levi det i denne romanen.

Levi har arvet farens hus, det er tømt og strømmen er slott av, men han vil være der og minnes sine foreldre og besteforeldre og tiden som familien har opplevd og som han har opplevd. Den klassereisen som de har vært med på, og alle endringene i livet. Hvorfor er han ikke mer fornøyd med det han har, når alle vil ha tak i han. Han la igjen beskjed til kona at han skulle ta kontakt når dette var over. Det skulle bare være en natt for å mimre, men det ble mange, svært mange. Det er ei seng som står igjen og ved i skålen, så han slår seg til der.

Gitaren ligger på pickupen, verdt hundre tusen, tåler den nok ei kald natt ute? Det er ikke så farlig, jeg er lei av livet som artist og å spille, sier han. Egentlig er han dritt lei alt og alle.

Han går inn i en traumaktig tilværelse skriver om foreldres oppvekst og om besteforeldres drømmer. Det som er viktigst for han er å finne ut av hvem var egentlig far.

Faren, Hermann Henriksen bygde huset og han gjorde alt selv. Nå er huset tømt, foreldrene døde og huset solgt. Det skal rives og står bare og forfaller. Faren som jobbet i skogen og senere som bygningsarbeider i Oslo, som ukependler, alt slitet. Hvem var han egentlig?

Herman sin oppvekst som eldste sønnen i huset, og en far som avsluttet sin baker jobb for og flytter fra Løten til et småbruk, langt unna for å realisere seg selv å male bilder og være bonde. Han ville ofre seg for kunsten og malte igjen og igjen de samme motivene hvor han prøvde å fange lyset. Han prøvde å få Hermann til å se det vakre i naturen også.

En dag ser han at faren får et epileptisk anfall, det skal være hemmelig mellom oss, sier han til Hermann. Det blir hans bane og utstillingen ble det ingenting av. To bilder har Levi fått tak i av farfaren malte og de har han nå og sitter og ser på.

Hermann hadde to brødre og to storesøstre. Etter farens død fant moren seg en ny mann og det blir et mareritt for barna. Moren var av finneslekt og Stefanus var tater, men så vill at ingen kan temme han.

Når Hermann kunne snike seg vekk, da følte han seg fri og han var god til å hoppe på ski, men han hadde ikke penger til å kjøpe, så han måtte låner ski. Det var viktig at stefaren ikke fikk vite noe om dette, men en dag står han der og er den stolte faren. Da forventet han knyttnever, men det blir ski og falsk skryting som gikk Herman på nervene. En dag skulle han drepe stefaren, sa han.

Mamma, hvordan fant hun seg i alt dette. Hun fikk en sønn med stefaren, Sverre. Hun var som en slave for den nye mannen som sløste og ødslet vekk skogen, marken og gården som ham solgte mer og mer av for å spjåke seg ut. Etter at hun klarte å skille seg fra stefaren måtte moren livnære seg med å ha to pleiepasienter i huset. Et hardt liv og mye måtte hun gjennomgå!

Levi bruker mye energi for å skjule seg, han vil ikke ha kontakt med andre personer denne tiden. Han kaster mobiltelefonen og bryter all kontakt med omverden. Hva som skjer der ute er uvesentlig for han, det er farens dagbok han undres over og studerer. En dag bestemmer han seg for å få gitaren reparert og et sterkt møte gir han ny inspirasjon til å snu og vente tilbake til det virkelige livet etter 48 dager.

En følsom fin roman som sier mye om forventningene og alle kravene som settes på en som utøvende kunstner. Alt man må styre og alltid være klar, gjøre det bedre og alle forventningene. Hvordan han bryter med sine nærmeste, men vil de så godt. Få tid til å bearbeide det som har gnaget i årevis i tankene.

  

Jeg ble personlig veldig rørt av denne boka som sier så mye om å gå på en smell, men ikke gjøre den slutt. Om det er den en faksjon eller virkelighet, det spiller ingen rolle, for dette er det mange utøvende kunstner strever med.

En sterk fin bok om å tenke over hvem man er og finne tilbake til seg selv.

Levi leser veldig bra sin egen bok på den slepne fine Kongsvinger dialekta.

Levi spiller på Hamar, Under brua festivalen 2012

I denne serien har jeg lest:
Like østenfor regnet - 2008
Dagen skal komme med blå vind  - 2011


Produsert av: LBF                 LYDBOKFORLAGET      Lytte-eksemplar
Først utgitt: 21.08.2017
Spilletid: 07:53:43
ISBN Lydfil: 9788242165367
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman

Lytte-eksemplar fra forlaget

CD coveret er flott og det trodde jeg var et hus som ligger på Åker, Hamar. For vår bokanmelder i HA skrev at det var dette huset som var på forsiden på coveret.
Der tok han feil. Jeg stakk bort for å fotografere det, men det er ikke samme hus.

Trærne stemmer ikke.

Andre som har blogget om boka: Tine

Kinnunen Tommi "Lyset bak øynene"

Et fantastisk møte med to familiemedlemmer fra historien om Jordmora Maria

Jeg leste i fjor den fantastiske boka: "Der fire veier møtes", Dette er fortsettelsen av boka, men vi får også noen korte repetisjon av1.ste boka innimellom. Det er nok en fordel å ha lest den først, slik at man kjenner til familien. Ellers tror jeg det går helt rundt i hodet på hvem, er hvem og når. Jeg er iallfall glad jeg hadde blogget om den og hadde notatene mine fra den gang.

Denne boka handler mest om to personer:

Den blinde Helena som er Onni og Lahja sin datter. De hadde sønnen Johannes, som er far til Tuomas som er den andre personen. Disse to stemmene forteller i annet hvert kapittel og det er ca. 30 år mellom dem i alder. Hvert kapittel er en opplevelse eller beskrivelse av hva som skjedde, med en spennings topp i hver historie.

Helena var bare ni år gammel når hun ble sendt bort fra foreldrene for å gå på blindeskolen i Helsinki, på femtitallet. Hun bor på blindeskolens internat. Helena savner familien og særlig faren Onni som var så snill og god mot henne og lillebroren Johannes. 

På internatet pines hun av alle de strenge reglene og pliktene de har. De sover 18 stk på sovesalen og mange gråter og lengter hjem og noen har mareritt. Nattsøster er der og passer på og spør hvor du skal, selv om man bare må tisse. Hun får aldri vært alene.

Helena vokser til og synes hun klarer seg selv, lærer og gå rett og telle seg frem hvor hun skal og bruke fingrene til å lese. Flytter for seg selv og tar utdanning, etterhvert.

Hun reiser alene for å besøke faren sin Onni på psykiatrisk sykehus, det blir tøft for henne. Han sier "Jeg ville ikke sende deg vekk". Helena forlater faren og ser han aldri igjen. Han dør rett etterpå i 1959. Som vi vet hadde han en elsker og han ville ikke ha seksuell omgang med kona, Lehja etter at han kom hjem fra krigen. De bor i hver sin ende av huset med ungene i mellom seg.

Da familien kom hjem i 1946 var alt brent ned, men Onni satte opp et stort hus for henne og barna som plikt, men bygde hytte til seg selv av glede, sier Helena om faren.

Forferdelige historier om årene i gamme under krigen og alt Onni så under krigen preget han resten av livet.

Helena blir pianostemmer og gifter seg med Kari. De er stormforelsket og Helena er lykkelig. Han er ikke fornøyd over at hun ikke klarer å bære frem et eneste barn, av de tre graviditetene. Han blir voldelig og oppfører seg forferdelig... sier ikke mer om det.

Spennende å lese om en person som er blind og hvordan hun greier seg. Det var spesielt, men overbevisende godt skrevet!

Tuomas er den yngste av de fire barna til Johannes og Kaarina Loytovaara. Han drar hjemmefra med toget for å studere og bli noe, studere samfunnsøkonomi.  Dette er ca. 40 år etter at tante Helena dro til Helsinki. Byen har endret seg, men å være annerledes er fremdeles ikke helt lett.

Hans gode minner som kommer over han på toget, om da de dro til Østerbotten der moren kom fra. Det åpne huset med liv og glede og kontakten med besteforeldrene, fettere og ja, det var slekt det. Ikke som hjemme i nord hvor det var trist og de var bare familien. Flotte bilder dannes i mitt hode.

Tuomas utdanner seg, etter seks års studie kommer han høyt på strå, karrieremessig. Han er på leting etter kjærligheten, men når man er annerledes lurer han på om han alltid vil stå utenfor. 

I Paris treffer han en som aksepterer han, gifter seg og de kjøper hus og lykken er hos dem i det store huset. Så skjer det noe helt uventet.....  Det sier jeg ikke hva er, men jeg gråt krokodilletårer.

Vi hører mest om de to nevnte, men hele slekten er involvert i fortellingen. Eks: Lejha er fotograf og tiden måles av og etter bilder som er tatt av og i familien. De beskrives og vi blir kjent med mange av dem. Det er en historie om Finland i endring, bok en starter i 1895, med jordmor Maria.

Hvordan det var å vokse opp i nord etter krigen hvor i forhold til i en storby. Sliter på hverandre ved at flere generasjoner bor i samme hus. Boka er full av historier med innsikt, innlevelse og endringer som skjer med folk og familier. Lehja blir en sur kjerring, mens Kaarina er solstrålen som alle kommer til. Lengselen etter å finne den rette, etter å bli foreldre og være foreldre.

FANTASTISK BRA BOK! 

Jeg er fascinert av hvordan Tommi Kinnunen skriver. Det er så fengende, personlig og troverdig. Fantastisk flotte bøker, begge to.

Dette ble en hopp og sprett omtale, slik som boka. 

Jeg undere meg på at det ikke står på boka eller i omtalene at denne er en oppfølger, hmmm????.

 Litt merkelig når den 1. ste ble årets roman i 2014, fikk bokhandlerprisen og utgitt i ca. 20 land.

Hvor dro Sini? Håper på mer, en triologi hadde vært fint.

Jeg skal iallfall følge med på hva denne forfatteren skriver i fremtiden.

Les mer om  Tommi Kinnunen (wikipedia) og Rose- Marie sitt møte  i Oslo.

Utgitt på Pax Forlag i 2017, lese eksemplar

sider 326,

originaltittel: Lopooti, 2016

Etter å ha lest mer en halve boka, fikk jeg lydbokutgaven og hørte alt fra begynnelsen av på nytt. Det ble en ny opplevelse siden jeg viste hva boka handlet om. Lydboka kan nok virke litt forvirrende med alle navnene som det fortelles om og spesielt i begynnelsen. De to forteller ca. annet hvert kapittel. 

Det kunne kanskje vært en manns stemme som leste Tuomas sin stemme. 

Ingrid Vollan leser fantastisk det er ikke det, men det hadde vært letter å følge med. Når man leser boka er det letter å skjønne, hvem som er hvem, overskriftene sier sitt.

Produsert av:    LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 21.08.2017
Spilletid: 08:34:26
ISBN Lydfil: 9788242165817
Målform: Bokmål
Oversetter: Turid Farbregd
Sjanger: Roman

Andre som har lest boka: Tine,, ,

Brekke Toril "Alle elsket moren din"

Oppvekstroman fra Oslo, om alle drømmer som brister og utforskningen av livet

Alle minnene som strømmer på da Grim ringer Agathe og sier, "Thoresen er død". Vi følger Agathe som i en tidsreise fra Oslo gjennom 50 og 60 tallet. Hennes lengsler som barn om å bli sett, hva hun ser og opplever frem til hun er ferdig med 7. klasse og ungdom.

-

Agathe bor sammen med moren sin, som ikke ser henne. Hun er kun opptatt av seg selv som pianistinne og drømmer om å være på farten ute i Europa og spille, ikke ha kjedelige spille-elever for å kunne ha noe å leve av. De to bor i barndomshjemmet på Bekkelaget sammen med mormor og morfar i et stort hus i drage stil.

Onkel Jannik, attpåklatten bor også der. 

Agathe er 4 år og ser på bildet av Tante Helene som henger på veggen og kusinen som er like gammel, men hun har en far. Hvem er faren min? spør hun.

Det er det ingen som kan eller vil svare på for det er det bare moren din som vet sier, onkel Jannik

Jannik er hennes gode venn og støtte, faren hans Gustav (morfar) vil at han skal bli arkitekt, men det vil ikke Jannik og stikker til sjøs, han vil ut i verden. Det er bare Agathe som vet om drømmene hans og hvor han dro.

Pianostemmeren og er sykelig forelsket i Veronika, Agathes mor. Han er stadig innom hjemme hos dem og mormor serverer han mat og er hyggelig mot han. Mormor er Agathes trygge voksen, hun var operasangerinne for lenge siden.  Men, så ble det mann og barn..... 

Mange knuste drømmer i denne boka.

Veronika gifter seg med Isak, hun skal bli mor til barn nr to. De kjøper hus på et nytt boligfelt på Valle-Hovin, en ny bydel som vokser frem. Der samles ulike familier og foreldrene må jobbe for at de skal klare alle forpliktelsene. Det betyr at mange av barna er mye alene og må aktivisere seg selv, passe småsøsken og klare seg selv og streifer rundt i byen på oppdagelsesferd.

Nye skoler bygges og Agathe starter i første klasse på Kampen skole og møter en helt annen holdning til lærdom og fattigdommen i Oslo. Hun får en god venninne Inger, hvor faren er alkoholiker. De holder sammen og støtter hverandre selv om Agathe ikke fikk lære musikk av moren sin, men Inger fikk pianotimer av moren. Isak, prøver så godt han kan og lære henne og oppmuntrer henne til å lære noter og musikk.

Boka følger Agathes utvikling og hennes liv opp gjennom barndommen og tidlig ungdomsliv, med utprøvinger av sminke, alkohol, røyk, gutter og provoseringer ovenfor de voksne. Hun og Inger holder sammen og opplever mye, spennende. Disse to jentene gjør nesten hva de vil og det de vil. Noen ganger er det på grensen til det som er livsfarlig og ganske spennende.....

  

Dette er en bok om den gang, på 50-60tallet og alle historiene som fortelles er gode historier fra den gang som er totalt annerledes enn et barn sin oppvekst i dag. Hvor man blir fraktet hit og dit i bil av foreldre. Denne handler om hvordan barna måtte oppleve ting selv og finne på ting selv. Slik det var i min barndom.

Boka handler mye om musikk og det er morsomt å følge morens og tidens smak innen sjangeren musikk, så det ligge mye musikkhistorie mellom linjene, fra klassisk til jazztrender osv.

Det er mye spennende by historie som fortelles, dette gjorde at jeg likte boka ekstra godt.

Grim ringte. Skrev jeg helt øverst på dette innlegget. Det er gutten fra nabohuset med cerebral parese som naboene på Bekkelaget kaldt "Hunden til Thoresen". Det sier noe om holdninger til de som ikke var helt A-fire den gang, men var en god gutt som Agathe likte å snakke med.

Coveret snakker man sjelden om, men dette var veldig talende. Den lille jenta som ser rett på deg og den unge vakre kvinnen i rød kjole..

Den lille jenta som ser rett på deg, er oppvakt og skjønner mye, men sliter med hvem som er faren hennes og moren som bare er opptatt av seg selv. Moren din var så ung og vakker og mange likte henne. Det skjønner vi ved å se på coveret. Boka handler mye om musikk, så pianoet er naturlig med.

En bok jeg Anbefaler, fordi den har en god fortellerstemme og gode historiske elementer. Det er ingen spenningsroman, men en bok med god flyt og godt innhold. 

Toril Brekke leser selv og det gjør hun veldig bra!

Produsert av:       LYDBOKFORLAGET   Lytte eksemplar
Først utgitt: 28.08.2017
Spilletid: 09:14:06
ISBN Lydfil: 9788242165602
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman

Andre bøker jeg har blogget om av forfatteren : 

Marmor   den er også fra Oslo, kom i 2014

En blå kjole fra Herr Hitler, selvmordstanker, utkom i 2012

Bergskatt, fra bergsamfunnet i Meldal, utkom 2004

blogg