Astrid Lindgren, en av verdens beste
barnebokforfatter,
skaperen av alle de fabelaktige og
uforglemmelig barne-bøkene.
En imponerende biografi over
Nordens mest folkekjære barnebok forfatter.
For et liv hun levde, så
engasjert og aktiv hun var i alt. Astrid var 38 år når hun utgav sin første bok
og etter det kom de som perler på en snor, ofte to i året.
En liten smakebit fra
innholdet:
Astrid Anna Emilia Ericsson ble
født 14. november 1907 i Vimmelby. Hun var nest eldste barn, til Samuel August
og Hanna Ericsson, de var forpaktere på prestegården Näs i Småland.
Der måtte søskenflokken på fire ofte ta i et tak, både før og etter at de gikk på
skolen. De hadde det fritt og fint, fant på ulike skøyerstreker selv om
de måtte være med på gårdsarbeidet. Gården var nok ikke så helt ulik Emil sin beskrivelse. I
hjemmet ble det fortalt mange fortellinger og historier, særlig de med magi og
spenning likte Astrid.
Bilde er tatt av Astrid på hennes 17 års fødselsdag, 1924.
Ungdomstiden synes Astrid var vanskelig. Hun skriver: Som 15 åring
merket jeg at jeg var voksen, men likte det ikke. I denne usikre, til tider
ulykkelige, ensomme 15-åringen, fikk jeg trøst i bøkenes verden. Når hun ble 16-17 år endret hun seg og
en utadvendt progressiv moderne jente. 17 år gammel kastet hun seg ut i
ungdomsopprøret og vakte stor oppsikt i Vimmerby der hun spradet omkring i
herreklær og hatt. Etterhvert klippet håret kort i "bob" frisyre. En
moderne og opplyst kvinne som leste alt hun kom over og lot seg inspirere av
det som var trender. Hun sjokkert folk med sin androgyne stil.
Tidens unge kvinner skulle ikke være som mor
og mormor med korsett og lange tynge kjoler. Hun var datter av forpakter og
kirkeverge og i den posisjonen hadde de høy status i bygda. Familien ble
stumme og sjokkerte når hun kom hjem med det kort hår. Astrid hadde gruet seg
mest til hva mor ville si, men det gikk greit.
Astrid sin skolegang ble avslutter i 1923,
da var hun ferdig med realskoleeksamen, 15 år gammel. Hun hadde lenge drømt og
ønsket om å bli journalist. Hennes beste karakterer var svensk og det var
allment kjent at hun var flink til å skrive. Hun fikk trykket sin første
skolestil i lokalavisen allerede i 1921,13 år gammel. Sjefsredaktør Blomberg
viste godt at Astrid skrev bra, hun hadde forbløffende gode skriveevner. Astrid
fikk jobb i Vimmerby Tidning som journalistlærling, som gikk ut på å lese
korrektur og korte reportasjer.
Sjefsredaktør Reinhold Blomberg var nesten
50 år og var far til syv barn. Han var midt i en separasjonsprosess med
sin andre kone når han forelsket seg i Astrid. Astrid var ikke glad i han, men
beruset over at noen likte henne og hun ble gravid. Hun ble sint på Blomberg,
for hun viste ingenting om prevensjonsmidler. Hun hadde jo vokst opp i en
puritansk familie og følte seg lurt av han. Reinhold ville gifte seg med henne, men
det ville ikke Astrid, hun var ikke glad i han og følte seg utnyttet.
Den gravide Astrid flyttet til Stockholm
for å lære stenografi og maskinskriving. Hun ville ikke at noen i Vimmerby
skulle vite om barnet. I Stockholm ville hun føde barnet og sette det bort
etter fødselen, det var hun fast bestemt på.
Stemplene i
passet som viser alle turene til København for å besøke Lasse
Lars Blomberg ble født i
København 4. desember 1926. Astrid hadde funnet en fostermor i København,
en hyggelig dame med godt rykte. En advokat hadde hjulpet henne med å finne
frem til Rigshospitalet i København, det eneste sted i Skandinavia hvor hun
kunne føde uten å oppgi farens navn.
Den 19 år gamle Astrid flyttet
inn hos fostermor Stevens etter fødselen. Astrid var lykkelig og ammet
lille Lars frem til 23. desember. Da reiste hun hjem, for hun ville ikke ha
folkesnakk hjemme i Vimmerby om hvorfor hun ikke var kommet hjem til jul.
Det var det tyngste valget hun
tok i hele sitt liv, minnes hun og angret veldig på det i ettertid. Lars ble i
København i tre år, og språket han lærte å snakke var dansk. Astrid jobbet som
kontorist i Stockholm og sparte alle pengene sine for å dra til Lars minst
tre-fire ganger i året. Det var noen ulykkelige og slitsomme år for henne, det
ble 14 turer til København.
Fostermoren ble syk og Lasse som han ble kaldt flyttet til Stockholm med
Astrid. Lasse var mye syk, med kikhoste og Astrid måtte på jobb. Da tok
besteforeldrene i Vimmelby en beslutning, Lasse skulle flytte til dem. Han
bodde hos dem i over et år og lærte seg svensk.
Lasse fikk et
trygt og godt hjem hos besteforeldrene, han var en aktiv gutt som vi ser.
Astrid traff sin mann Sture Lindgren, han
var hennes sjef på jobben. Hun var sekretær i Kongelig Automobilforbund.
De giftet seg og Lasse flytter til Stockholm, etter tre år ble Karin født i
1934.
Karin var vinteren 41 lenge syk med
lungebetennelse. En dag sier hun til moren fortell om Pippi Langstrømpe, et
navn hun finner på. Astrid fortalte hver kveld, og slik ble det til at Astrid
satt og diktet for henne. Det var først i -44 at Astrid skrev ned historiene
etter å ha falt og skadet foten. Der startet Pippi Langstrømpe fortellingene.
Boka om Pippi Langstrømpe kom ikke ut før
i 1945, (på norsk i 1946).
Boka ble en kjempe suksess, men samtidig
utløste den en debatt og et ras av kritikk om barneoppdragelse og lange
avisinnlegg om den forferdelige boka. Jenter skal ikke være så opprørske egenrådige,
frekke som ungene i boka. Pippi Langstrømpe har heller ikke respekt for voksne,
slikt kan man ikke lese for barn, ble det hevdet.
Dette gav vind i seilene til Astrid, hun
skrev den ene fortellingen etter den andre og drømte seg tilbake til sin egen
oppvekst i Småland. Jeg vil ikke ramse opp eller gå nærmere inn på bøkene
nå angående de ulike titlene ca. 55 stek barnebøker kom ut i et forrykende
tempo frem til 1994 + en billedbok i 2000.
Men tematikken endret seg:
Barnas rettigheter om trygghet og
stabilitet i tilværelsene er et gjennomgangstema. Hun mener at mist en voksen
rundt seg som ser barnet, er viktig i fra de er helt små. Det er
gjennomgangstemaet i mange av hennes historier.
Et annet tema som er inspirasjonskilden hennes er
Vasaparken. Familien bodde rett ved den og var der mye med barna sine og
seinere med barnebarna. Der satt hun og tenkte og mange av bøkene har utspring
i scener hun har sett, eller tenkt der.
Astrid jobb som barnebokredaktør i
Raben og Sjøgren forlag, i 25 år. Hun vurderte mange manuskript til barnebøker,
men selv utgav hun alt hun skrev. Hun var med å heve barnebokens status i Norden.
Under krigen hadde Astrid en hemmelig jobb,
med å granske brev krigen. Hun skrev sine egne dagbøker som det ble bok av "Krigsdagbøkene" (Har lest, kommer egen omtale)
Sture Lindgren dør etter lengre
tids sykdom i 52. Astrid ser mørkt på livet og begynner å skrive mer psykologisk om
barn som trenger faste rammer med kjærlighet og omsorg, eks Mio mi, Mio.
På 60tallet kom serien Saltkråkan, en helt annet miljø,
det sorgløse livet i skjærgården. Den ble sendt ut på tv skjermene i alle de
Nordiske landene og ble en kjempesuksess. Små og store historier i
sommeridyllen, naturopplevelser, positive verdier og menn med kvinnelige
følelser, de kan gråte og føle med barna, svært moderne.
1962- Emil fra Lønneberget, han
er en gutt man i dag vill omtalt med mange bokstav diagnoser. Maktkampen mellom far og sønn i
Katthult er gjennomgangstema og sier noe om barn som setter seg opp mot
foreldrene og krever å få si noe, ha egne meninger.
På 1970 tallet kastet
barnebokforfatteren seg inn i politikken og fikk kallenavnet
"Pomperipossa". Hun talte imot finansministeren og synes
skattetrykket var for stort, for vanlig folk i Sverige. Da er det politisk
innhold i alt hun skriver. Politikken tar mye av tiden hennes og lite
barnebok skriving.
Brødrene Løvehjerte, kom i -73.
Det er morsomt å lese hvor vanskelig hun synes det var å få til den rette
slutten. Den vekket stor debatt i Norden, for den var ikke barnevennlig hevdet
mange. (det fristes til en ny titt på denne boka).
Astrid ble en ivrig Dyrevern
forkjemper på 80 tallet, da De grønne kom frem i politikken i Sverige og Ronja
Røverdatter kom ut som et resultat.
Det var så trist å lese om sønnen Lasse som døde i 1986 av kreft.
Astrid sin tid som ung mor, kom tydelig frem i hennes brev, hvor deprimert hun
ble. Hun minnes den gang hvor hun fødte dette barnet i skam, i et fremmed land
og dro fra gutten sin i Danmark. Det var tøft og noe hun aldri kom over,
skylden, sviket hun gjorde overfor han, var fryktelig å tenke på, synes hun.
Selv om hun viste at han hadde det godt der han var i fosterfamilien den gang.
En mor skal ikke overleve barna sine, men kreften tar... og hun tok hans død
voldsom inn over seg.
Astrid holdt et stort tempo til
hun var over 80 år. Da fikk hun en øyesykdom. Astrid likt ikke å bli gammel og
synes det var forferdelig at alle vennene hennes døde. "Livet går
så svimlende fort, og så er det slutt", sa hun i et avisintervju.
Hun døde 28. januar 2002 i sitt
hjem i Dalagatan 46, Stockholm, 94 år gammel.
Dette er en fantastisk
biografi, veldig godt skrevet. Mange nye ting som jeg ikke viste om henne, selv
om jeg har både har sett filmer og lest om henne i alle år og fulgt med.
NB: Alle bildene er fra denne boka.
Utgitt på Cappelen Damm 2015
460 sider + div 480s
Min egen bok, kjøpt.
Denne har jeg hørt som lydbok, en fin fortelling om hvor alt
skjedde i Astrid Lindgren sitt liv, hvor hun bodde, jobbet, fikk ideer osv.
Bor man i Stockholm må denne
være en fin rebus bok. Nei da, nåååå tulla jeg, men den er bygget opp på hvor
hun skrev hva og hvor inspirasjonen kom fra. Absolutt verd å lese for de som er
opptatt av det.
Svensk lydbok ca. 4.timer.
Hun vil nok dukke opp med et "Hommage smykke" tror jeg......
