Ferieminner fra turen til Vestlandet. Del 3

Etter en hyggelig kveld og overnatting hos Turid. Turen gikk videre ut til St. Sunniva klosteret i et fantastisk sommer vær. Fra brygga på Selje.

Kan det bli bedre, blikk stille?   Seljevågen.

Dette er minner fra begynnelsen av august og hyggelig å se tilbake til nå, når høsten har nærmet seg.

Her kommer vi inn mot øya Selja, et av Norges eldste pilgrims-mål etter Nidaros. Sigrid Undset var svært opptatt av dette stedet og skrev boka "Den hellige Sunniva" i 1928, som kom først ut i år 2000. 

Framme på St, Sunniva klosteret, vi fikk høre om stedet. Vil du lese mer om dette stedet så gå inn og sjekk denne linken: St.Sunniva

Vi fikk høre et kort og fint foredrag om hvem St. Sunniva kunne ha være og hva som skjedde her, se lenka over

Dette vannet skulle være hellig, så vi testa det. Sunniva er den første og eneste kvinnelige helgen i Norge.

For de som dro sjøvegen som pilgrimmer var Selja et naturlig stopp, på vegen mot Nidaros.

Klosteret ble bygget fra år 1100 det sto ferdig i år1300.

Her har vi stanset på den første store avsatsen mot hulen hun skulle ha gjemt seg i.

Spor etter gammel tid og aktivitet. Fra 1068 til 1170 var Sela bispesete for hele Vestlandet. Det ble anlagt kloster her i 1100 og er kanskje det eldste i Norge, Gjennom hele middelalderen var Selja et av de viktigste religiøse sentrene i landet

Fantastisk flott å ha med Turid som guide, hun kunne så mye om stedet.

Den gudfryktige kongsdattera Sunniva som flyktet fra Irland rundt år 960, da en vikinghøvding ville tvangs-gifte seg med henne. I skinnbåter uten seil og årer, lar de seg drive ut på det åpne havet. Den ene båten driver i land på øya Kinn, Sunniva og hennes følge stranda på Selja.

Utrolig mange trapper å gå opptil hula "Sunniva hula". Håkon Jarl ville ta livet av disse irske inntrengerne og det var da Sunniva flyktet opp i hula, sier sagnet.

 Fantastisk utsikt og drar ut dit og sitte der å tenke på at der ute er Irland, hvor de kom fra! 

Rester og inskripsjoner fra middelalderen

Det ble en stor opplevelse å komme ut dit, spesielt i et så vakkert vær.

Turen går videre, etter litt mat i Selje

Gjerde som går ned i vannet.

Er man steingal, så må man ha med seg noe fra der man ferdes. Vi skulle på Norsk Olivin-senter 

i Åheim, men der var det stengt. Fikk et tips om å dra til Peridotplassen i Sundal.(6 km unna)

Her er noen av peridot steinen jeg tok med meg hjem, pluss mange store.

Noen av disse kommer nok i mine smykker etter hvert, må slipe og polere dem litt. 

Vi måtte jo naturligvis stoppe i Stryn, der var det salg så noe ble med hjem, men ikke fra Moods

Støtdemperen bak brakk da jeg kjørte over ei ferist på Strynefjellet. Jeg har heldigvis Volvo og gratis veghjelp. Så vi fikk oss en tur med denne bilen på lasteplanet til Lom, der støtdemperen ble demontert, også kjørte jeg forsiktig hjem til Hamar. 

Men, for en fantastisk tur, nydelig vær og mange fine opplevelser!

Del 2, Bremanger, Selje, Vestkapp osv 

Del 1. På tur til Vestlandet

"En varig fest" av Ernest Hemingway

 

Hemingway sine første år i Paris

 

Dette er en selvbiografisk roman. Selve boka ble skrevet i 1960, men utgitt i 1964, etter hans død. Hendelsene er notater han skrev fra den tiden han bodde i Paris 1921 - 1926. Han var der som utenrikskorrespondent i Paris, men drømmen var å bli forfatter. 

Det er ikke lenge siden jeg leste boka om Gertrud Stein, der hun forteller om den unge nygifte mannen Ernest som hadde drømmen om å bli forfatter. (Derfor måtte jeg finne fram denne boka). Gertrud ville svært gjerne lese Ernest sine noveller og oppmuntret han både med positive og negative kritikk. Hun gav han fine tilbakemeldinger, selv om han ikke alltid var enig i hennes kritikk. Ernest skriver at Miss Gertrud snakket hele tiden, var svært tykk og gammeldags. Hun var eksentrisk og omgikk folk som bare gav henne gode omtaler av hva hun skrev, de andre som kritiserte henne ville hun ikke vite av i hjemmet sitt. Hennes hjem var en viktig møteplass for de unge kunstnerne den gangen.

Ernest sier etter hvert opp jobben sin som korrespondent og prøver å utgi noveller. Det ble ikke så lett, så han og den lille familien hadde det ganske tøft i perioder. Tross dette var han lykkelig og hadde en indre drive om at en dag skulle han lykkes. Vi møter flere av hans venner og spesielt en lang historie med forfattervennen  Scott Fritzgerald, (forfatteren bak The Great Gatsby, 1925) den beskrives godt. Scott bli vi ganske godt kjent med, og han var ingen enkel mann. En ganske selvopptatt, impulsiv og alkoholisert forfatter. Scott var stormforelsket i sin kone Selma som alltid var klar for en fest, og da kunne det vare i dagevis.

Ernest elsket sin kone og familie lykken sammen med sønnen Bombi. Han og kona var en tid besatt av veddeløp med hester. Der hadde de flere ganger hell og vant penger, men ofte ble det tap. Paret oppholdt seg ofte i Sveits om vinteren, der var det ikke så fuktig/kaldt som i Paris. 

Han omtaler flere folk og kritikeren som kaller han Ham, diskuterer han litteratur med. Som f.eks den dårlige oversettelsen av Dostojevskji, han som bare skrev om psykopater.....osv

Her er det mange gode observasjoner av tidens kunstnere og er en informativ god bok. 

Jeg synes dette var en fin, kort lydbok, spilletid ca. 4timer, lest av Anderz Eide (han leser veldig bra)

Dette er en link til de 7 andre bøkene jeg har lest av Ernest Hemingway

Selma Lagerlöf " Keiseren av Portugallien"

Når lengselen etter det kjæreste man har ikke kommer hjem

Dette er en klassiker fra 1914, og den er nevnt i Drangsholt sin bok fra Shakespeare til Knausgård. Derfor fikk jeg lyst til å lytte til denne som lydbok.

Dette er en fortelling som er nesten som en saga/eventyr fortelling. Den handler i korte trekk om den fattige bonden Jan i Skrotlycka, han skal bli far og gruer seg. Han sitter og tenker over at han var så dum å gifte seg, gruer er for alle forpliktelsene og om barnet er riktig skapt. Når fødselen er over og han får datteren i armene snur han helt om og hans hjerte mykner totalt for den vakre og velskapte jenta. Hun får det fine navner Klara Fina Gulleborg, og faren forguder henne opp i gjennom hennes oppvekst. De har et veldig spesielt forhold, og de holder sammen som erteris i godt og ondt.

Hans kjærlighet er grenseløs og han lar ingen andre få bære henne til kirken den første julen. Da hun ble tre år får hun Skarlagens feber og han ofrer alt for henne, både arbeid og søndagsskjorten. Hun er oppvakt jente og bryr seg om de fattige i bygda, hun har et stort hjerte for alle. 

Da den nye eieren av Falla, han Lars mener at de ikke har papirer på eiendommen, tilbyr den 18 år gamle Klara å reise til byen for å skaffe penger til skjøte. Faren er egentlig imot at hun skal dra, for hun er hans lykke i livet. Hun drar og han sørger seg syk over ikke å høre fra henne. 

Jan, blir sett på som en svindler av den nye eieren Lars av Falla, da Jan redder gårdens mest dyrebare ku. Men gamle mor i Falla, hun kjenner han og vet han er en mann å stole på, så hun hedrer han ved å gi han noe.....Sier ikke hva det er, men gir magi til fortellingen. 

Klara, tjener penger og betaler for skjøte, men hun kommer ikke hjem. Alle vet hva hun tjener penger på utenom foreldrene, ryktene går. Faren sørger så utrolig mye over sin Klara og er på kaia hver dag når dampbåten kommer, men ingen Klara. 

Historien ender dramatisk og er en tankevekker den dag i dag. Absolutt et eventyr man kan fortelle foran peisen en hustrig vinterdag til barn og barnebarn. 

 Lydbok fra Storytel 6t, Sidsel Meyer Aasrud leste. Hun leste litt rotete og når hun ble ivrig eller sliten av å lese, begynte hun å lese feil som hun rettet opp. Egentlig var det et trekk ved opplesningen som gjorde den til en mer naturlig eventyrfortelling, der jeg satt på verkstedet mitt en mørk høstkveld og lyttet til denne boka, mens jeg jobbet. Vanligvis hadde jeg nok irritert meg over det, men ikke denne gangen.

Selma Lagerlöf (1858-1940) har skrevet mange bøker og hun ble den første kvinnen som ble valgt inn i Svenska Akademien. Hun fikk Nobelprisen i 1909. Jeg har bare lest Gösta Berlings saga av henne før.

Marit Eikemo "Gratis og uforpliktet verdivurdering"

  

 Drømmehus deres er lagt ut til salgs!

Hanne og Andreas ønsker å kjøpe seg et hus, nå er drømmehuset til salgs og de studerer prospektet av huset i Lerkeveien 41. Dette er vårt drømmehus og der kan vi starte et nytt liv med barna, sier Hanne. Men, huset er for dyrt, de har for liten leilighet for å få lån på den, Hanne søker alle muligheter, for hvem kan egentlig hjelpe dem?

Alle vennen deres er nå godt etablerte. Hanne og Andreas har hele tiden drømt om å få den rette jobben osv. før de skulle ha barn, det har de vært enige om hele tiden. De ser mindre og mindre til vennen som har barn, hus og hytte på Geilo, mens de bor på 70 kvadratmeter i fult kaos, hvor alt flyter. 

Hvorfor fikk vi ikke barn som alle andre når vi var unge? De traff hverandre når Hanne var 28 år og Anders 33 år. Nå har det gått 16 år og de har to småbarn som går i barnehagen. Ekteparet sliter med alt, -kommunikasjon, -barna, -rotet, - osv. Hanne føler at det alltid er henne som må ta seg av alt. Alt skal bli annerledes bare de får det huset, sier hun. De bor i en firemannsbolig i 2.etg. Hun leverer ungene på 3 og 5 år, Sanne og Sverre er i barnehagen, hun drar på kontoret, hver dag og Andreas jobber i Avisa.

Vi følger familien de siste dagene før budrunden. Hanne som er en drømmer og vet hvordan hun vil ha det og lever seg så godt inn i drømmen at hun nærmest ikke eksisterer i dagliglivet. De ordner mer lån og får ny takst på egen leilighet, men holder det? De er på visning og prater negativt om alle feilene huset har og hva som må endres, så de andre tilstede hører hva de sier. De føler at de gjorde en god jobb på visning, ved å prate huset ned.

Siste kvelden prøver de å gå igjennom prospektet, rom for rom. Denne kvelden får vi høre hvordan deres samliv, sidesprang og mye av hva som har hendt i alle de årene de har vært sammen. Hvor glade de var for mange ting, alle reisene og naturopplevelsene de har hatt, men når Hanne begynner å fortelle om sitt virkelige liv for å beskytte den hun er så glad i, Andreas tar det helt av. Dette ble en virkelig helomvending i boka, som i dagens samfunn ikke er så rart. Røper ikke hva det er ....

En svært aktuell bok enda, selv om det er tre år siden den kom ut. Drømmehuset er like mye drømmen om limet som skal klistre dem sammen som familie, klarer man det? Hvordan vil Hanne og Anders se på hverandre etter denne natta? 

En utrolig bra bok, med et tema som er dagsaktuelt og utfordrende. Hvem og hva lar vi oss styre av? .......

Jeg synes Hanne var litt vel ekstrem i å tenke at huset skulle redde familiens tidsklemme og orden, men skjønner på mange måter hennes valg. En god bok til samlivs diskusjoner?

Det, som jeg synes ble hovedinnholdet, kom midt i fleisen på meg, totalt uventet. Jeg har vært der selv og tatt stilling til mange av hennes valg, fra en helt annen vinkel og på en annen måte.   

Utgitt 2018, book bites, innlest av Gjertrud Jynge, ca. 7 timer

Dette er en bok jeg lånte og begynte på da den kom ut, og alle leste den. Jeg la den fra meg halvlest, synes den var banal. Slik går det noen ganger, men etter å ha hørt den ferdig som lydbok har jeg snudd helt om og synes boka var veldig bra, slik er det å gi opp for tidlig.

Kristopfer Schau "På vegne av venner"

 

Litt av en tankevekker om medmenneskelighet 

Kristopher Schau var arbeidsledig og bestemte seg etter å ha lest i avisen om kommunale begravelser i Oslo. Hvorfor og hvordan skjedde det og har vi virkelig så mange som døder i ensomhet rundt oss. Personer som ikke har pårørende, eller venner, naboer osv. Dette fikk Kristopher lyst til å se nærmere på. Hva er kommunale begravelser og hvordan foregår det?  

Han begynner å møte opp i disse begravelsene, han gir beskjed om at dette er et prosjekt og han får meldinger om hvor og når disse begravelsene skal være. Han går ikke inn i kirken eller kapellet om det er mer enn tre personer tilstede. Han skildrere noen av disse begravelsene utrolig godt.

 Det kan skylles mange grunner til at man ikke har pårørende, men at ingen av naboene eller venner kommer sjokkere meg. Det finnes faktisk mange grunner til at man dør alene, fordi man vil, -ønsker ikke å ha kontakter med så mange, - eller er fra et annet land, langt borte osv. 

 Noen har død og et liv har opphørt, hva sier presten i talen over den døde? Er det noen musikk?  Jeg ser for meg hvordan Kristopher sitter der alene, ingen som gråter og blomstene kastes i søppeldunken etter bisettelsen.  En uhyrlig fortelling, hvor presten kommer 20 min. for seint og begravelsesagentene er glade for at han har dette prosjektet. 

 Jeg ble dypt sjokkert og rørt over denne tynne boka. Fantes det virkelig så mange ensomme mennesker i Oslo?

 Prosjektet startet 30 januar 2008 og varte ca. et halvt år. Da hadde han fått nok!

 Utgitt 2009, 91 sider, essay, lånt på biblioteket

Feriebilder, del 2. Bremanger, Selje, Vestkapp og Ervika

Bildene er fra ferieturen til Vestlandet i begynnelsen av august. 

(alt tar sin tid, men hyggelig å minnes)

Reidun hadde noen fantastisk store prestekrager, vakre! 

Bente, som jeg var på tur med og Reidun som jeg vi besøkte i Bremanger

Vi drar på dagstur til Reidun sin hytte, Hornelen suser vi forbi.

Morsomt å se hvordan bebyggelsen ligger ned mot vannet i Bremanger

På hytta i solskinn

med flott utsikt (litt mye motlys)

En flott augustkveld med reker, blåskjell og vin, når vi kom tilbake

En gammel fotogen låve på Hauge, Bremanger

Lyset på Grotle stranda er fantastisk

Vi dro til Selje for å besøke Turid Haye, keramiker som har bodd på Hamar i mange år, 

men flyttet til Selje. Vi skal inn å se på verkstedet hennes.

Hun lager mye fint!

Porselens fat og det idylliske gamle huset hun hadde ovnen i før. 

Selje er et lite sted, men kirka har i sin tid fått en vakker plassering

Vi dro til Vestkapp, nyt bildene!

Her ser vi rett ut i Stadt havet, Grønland rett fram og litt til høyere Island

Det blåste hardt på toppen

Fra Restauranten, sola skinte ned i havet 

På veg ned fra Vestkapp

Bratt,  jeg er glad for at det ikke var meg som kjørte! 

Mange spennende gamle rester etter uthus langs vegen til Ervika. 

Erika er et mekka for de som liker å surfe, fantastisk strand og en selvbetjenings butikk

Kirka og gravstenene vitner om alle som har omkommet på havet. Flott skulptur av Ingunn Dahlin.

Solen er ved å gå ned over Ervika 

Del 1: Fra turen finner du her: Til Vestlandet 

Del 3 fra St. Sunniva klosteret osv. 

Helge Ingstad "Vesterveg til Vinland"

 

Her forteller Helge Ingstad om sine fem ekspedisjoner til Nord Amerika, til Vinland

Etter å ha lest/lyttet til Bergsveinn  Bigirsson sin bok om Mannen fra Middelalderen, måtte jeg lese denne boka. Helge Ingstad dro jo til Grønland og Newfoundland  for å finne ut av hvor Vinland lå og så ble jeg nysgjerrig på om han hadde nevnt Tormod Torfæus noen steder. Jo, han han er med han flere steder og i oversikten over kildestoff til boka. Tormod Torfæus skrev også om Jomsvikingene og der har  Bjørn Andreas Bull-Hansen også i bok 2. skrevet om Vinlandet Han skriver i roman/eventyr (fristilt) stil om Jomsvikingene. Nå ligger 4 boka i serien klar til lesing etter hvert.

Her ser vi tydelig reiseruter, som Erik Raude gjorde til Grønland der han slo seg ned, etter å ha blitt landsforvist fra Island. Sønnen Leiv Eriksson, regnes som den første europeer som kom til Nord-Amerika og som også Jomsvikingene gjorde. 

Dette har jeg lest mye om før i boka til Benedicte Ingstad, der hun forteller om foreldrene og derfor skriver ikke så mye om det her. De holdt på i 7 år fra 1961- 1968 hver sommer sammen med mange folk med ulike kunnskaper og fra mange land. 

Boka til:  Helge og Anne Stine av Benedicte Ingstad "Oppdagelsen," 2. bok". 

Alle bøkene som jeg har lest om Helge Ingstad finner du her.

Denne boka kom ut midt i utgravingene i 1965 og det er et litt annet dokument enn Benedicte Ingstad sin beskrivelse fra hva foreldrene opplevde rent teknisk og praktisk. Det jeg mener er, at her forteller Ingstad alt fra sitt synspunkt, med mange morsomme episoder både med oppdagelser, ukjent land, nye oppdagelser, fugleliv, dyreliv, møte med indianerne  osv. 

Han forteller folkelig, godt og mange fine og morsomme historier. Men, sett ut fra et feministisk kvinneperspektiv, kunne han fremhevet henne mer i boka.  

Boka utgitt  på Gyldendal 1965, 261 sider + noter, lånt på Biblioteket. Spilletid 9 t 23m fra Storytel

Bergsveinn Birgisson "Mannen fra middelalderen"

 Historien om Islendingen Tormod Torfæus, han som skrev den første sammenhengende norgeshistorien. 

En bok som på en morsom og lærerik måte forteller om tidsbildet fra 16oo tallet. Historien om Torfæus som vokste opp på Island. Han vokste opp i en gammel verden, med myter og hekser og hvor de trodde på spøkelser og hadde mange rare teorier om mye f.eks.: Valnøtten ligner på hjernen vår, derfor er den et fint middel mot hodepine fordi, de ligner hverandre. 

 Vi blir kjent med Tormod Torfæus, en mann som ikke oppførte seg helt som han skulle, men har gjorde et veldig viktig arbeid ved å samle inn og tok vare på de eldste minnene fra Island, de norrøne skriftene. Så hvem husker vi og hvem vil man glemme når historie skrives? lurer forfatteren på. Han stiller mange spørsmål om dette og veksler om å skrive om hvordan man husker folk fra fortid og litt hans om hans egne betraktninger fra nåtiden.  

Tormod Torfæus, ble født ved vulkanen Hekla 27 mai 1636, på den lille øya Engey og vokste opp på Stafnes, på Island. Island var en dansk provins og faren, Torfi Erlendsson var en dansk embetsmennenes representant og tilhørte de privilegerte, overklassen. Tormod fikk begynne på latinskolen på Skålholt, som var et læringssenter på 1600 tallet. Tormod var en glup og vitebegjærlig gutt som tidlig fikk interesse for de norrøne skriftene og historien om Island. Han lærte seg og tyde å skrive munkeskrift, og alle forkortelsen de brukte i fra den viktige, Flatøy boka. En av bøkene som forteller om de norrøne folk sine reiser og oppdagelser.

 18 år gammel drar han til København for å studere, men må være i Amsterdam en stund på grunn av at Danmark er stengt på grunn av at det er pest der, en tredjedel av Københavns befolkning dør i pesten. Etter hvert kommer han seg til København og får startet sin teologiske utdannelse og tar en glimrende eksamen i 1657. 

Året etter blir han ansatt hos kong Fredrik den 3 i København til å oversette norrøne skrifter. Der tjener han 300 riksdaler i året (i dagens penger er det en million i året) han blir kledd opp i fransk mote, med silkestrømper og parykk og blir høyt verdsatt av kongen. Han fikk i oppdrag av danskekongen å finne ut mest mulig om Danmark- Norges eldste historie. Kongen sendt han tilbake til Island for å samle inn alt han kunne av sagahåndskrifter. Gjennom han får vi vite mye av det vi vet i dag om vikingetiden. På Island klarte han å få tak i mye gamle skrifter og bøker som han samler inn, både kongesagaer og islendings sagaer. Han gjorde en stor innsats og følte selv at dette var et kappløp med tiden før alt forsvant, i dårlige hus og liten forstand om hvilken verdi dette hadde hos det Islandske folk. 

Tormod elsker å fortelle historier om gamle dager, om Jomsvikingenes helte-mål, om Vinlandsferdene som vikingene tok og oppdagelsen av Newfoundland. Han levde høyt på strå og det ble mye kneiper og vertshus besøk. En dag klaget kongen på han for hans levevis og hans omgang med fruentimmer, han var en skjørtejeger. (Han var nok litt høy på seg selv, og kunne ikke kodene for å oppføre seg).

 Han blir sendt til Norge som kontrollør over Fogdene i sør, (som nærmest var småkjeltringer). Han gifte seg med enken Anna og bosetter seg på hennes gård på Karmøy.  Det skjer mye dramatisk i livet hans eks: Etter en tur til Island forliser båten ved Skagen, og det blir mye drikking. Han bli beskylt for mord på Samsø i 1671, og dømmes til døden, men blir benådet, for han mener det var nødverge. Alt det han opplevde er rene eventyrhistorien, men den må du lese selv, historisk sett kan alt  dokumenteres i gamle papirer.

 Han ble på Karmøy til det siste for å skrive, han hadde i potetkjelleren sin stort sett alle manus som inneholdt alt det vi i dag vet om vikingetiden. Som vi skjønner  hadde han et turbulent liv og døde til 1719, ble 83 år gammel. 

 En bok hvor vi blir kjent med tidsperioden, hva folk tenkte, gikk kledd og hvordan de levde, veldig bra og spennende historie. Særlig fordi Tormod var en mann som ikke falt helt inn i helterollen, som det i ettertiden ikke er særlig kjent og han blir aldri nevnt, men som den dyktige historikeren og forfatteren Bergsveinn Birgisson har latt oss bli kjent med. 

Storyel spilletid 10 timer, og bok lånte jeg på biblioteket, den har mange fine bilder, utgitt 2020, 285s + masse noter.