Ali, Sabahattin "Madonna i pels"

En sterk og vakker tyrkisk kjærlighetshistorie, med handling fra Berlin på 1920 tallet

Boka starter i Ankara i Tyrkia. Jeg, Rasim en ung mann på 25 år, har mistet jobben, men en dag stopper en gammel venn meg, Hamdi og jeg får jobb hos han. Der delte jeg kontor med en stille forsagt mann som heter Raif Efendi, han jobbet som tysk oversetter.

Raif Efendi, den merkverdige mannen som jeg jobbet sammen med, oversetteren som var en utrolig dyktig tegner, han karikerte sjefen med få steker på noen minutter etter at han hadde vært og mast på han.

Raif er mye syk og det ender med at jeg går hjem til han med noen oversetter jobber det haster med.

Det vokser etterhvert fram et vennskap mellom oss, men han blir dessverre sykere og sykere. En dag jeg er innom han ber han meg hente sakene sine på kontoret og han forteller om sitt liv. Hvordan han lever ensom, han har kone og to barn. Ellers bor det mange i huset, det er fult med slektninger, men han er den som forsørger de andre og kona står på kjøkkenet og ordner mat til alle. 

Raif har ingen gode venner å betro seg til, så når jeg spør tar han meg alvorlig og til meg forteller han alt, jeg blir fortalt alt sammen hvorfor alle bor der og hvorfor de behandler han og kona som et null. De føler seg hjelpeløse de dagene han ikke kan gå gjøre innkjøp, underlig familie. 

Så synd at jeg ikke ble bedre kjent med han, vi var to ensomme, sjenerte skjebner som fant hverandre.

Før han dør får jeg beholde notatbok, som han først ville at jeg skal brenne, men så sier han" les den".

Den svarte notisboken, får jeg lese og den starter med 20. juni 1933, det har gått 10 år siden jeg dro fra Berlin, men nå vet jeg hva som skjedde med Maria. 

Det er det denne romanen handler om: ensomheten, livet i Berlin og om kjærligheten til Maria Puder i Berlin og lengselen etter henne.

Raif er blitt send til Berlin for å gå i lære. Han skal overta farens såpefabrikk i Tyrkia, men må lære seg litt mer om faget. Han har vært en kort periode i Istanbul, på kunstakademiet, for han var flink til å tegne, men viste bare frem de banale tegningene til lærerne fordi han så var sjenert. Han følte at han ikke passet inn og ville hjem til Hawran. Faren sa nei og bestemte at en læretid i Berlin var bedre og han blir sendt med tog til Berlin. Faren hadde en såpefabrikk og Raif måtte til Berlin for å lære faget.

Dette er på 1920 tallet og Berlin er en metropol på alt det moderne, innen kunst og kultur, han sjarmeres av byen. Raif må først lære seg tysk og går på utstillinger og leser litteratur. Han har alltid elsket litteratur og drømt seg vekk i den, etterhvert klarer han å les tysk også, en verden åpner seg for den unge drømmeren, som faren ofte sa til han" Du skulle ha vært ei jente, slik du oppfører deg".

I et galleri med moderne kunst ser han et bilde "Madonna i pels" av Maria Puder. Han blir besatt av uttrykket i dette selvportrettet og går hver dag i tre uker for å se på det. En dag gir malerinnen seg til kjenne, hun har observert at han har vært der mange ganger og de snakker sammen.

En kveld han og en annen kvinne fra pensjonatet der de bor, har vært på et drikkested ser han malerinnen når de to sjangler hjem.

Kvelden etter forfølger Raif etter malerinnen og finner at hun underholder på Atlantic, en luguber kabaret-klubb. Maria og han blir kjent med hverandre og livet blir aldri det samme etter dette. 

Hun sier at hun er ustabil og det får vi merke, "men du er en god gutt, sier hun".

Raif blir i Berlin i nesten to år og det skjer mye som er essensen i romanen, men en dag får han telegram om at faren er død, han må komme hjem.

Maria er 26 år, hun drar til moren i Praha og han, 24 år hjem til Tyrkia for og orden hus osv. slik at hun kan komme. De har en heftig kontakt via brev, i et av brevene skrev Maria "Jeg har en overraskelse til deg «men det må vente til vi møtes. En dag opphører han å høre fra henne og brevene kommer i retur.

Den enorme avstanden til Berlin fra Ankara, hva hadde skjedd med Maria? Raif mistet livslysten. Dagene ble tomme og dagene formålsløse. "Maria hadde vist meg at jeg var en mann, et menneske, nå var jeg ingenting!".

Raif giftet seg, fikk barn, men brydde seg ikke om mye. Svogerne kjøpte olivenlunden min og flyttet til Ankara, der jeg fikk jobb som oversetter. 

Raif hadde trodd fast på Maria og hun hadde såret han så dypt at han forbannet hele menneskeheten. Han sa. "Svigerfamilien som bodde hjemme hos oss, jeg var overflødig og de levde på meg. Jeg forsørget fremmede mennesker, som en fange i eget hus, uten indre liv, jeg var bare apatisk. Jeg holdt ut uten å klage, det kjedelig meningsløse livet.

Etter ti år, møter han ei kvinne fra Berlin. Herr Raif, du har virkelig forandret deg. Da får han vite hva som skjedde med Maria.

Jeg synes denne romanen var litt av en perle, jeg strevet i begynnelsen med hvem er hvem, men det gikk over. Har hatt den på øret mens jeg har ordnet i hage og drivhus, så siden jeg ikke helt fikk med meg alle detaljene i starten, gikk den to ganger før jeg virkelig hadde fått med meg alt. En fryd av en bok. Romanen ble første gang utgitt i Tyrkia i 1943, nå er den oversatt til mange språk og har fått en ny vår. Dette er en tidløs roman, slik gode klassikere er.

Anbefales! Den er vakker, vond, hjerteskjærende, ærlig og tankevekkende om at vi må lære oss å ha den gode samtalen med en eller annen. Den gode samtalen og troen på andre mennesker er viktig!

En nydelig sommerbok! 

   

Den får deg til å drømme om Berlin, her fra Potsdam og hagen til Slott Sanssuici

  

Eller  til Ankara, Tyrias hovedstad, som i dag har mye flotte bygg og mye falleferdig!

Sabahttin Ali (1907-1948)fra omtalen om boka.

Han ble født i den ottomanske byen Egridere (nå Ardino i Sør -Bulgaria). I 1948 ble han drept på den bulgarske grensen da han forsøkte å forlate Tyrkia. Ali var politisk dissident og virket som lærer, forfatter og journalist. To ganger ble han fengslet for sitt politiske syn.

Utgitt på LYDBOKFORLAGET, 2018

Spilletid 6t. 25 min

Lytteeksemplar fra forlaget.

Lest av Haakon Strøm, veldig bra!

Første gang utgitt i Istanbul 1943, 

Aschehoug 2018, i papir på 224 sider

Andre som har lest romanen: Beathe,

Lindahl Lena "Jenta i veggen, i skjul for nazistene"

Betzy overlevde jødeutryddelsen takket være et godt medmenneske.

Dette er en sann historie om Betzy Rosenberg, hun var 22 år i 1942. Født og oppvokst i Trondheim, hun var jøde. Hun klarte å gjemme seg i nesten tre år, fra deportasjonen i 1942. Hun overlevde ved at Arne  gjemte/skjulte henne, helt frem til 1945 da krigen var over i huset sitt "Strandly" hvor han bodde ute på Byneset. Arnes bror hadde gård like i nærheten, med familie. Alle var tause om at Betzy bodde hos Arne, selv ungene på gården sa ikke et pipp om det til noen.  

Betzy f. 1919 klarte å overleve jødeutryddelsen i Trondheim ved at vennen hennes Arne hadde laget et kott i husveggen med en gulvflate på 50 x65 cm, men bare 120 høyt. Det sier seg selv at hun måtte sitte, kunne ikke stå oppreist der.

Den 22 år eldre Arne Haugrønning og Betzy hadde et godt øye til hverandre før denne tiden, det viste mange. Men aldersforskjellen og at Arne var kristen og Betzy jøde var ikke enkelt. Arne ble hennes redningsmann og etterhvert ektemann, men han utsatte seg selv for enorme konsekvenser om dette hadde blitt oppdaget under krigen..

Det var nok en nervepirrende og sterk opplevelse Betzy opplevde de nesten tre årene hun var i huset og skulle være usyngelig. Hun kunne ikke være ute eller ved vinduene og måtte gjemme seg i kottet når noen kom. Arne var ofte på jobb som snekker rundt om og hun kunne ikke fyre i ovnen eller ha lys på når han ikke var der. De sov på skift og det var ganske traumatisk, noe som skulle prege henne resten av livet. 

I nabohytta ca. 100 meter unna holdt Kåre en tidligere Østfrontkjemper ofte til, med ville fester hvor det var folk fra Rinnan banden, nynazister og tidligere østfront-kjempere som drakk seg fulle.

Mange spennende historier fortelles om hva hun opplevde.

Resten av Betzy sin familie ble deportert til Auschwitz, bortsett fra de som klarte å rømme.  Betzy mistet syv av sin nærmeste familie. De ble alle(- bestemoren som var syk) fraktet til Oslo og den 25. februar 1943 gikk de ombord i "Gotenland". De var 74 menn og 84 kvinner og barn. Det var 153 jøder som ble fraktet ned til Stettin og videre med tog til Auschwitz, der fikk de gå i dusjen alle sammen. Tyskerne fremstilte det på denne måten, slik at de måtte bli vaske seg, men det var blåsyregass som kom ut og det tok ca. 3 min før de døde. Så ble de kremert. Det var tilsammen 773 Norske jøder som ble fraktet til Tyskland for å bli gasset i hjel, fem kom tilbake.

Litt morsomt å finne igjen at tanten til Betzy som jeg leste om i boka: "Unge tidsvitner". Kusinen Gerd Philipson, broren Charles, onkel Jakob og kona kom for seint til "Donua" den 26. november 1942 og klarte seinere å rømme til Sverige. Gerd var en av de som ble intervjuet i boka.

Dette er en bok jeg aldri hadde lest ved bare å se på coveret, men heldigvis hørt jeg om den i radioen og det er jeg glad for. 

Coveret burde ha vært et bilde av Betzy, for å vise at dette er en sann historie og det er reelt alt som skjedde. Coveret viser en jente, og dette handler ikke om ei jente, med ei kvinne som var 26 år i 1945.

Dette er en veldig god ungdomsbok. Den forteller ikke bare Betzy sin historie om jøder og deres skjebne, men har med så mange fine detaljer om hvor og hva skjedde under krigen. Historien blir godt fortalt, uten lange utredninger, men korrekt, kort og enkelt. Dette er en historie som absolutt burde fenge mange unge unge. 

Eks: historiske fakta om jødene og deres historie. Krystallnatten 9-10 november 1939, da jødeforfølgelsene startet. Krigsutbruddet i Norge og opplevelsen fra Trondheim. Rinnan banden og landsvikoppgjøret og mye mer.

Absolutt en spennende og god bok, en Anne Frank historie som endte godt

 Bildene har jeg lånt fra boka, det er mange bilder av familien og fra Trondheim i boka

Takk til LENA LINDAHL (f 1971) som tok frem denne historien igjen og skrev denne boka. Historien ble fortalt i Adresseavisen etter krigen, men så ble det ikke mer.

Betzy og Arne giftet seg i 1949. Betzy ville ikke ha barn, hun ville ikke at noen skulle oppleve det hun og broren Carles hadde gjort. 

Betzy skrev ned sin historie på 8 maskinskrevne ark, da hun 79 år.  Arne døde i 1985 - 87 år og Betzy døde isolert og ensom i Trondheim juni 2004- 84 år.

Cappelen Damm, utgitt 2018

ungdomsbok, 200 sider

Lånt på biblioteket

Lena Lindahl er fra Kjøpsvik i Nordland. Hun er utdannet i tysk og journalistikk. Hun bor og jobber som journalist i Oslo. Hun debuterte som barnebokforfatter med "Verdens første ballongferd" i 2012.

Koritzinsky Roskva, "Her inne et sted"

En novellesamling om følelser, av ikke å strekke til! 

Lydboka består av mange korte og noen litt lengre noveller. Dette er Roskva sin aller første bok som kom ut i 2013.  Jeg ble så imponert over hennes novellesamling Jeg har enda ikke sett verden  som kom ut i 2017.

Det er flott å høre forfatteren selv lese, men det er nesten ikke opphold mellom de ulike novellene. Så jeg får nesten aldri med meg tittelen på neste novelle, for det går i ett. Det var det negative, ellers er dette en fantastisk flott diktsamling. Jeg ble skikkelig rørt av den.

Innsikt hun har når hun skriver de 12 ulike novellene med så ulike ståsted, både i alder, fra de helt unge til godt voksne mennesker, til kvinner og menn. Den er fantastisk!

Jeg liker måten hun går rett inn i fortellingen uten at vi hvem det er mann eller kvinner som er hovedpersonen, men etterhvert slipper hun ut et og et signal på hvem de er. Det er så raffinert gjennomført gjennom hele samlingen. 

Her er det følelser, følelser, følelser....og det underliggende spørsmål om:

Hvem er vi? Hvorfor oppfører vi oss slik og reagerer på den måten og hvem skal avgjøre om hva som er rett og galt?

Kroppen er et viktig talerør, hvordan kroppsspråket tolkes.  Mye observasjon av andre mennesker. Hennes bruk av taushet og stillhet er også vesentlig for ikke å snakke om kroppen og beskrivelsene av den er for alt for tynn, spiser ikke, kaster opp, kvalme og alt behovet for selvkontroll. 

Det er 12 noveller i boka, her noen korte strofer: 

-Hun våkner hun har hatt en vond drøm og opplevd skrekk, og samtidig er det så mange ungdommer som har forsvunnet, denne sommeren. Hun er mor og tar med seg sønnen for å bade, men går fra han når han sovner?

-Den dagen læreren Gustav opplever at elevene ikke møter til timen, hva skjedde.

-Angsten over å bli forlatt, du er syk og vet du skal dø, men livet fortsetter.

-Flyturen hun hadde pyntet og stelt seg til for å møte kjæresten, men hun føler seg stygg og har sår over alt.

-Faren som betrakter moren som flytter ut.

-To menn er de brødre eller kjærester, hvilken forbindelse har de bortsett fra moren han?

Veldig tankevekkende og flott novellesamling  som jeg garantert kommer til å ta frem igjen.

Denne boka ble nominert til Tarjei Vesaas` debutantpris. 

Noveller utgitt på Achehaug 2013

LYDBOKFORLAGET, 2018

Spilletid ca. 3t 14 min

Lytte eksemplar fra lydbokforlaget

Utstillingen vår på Domkirkeodden

Se Bilder fra utstillingen HER

ANNO 2018, norsk samtids kunsthåndverk inspirert av middelalderen    
Kunsthåndverkere innen tekstil, metall og tre

Deltakere på utstillingen:
Metall: Ingun Kleppan, Esther H. Slagsvold, Toril Bjorg,  Benjamin & Monica Kjellmann –Chapin,  Ola Svensson, Johannes Vemren Rygh, Putte H. Dal, Torill Vrålstad.

Tekstil: Veronika Glitsch, Inga Blix, Ingrid Larssen, Mona Strand, Ingrunn Oddny Myrland, Hanne Øverland & Johanne Lund Ness, Svein Ove Thorsen, Elisabeth Thorsen.

Tre: Per Tore Barmen, Tine Seifert Spuur

Etter fire dager med montering er utstillingen på plass, så nå gleder vi oss til onsdag - i morgen.

Det bli andre aktiviteter utover sommeren som jeg kommer tilbake til + bilder.

Utstillingen skal stå til 16 september. 



Programmet vårt på onsdag 9. mai Museumsnatt, Domkirkeodden (i rødt): 

18:15     Åpning av kunsthåndverk-utstilling

Verker i tekstil, metall og tre fritt inspirert av «Hverdagsliv på 1400- og 1500-tallet». Opplev noen av kunstnerne presentere sine arbeider.
Aulatoppen. Varighet 40 min

19:00     Rokokko forever
Stilarten som aldri dør! Åpning av ny, spennende draktutstilling, hvor du også får se noen av draktene på catwalken! 
Borgporten. Varighet 20 min

19:30 | 22:00     Fanden og floraenOm du har behov for å få vekk fanden, jage hekser til helvete eller beskytte deg mot andre mørke makter, kan vi i Urtehagen på Domkirkeodden gi deg gode råd.
Ølstua. Varighet 30 min

20:00 | 21:30     «Itte liv laga!»Et skråblikk på reformasjonen og konsekvensene. Vandreteater.
Ølstua. Varighet 40 min

20:45     Luthers lære et dårlig bytte?Spesialomvisning i reformasjonsutstillingen med konservator Laila Grastvedt. Hamardomen. Varighet 30 min

22:30     Verker i bevegelse Opplev noen av kunsthåndverkene på levende modeller.
Borgporten. Varighet 30 min

23:00     «Jenta som skulle akte møydommen sin»Erotiske folkeeventyr.
Ølstua. Varighet 20 min

Link til hele programmet for de 7 stedene:  MuseumsNatt

Vårens vakreste eventyr, Hamar og Stange med 7 stopp. Veteranbussene kjører hvert  kvarter, hopp av og på og se det du vill mellom kl 18.00 -24.00 

Hamsun Knut « På gjengrodde stier»

 

 Knut Hamsun, sin siste bok!

Mange kaller denne boka for et forsvarsskrift, men det er jeg egentlig ikke enig i, for han har blitt 90 år gammel og er lei og trett av dage og aksepterer livet slik det ble. Dette er mer hans enetale og litt triste kommentarer over hvordan livet ble. Noen korte glimt av livet slik han opplevde det. Han erindrer ulike episoder og hvordan han oppfattet det. 

Han har blitt døv og er halvblind, imponerende at han klarte å skrive en bok, synes jeg.

Gjengrodde stier har mye selvironi i seg, noe som går igjen i alle hans bøker. Det er jeg, han selv som har blitt betrakteren og betrakter alt på avstand. Har dette virkelig skjedd meg?

Boka starter med at han blir satt i husarrest hjemme på Nørholm når krigen sluttet i mai dagene. Etter en stund ble han fraktet til sykehuset i Grimstad. De sier at han er ført dit fordi han er så syk. Jeg er ikke syk - men døv hevder han. Han hadde ikke fått aviser, så han viste ikke hva som hadde stått i dem og hva som sto om han. 

Den 2. september blir han flyttet til Landvik gamlehjem hvor han blir boende ganske lange, også uten tilgang til aviser og nyheter om hva som skjedde i Norge. 

Der går han lange turer og vi får flotte betraktninger av ensomhet der han står og betrakter hesten som sikkert er tørst. Han studerer omverden for ingen av sykepleierne vil snakke med han. Han føler en ensomhet, passer ikke inn på gamlehjemmet, synes ham.

Hamsun er i forhør, men han har ikke drept noen og han føler at han har ingenting å si.  De ironiserer han når de får vite hvor lite penger han har. Uten at han får vite hvor han skulle ble han 15. oktober fraktet til Oslo på en 12 timers lang togtur. Ankommer Vinderen psykiatriske som blir hans hjem i fire måneder. Ved ankomsten måtte han lever fra seg absolutt alt. Der opplever han er helvete som preger han resten av livet. Han bygget opp et voldsomt hat til professor Langfeldt og hans undersøkelser og skadene etter dette oppholdet ble helt ødelagt i forhold til Marie, i mange år.

Krenket som menneske og person føler han seg når han kommer tilbake til Landvik gamlehjem. Han hadde fått diagnosen "varige svekkede sjelsevner". Etter tre år kom han hjem til Nørholm. Det tok enda to år før han ville snakke med Marie. Hun er forøvrig nesten ikke nevn med et ord i boka, han klarte ikke å akseptere at hun hadde snakket med Langfeldt og teamet.

Alle de fine betraktningene innimellom er utrolig flotte, hvor vi hører om hans fantastiske liv rundt om i verden. Han opplevde veldig mye og litt av en utvikling som skjedde i hans levetid. Det er rene historietimen. Det er vondt å skjønne at de behandlet han så hard. Han hadde helt ødelagte sko og satt og stoppet både de og klærne sine, og hvor krenket, ensom og forlatt den gamle mannen føler seg.

Samtidig er det en grunnstemning over livet han har levd, et dikterverk om alderdommen.

Boka avsluttes med "St. Hans 1948. I dag har Høiesteret dømt, jeg ender min skriving". 

Dette gjorde den snart 90 år gamle mannen, alt var oppgjort. Boka kom ut i 1949, han døde 19 februar 1952.  

Jeg hørte denne som lydbok, lest utrolig sakte slik en mann på 90 år forteller sin historie. Jeg synes det passet utmerket. Arne Tomas Olsen leste fantastisk bra! 

Jeg synes denne boka var rørende vakker. Kanskje det er fordi jeg har fått så mye medfølelse med hva han har opplevd og gjennomgikk, etter å ha lest biografiene om han og Marie. Jeg er bare en betrakter til den tiden og kan ikke leve meg inn i krigen og skjønne alt som foregikk, den gang!

Veldig bra!

Jeg må nok kanskje lese hans siste sjanger som er boka: Ringen sluttet, utkom i 1936 som er den boka han gav ut etter August- triologien fra 1927- 33. Denne triologien er sammen med Rosa og Benoni herlige vandrer skikkelser med mye folkelivsskildringer fra Nord- Norge. De er det ofte folk forbinder med Hamsun P.g.a. at Rosa og Benoni serien gikk på tv.  

Hans nest siste roman: Ringen sluttet skal være en mer moderne roman, men på en annen måte. Jeg får se?

Lydbokforlaget 2002
ca 6t 25 min
Biblioteket

En liten liste over Hamsun bøkene jeg har lest nå og blogget om: 
Biografi, del 1 "Svermeren"
Biografi, del 2 "Erobreren" om Knut  Hamsun
Biografi om Marie Hamsun,
Konene ved vannposten, roman
Segelfoss by, Roman
Markens grøde, Roman Nobelprisvinneren utgitt 1917
På gjengrodde stier, 1949

Torbjørn Sørensen åpner utstilling 4.mai "Besøk av Herman"

Billedkunstner Torbjørn Sørensen åpner utstillingen "Besøk av Herman" på Galleri K, Skillebekk, Oslo.

NB: Alle bildene har jeg lånt fra Aftenposten Torsdag 3 mai. Foto av Tom Kolstad

Besøk av Herman, heter utstillingen og Herman er min svoger, gift med søsteren min Anne Kristine. Det er utrolig morsomt at Torbjørn har valgt og malt vennen Herman, han er modell på seks av bildene. De har kjent hverandre lenge, men ikke på den måten som man nå, å bli portrettert.

I Aftenposten sier Torbjørn at når Herman satt modell ble han en enda nærmere venn. Maleren er opptatt av at modellen ikke skal ha en passiv rolle, så de satt og små pratet om stort og smått. Og det tar sin tid å bli malt, så da kan man snakke om alle de dagligdagse tingene man ikke snakker så mye om, mann til mann. Vennskap handler om å stole på hverandre, sier han. 

Det er også enkeltbilder av andre på utstillingen. Torbjørn sier at han ikke kan gjøre de penere enn de er, så her handler det om tillit.

Er et av oppslagene i den to siders omtalen. 

Det er et flott prosjekt.

Jeg skulle gjerne ha vært der på åpningen, men er på Hamar og monterer utstilling.

Det står under bildet at han skifter stadig motivkrets, og det er langt fra det naturalistiske bildet over til bildene av Herman som er i en helt annen stil. Det er modig og tøft å følge sitt eget indere uttrykksbehov.

Torbjørn Sørensen f. 1961. Utdannet på Kunst og håndverkskolen og Kunstakademiet.

Han er innkjøpt av Nasjonalmuseet, Astrup Fearnley Museet, Hydro, Norsk Kulturråd, Telenor,

Og gjort mange store utsmykningsoppdrag. 

 Utstillingen på GALLERI K på Skillebekk, Oslo 4. mai til 10. juni.

Hamsun Knut "Markens grøde"

  

At Knut Hamsun fikk Nobelprisen for denne boka i 1920, forunder meg ikke et sekund.

Markens grøde har jeg lest flere ganger før, og trodde jeg husket hva den handlet om, siste gang var i 1996 når den kom ut i århundrets bibliotek. Nå når jeg har lest noen av Hamsun sine bøker og ser de i sammenheng med hans liv, biografiene får bøkene en ny mening for meg. 

Jeg fikk tak i dennelydbokutgaven og  har lyttet til denne. Fantastisk med opplesning!

Boka er så poetisk og vakkert skrevet at jeg drømmete meg helt vekk. I denne boka tolkes menneskenes søken på jakt etter et bedre liv, selvstendig og det fri liv i ødemarken. Men savnet etter en kvinne kommer, så slag i slag med kjærlighet, barnefødsler, husbygging, drap, fengselsstraff, ensomhet, lykke sjalusi, vekst på alle kanter, at barna lykkes, drømmen om det fullkommen,...i korte trekk 

Dette er en bok nesten alle har lest eller hørt om i skolesammenheng, og tror man husker den. Men jeg ble faktisk mektig imponert over denne boka, for jeg husket langt i fra alt som skjedde som er like så aktuelt i dag som den gang. 

Om kjøp og salg av eiendom, rettigheter, naboer, samfunn i utvikling, handelsmannen som tror at her skal han tjene mange penger, kalkulasjoner som ikke er opptil forventningene ...

Boka kom ut i desember 1917 og det gikk mot slutten av første verdenskrig. Hamsun selv med familien hadde flyttet til Larvik, en småby de ikke likte seg i og Hamsun var på jakt etter et nytt landbruksprosjekt og det ble Nørholm etterhvert. Boka er skrevet som et savn etter jord og kalles "Jordbrukets evangelium"

Hamsun fikk veldig blest rundt denne boka og Gyldendal gav ut Hamsun samlede verker i ti bind i 1918, derfor hadde Hamsun penger til å kjøpe herregården Nørholm. 

Fra boka:

Isak, hvor kom han fra? var han en fredløs?

Han fant seg jord og slo seg ned, så kommer Inger og det blir fryd, barn og det vokser og gror både i hus, fjøs, i barneflokken og materielt. De klarte seg så bra og var lykkelige, men så kom samen med haren og Inger som har lidd hele livet med hareskår, skjemmes over å få et slikt barn, det blir tragisk. Dette er på en måte kjernestoffet, det som alle husker.

Kanskje dette skyldes at man har blitt eldre at man ser helt andre ting i boka. Husker man barna?

Den eldste Eleseus, han husket ikke jeg. Det var gutten som hele tiden ble beskrev med de slanke pene hendene som var så flink til å skrive og ble sendt til byen. Hva brukte han alle pengene til der?

Seinere når han flyttet og overtok handelsboden på Storborg. Han var bare opptatt av å stase seg ut og være stor mann på handelsreise. Han kjøpte inn mye merkelig, pynte og kvinnerelatert ting. Hamsun sier ikke med et ord noe om legningen hans, men vi skjønner hans beskrivelser. 

Arv, miljø og genetiske er dette spennende. Her for hundre år siden skrev han om å få et annerledes barn som var morens øyenstein og som de støttet så godt som mulig, men han var ikke akkurat familiens stolthet der han satt pyntet og fjong. Eleseus valg om å reise til Amerika, dette ble en løsning for alle, tenker jeg.

Sivert som er deres perfekte arbeidersønn er tidlig utpekt til å overta Sellanraa. Han er sliteren som moren og faren, en livsglad og sterk gutt. Antageligvis fikk han tjenestetausa etter at fare dro til bygda og hentet henne igjen. Isak ordet opp, selv om han var veldig fåmælt, og han ville ikke fortelle noen hva han drev med, før man så det selv.

Geissler er en viktig person i boka, han var lensmann, men blir avsatt og er en lurendreier, men støtter Isak og Inger i alt og hjelper dem frem, den gode medspiller. Han er en kapitalist, industri-entrepenør og et bymenneske som ønsker fremskritt.  Den onde er Oline på mange måter det motsatte. 

Naboene hører vi også om særlig Aksel og Barbro. Borbro sin familie med faren Bred som måtte selge alt på auksjon, men kom seg på fote igjen med kafedrift i bygda.

De to minste jentene hører vi lite til, men Inger sitt svermeri er vakkert og nydelig beskrevet når Gunnar dukker opp.

Dette er en roman med mange fasetter og den er virkelig dagsaktuell den dag i dag, mye av tematikken. Den fikk Nobelprisen i 1920.

Utrolig bra!

Lest av Karl Erik Harr, han er kjent som billedkunstner og har illustrert omslaget til denne serien med lydinnspillinger. Kari Erik Harr leste veldig godt han hadde en rolig flott stemme og han leste på nordnorsk dialekt, flink. Han er selv fra Kvæfjord, Troms.

Lydboka varte i nesten 13 timer

Utgitt på Lydbokforlaget 2002
Lånt på bibloteket

Etter å ha lest boka måtte jeg se filmen. Det ble denne stumfilmen, det synes jeg var helt greit og passet utmerket. Sort- hvit med talen i skrift og musikk med kringkasting-orkesteret hele tiden i bakgrunnen. Dette er essensen, det vi husker som jeg skrev ovenfor og den stemmer ikke helt med boka.

Andre bøker av Hamsun jeg har skrevet om her på bloggen

Biografiene og bøkene. 

Jeg har nok kommet til den konklusjonen at Hamsun er litt som Sigrid Unset,med serie om Kristin Lavransdatter, man ser ny ting i bøkene jo eldre man blir. Han skriver om så ulike typer,skjebner man kjenner igjen, alle historiene- historisk sett og de endrede rollene vi har og får i vårt eget liv.

Oppsummering av leste bøker i april

Våren har kommet og hagen er raket. 

Drivhuset er i full sving og livet er hektisk, både i naturen og hos meg.

 Torill Kove " Hvor skal kattene bo?" Det er ingen enkel sak å løse, men her finner de en løsning! Dette er en ordfrie billedbok beregnet på barn mellom 6-9 år. En bok alle kan føle en mestreingsføleles og opplevd noe, bare ved å bla igjennom den og studere alle de fine tegningene som er i ulike formater, størrelser og utforminger. Utgitt på Gyldendal.

Ingar Sletten Kolloen Del 2 EROBREREN har skrevet en veldig god to binds biografi om Knut Hamsun. Bind 1, Svermeren har jeg omtalt tidligere. Denne fortsetter om hans liv fra 1925 og frem til han dør i 1952, fattig, døv og nesten blind. En virkelig god biografi. 

Biografi om Marie Hamsun, kona til Knut Hamsun. Jeg begynte  å interesser meg for henne mens jeg leste Svermeren. Det må ha vært litt av et kvinnfolk, tenkte jeg. Hun kan ikke ha hatt det særlig greit.
Selv sier hun i biografien "Jeg lystret kongen i familen". 

Knut Hamsun "Konene ved vannposten", en roman som kom ut i 1920, det året Hamsun fikk Nobelsprisen. Innholdet i romanen er fra en lite kystsmåby i Norge. Det moderne samfunn er på full fart inn til dem, det sladres og snakkes om mangt og meget, og vi følger en familie gjenneom 20 år. En lite påaktet bok som absolutt bør frem i dagens lys.

 Lisa Aisato" Snokeboka", en fantastisk billedbok! Kan man gjøre det bedre? Denne var helt særegen og flott, nydelig, bra! 

Elena Ferrante skriver og forteller om  den "Kvelande kjærleik". Det skal være sikkert og vist. Hun tar i bruk alle sansene som finnes og beskriver på en fantastisk måte. fantastisk bra!Utgitt på Samlaget 

 Dette er en barnebok "Natt på standen" av Ferranate. Hun skriver flott i denne lille boka som har målgruppen 3-11 år. En god bok hvor følelser et tematikken. Å bli forlatt, angst, skumle opplevelser, kjærlighet for hverandre og mye mer. Utgitt på Samlaget 2017

Segelfoss by er historien som Knut Hamsun gav ut i 1915.
Dette er en bok hvordan et lite samfunn går til grunne i den moderne samfunn. Han skildrer rett og slett et samfunn som faller sammen på alle plan. Klasseskillet opphører, med tjenestejenta som gifter seg med overklassen og småkårsgutten som overtar godset. Et samfunn hvor alt oppløses i hva de mente var normer og oppførsel. Folk ble egosentriske og bekymret seg bare for seg og sitt, fellesskapstanken er vekk. En klassiker

Markens grøde er en klassiker, men det var en fryd å høre denne på nytt. Jeg husket egentlig ikke mye av den. Det er en bok som fikk Nobelprisen i 1920 og det fortjente den. Den tar opp dagsaktuelle ting og saker selv om boka er skrevet for over  100 år siden.







3 barnebøker
    2 biografier av Knut Hamsun 2. del og fru Marie Hamsun
    4 romaner, hvorav 3 er Knut Hamsun og en Ferrante
    = 9 

Det som var mest morsomt var at jeg fikk antatt to fotografier på Innlandsutstillinge, Hamar

Jobber mot utstilling og fikk levert masse smykker til et oppdrag!

SVVVVVVVVVVOOOOOOOP! 

Så var april over