Bremmer Fatima "Ett jävla solsken, om Ester Blenda Nordström"

Ester Blenda Nordström f 1891- 1948.

Hun var en banebrytende journalist, feminist og forfatter i Sverige på begynnelsen av 1900 tallet. En jente som levde livet!

Hun dro på reportasjereiser og lagde sosialrealistiske reportasjer om, tjenestefolk og samene i Lappland. Satte i gang hjelpeaksjoner som reddet tusenvis av mennesker under den finske borgerkrigen.  Dro på ekspedisjon til Argentina og Chile, opplevde jordskjelv i Japan, slusk i Amerika, og en flerårig ekspedisjon til Øst Sibir.

Ester Blenda var Astrid Lindgren sitt forbilde, med sine selvbiografiske barne- ungdoms bøker.

Hun var den første banebrytende journalist som startet som undersøkende reporter. Hun svarte på en annonse under falsk identitet om å bli tjenestejente på en storgård i Sörmland i 1914. Tok på seg bondeklær. Det skulle bli en litt mer komplisert skuespill/jobb en hun hadde tenkt seg. 

En vanskelig, hard og sjokkerende jobb for direktørdatteren. Hun og den andre tjenestejenta hadde 17-18 timers arbeidstimer i døgnet, hvor de hele tiden skulle stå på pinne for familien med fem barn og de andre arbeidsfolkene på gården.

De to tjenestejentene sov sammen i en lusete seng anføres. Opp å lage frokost, melke 20 kuer, mate de andre dyra og ordne hus, vask klær og lage mat. Hun ble snakket nedsettende til og om, sjikanert for at hun prøvende å vaske seg og pusse tennene sine. Det gjorde man bare til helgen.  Alt dette for luselønn, hun holdt ut en måned.   

Dette oppholdet ble først korte reportasjer i avisa, Svenska Dagbladet, men de ble så populære at det gitt ut som bok, 1914. Den ble trykket opp i 115 opplag - 35 000 bøker. Årets sensasjon!

Men, familien Holtz som hun hadde jobbet hos var ikke glade for rapportene og boka hennes, det ble skrevet et motsvar til boka. Det ble mye fokus på henne og hun ble hyllet, som "stjerne reporter".

Boka (bildet) var informativ og direkte avslørende om hvordan tjeneste-jenter hadde det på gårdene og var nærmest tjenerinner, med uregelmessig arbeidstid. Det var vanlig at de også måtte avlegge rapport om hva de skulle på fritiden. Dette kom politisk opp og regler kom i drift fra 1933, pga. hennes bok.

Her kommer stjernereporteren Ester Blenda, som skrev under navnet "Bonsai".
Ester Brenda var allerede fra barndommen en villstyring. Hun ble sendt hjemmefra til en streng onkel for å lære seg oppførsel, men det hjalp lite.
Hun gjorde som hun ville, kjørte motorsykkel som en mann. Hun brydde seg ikke om tidens konvensjoner, levde sitt liv på sine premisser. Spilte trekkspill og røykte pipe.
Hun gikk kledd som en mann, i en mannsverden, med slips. Hun var nok lespisk, men hun holdt det hemmelig. (det var straffbart den gangen). Carin Frisell var hennes hemmelige kjærlighet. Hun var alltid glad og opptimistisk (et jævla solskinn)

Opptatt av urbefolkningen i Norden, samene.

Etter alt oppstyret av boka, drar Ester Brenda til Kiruna med vennen Hjalmar Lundbohm "Kirunas konge", som hun kaller han (oppdaget og kartlagt de store jernmalmforekomstene, skapte næring og turister kom dit).

Samene og deres kår interesserer henne, for de har lidd mye etter unionsoppløsningen da grensene ble stengt. Beitemarkene for dyra deres, reinen. Hun ble samenes røst, ved å skrive om dem.

Hun fikk lærerjobb for de vandrende nomadene, hun måtte lære seg litt finsk, så fikk hun jobben. Hun flytter til samene og legger sammen med dem på vår/sommer flyttingen og bodde med dem et halvt år. Det er virkelig spennende å høre om hvor sterke tradisjonen var i 1915, hos samene. Skriver reiseskildringer/artikler til avisene og det ble boka "Hornets folk" fra 1916.

Borgerkrigen i Finland 1918, de røde - mot de hvite, mens lokalbefolkningen lider av sult. Ester dro til Finland skrev om situasjonen og fikk ordnet med forsendelser av mat inn i Finland, så det mange finske folke som ikke sultet i hjel, takket være Ester. Russerne hadde tatt fra dem alt av mat, husdyr og rein.

Ester drømte om å bli bonde og jentebokforfatter. Hun vill ta utdannelse i landbruket og kjøpe gård, bli bonde. Hun startet på en 2 årlig landbruksskole. På Hagaberg høsten 1918, som eneste kvinne. Det var krevende studier, men hun fikk det til samtidig som hun kom med sin første barne-ungdomsbok om Ann-Mari, «Rakkerunge serien" en selvbiografisk bok bygget på hennes barndomsminner.

Hun klare landbruksskolen og fikk fine papirer. 

Hun er en mektig populær person i Stockholm og blir malt av Anders Zorn og har mange kjente navn som venner. Hun ble betraktet som pioner og stjerne.

Ester Blenda ble inspirert av sin venn Evert Taube til en reis i Sør Amerika. Hun gjør avtale med Svensk Dagbladet om å skrive rapporter, fra dette eksotiske reisemålet. Hun møtte den norske kunstneren Alice Thorne, kalt Alibada, som hun ble med et halvår i 1920, til Sør Amerika. De opplevde utrolig mye i Argentina, Chile. Hun kom hjem med en papegøye og tre silkeaper. Skrev boka "

                  
Bilder fra nettet;

Ny reise: De svenske emigrantenes fotspor til Nord Amerika, i 1922 ble hennes nye prosjekt. Hun reise som emigrantene på 3.kl med S/S Hellige Olav, med 50 dollar i lomma, ble nektet innreise og opplevde å bli satt i varetekt. Pastor Helander får henne inn i landet. 

Skildrer New York med jazz, de moderne kvinnene og alt livet imponerte. Hun dro til Chicago, hvor hun hadde en avtale. Videre med tog til slektninger i Minneapolis med tog, der ble hun ranet. Uten penger, jobbet hun med fruktsanking ol. Gratispassasjer som loffer på godstog og kom seg til Salt Lake City. Etter et halvt år ville hun hjem og skrev boka "Amerikansk" som ble årets boksuksess i 1923.

Carin og Ester  drar til Spania, Asia, Amerika, Hawaii og Japan. Hun hadde penger fordi bøkene hennes: Rakkerunge hadde blitt filmatisert, også filmen om tjenestejenta. Og boksuksessen i 1923.

Ester Blenda gifter seg proforma med Rene Malaise i 1925, for å være med på ekspedisjon til Kamtsjatka, Øst Sibir. Hun skulle være fotograf, holde orden på hundene og huset. Det ble nok litt annerledes liv enn hun hadde tenkt seg. Utrolig mye drikking. Oppholder varte i et og et halvt år før hun tok den transibirske jernbanen hjem mot Stockholm sommeren 1927. Historien om Sibir ble boka "Landsbyen, i vulkanens skygge".

Ester Blenda hadde blitt syk og, det ble et langt opphold på sanatorium. Moren dør og hennes kjære Carin har giftet seg mens hun var vekk. Ester ble dypt deprimert, med enda mer alkohol og dop.

Hun kom seg på beina igjen og i1930 leier hun en gård Bjurnäs. Hennes første hjem på 40 år. Hun gav ut mange ungdomsbøker og Carin skilte seg og de ble venner igjen. På Bjurnäs levde hun det perfekte liv, uten strøm og innlagt vann, med tre hester, hunder, katter og likte seg alene på gården, der fikk hun ro til å skrive. Dette varte helt til Ester fikk et slag i 1937, lite penger, mye drikking og opium.

På Ester Blenda sin 50 årsdag utgir vennene hennes et skriv om henne. Der skriver Karin Boye et hyldnings-dikt til henne, som nå er så kjent og heter "Ja, vist gjør det vondt".

Hun fikk en trist slutt og døde bare 57år gammel av lungebetennelse i 1948.

Hun ble tydeligvis glemt av mange, men ikke av Astrid Lindgren. Hun tar Ann-Mari (Ester) som forbilde til sin Pippi. Den selvstendige, rappkjefta og ville jenta. Det finnes så mange parallelle episoder der Ester skriver om Ann-Mari som hopper på hesteryggen, slik Pippi gjør,

Ann- Mari som skal ut å fly, slik Maddiken gjør, Ann-Mari som heiser sykkelen opp i flaggstanga, - Emil. Hvordan våget Astrid Lindgren?

Denne boka har fått meg til å se på Astrid Lindgren med litt andre øyner. Jeg som har sett opp til henne, men når man ser at Astrid har nærmest brukt de samme historiene i sine bøker som Ester Brenda skrev om i sine barne og ungdomsbøker fra 1919- 1933. Disse bøkene som ble kalt Rakkerungeserien er som egentlig er fortellinger om Ester Blendas eget liv som hun forteller til sine tantebarn i bokform.

Først i 2011 ble dette kjent, da Eva Wahlstrøm utgav boka "Gratis jenter før Pippi". Der skriver hun og Ester Blenda og danske Karin Michaelis som Astrid Lindgren var opptatt av og nærmest kopierte.

Dette var en utrolig spennende og flott historie. Jeg skulle ønske at den fantes på norske bibliotek, men jeg fant den ikke.

Boka ble vinner av AUGUSTPRISEN 2017, i Sverige

Boka kom ut 2017, på svensk

Storytel, 12 timer

Se samtalen der forfatteren forteller kort noe om hvem Ester Blenda var!

Det finnes en film om henne: Film: https://www.annahylander.se/ester-blenda-in-swedish


Dette er mitt innlegg i : Moshonista biosirkelkategorier 2019

Leine Kim "Avgrunnen"

WOW for en roman!

Kaj og Ib Gottlieb er tvillingbrødre, født 1897. De sitter på toget fra Danmark og målet er Finland. Året er 1918 og borgerkrigen har akkurat startet der. De og fem andre unge dansker har vervet seg som frivillige til borgerkrigen i Finland. Dette blir opplevelser som vil prege dem resten av livet.

Første verdenskrig har vart i tre år, men ikke i Danmark, så disse unge menn er klare for eventyr i Finland. Det blir noe helt annet enn de hadde forventet seg. Etter en treningsleir er de klare. Det er iskaldt ned til -32 grader og hver døde soldat blir ranet for varme klær, slik at de klarer å holde varmen. Maten er for det meste hestekjøtt, noe de vil hate resten av sitt liv. De sloss for Mannerheim mot rødegardistene. Slaget om Tammerfors blir et voldsomt slag hvor de skjønner at de kan dø. Brutalt, voldsomme scener beskrives! De kommer fra hverandre og møtes igjen, lykkelige over å treffes.

Alt det forferdelige som Ib og Kaj var vitner til og som de selv utførte under krigen endrer dem totalt som mennesker. Særlig del 4 av boka hvor dette beskrives enda mer er forferdelig. Det var ikke som å leke cowboy og indianer, nei!!!

Ib studerte medisin før han dro til Finland, og fortsetter med det når han kommer hjem. Han mister praksis plassen sin pga. en uheldig sak, men får etterhvert en jobb i psykiatrien i Roskilde.

Kaj fortsetter sine teologistudier, men skal ikke bli prest, det er sikkert. Teologvennen Jørgen og Kaj er mye sammen, han har en søster, Sara. De blir kjent og det utvikler seg sakte og sikkert til et seksuelt forhold, appetitten på den blir skikkelig vekket hos han. Kaj var en beskjeden, stille gutt som aldri hadde hatt kjønnslig omgang med noen før, nå ble det en besettelse.

Moren til Kaj og Ib døde da de var barn, faren har pensjonert seg og flyttet til en av småstedene utenfor København by. En dag de var for å besøke han, fant de faren ute i gresset, full og halvnaken omslynget med hushjelpen fru Madsen. De bærer faren inn og med fru Madsen skjer det noe.......

Faren blir sendt på sykehuset med lungebetennelse, ligger der i tre uker og har helt glemt fru Madsen, litt dement. 

Naboene forteller at sønnene til fru Madsen, Edwin var stadig vekk innom huset og fraktet noe vekk derfra. Faren kommer på pleiehjem og huset selges.

Vi er i de ville 20-30 åra og det er mye fest, røyker hasj, sniffer kokain og i selskapet driver man med spiritisme. Denne mellomkrigstiden bruker Kaj til å studere i Leipzig og i Paris, hvor han kommer i mange ulike miljøer. I Leipzig blir vi godt kjent med hans lærerinne i arabisk, Josepha. Hun er livredd, for hva Hitler skal gjøre med alle "onder-menneskene", jødene og nazismen som sprer seg.

De blir 30 år og Kaj er gift, far og korrespondent og reiser til land fjernt og nært, over alt. 

Ib gifter seg, men er homo og møter Edwin Madsen.....alt går ikke akkurat som han forventer. Ib drar til USA og lærer seg kunsten hypnose: Han blir Illusjonisten Ibrahim.

Krigen bryter ut og de er begge med i motstandsbevegelsen. De har stadig Gestapo i hælene når de sykler rundt i København. Utrolig nervepirrende. Det ender svært dramatisk, men egentlig realistisk.

Det var en kort forklaring på en tykk bok om to brødre og deres liv. Den handlet mye om deres kjærlighetsliv og alle kvinnene, ungene og byene de besøkte. Krigene som endrer menneskene og deres syn. Opplevelsene man sitter igjen med, et forkvaklet menneskesyn? eller driften om å hevde seg selv?

Kim Leine skriver utrolig bra, Han har spenningskurver så man ikke får puste og er innom alle sjangere i denne boka. Dette er virkelig topp fortellerkunst. Jeg sier bare!   Les den!  Fantastisk bra! 

Boka utgitt 2015 på Cappelen Damm, 654 sider

Lest av Jan Erik Madsen, spilletid 22t.30min

En ufattelig fascinerende roman som jeg hadde lånt på biblioteket, startet på. Så fikk jeg influensa og der var den som lydbok på Storytel, flaks! For når øynene går i tvers kan man man ligge på sofaen og lytte.

Kim Leine: er født i Norge 1961, Seljord. Flyttet til Danmark som 17 åring og tok sykepleierutdanning. Bodd 15 år på Grønland.

Vinneren av Nordisk Råds Litteraturpris, 2013 med boka Profetene i Evighetsfjorden

NB: Litt morsomt at Kim Leine fikk P2 lytternes romanpris i dag, søndag 3 mars 2019.
For boka Rød mann/sort mann. 

FEBRUAR 2019, oppsummering

Februar har vært en kort måned, men periodevis så kaldt at det var best å holde seg inne.
Men, så plutselig en dag tittet sola fram, Herlig!

Toril Brekke "Kobrahjerte" en flott roman om oppvekst, finne seg selv og skjønne politikk, kjærlighet .....veldig bra!











Kazuo Ishiguro"Skumring over landskapet" En stille, men god bok

Kelly, "Syrinpikene" en roman bygget på dokumenter fra krigens dager om

livet i Ravensbruck, den tyske arbeidsleieren for kvinner under krigen.
Godt fortalt og spennende.








 Anne Hege Simonsen" Kjærlighet og mørke. En biografi om Marie Hamsun". En fantastisk bra biografi om Marie Hamsun!

Sara Stridsberg"Kjærlighetens Antarktis". En bok som var noe av den merkeligste boka jeg har lest, men imponerende!







Anne Svard "Vera" Fra krigens dager, en nydelig Svensk roman.



To romaner av:
Thomas Marco Blatt :Tiden er den vi brenner" en bok om flukt fra mann og naturkatastrofe. men handler også om kjærlighet og omsorg for barnet sitt. Flott bok!

"Varsjøen", gamle venner vil ikke at Morten skal ta opp hva som skjedde for 20 år siden.


                                               


Stridsberg Sara "Beckomberga, en ode til min familie", en bok om psykiatri,
 foreldre som sliter med rus, selvmordstanker bygger på egne opplevelser. Mye biografisk.
Den forteller også om psykiatriens oppbygning og ideer fra 20-30 tallet til de ble nedlagt 80-90 tallet.  En opplysende og god bok








1.oppvekstroman fra 60 tallets fra  Oslo
1. roman av Nobelprisvinnere 2017, kultur og menneskelige relasjoner i Japan /England
1. roman,  fra krigen, fanger, arbeidsleirer, prøvekaniner, bygger på sanne historier. USA
1. Svensk lyd bok, roman, med krigen som bakteppe,"Vera"flukt og livet i en overklassefamilie,
2. romaner om livet med rus,omsorgssvikt, drømmer, psykiatri : Kjærlighetens Antarktis og Beckomberga ,Svensk.
1. Biografi, En helt ny om Marie Hamsun. Norsk
2. korte romaner av Blatt, norsk , Lydbøker
= 9 ferdig  
 + tre halvleste,kommer i mars

Nå er det såtid for det som skal i drivhuset og trenger lang vekstperiode. 

Jeg har vært utslått den siste uke av influensa, men nå må jeg få sådd før våren kommer.

Stridsberg Sara "Beckomberga, Ode til min familie"

En historie om den gang psykiatriske sykehus var et sted for mange!

Jackie er jeg personen i boka. Hun har en far som har blir psykisk pasient og kommet til Beckomberga mentalsykehus utenfor Stockholm. Faren, Jimmi Darling (kalt Jim) har vært psykisk ustabil i mange år og han ble verre og verre av all drikkingen. Han har mange ganger forsøkt å ta sitt eget liv, men en dag orker ikke moren Lone mer, og psykiatrisk institusjon var siste utveg.

  

Jackie tar bussen oftere og oftere opp til Beckomberga for å besøke faren. Hun liker å være sammen med menneskene der, de er noen spennende personer synes hun. Etterhvert drar hun opp dit hver dag og er sammen med Jim, Sabina og har samtaler med Legen Edward Winterson. Han er litt av en spesiell lege som tar med seg (smugler dem ut) pasienter på byen så de skal få oppleve det virkelige livet, ikke bare være innelåst bak gjerdene på sykehuset. Sabina (36 år) er en kvinne han lar gå fritt rundt og nyte nattlivet i Stockholm og noen ganger kan det ta noen dager før hun kommer tilbake, men det gjør hun alltid.

Moren Lone, er lei og drar til Svartehavet. Er hun fotograf eller bare fotograferer hun mye, litt uklart? Hun har et merkelig forhold til datteren og er avvisende til henne, flere ganger.... 

Jackie er en ungdom og er på sykehuset hver dag, det blir hennes verden. Hun var bare en ungdom og var periodevis helt alene, var det ingen skole eller myndigheter som fanget opp hvor hun tilbrakte så mye tid?

Sabina, synes Jackie er litt spennende, gjør så mye rart. Paul er en mann hun treffer litt seinere, han var veldig gal skjønner vi etterhvert. Han ble forflyttet, var det fordi han og Jackie ble for gode venner?

Hun var lyset, håpet for mange som kom dit og var et friskt pust fra utenverdenen, men var det sundt for henne å være der så mye?

Vi får også høre historien bak Beckomberga mentalsykehus fra det ble bestemt bygget og til det åpnet i 1932, et stort kompleks. Jeg vil sammenligne det med Dikemark sykehus og Blakstad. Reformen ble gjort på samme måte i Norge på 80-90 tallet.

Vi hører om at det skal legges ned og den siste pasienten Olof som har bodd der i 62 år har en samtale med overlegen. Hva skal du gjøre nå når du kommer ut? 

Olof sier en dag, jeg skal ut å plukke blomster (i februar). Han hadde ikke lyst til å flytte til ...og det som måtte skje skjedde.

Litt spesielt at Olof Palme hadde en mor som lå der, og hvor glad Olof ble for å få bekreftet det, for han hadde jo sett Palme der.

Jackie blir eldre og får sønnen Marion, et barn hun ikke ønsker å dele med barnefaren Richard. Det virker som hun er glad i sønnen og tar seg fint av han. Faren, Jim har flyttet til Spania og de er der for å besøke han. Jim savner Beckomberga, går bare og venter på den dagen han skal begå selvmord og forklarer henne dette.... trist.

Denne boka er mer jordnær om livet med en far som er alkoholiker og ruser seg og prøver stadig å ta livet sitt. Havner på en institusjon. Det kunne like gjerne vært Dikemark eller Blakstad sykehus, for historien om mentalsykehusene er den samme.

Boka tar opp mange viktige spørsmål. Hva tenke myndighetene på når de tok et slikt grep og legger ned alle mentalsykehus, i Norge også.  Moren min jobbet på Blakstad den gang og jeg husker godt når de fikk de første Reitgjerde pasientene dit. Da tok det ikke mange mnd. før hun fikk seg en ny jobb. Hun torde ikke jobbe der mer.  Min schizofrene svoger som hadde vært mange år på Dikemark ble overført til et gamlehjem og dopa ned, så han omtrent ikke kunne snakke mer. Litt av et liv.... 

Jeg måtte bare lese en bok til av denne svenske forfatteren fordi jeg ble så begeistret for hennes skrivestil i boka Kjærlighetens Antarktis. 

Hun skriver i begge bøkene om omsorgssvikt, dop osv. Hun skriver så reelt om dette,  hun bygger jo på egne erfaringer..... 

  

                                                                                                                                    

Utgitt i  sverige 2014,
Utgitt på Ascheoug og  
lydbok fra storytel utgitt 2015

Petterson Per "Menn i min situasjon"

Arvid har blitt alene, hva gjør han da?

Arvid Jansen er hovedpersonen i denne boka også, som i mange av hans bøker. Arvid er forfatter, bor alene i leilighet på Bjølsen. Han har vært gift med Turid og de har tre jenter sammen. Døtrene bor hovedsakelig hos mor, og er på besøk hos far. 

Arvid savner en dame og drar fra bar til bar i Oslo, og ofte sover han i en kvinnes seng, men noe varig forhold blir det ikke. Han sjarmerer damer, men hans tilværelse og psyke er litt ustabil. Han har ikke helt troen på seg selv, hverken i kjærlighetslivet eller i forfatter rollen. Det blir mye drikking, ensomhet og tunge stunder. Det var som et ras har gått gjennom han med tapet så mye på kort tid.

Da han var gift og ikke fikk sove var hans gamle bil et sted han fikk ro og ofte sover han ute i bilen. Nå sover han i bilen når det blir for trist og ensomt i ektesenga. Han sliter med å skrive og tar seg mange bilturer for å få inspirasjon. Både til barndommens trakter, rundt omkring på Østlandet eller til Arvika i Sverige i sin gamle Mazda. Bilen er hans trygge ramme.

Begge sliter etter skilsmissen, Arvid som mistet fire av familiemedlemmene sine i båtulykka og Turid har det heller ikke helt greit, på mannejakt. En morgen må han ut å hjelpe henne med å finne hjem til sin egen leilighet, men hun vet ikke selv hvor hun er. Arvid klarer å finne ut av det og henter henne.

Han tar også døtrene med på bilturer, men en dag går det skeis og han snurrer av vegen ved Harestua og Vigdis besvimer. Det skulle ikke Turid få vite, men det får hun og er forbannet på Arvid.

Det er mange merkelige situasjoner han havner i, som julaften, etter å ha feiret hos svigermor og ungene drar han ut på byen. Der treffer han et par som han kommer i prat med og havner i slagsmål med mannen, etter at kona mente at Arvid ville bli en fin far til barnet deres.

Nabodamen er betatt av forfatteren og en dag hun skal ut med sine venninner, skjer det noe mellom dem, men det blir ikke noe mer.

Hans største og vanskeligste dag blir den dagen han skal hente Vigdis, 16 år hjemme hos Turid på Skjetten, og følge henne til Oslo. Det ser jeg på som en åpning og en ny fortrolighet mellom far og datter, som har vært litt uklart de siste årene.

Dette er en roman om det å være enslig mann og ha barn på lån når det passer gamle kona. En litt mørk roman, men som får en til å smile av ting han sier og finner på. Det handler jo om en mann i livskrise og som gjør så godt han kan. 

Den er skrevet svært jordnært om de vanligste ting og vi blir kjent med mange sider av Arvid, og blir glad i han som en litt for snill, hjelpeløs eller er han bare en sjenert mann…. som trenger omsorg?

Jeg likte denne boka veldig godt, en bok jeg har tenkt mye på etter at jeg hørte den ferdig for noen dager siden. 

Arvid Jansen og ulykke han beskriver mer om i boka "I kjølevannet"


Per Petterson har skrevet mange fine bøker og nå kommer
 "Ut å stjæle hester" på kino. Det gleder jeg meg til! 


Utgitt 2018
Lest av forfatteren selv
spilletid 6.25
Lånt på biblioteket

Blatt, Thomas Marco "Varsjøen"

                                          

Historien som endret livet til ungdomsgjengen, og som etter 20 år kommer fram igjen.

Morten Bodum har mistet jobben i Møller bil. Kona Ragnhild er sur på at han ikke kan melde seg arbeidsledig, for det er hun som har betalt jobb.. Han liker livet hjemme med sønnene, som han følger opp i hverdagen med skolen og barnehagen.

En kveld ringer Tommy Lystad, "Jeg må fortelle deg om da broren din døde, sier han" Det er over 20 år siden det skjedde. Sommeren 1991 dro en gjeng med ungdommer til Varsjøen for å bade, der døde broren til Morten. De drakk og badet. lekte med kjærligheten og hverandre. Markus slår hodet og drukner, hvordan skjedde det egentlig?

Morten sitt får et indre drag etter å finne ut av hva Tommy vil han. Kona og guttene skal bort noen dager og da benytter Morten seg av å oppsøke gamle venner og stedet der han vokste opp. Hans gamle venn Leo vil helst ikke ha han på besøk og finner på mange unnskyldninger, men han sier hold deg unna Tommy.

Morten kunne tatt en telefon til Tommy, men det er viktig for han at de skal snakke sammen under fire øyner.  Han hiver seg inn i bilen og kjører til Trondheim, for å snakke med en annen, før han tar flyet til Harstad og møter Tommy sin mor og etterhvert Tommy. Tommy vil gjerne snakke om hvorfor han vil snakke om dette akkurat nå, det er noe han må få fortalt før det er for seint..

Det er mange personer involvert i denne korte romanen, unødig mange synes jeg. Noen av historiene var litt påklistret, for de hadde ingenting med handlingen ellers å gjøre. I en så kort roman burde de vært luka ut, eks, om svigerfaren og søstera til Ragnhild.

Men tematikken om forsoning, mobbing, skyld, om å ta ansvar osv. er bra. 

Thomas Marco Blatt, f1980 i Busan, Sør-Korea, oppvokst i Oslo og på Sørumsand. Varsjøen ble nominert til ungdommens kritikerpris 2017.

Jeg har lest en bok av han før" Tiden er den vi brenner", den likte jeg bedre enn denne.

Utgitt på Lydbokforlaget 2018

Spilletid 3.57,    Leseeksemplar 

Lest av Axel Aubert

Boka kom ut i 2017

Blatt, Thomas Marco "Tiden er den vi brenner"

                                                

Det var en gang en lykkelig familie!

Camilla fant ut at mannen Martin hadde fått seg en elskerinne, da ble han kastet ut. De fant sammen igjen på grunn av datteren Emma, som snart var tenåring. De ville ha et barn til og Camilla blir gravid, 13 år etter at Emma ble født. De er en lykkelig familie som drar på tur til Vestlandet, der Camilla kommer fra. De opplever en fryktelig bilulykke og traumatiske episoder, ekteskapet ryker igjen.

Camilla og Emma drar på ferie til Portugal, for å slappe av. Emma sliter med traumer og Emma med søvnproblemer etter ulykken. Martin ringer og vil ha foreldreretten til Emma og truer med å hente henne. Noe hun er sterkt imot for de ser så ulikt på barneoppdragelse.

Camilla tror at hun ser syner og føler seg overvåket over alt også av hotellpersonalet. Så de stikker fra Algearvekysten og tar bussen inn i landet. De har funnet på nettet et hus de kan leie og drar dit.

Der blir de involvert i familien og gjør småjobber for dem. Det er hetebølge og så kommer det en stor natur katastrofe.

Emma blir helt traumatiser, ikke i snø kaos denne gangen med hva «hete kan skape».

De var på flykt fra Martin, men flukten her ble verre.  Moren som elsker sin datter gjør alt for å redde henne. Så her er det flukt på mange plan, både menneskeskapt og naturskapt frykt.

En svært kort lydbok, men veldig bra!

Selv om det er en kort roman, har den en god historie som er veldig godt fortalt. Med spenningsmomenter, medmenneskelighet, traumer, flukt og naturkatastrofe. En moderne fortelling om hvordan samfunnet er i utvikling både medmenneskelig og økologisk.

Utgitt på Lydbokforlaget 2018

Spilletid ca. 3 timer

Lest av Ine Jansen, bra!

Simonsen Anne Hege "Kjærlighet og mørke, en biografi om Marie Hamsun"

En bok som belyser dikterhustruen, Marie Hamsun og hennes liv!

Jeg har lest flere biografier om Marie Hamsun, men denne er mer dyptgående enn de andre jeg har lest. Den er lettlest og godt fortalt, med fine bilder som har samsvar med teksten. Utrolig mange små snutter fra brev som gikk mellom Knut og Marie, de sier så mye. 

Alle brevene mellom venninnene Cecilia Aagaard og Aslaug Haug forteller utrolig mye. Her får vi høre om de dypeste tankene til Marie Hamsun, om Knut, ekteskapet, sjalusien, fraværet hans, barna, politikk, slanking osv. Dette er veldig informativ og den beste biografien jeg har lest om Marie, her blir vi kjent med henne.

Jeg har lest Marie Hamsun sin egen biografi "Regnsbuen"og Birgit Gjernes "Marie Hamsun, et livsbilde", i begge disse bøkene har jeg tatt med bilder fra bøkene. 

Alle bildene jeg viser her er nye for meg og avbildet fra denne boka.

Marie Andersen ble født i Elverum, den 19. november 1881. Faren drev landhandleri og de bodde i Lundgaarden, et vakker møblert hjem i Leiret (som er sentrum i Elverum) Det var harde tider og faren gikk konkurs og de flyttet til Langengen, det ligger i Strandbygda et stykke utenfor Elverum mot Rena. Bildet over er hovedhuset som ble revet i 1960. Det er litt morsomt å se bilder av huset. Jeg har tidligere ikke sett bilde derfra. (Jeg har bodd i Elverum i 20 år, jobbet der i 26år, så kjenner stedet.)

Til Langengen flyttet familie Andersen, etter at faren hadde gått konkurs. Det var et halvferdig hus, etterlatt etter en mann som dro til Amerika. Marie var blitt ti år og var den eldste av de seks barna, fire jenter og gutter.  Gården lå ved Glomma og hadde en dårlig beliggenhet, med skrinn jord og stor fare for flom om våren.

Hun skriver i sine memoarer at dette var hennes lykkeligste barneår, særlig om sommeren når hun kunne være på sitt paradis Nupen, som var setra der hun og søsteren Ingeborg regjerte. De bodde bare seks år på Langengen, for Marie var dette det stedet som gav henne grunnlaget for hvem hun ble, sa hun. 

Familie flyttet til Kristiania, der Marie fikk bedre skolemuligheter.

    

Marie fikk seg en jobb i Solør, først som guvernante og etterpå som lærerinne. Hun er på en diktopplesning der Dore Lavik leste dikt. Hun treffer Dore, eller Dorotheus Olivarius Lavik het han egentlig. Han var opptatt av teater og var omreisende skuespiller med en liten trupp. Dette bildet av Marie og hennes første kjærlighet skuespilleren Dore Lavik. 

Året 1901, slår hun seg sammen med hans teater trupp. Han er 38 år, gift og 18 år eldre en Marie som er 20 år. Foreldrene til Marie var sjokkert over at hun var samboer med denne mannen. Han skilte seg og det var meningen de skulle gifte seg i 1906. Det å være en omreisende trupp og økonomien var vanskelig. Marie fikk en liten jobb på Nationalteateret. Hun håpet en dag å få spille Elina, fra stykket "Ved Rigets port" av Knut Hamsun. En dag møtes de i 1908 for å snakke om rollen. Der startet det lange livet og kjærlighet....med Knut Hamsun.

Dore døde av tarmslyng og dermed kunne de gifte seg bare Knut fikk skilt seg fra Bergliot, som var mor til hans datter Victoria (bilde til venstre). Bryllup ble i juni 1909. Livet med denne mannen ble nok ikke helt som hun hadde drømt om.  Sjalusien og hans egosentriske liv gikk foran alt. Han tvang henne til å forlate skuespilleryrket og gjorde narr av skuespill.

Hun ønsket å slå seg til ro og få sitt eget hjem, det ble noen år med rotløshet. Hun falt til ro og likte seg veldig godt i Nord-Norge, på Hamarøy. En dag drømmen brått slutt etter seks år, de flyttet til villa i Larvik. Det følte hun som et svik, på Skogheim var hun lykkelig og hadde født tre barn og var gravid med nr. fire når de forlot gården og Hamarøy. Noe hun skriver mye om i Regnbuen.

Marie fikk en god venninne i Cecilia Aagaard mens de bodde i Larvik, før de flyttet til Nørholm. Brevvekslingen mellom dem er flott og spennende. Her ser vi hvordan Marie forandrer seg, og får etter hvert mange sterke politiske meninger og blir uvenner med Cecilia. Det er veldig mye nytt og spennende stoff, som løfter denne boka fra tidligere biografier jeg har lest om henne.   

Barna får vi vite mye om, både hva hun synes om dem og sorgen og savnet etter dem da Knut vil sende de vekk for å gå på skole, uten at Marie fikk ha noen videre mening i den saken. Hun gikk inn i depresjon hver gang et av de flyttet ut. Hvordan kunne hun tillate dette?

Knut Hamsun må ha vært sykelig sjalu, han var den store kunstner og gjorde som han ville, han var aldri tilstede ved barnefødslene eller store begivenheter, alt og alle skulle lystre han og hans skriving. Det var ikke like lett i et hus med fire unger, så da flyttet han ut, på hotell, han måtte ha ro. Marie skrev også mange barnebøker.

Arild ble bonden på Nørholm og der skrev Marie sine memoarer over Knut og hennes samliv, etter krigen og avsluttet soning. Denne brevvekslingen til Aslaug sier mye om Marie sitt politiske syn. Marie gav ikke opp sitt jødehat og var stolt over hvordan hun glødet i Tyskland på sine opplesningsforestillinger der. Noe som styrket hennes idealistiske tro og støtte til NS. Hun, Tore og Arild var alle tre medlemmer av NS, de måtte betale dyrt for det med fengsel og bøter etter krigen. Knut fikk også sin straff. Kanskje var den hardeste straffen for Marie at ikke fikk komme hjem til Knut på fem år, han ville ikke se henne. Hvordan han plutselig kunne ombestemme seg og be henne komme.

Hjem til en olding hun skulle pleie, til hans død.

Denne boka er så ryddig og fin. Jeg liker spesielt godt at bøkene som Knut skriver omtales med tittel og at det blir skrevet litt om hva han tar opp i den enkelte boka, for det er jo ofte en parallell mellom livet og skrivingen hans på en merkelig måte. 

Eks; den vinteren de var nygifte og bodde i Sollia, da skrev han på "En vandrer spiller med Sordin", der han betrakter ekteskapet, med mye sjalusi. Eller da de flytter fra Hamarøy til villa i Larvik og han skrev "Markens grøde", mens drømmen om bonde var fremdeles i hodet hans.

Takk for en fantastisk flott biografi, denne sier så mye mer enn tidligere leste biografier om Marie Hamsun og hennes liv. Jeg viste faktisk heller ikke at Arild hadde skrevet diktbøker og en bok. Mye nytt, trist og skremmende kom frem, men Marie ble iallfall jeg kjent med på en helt annen måte. 

Livet med Knut må ha gjort henne til den hun ble, hun måtte legge hatet til noen, eller…? 

En bok jeg virkelig kan ANBEFALE!

Utgitt på Res Publica 2018,

348 sider + noter

Leseeksemplar fra forlaget.

Forfatteren, Anne Hege Simonsen (f. 1965) er førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag, Oslo Met.

Bøker jeg har lest om og av  Marie Hamsun

Bøker jeg har lest om og av Knut Hamsun

Andre som har lest og blogger om biografier: Tones bokmerker