En sann
kjærlighets historie fra fangeleiren som varte livet ut i Australia!
Lale, født Ludwig Eisenberg -1916 i
Krompachy i Slovakia. Han var jøde og ble transportert fra Praha til Auschwitz
23. april 1942 og fikk tatoveringnr 32407. Da var han 24 år og ble ønsket
velkomment til Auschwitz etter 2 dager i en overfylt kuvogn uten mat og drikke.
Han viste den gang ikke at foreldrene var ankommet samme sted en måned
tidligere og sendt rett i døden.
Lale fikk først jobb som bygningsarbeider
i leieren, fikk tyfus. Han overlevde og fikk etter en stund jobb som tatøver.
Alle nye som ankom leieren fikk et nummer tatovert inn på armen. Han har
jobbet som tatovør en stund og gjør en god jobb. En dag er det en vakker kvinne,
Gina som står foran han. Hun kom til leieren 10 dager før han og nå skal
nummeret bli tydeligere fordi hun skal overflyttes fra Auschwitz til Birkenau,
noen kilometer unna. Gina er engstelig fordi mannen i hvit frakk Dr.
Mengele, går langsmed rekka for å plukke ut sine offer i køen og han snur
på hodet hennes. Lale får risset inn tallene på nytt og holder blikket hennes
når han gnir inn det grønne blekket i armen hennes. Kjærlighet ved første blikk….
En av vokterne Baretski hjelper Lale med å
få kontakt med Gina. Hun er 18 år også fra Slovakia. Hun jobber med å sortere
de dødes eiendeler i en avdeling de kaller "Canada". Lale gjør en god
jobb som tatovør og har fått eget rom og mer mat enn de andre fangene og er privilegert
på mange måter. Lale får en avtale med damene som sortere at kan de skaffe
smykker, steiner, sedler så bytter han det i mat med ansatte i leieren, som går
gjennom portene hver dag på jobb.
Der Tatoier blir kjent og skaffer mat til
mange, blant annet Jakub fra Amerika. En hjelp Jakub ikke glemmer den dagen
Lale ble tatt fordi noen hadde tystet på han. Da bar det til fengslet i Straffekompaniet
der Jakub hadde jobb med å torturere fangene til sannhet. Jakub måtte gjøre
jobben sin så litt juling fikk Lale, men overlevde.
Mange historier fortelles om han og mange
om Gina, rystende fortellinger, om sult, sykdom, fanger som lider og tuktes til
idiotarbeid osv...mange historier som jeg har lest mye om.
Det ble fred og de møttes igjen, de giftet
seg i oktober 1945 Bratislava. De måtte rømme etterhvert til Melbourne,
Australia i 1949 da Lale ble beskylt for noe straffbart….
Lale og Gina byttet navn til Sokolovs. De
ønsket seg barn og i 1961 fikk de en sønn Gary, som har etterordet i boka.
Boka formidler en sterk historie, den er
spesiell og rørende. Lale blir fremstilt litt helte-aktig, noe man skjønner når
han klarte seg så godt. Noen klarte jo det.
Gina som person er litt flytende, hun ble
litt diffus. Historien har ikke noen god flyt, kan hende det skyldes oversettelsen?
Jeg har lest utrolig mange bøker fra
krigen og dette var jo en fin solskinn historie med lykkelig slutt. Vet du ikke
hvem Mengele var må du lese Mischling fra
2017 om Mengeles grusomheter, denne synes jeg var helt
fantastisk til jeg leste:
Tomas Buergental "
Et lykkelig barn", biografi fra 2008. Han var barn i Auschwitz, i dag/var dommer
i Haag. En fantastisk god bok, godt skrevet, spennende og utrolig bra.
NB: Mange av hans egne historier er brukt
i romanen Mischling, men boka til Buergental er ikke nevnt som kilde, begge
utgitt i USA. Hmmmm,..
Lyttereksemplar fra Lydbokforlaget,
2019
Lest av Kai Remlov
Spilletid 7 timer
Lale, Gary og Gita fra begynnelsen av 60 tallet. (fra boka)
Det er så fint med bok, og spesielt her hvor det var mang bilder av Lale og Gita.
Boka er fra Achehoug, 2019
274 sider
Oversatt av Cecilie Winger
Kilde : Leseeksemplar
Andre som har lest boka: Beathesbibliotek
Lale virket jo å være en oppofrende type allerede frå begynnelsen når han valgte å "ofre" seg for at resten av familien skulle gå fri uten å ane at de også skulle til samme sted for å bli tatt av dage ved ankomst. Er forsåvidt enig med deg i at Gila ble noe anonym og kanskje derfor jeg i ettertid ikke ser på boken som en typisk kjærlighetshistorie selv om det er sekvenser av det også. Til tider en sterk beretning,uten tvil.
SvarSlettTusen takk for link 🙂
Enig med deg at Lale måtte være en helt spesiell mann. Etter denne boka har jeg gått hver dag og tenkt på ei dame som var mye hjemme hos oss. Hun var tysk og satt mange år i Birkenau. Husker en av gledene hun hadde var å stjele litt tråd hver dag, ca 15 cm og fått tak i en heklenål så hun heklet seg bh og truse.
SvarSlettHåper aldri dette vil skje mer og at vi aldri får oppleve et slikt helvete.
Ha en fin helg,
Sånt gjør inntrykk på en,og jeg tenker at det er bra at noens fortellinger når ut. Mange som ikke har fått fortalt sin historie og derfor er bøker som dette gull verd.
SlettGod helg til deg også 🙂
Flott omtale Ingun, gøy at vi blogget om samme bok i dag :) Den traff nok ikke meg hjemme, jeg syntes Lale var på kanten til karikert. Følte det var noe "amerikansk" over måten romanen var skrevet på, hvor detaljer i handlingen skyver vekk følelsene. Har lest mange bøker fra andre verdenskrig som er mye sterkere enn denne her.
SvarSlettJa, det var et eller annet med hvordan hovedpersonene ble beskrevet. Litt morsomt for jeg tenkt at hovedpersonene og stilen var litt "amerikanskt" fremstilt!
SlettFin kjærlighetshistorie, med en grusom ramme. Godt at slike blir fortalt :)
SvarSlettEnig, de holdt jo dette hemmelig i mange år hvilken roller de måtte ha i leieren og hvordan de møttes. Det må ha slitt psykisk å skjule dette i alle årene etter at de emigrerte til Australia, for venner og det nye livet de fikk der.
SlettUtrolig at mennesker kan bli så onde som det viser seg at noen blir. Både gjennom historien og i våre dager ser vi det. Fangeleirene og det som foregikk der er jo umenneskelig. Og når helt unge kan drepe uten videre, slik vi så på Vinstra, blir det helt uforståelig. Hilsen Tove
SvarSlettUff ja, det vil aldri ta slutt.
Slett