Emma Reyes "Brev fra min barndom "

 

                                    En utrolig sterk og rystende selvbiografi fra Colombia.       

Boka starter med at vi hørere om barndommen til forfatteren Emma Reyes. Hun er 5 år gammel bor med søsteren Helena 6 år og gutten Eduardo som de kalte "lusa". Frøken Maria bor sammen med dem, men hvem er hun? Hun er nok moren og hver dag må Emma tømme do-bøtta, og de andre har også oppgaver de må gjøre før hun låses dem inne. 

Maria oppsøker en mann som kommer og henter Eduardo, hun sier at det var bare faren som edelig kom og hentet han. De lever i ytterste fattigdom og har ikke mat i huset, renslighet finnes ikke og de to jentene var stort sett alene i leiligheten i Bogota. 

En dag forlater de Bogota, de pakker det lille de har og drar til en annen by. Der føder Maria en sønn, som blir gitt bort rett etter fødselen. Etter en stund drar de videre, det oppstår kaos og de to jentene blir forlatt på jernbanestasjonen. 

De to jentene ble tatt hånd om og kom til et nonnekloster. Det var som et fengsel, og de ble forferdelig dårlig behandlet. De fikk ikke nevne moren og Edvardo med et ord og de ble straffet for det minste om de brøt regler. Mesteparten av boka handler om hva Emma opplevde i nonneklosteret. Hun klarte å rømme derfra da hun var 19 år gammel. 

Boka beskriver Emmas (født 1919) oppvekst og det ubeskrivelig hard og rå livet hos nonnene. Hun beskriver ulike scener uten bitterhet, men på en saklig på en fin måte på hvordan hun taklet livet som slavearbeider. Hun ble åndelig mishandlet både religiøst, slått og utnyttet på mange måter. 

Jeg synes hun har skrevet en fin og opplysende bok, og jeg er sikker på at det var slik har hun opplevd sine 19 første år. Hun lette etter lyspunkter i livet hele tiden. Vi fikk ikke høre noe om hvordan det gikk etter at hun klarte å rømme, men skjønner at hun har klart seg i livet videre i Frankrike. 

Boka ble kåret som: Årets bok i Colombia i 2012.

Utgitt: Cappelen Damm i 2019, 237 sider. 

Kazuo Ishiguro "Klara og solen"

                                       Klara, er en kunstig venn og venn i hverdagen

 Klara er ikke et menneske men en robot med kunstig intelligens. Vi møter henne der hun står i butikk vinduet og er til salgs. Hun observerer alt som skjer på gata og lærer seg om mye om mennesker, handlingsmønster av mennesker i trafikken, biler og det vanlige dagliglivet folk har. 

Klara er en kunstig venn og kalle KV, de er laget for å hjelpe barn i hverdagen. Det kan være ensomme barn, syke barn osv. KV er opplært til å svare på ulike spørsmål om fremtiden til de unge og støtte dem i hverdagen. Derfor observer de alt og lagrer alt de ser og opplever, de er en hjelper til barn som er ensomme eller syke og forbereder dem på voksenlivet. 

 Klara var en vakker KV som en ung jenta Josie (13 år), falt for, noe moren ikke var enig i, det tok en stund og Josie fikk viljen sin. Selv om moren egentlig vikke ha  er den nye bedre KV3  modellen. Vi skjønner at hun skal bli Josies venn og hjelper i en vanskelig tid med mye sykdom osv. Klara blir med til deres hjem hvor hun skal bo med Josie, moren og hushjelpen i landlige omgivelser.

 En dag skal Klara levere et brev til Josie sin  venn Rich og kommer seg ut i sola, ute i det fri helt alene. Det er både en drøm som går i oppfyllelse og skremmende.  Klara skjønner at sola og verden er ikke akkurat slik hun hadde tenkt seg, for de voksne lyver om alt mulig, skjønner hun etterhvert..... 

Hushjelpen liker ikke Klara og sier til henne en dag: "Oppfører du deg ikke etter reglene demonterer jeg deg og kaster deg i søpla". (Det hørtes da enkelt ut å bli kvitt henne på.)  

 Vi opplever verden sett fra Klaras øyner, en utrolig beskrivelse som fanget meg   Det er en spesiell bok som er litt skremmende synes jeg, kan virkelig en robot alt dette?

 Begynnelsen på boka var ok, men det ble litt vel mye styr, konflikter og teknologi på slutten synes jeg. 

På en måte var den utforskende og samtidig teknisk uforståelig for meg. Men med tanker om at kunstig intelligens kan utvikle seg til slike roboter finnes er skremmende for meg, selv om jeg vet at de brukes i Japan og at forskningen er kommet langt. Men en uforståelig verden for meg. En svært annerledes bok.

Boka kom ut i 2021, lydbok fra Book Bites 

Forfatteren fikk Nobelprisen i 2017 og dette er hans første bok etter prisen.

Viola Ardone "Gutten fra Napoli"

                     En rørende italiensk historie om et barns oppvekst i etterkrigstiden.

Vi er i Italia, Napoli i året 1946. Syv år gamle Amerigo bor sammen med moren sin i et av Napolis fattigkvarter. De lever i fattigdom og selger filler, slik at de får mat på bordet. More er eneforsørger, og faren vet han ikke hvem er. Moren får tilbudet om at Amerigo kan få bli med en gruppe barn som skal sendes til velstående folk i Nord-Italia. De skal der være en stund som familiemedlemmer, få mat, klær, skolegang og stell. Det ble et vanskelig valg for moren, men hun så ingen annen utvei enn å takke ja til tilbudet om å sende han vekk over vinteren. Hun har mistet en sønn som døde fra henne, og ville denne sønnen det beste.

Han og noen kamerater fra fattig-kvartalet blir send av gårde til Bologna, med tog. De vet ikke hvor de skal og hva som skal skje. Amerigo er heldig og kommer han til en stor familie, på en gård som har kyr, melk, kjøtt og han får nye varme klær og skolegang. Familien er en kjærlig familie som tar godt vare på han. Der i huset er det mye latter, leker og musikk og han trives etter hvert veldig godt i familien. Far i huset spiller fiolin og han lager en liten fiolin til han som han lærer å spille på.  Amerigo trives så godt at han gruer seg for å komme hjem til moren all fattigdommen, tausheten, lite mat og lite kjærlighet. 

Etter hvert må han reise tilbake til moren, fattigdommen og skomakerlære. Ingenting kan måle seg av opplevelser og hjertelighet slik han opplevde hos fosterfamilien. Der utviklet han seg til en trygg gutt, som viste hva han ville. Moren forsto han ikke, når han kom hjem og det ble konflikt. Han rømte tilbake til familien, og ble der. Han utdannet seg som musikker og ble kjent, men reiste sjelden hjem til moren, etter hennes svik i barndommen. 

Moren dør da Amerigo er nesten femti år, han begynner å få andre tanker om moren i begravelsen. Han vil aller helst ikke gi seg til kjenne, men det var ikke mulig. Han har en ny bror, er onkel og kjenner ikke familien sin. Han søker etter alle svar om hvem han var, hvem var faren osv. 

 Jeg likte boka godt, både det historiske med fattigdommen i sør etter krigen, som ble en voldsom kontrast for Amerigo da han kom til Nord -Italia. Men, også hvor kald og lite forståelse moren hadde til han, i forhold til varmen og fellesskapet han opplevde i sin nye familie. Han tok et valg som endret livet han på godt og vond, ser han i ettertid. 

Hans egne følelser førte han fram og videre ut i verden, men som det også ble problematiske for han å takle fult ut. En sterk roman om identitetsproblematikk, familie, tilknytting og valgene han tok så tidlig i livet. Kunne han tatt seg mer av moren som voksen, ikke vært så egosentrisk? Han fikk noen svar etter begravelsen som endret litt på synet hans, skjønte jeg eller håpet jeg bare det? 

 

Boka ble utgitt 2021, hørt som lydbok fra Book Bites

 

Oppsummering Juli., 2024

 

Engle-tropeten min har likt seg denne sommeren, med alt regnet.

Overtredelser,  Av Louise Kennedy. Fra 1975 om konflikten i Nord - Irland mellom protestanter og kristne, en ærlig og fin beretning. For et hardt liv....

 Vinner av Feelgood roman,  Å isbade blandt fjellene, 2023.  Om å finne seg selv etter 30 års ekteskap og skape et nytt liv

 Solvej Balle, dansk forfatter. En merkelig roman om Tara som forbli i den 18 november, mens livet går videre 

 Humoristen Else Kåss Furuseth En morsom bok hvor hun selv forteller om livet sitt, en humoristisl og fargesterk bok uten filter. 

Polakken ac Coetzee, en tankevekkende  kjærlighetsroman om voksenlivets drømmer og forelskelse.

Marit Eikemo "Vi er brødrene Eikemo" En flott og god bok som sier mye om hvordan familietilhørighet var viktig og støttende, før i tiden . I dag bryr man seg mer om mobilen, helsestudio og tv, enn å ta være og komme sammen som familie. Dette vet vi skjer  i mange, alt for mange familier, dette undrer jeg meg over? 

Jeg har vokst opp i en familie som lignet Eikemo familien på mange måter, hvor man ikke inviterte og planla i lange tider før man dro på besøk, spontane besøk var alltid hyggelig. Noe jeg setter stor pris på den dag i dag, når venner og bekjente bare kommer og ringer på. I dag virker det som det må planlegges i dager og uker på forhånd, hvorfor? Er man redde for at de ikke er ryddig nok, støvete, eller at man ikke har noe å by på, eller har vi det så travelt? ???? 

 Andrev Walden "Jævla Menn" En vekker til alle voksne som lever et litt utsvevende liv og hvordan barna lider under stadig vekk å få nye Pappaer. Andrev vet hva dette handler om, boka er selv-biografisk. Han opplevde mange alt for mange pappaer som var innom hans liv som barn. En tankevekker, en veldig god bok. Innlegg kommer kanskje etter hvert.

Thomas Korsgaard,"En måtte nok ha vært der" er hans sin siste, delvis biografiske roman, den tredje boka.  Den har fått en kald skulder av mange lesere og kritiske innlegg i avisa osv.  Jeg var litt usikker på om jeg skulle lese den, for den var for utspekulert, voldsom historier osv. 

Men, jeg synes ikke denne var urealistisk. Her møter vi en gutt som tar for seg av godene i samfunnet. Han har ingen oppdragelse og det er morsomt å se hvordan andre folk reagerer på dette. 

For meg må jeg si at som lærer i videregående skole, en mannsalder, har jeg møtt på slike elever og det er vanskelig, men de finnes.  Uff, slike fester hvor hjem blir rasert osv har jeg venner som har opplevd, det er ikke oppspinn.  Men at de lot han bo der videre det var merkelig. 

Hans følelser for moren var gode og jeg skjønner at han hadde godhet i seg, selv om han opplevdes som en lite tilpasset ung mann. 

Jeg har ikke fått blogget om de to siste bøkene, får se om jeg får gjort det.  

Det danske folket fikk også sitt pass påskrevet, jeg studere i København på slutten av 70 tallet, noen år og vet hvor nedsettende folk ser ned på de fattige, og mange av folkene som står utenfor er de lite tolerante ovenfor. Den fikk en god fire på terningen av meg. 

Juli måned var regn, regn, regn og noen solstråler innimellom. Men for meg betydde ikke det så veldig mye for jeg har vært håndlanger og maler i Furnes, hver dag, Da går det i lydbøker og maling. 

Har malt, den nye entreen, som vi må bruke til hovedinngangen blir ferdig, + 1.etg som snart er ferdig. 

Var så heldig av å bli invitert til 50 års markeringen av Festspillene i Elverum, fredag av en venninne. 

En fantastisk flott konsert.

Ellers har Juli flydd av gårde, med feriegjester og alt annet som må gjøres i hus og hager.