Den gule boka av Zeshan Shakar

 

 Om Pakistansk ungdom som vil leve sine liv som oss andre 

 Dette er andre boka jeg lese av denne forfatteren. Man pleier å si at den andreboka er vanskelig å skrive, men her har i alle fall han fått dette til etter braksuksessen med "Tante Ulrikkes Vei," som ble en vekker for mange.  

Han gir oss en god innsikt i hvordan andre generasjon Pakistanere blir sett på og hvor ulike vi også er. Hvorfor situasjoner, holdninger kan bli så vanskelig i mange situasjoner, særlig der ukjente familier fra Pakistan skal treffes og man har så ulike oppfatninger av hvordan man skal oppføre seg i Norge. Skal vi bruke de samme reglene/kodene som i Pakistan, holde oss til de pakistanske tradisjonene. Eller hvorfor skal vi ikke være oss selv?

Vi blir kjent med Mani som akkurat er utdannet økonom og får seg endelig en jobb i Oppvekstdepartementer i Y-blokka, Oslo. Han bor sammen med far, mor døde da han var liten. Far har et lite nettverk rundt seg, etter at han har blitt førtidspensjonert som taxi – sjåfør. De to bor på Haugenstua i Oslo.

Mani har en kjæreste, Meena som bor på Høybråten. De drømmer om en dag å gifte seg. De treffer hverandre i skjul og må juge for ikke å avsløre at de er sammen, før familiene deres har blitt godkjent motpartens familie. Mani sin far, er bekymret for sønnen og ringer til han hele tiden for å ha kontrollere han.

Mani jobber i offentlig sektor og tjener ikke så mye som han hadde drømt om, men klarer seg og får seg et krypinn i Oslo, hvor han og Meena ikke er synlige for resten av familien. Hun har krav han ikke skjønner helt…

Denne boka handler mye om klasse og tilhørighet, både i det Pakistanske samfunnet som bor i Norge og blant nordmenn og hvordan de tror Pakistanere er, setter de i båser og tolker alle under en kam.

Forfatteren skriver veldig treffende ikke bare om kultur, men om språket, musikken, maten man spiser, hvordan man fester osv. Alt er vevet sammen på en lekende naturlig måte med dialoger via teknologien og fortellinger om livet generelt.

Denne boka tok opp 2.genrasjons Pakistanere, og for de som ikke har lest boka "Ut av Syggene" av Shazid Majid, veldig bra boka om hvordan Pakistanerne hadde det da de kom på 70 tallet og frem til i dag.  

Lyttet til i Book Bites, utgitt 2020 

"Årene" av Annie Ernaux

 

Annie skildrer oppveksten og livet i Frankrike fra 1941- 2006.

Annie Ernaux har skrevet en biografisk bok om seg selv og tiden hun har opplevd, i Frankrike fra 1941 til 2006. Mye av dette er biografisk stoff om henne selv men, vi hører også om kvinners liv og alt som endres, skikker, status og holdninger, folk, politikk og tiden som endres.

Hun sitter å betrakter gamle bilder og skriftlige kilder hun har tatt vare på og minnes tilbake. Skriver om hvordan dette har vært for henne og for sikkert for mange andre kvinners liv. Livet som datter, mor, hustru, skilt og alt som parallelt skjedde med dem i storsamfunnsendringene og forbrukskulturen. Fra klasseskillet, innvandringspolitikken og klassekamp til studentopptøyer og kjønnskamp. 

Annie starter med at hun sitte og betrakter seg selv som baby og som liten, "er det virkelig meg?" Hvordan var det å være datter til foreldre som tilhørte arbeiderklassen, men som ville at hun skulle få god utdannelse. Hun vokste opp i liten by i Normandie og fikk gå på gode privatskoler, hun var deres eneste barn og hun skulle få utdannelse, noe foreldrene sto på for.

Vi får vite litt om barndommen, og seinere ungdomstiden. Hvor hun begynte å registrere avstand til sine foreldre og vennen som brukte nye ord og kalte foreldrene gamlinger. Hun sitter og betrakter et bilde to jenter, 14 år gammel fra 1955, hvordan de så ut. (hun og venninnen) Halvlangt skjørt, omsyn fra konfirmasjonskjolen med sort genser til. Hun skilte seg ikke ut fra andre jenter, bare fra de rike eller fra dem som jobbet på kontor. 

Hun kommer fra en familie som ikke har mye penger og drømmer om seksualitet og å begynne med leppestift, å feste, bli forelsket. Frykten for å bli gravid og drømmen om å bli fri fra sine foreldre, alle årene hun ventet på å bli voksen. Denne biten er ganske selvbiografisk og danner fine bilder i mitt hode. 

Videre i boka blir teksten dreid mer mot hva "vi" opplevde i livet og endringene,. Det blir et mer kollektivt syn med historiske referanser. Det handlet om at hun giftet seg, fikk to barn og alt ble et familieprosjekt, slik alle rund dem hadde det. De var normalen og vi så ned på de ensomme, ugifte, familien og barna ble det viktigste, politikken glemte vi, sier hun. Vi overtok stafettpinnen etter våre foreldre. 

Hun selv jobbet som lærer, men savnet det frie liv til å skrive Hun var blitt en småborgerlig kvinne og ser på sine foreldre som veldig gamle-modige mennesker. Hun og mannen er moderne og føler seg at livet er her og nå, med barn, mann, jobb, fritid og reiser. Hun ser på bildene fra Paris 1963, det var første gang hun var i Paris og Mary Quant hadde oppfunnet strømpebuksa og hun betrakter seg selv i mini kort kjole.  (Hun jobbet som lærer i alle år helt til hun gikk av med pensjon.)

Studentoppgjøret i 1968 kommer som en frigjøring, fra alle tabuer. En frigjøring for kvinnene, men ble det mer likestilling? Mye om den tiden, sett med franske øyner. 

Hun hadde mange drømmer om å flytte til Paris, ekteskapet og alt endres. Hun føler seg lykkelig som 44år gammel kvinne med en ung elsker, voksne barn og har fått et fritt liv til å gjøre hva hun vil. Men, verden står ikke stille og mye skjer, innvandringen og euroen som ødelegger frankrikets identitet osv. 

Hun har fått med mye i denne boka om hva som har skjedd fra 2. verdenskrig og fram til bokutgivelsen, både med henne og resten av samfunnet og i verden. 

En veldig fin biografisk og tidsbeskrivende memoar bok. 

Boka som kom ut i 2008 fikk et internasjonalt gjennombrudd, den ble kortliste til den internasjonale Man Book-prisen i 2019, regnes nå som en moderne klassiker. En moderne kollektiv selvbiografi, sies det om boka. En veldig populær forfatter i Frankrike

 Kom ut på norsk i 2020, hos Gyldendal, 248 sider. Lydbok fra Lybokforlaget, leseeksemplar

Gulraiz Sharif "HØR HER`A "

En morsom og lett ungdomsbok!

Mahmoud ser på Norge med Pakistanske øyner.  Han er 15 år gammel og vil leve sitt liv, men foreldrene har en annen oppfatning av alt for mye og han synes de styrer livet hans. De bor i 12 etasje i en blokk uten heis (den står) i en av drabantbyene utenfor Oslo. Faren kjører taxi, med tre skifte i døgnet: et for regninger, et for familie -palasset og slekta i Pakistan og et for å kjøpe ny bil. Foreldrene ligger ikke på latsiden, moren vasker på universitetet og foreldrene jobber nærmest døgnet rundt. Så Mahmoud og broren Arif på 10 år må stadig massere dem, så de klarer alle arbeidsoppgavene. 

Det er sommerferie og drømmen er å bare slappe av og være med venner for Mahmoud. Slik blir det ikke for de får derimot besøk av Onkel Ji fra Pakistan, han skal være der i to mnd. så barna må ta seg mye av han. Pappa skal jobbe i hele sommer, så Mahmoud må være guide for Ji. Onkel er ugift og reagerer over at Mahmoud jobber i huset og lurer på hvorfor de ikke har en datter... 

Onkel har tydeligvis ikke vært mye ute i den store verden og Mahmoud tar han med på rundtur i Oslo. Ji er sjokkert over alle de svarte folk, han har aldri sett negere før. Det er et sjokk for han å høre om de norske reglene med pappa permisjoner osv. og når Mahmoud forteller om alle rettighetene vi har i Norge. Får penger for å gå ti mnd. hjemme for å passe ungen sin, er det virkelig sant? sier Ji.  Mahmoud referere hele tiden til Siw Jensen?  

Lillebroren Arif, den ene-øyde. Blir livredd utenfor moskéen, han tørr ikke gå inn, men gud elsker alle, sier Mahmoud. De går inn i moskéen, for det er bare religion og det er som spa, chill, ta det med ro og om å få tilgivelse, sier storebroren. 

De er på Bygdøy og på Huk, der ser nudister og toppløse jenter, onkel Ji vil gjerne bosette seg her, et drømmeland. De er i Oslo og ser homseparaden, Arif og Onkel Ji er sjokkerte. Dette åpner øynene til Arif så han skjønner noe...... 

Mahmoud forteller til moren at Arif har merkelige tendenser. Han liker å pynte seg. Faren eksploderer i sinne, men moren tar støtter sønnen. Etter dette ble det et surt familieliv, og onkel Ji må ikke få vite om krisa. Alt blir kjedelig og helt mørke i familien, alle er deppa. Arif var bare åpen og fortalte noe om seg selv, men skjønte ikke at dette skulle bli skam for familien. Mange morsomme scener utspiller seg.

Boka har et tydelig, budskap som blir formidlet på en morsom måte. Forfatteren må være lærer (tenker jeg) for det et litt for overtydelige lærer-budskap her, NB det er en ungdomsbok. 

Jeg har virkelig trukket på smilebåndet mange ganger. Veldig mange morsomme scener, og språk, men litt mye overtydelig barnslig bærs og tulle prat. Onkel Ji og Arif historiene var mest fengende, ja!

Lurer på om Siw jensen har lest boka og hva hun synes! 

Absolutt en morsom, fengende bok! 

Fra Book Bites

Heivoll Gaute "Drøm om de levende"

Dette er en sjelden, nydelig fortelling om farens oppvekst i etterkrigs Norge!

Vi blir kjent med denne unge gutten (det er faren til forfatteren) som i 1947, fire år gammel får høre om Laura Anderssen som bor i forpleining hos Gjertrud, mot betaling. Laura har bodd på asyl og hun har en sønn som hun har mistet. Laura slo ned Jesus med en hesjestaur fra himmelen, sies det og hun er fortapt. 

Gjertrud klarer ikke å ha henne i huset mer. Hun vil levere Laura tilbake til asylet på Eeg i Kristiansand, men der er det ikke plass. Hun får plass langt unna, hun må til Gaustad Sykehus i Oslo. 

Faren hans skal kjører Laura til Oslo, han har egen bil og moren og gutten blir med den førti mil lange turen til hovedstaden. Faren er en litt spesiell mann, som bygde en alt for liten garasje til bilen han kjøpte. Folk ler av faren hans bak ryggen på han, men han elsker faren sin. 

Sverre var farens aller beste barndomsvenn, han var så frimodig og alltid den støttende gode vennen. Vi blir kjent med mange av beboerne i den lille bygda og om barndoms drømmer og hva, hvor og hvordan de lekte. Mange morsomme historier.

Klaus har en sprekk i beinet som ikke vil gro, men hva feiler han egentlig. Det kan ikke være fallet i hoppbakken? Klaus som er en frekk og freidig gutt som får alt han peker på. Det som skjedde med Klaus blir et mareritt for den unge gutten.

Han er en litt beskjeden gutt og legger merke til alt og er litt redd for moren som kan se alt han gjør, hun ser tvers igjennom han. Hans varhet og følsomhet er sterk, han føler ofte sårbarheten i det som skjer rundt han. Han vil så mye, han vil iallfall glede sine foreldre. Det greier han for han er skoleflink og klarer seg fint selv et år på internat, der han forelsker seg i Anita. 

Han vet ikke hva han vil, men militæret er kanskje ikke så dumt, han starter på befalsskolen. Kravene til seg selv om å bli den aller beste og klare seg og komme opp og fram. Han gjør det ikke så godt som han trodde, men får etterhvert tittelen Sersjant. Det skal fullføres med et pliktår i Nord Norge.

Han får ansvaret for en gruppe med 15 rekrutter på turen fra Oslo til Nord Norge, men tre av ung guttene saboterer han hele tiden, han mister søvnen og troen på seg selv etterhvert. Blir sykemeldt og drar hjem, får brevet midlertidig tjeneste udyktig. 
Hans frustrasjon over at han ikke er psykisk sterk nok til å takle ansvar er han skamfull over, han føler seg som en gammel mann der han tilbringer tiden hjemme. Men han bruker tiden godt å tar brevskole og avlegger fire eksamener i drømmer om å bli herredsskogmester. 

Han er forlover i Ragnars bryllup og begynner på politiskolen i Oslo, der han får overta Ragnar sin hybel i Thomas Heftes gate (Litt morsomt for i den gata har jeg også bodd). 

Det er sommer og han har jobb hver natt, han er i natt-patrulje. 
Å sove blir et slitt etter nattens opplevelser. Han skaffer seg medikamenter og holder ut, for skammen å komme hjem en gang til, det vil han ikke… 

Hva som skjedde med han videre må du lese selv. 

Det ble en vond og vanskelig tid, men så kom den fine og lærerike opplevelsen som løftet han videre i livet. Mer røper jeg ikke. 

Det var et ekstra pluss at Even Rasmussen leste boka på Sørlandsdialekt, da ble historien enda mer troverdig og nær. Særlig når man leser i omtalen at det er et portrett av forfatteren egen far. Han liv fra gutt til ung mann, Skildret på en nær og varm måte. 

Anbefales på det varmeste!

Utgitt, Lydbokforlaget 2020

Spilletid 12.55

Lytteeksemplar

Andre som har lest boka er Tine

Mr. Woolf av Jan Kjærstad

William hyller sin kjærlighet til farens lekenhet og søsteren som ikke forteller alt, men vet alt …

(Reklame: Boka er et leseeksemplar fra Aschehoug Forlag)

William Abelson er nærmest oppvokst i faren lekebutikk "Stjerne plassen Leker" i Oslo. Der er faren sjef og søsteren Elizabeth jobber også der, men mer spontant for hun er egentlig bibliotekar. William har en doktorgrad i fysikk, men gikk på en smell og jobbet som barista ved Akerselva, i en trendy kafe i noen år. Cafe Laboratorium eller som den kalles Labben.

Faren vil gjerne treffe William til en lunch, William tror det bare er en invitasjon for å treffes. Men det viser seg at William får et oppdrag av faren i stede. Hans søster Liz, har forsvunnet noe hun liker å gjøre ovenfor familien. Denne gangen er faren bekymret for henne, for hun er i Hongkong, hva gjør hun der?

Dette bringer William ut på en forunderlig reise, han skjønner ingen ting. Han blir hentet i Rolls Roys og fraktet til et luksushotell der alt er betalt og klær som passer han henger pent og ryddig i skapet. Hvem betaler for dette? en venn har ordnet alt får han å vite av personalet!

Ja, dette er en mystisk, leken og forunderlig roman. Jeg begynte å lese den da jeg fikk boka i august, men skjønte ikke helt hva den handlet om.(for mye sol, vin og hygge i Italia). Den skulle ikke lanseres før i oktober, så da tok jeg fatt på den på nytt skjønte jeg litt mer og skal love deg at dette er en annerledes leken, en underlig bok.

Jeg skjønte ikke hvem fortelleren var, eller hvem han skrev til.  Noen ganger var det som en biografi, andre ganger en hedersbok til sin lekne og fantastiske far, og en røverhistorie med litt krim eller kall det en detektiv historie. Alt mikset sammen til en morsom, underlig og fasinerende bok. 

Naturligvis handler historien om nåtid og fortid, som går helt sømløst i hverandre, Om moren som døde da han var liten og søsteren Liz som var som en kameleon som gikk fra den ene interessen til den andre, og da var det bare det som det handlet om, enten det var å fotografere, skate, lesebøker eller kle seg ut.  Liz som viste alt, men holdt munn om det meste.

William lusket etter far, for å se hva han bedrev på søndager, etter at han ble enkemann....

Moren het før hun giftet seg Woolf, så han og søsteren dannet detektivbyrået Woolf & Woolf som barn, der de snek seg rundt i Vigelandsparken.

Men, kan man stole på noen når man bli sveket av en god venn, som Njål. De hadde vært bestekamerater i fire år også stikker han av med Pods kortene hans... Hva gjør han i Hongkong?

Liz, hva driver hun egentlig med?

Hvorfor ringer faren og sier han må være forsiktig? Mange ting skjer …

Her går fortellingene nesten i hverandre og de oser av intensitet der han er på jakt i Hongkongs gater og skal lete etter Liz. Der får han plutselig lyst til å tenke fysikk igjen i de neonbelyste gatene, slik Liz sine tolv dukkehus hadde lyst..... 

Hopp og sprett fra det ene til den andre historien, men det er noen røde tråder, om leker, leken og oppveksten som fortelles på en sjarmerende vakker måte.

Hvorfor og hvor tilfeldig er det at han begynte med å studere fysikk og at man blir den man vil, eller ledes man til det?

Mye å undre seg over…

Anbefales på det varmeste til alle som liker gode fortellinger, for det er så mange morsomme replikker og historier at man sitter der med et smil om munnen.

Utgitt på Aschehoug 2019

sider 316

Leseeksemplar

Hveberg Klara "Lene din ensomhet langsomt mot min"

Dette er en bok man må lese, den er utrolig leken, morsom, sår og humoristisk

Rakel var et ensomt barn, hun har en mor fra et annet land som ikke var så flink i norsk og derfor føler Rakel seg litt annerledes. Faren var hennes gode venn og lekekamerat. 

Hun føler seg ofte utenfor, har vanskelig for å få seg venner, for hun tenker så annerledes. Hun elsker å spille fiolin og gruble over matematiske små finesser og ordspill.  Hun har fantasivenn David, hun snakker og forteller han om alt, de skjønner hverandre. Molde er Rakel og David sin by.

Rakel flytter til Oslo for å studere matematikk, 19 år gammel. Litt barnslig liker hun trapper og teller trappetrinn. Da hun var liten lekte hun at trinnene i trapper var tangenter, hun var musikalsk og spiller fiolin. Hvordan hun leker med tall og ord er ganske så fascinerende, hun ser det poetiske i det. 

Slik blir hun kjent med matematikkprofessoren Jakob, og hjelper han med tankenøtter. Jakob ser hun at hun har et matematisk syn som er helt spesielt. Rakel hevder at matematikk er poesi.

Jakob jobber med en bok om verdens første kvinnelige professor i matematikk, Sofja Kovalevskaja, russisk f.1850-1891. Han er et menneske hun kan snakke med om alt.

Rakel får et forhold etterhvert til Jakob. Han sier at om åtte år skal jeg gifte meg med deg, men ....menn. 

Rakel blir syk, de skjønner ikke hva som feiler henne. Hun har 40 i feber, fallende blodverdier, havner på sykehuset. Tar sine eksamener  etterhvert og begynner på doktorgrad. Rakel og Jacob reiser på seminar rund om og kan være sammen på slike turer. Hun venter på at Jakob skal forlate sin kone, han er ikke troverdig...

Del to: Klara blir veldig syk, ME, (noen jeg skjønner Klara Hveberg også har hatt.)

Rakel må slutte å arbeide og flytter hjem til sine foreldre, på pikerommet. Der ligger hun og tenker på seg selv og Jakob. Hans arbeid med Sofja Kovalevskaja (måtte jo Google henne- så spennende dame) hun har så mange likhetstrekk med det Rakel opplever.

Dette er en helt spesiell roman, vakker og sår på samme tid. Ensomheten som tror at hun har kommet ut av, men kjærligheten er ikke til å stole på.

Det er alt for mye man kunne sagt om denne boka, men at matematikk er kunst og at man kan se så mye i det er utrolig spennende. Hvordan hun ser på musikk og billedkunst og kan ikke leve uten det..

Dette er ikke en trist bok, for den er skrevet på en humoristisk og lett måte. Mellom linjene skjønner man at slik er det ikke. Hva hjelper det med lykketall?

En fantastisk spennende bok, denne skal jeg høre en gang til....

ANBEFALER ALLE Å LESE DENNE!

 Forfatteren selv har en doktorgrad i matematikk, en avhandling om fraktal geometri. Når hun på slutten av boka snakker om bokstav forbytting skjønner jeg at Klara Hveberg og Rakel Havberg må være samme person. 

Historiene med Nav må hun ha opplevd selv for å kunne skrive om, hvordan hun måtte forsvare seg og gå på kurs osv. Det var helt surrealistisk..(men ser fra avisoppslag at hun har hatt ME)

Utgitt på Aschehoug 2019
Sider 305, leseeksemplar
Lydbokforlaget ca 6 timer
lytteeksemplar



Jeg er født i et hestens år, (utfra Kinesisk) det må jeg finne ut mer om..





Andre som har lest den: Tine

Leine, Kim "Kalak"

Kim Leine sitt voksenliv, etter å ha bitt seksuelt misbrukt som ung av faren sin i årevis.

Kim Leine vokste opp i Seljord, hvor familien var en del av Jehovas Vitner. Moren hoder han i strenge tøyler, mens faren en dansk frisør forlot familien da Kim var 5 år.

Kim rømmer hjemmefra til far i København, han var da 17 år,(våren 1978) hvor var det far bodde? Han var 6 år da han besøkte København sist. Han finner fram og ringer på døra, "Ja, der er du", sier faren som tydeligvis har blitt kontaktet av mor og er ikke overlykkelig for å få besøk av han.

Far er homoseksuell og bor sammen med Svend, Kim får sove på sofaen. Far lar ikke Kim få fred, men lurer han til seksuelle overgrep. Kim tør ikke si ifra og livredd for og ikke tekkes faren sin.

Etterhvert begynner han på vg. skole 17 år i København. Kim får venner og de drikker seg fulle og husker ikke mye. Faren vil at de skal ha fest hjemme hos oss, faren lager Chili con carne og baker loff. Skolekameratene er opptatt av faren og Svend, de beundrer dem, dette er tøft. «Du hadde verdens kuleste fest, og kuleste far" sier alle kameratene mine, de skulle vist.

Kim utdanner seg til sykepleier, han vil vekk - langt vekk, Afrika er en drøm. Ved å bli sykepleier har man mange muligheter til å jobbe hvor som helst, derfor var det et enkelt valg for han. Kim treffer Lærke, de gifte seg og når han er ferdig utdannet skal vi avgårde til Afrika, drømmen!

Årene går de får Johannes og Marie, flytter til Nuuk på Grønland, (1989). Flytter inn i en leilighet på Radiofjellet, som hører med til Kim sin jobb. 

Kim har en strategi om å lære et grønlandsk ord hver dag. Han lærer seg flytende grønlandsk, selv om det er vanskelig. 
Etter seks års ekteskap skjønner han seg ikke helt på Lærke og han finner de grønlandske pikene svært tiltrekkende. (Lærke er ikke sjalu). Han elsker alt som har med Grønland å gjøre. Folket begynner å kalle han Kalak (jævla grønlender, da er man akseptert som grønlender).

Forholdet til faren er fortsatt vanskelig, når de er hjemme i KBH på ferier og når han får brev fra han, det er opprør i han. De flytter til et annet sted på Grønland etter 2 år. Der skaffer de seg hunder og hundespann, lever det grønlandske livet. Kim har nok å gjøre som sykepleier, masse selvmord og folk som skader hverandre i fylla. Han opplever mange utfordringer som sliter på han psykisk.

De flytter tilbake til Danmark pga av barna og skolegangen deres. Vi var for frelste, hadde det for godt der oppe, måtte hjem for å føle virkeligheten. Kim hater jobben som hjemmesykepleier og får lov av Lærke å dra et halvt år til Grønland. 
De kjøper et hus i Danmark, han tar nattevakter i København og Oslo for å tjene penger, så Nuuk igjen, han klarer ikke være i Danmark, må vekk!

Livet på Grønland, med sex og dop sliter også på han og til slutt ryker ekteskapet med Lærke.

Han innser at han har blitt pillemisbruker, noe som eskalerer etterhvert, mer og mer for døve smertene etter, all depresjonen med far som har misbrukt han, religionen hans og alt ved han. Bor alene og doper seg.

Passer jobben, han regnes som en dyktig sykepleier og har et godt lag med pasientene på Grønland.  Kommer hjem og verden raser, ensomhet, kjedelige jobber, dop. han har lovet og ordner alt til Maries konfirmasjon, han er glad i barna og det ordner seg.

Får i 2002 jobb igjen på sykehuset i Nuuk, sønnen Johannes er med han. Kim sitt pillemisbruk blir oppdaget og han blir sendt til avrusning til KBH. Urinprøvene blir hans stolthet, for han skal slutte og han blir rein for dop.

2004, tilbake på Grønland, forteller ingen om at han har vært misbruker til de andre på jobben. Tilgangen til dop og alle de vonde tankene blir for mye og han starter igjen. En dag banker en kollega på toalettdøra, han legger han igjen sprøyta og kanylen "Et rop om hjelp".

Bortvisning fra Grønland, mister autorisasjonen sin og livet blir snudd på hodet.

Hans forhold til faren blir verre og verre og i brevs form ber han om at han aldri vil se han mer, men brevene fra far kommer, han leser dem ikke, brenner dem. Hatet til faren blir voldsomt!

Dette var en utrolig sterk biografi. Det er ikke bare kvinner som rammes psykisk av langvarig seksuelt misbruk, det er helt sikkert. Nå skjønner jeg hvorfor den siste boka jeg leste av han var så troverdig- Avgrunnen. Hans kjennskap og kunnskap om dop, seksuelle legninger osv. kan han.

Boka kom ut på Cappelen 2007

309 sider. Lånt på biblioteket

Kim Leine skriver alle romanene sine på dansk også på norsk.

Dette var hans første bok, erindringsroman.

Han har skrevet mange fine bøker etter at han ikke kunne være sykepleier mer, både barnebøker og voksenbøker. Han skriver utrolig bra og fengende.

Andre bøker jeg har lest av han:

Profetene i Evighetsfjorden,2012, Fikk nordisk rådslitteraturpris 2013.

Avgrunnen 2015

Rød mann/sort mann 2018.(Ikke lest enda) Fikk han P2 lytterprisen for nå 3. mars 2019

Brekke Toril "Kobrahjerte"

En flott oppvekstroman fra 60 tallet, med Vietnamkrigen og kvinne-frigjøring!

Dette er fortsettelsen av boka: Alle elsket moren din -2017. Den handlet om Agathe som ikke blir sett av sin mor. De bodde hos besteforeldrene  og ble tatt godt hånd om. Moren gifter seg plutselig med pianostemmeren Isak, som var en husvenn og forelsket i moren. Agathe får en bror, Morten og den lille familien flytter i rekkehus på Valle-Hovin. Da Agathe er tretten år flytter mor til København og de tre blir boende igjen i leiligheten, Isak, Morten og Agathe.

Agathe har blitt 16 år og skal begynne i videregående og har kommet inn på musikklinja på Nissen. Hun er stolt og gleder seg. Mormor har sydd en flott bluse som hun ikke tørr å ta på, hun torde ikke skille seg ut blant vestkantungdommene som gikk på Nissen.

Agathe har en fransk kusine, Madeleine. Hun har vært mye i Vietnam som liten, der faren driver handel. Hun har en barndomsvenn som hun lovet troskap til som svært ung, den vakre Ahn Jean. Madeleine er bare 16 år da hun forteller at hun og Ahn Jean er forlovet. Men Madeleine er ikke lykkelig. Dette blir et hett tema i boka som jeg ikke vil si noe mer om, men tittelen Kobrahjerte har noe med han å gjøre.

Madeleine gav henne en bok, da de traff hverandre sist "Det annet kjønn" av S. Beauvoir.

Hun får en venn Leon, men han er bare venn. Hun vil så gjerne finn ut av kjærligheten og vil ligge med en gutt og finne ut av det. 
Inger, barndomsvenninnen ble utsatt for et overgrep som trettenåring og etter det har de sklidd fra hverandre. Kjærlighet må være nøkkelen til lykke og voksenlivet tror Agathe og hun får etterhvert prøv seg. Alle misliker at hun har en voksen mann som kjæreste, men hun selv har vokst på det og blitt en modig ung dame som vanker i utelivsmiljøet i Oslo og lever livet. Hun får politiske meninger, men er opptatt av at hun vet hva som ligger bak. Vietnamkrigen synes hun er vanskelig å ta stilling til, men etter en lang samtale med besteforeldrene skjønner hun at krig og politikk har mange sider. 

Isak er en tålmodig og god mann, vi skjønte i bok 1. at det ikke er han som er faren til Morten, men mannen Moren traff da de var i Frankrike, for Morten er mørkhåret og Isak er lys.  Han prøver så godt han kan å være den gode far for begge. Leon får også bo der i perioder når det er for mye krangling mellom foreldrene hjemme på Nesodden.

Dette er en bok som tar opp svært mange av de essensielle problemer som er knyttet til oppvekst. Det å finne ut av hvem man selv er, hva man står for og hvordan man takler ulike episoder i livet.

Utrolig bra!

Flotte beskrivelser av følelser, diskusjoner, venner, kjærlighet, ungdomstid, Oslo, utelivet, overgrep, traumatiske hendelser...osv.....Kan det gjøres bedre?

Denne må man DU bare lese!

Utgitt 2019, Aschehoug, sider 299. Leseeksemplar

Lydbokforlaget, lest av forfatteren selv, veldig bra. Spilletid 7.40,
Lytteeksemplar

Andre bøker jeg har blogget om av forfatteren : 

Marmor  den er også fra Oslo, kom i 2014

En blå kjole fra Herr Hitler, selvmordstanker, utkom i 2012

Bergskatt, fra bergsamfunnet i Meldal, utkom 2004

   Serien om utvandringen til Amerika:

1 . Drømmen om Amerika, utgitt 2006, lest av Anne Krigsvoll

2. Gullrush, utgitt 2008, lest av Birgitte Victoria Svendsen

3. Det lovende land, utgitt 2010, lest av Maria Enstad

Andre som har lest boka: Tine

Kline, Christina Baker "Barna fra toget"

De foreldreløse barnas historie fra USA på begynnelsen av 19000 tallet og Molly.

Molly Ayerer er 17 år gammel jente, hun bor i et fosterhjem hvor hun ikke blir verdsatt. Hun er litt punk og særegen i utseende og er negativ til mye, men opptatt av å være vegetarianer, noe fostermor fnyser av. Molly har en mor i fengsel og en far som er død, hun har bodd i 12 ulike fosterhjem.

En dag blir hun tatt i å stjele en bok fra biblioteket og dømmes til 50 timer samfunnsstraff. Hun har en kjæreste som heter Jack og han ordner det slik at hun får jobbe hos en eldre kvinne og hjelpe henne med å rydde loftet, der møter hun Vivian.

Vivian Daly er 91 år og hun kjenner seg igjen i Molly med en gang. Vivian mistet familien sin i en brann i New York og hun ble tatt hånd om og fraktet vekk med tog. Det er en stor gruppe foreldreløse og voksne ansatte fra Childerens Aid som drar avgårde på toget til Midtvesten, der stopper de på ulike stasjonene og fosterforeldre kan finne seg barn. Vivian begynner å fortelle om sitt liv. Hun ble fratatt en barndom og fikk stadig nye navn.

Vivian var 9 år og havner i Minnesota i 1929. Der er det et ektepar, Burn som tar henne for hjelp, mat og skolegang. De liker ikke navnet hennes og kaller henne Dorothy. De driver en systue og hun må lærer mye der, skolegang ble det ikke bare jobbing. Hun blir kjent med damene på systuen og særlig Fanny. Det var lange dager, lite mat og alltid sulten, hengelås på kjøleskapet.

Krakket kommer i 1930 og en og en blir oppsagt hos Burn sin systue. Det ringer på, fru Burn åpner, herr Sorrensen fra Childerens Aid står i døra. Han skal hente Dorothy, sier han. Når din utplassering ikke går, så du må omplasseres, sier han til Dorothy som var helt uforberedt.

Dit han kjører henne til i april 1930 er ei fattig rønne i Henning Ford på landet, en familie, med fire barn. De trenger deg. Alt må være bedre enn hos Burn med kjøleskap med hengelås og en madrass på gulvet, tror Dorothy, men der tok hun feil. Hun kom til et helvete, med mange unger, lite mat og urenslighet. Lærerinnen hennes skjønte noe var feil og en dag rømmer Dorothy fra huset og familien.

Etter dette klarer de å oppspore et par som trenger en ung jente i butikken. Det blir lykke, hun får navnet Vivian etter deres avdøde datter og blir adoptert av dem. Da hun er 19 år drar hun til byen sammen med to venninner og der treffer hun, gutten fra toget. Han hadde hatt det like så vanskelig som Vivian, men hadde lært seg kunsten å traktere et piano og levde av å spille, han het nå Luke. Etter 10 mnd. ble de gift. Luke må ut i krigen og triste ting skjer...... 

Her tar Vivian en litt utenkelig reaksjon, mener jeg. Sier ikke hva.

Molly og Vivian går opp og begynner å rydde, Molly er litt avvisende i starten, men de får et tett forhold og de hygger seg sammen. Molly får troen på seg selv og får høre mye om Vivian sin historie. Det viser seg etterhvert at Molly via den moderne verden på nettet kan hjelpe Vivian til å finne personer som Vivian gjerne skulle vist litt om. Molly blir den hjelpende hånd for Vivian med å få svaret på flere av spørsmålene hun har grublet på hele livet.

Molly blir ei jente som forandrer seg og åpner seg for andre i denne perioden og morsomt å se hvordan hun tør å stå frem i klasserommet, hun som bare har vært frekk og bøllete. Men skoleflink har hun alltid vært, hun forteller at hun er halvt indianer og synes at historietimene er spennende. Hun blir engasjer og hiver seg inn i diskusjonene om indianere og historiske endringer opp gjennom tidene i skoletimene. Det er en fin utvikling beskrevet på en god måte. Hun får selvinnsikt og ser på seg selv med nye øyner, det er noen som ser henne og har troen på henne.

Konklusjon:

Dette er en vakker fortelling om to menneskers møte, en gammel dame som endelig kan fortelle sin historie til en ung jente som vil høre og skjønner at de har på mange måter delt samme skjebne, men i helt ulike tidsperspektiver. Men, sitter inne med mange av de samme erfaringene. Vivian med slit og misbrukt som fosterbarn, som arbeidskraft, uvissheten, livredd for ikke å gjøre feil for adoptivforeldrene osv. 
Molly har mye mer innsikt i sin egen situasjon, men strever etter å bli sett og akseptert som den hun er. osv.

Molly er absolutt troverdig. Ja, jeg kjenner den typen og den er veldig godt beskrevet, de vet og kan om alle sine rettigheter, å bli kastet rundt fra fosterhjem til fosterhjem slik Molly ble er nok like aktuelt i dagens Norge. Det er skremmende mange paralleller til vårt fosterhjemssystem i Norge.

Boka er også interessant på grunn av den bygger på den amerikanske historien om hva som var praksis i Amerika fra 1854 - 1929.  Det var over 200-tusen barn som ble fraktet fra New York, Øst Amerika med tog til Midt vesten. Der de ble presentert på jernbanestasjonen for oppmøtte, fra stasjon til stasjon. De var i alle aldre og svært mange av dem ble ofte behandlet som slaver. Veldig mange av barna var emigrantbarn fra Europeere som søkte lykken i Amerika. Foreldrene klarte ikke å finne arbeide og mat til seg og barna og de ble samlet opp. Man ser de store linjene om tap, tilpassing, de gode hjelperne, krakket, empati, fattig-rik problematikk, mobbing osv....

Absolutt en fin bok!

Vanligvis passer stemmen til oppleseren, men har var det noe som skurret, kanskje det burde vært en ung stemme på Molly. Jeg ble ikke godt nok overbevist av Inger Teien som oppleser, den passet bare ikke helt.

Utgitt 2014

finnes som bok 351 s

Lydbok 9t 54 min, 

Lest av Inger Teien,

Lagt inn på Smakebit på søndag

Guillou Jan " Ekte amerikanske jeans"

Bok nr 6 i "Brobygger serien - Det store århundre"

Eric er tredje generasjon Lauritzen, han er barnebarnet til Oscar og Crista. Vi har kommet til 50 tallet og møter Eric en ung gutt på 9 år i 1953, han er selv fortelleren i denne boka. Han bor med mor Hellen og lillebror Axel(kalles Acke) og med den strenge stefaren Harry, som pryler han for den minste feil. Men gutten er modig, fremtidsrettet, impulsiv og viljesterk.

Går man inn på Wikipedia og leser om Jan Guillou, ja da skjønner man hvorfor denne boka er så levede fortalt. Han er født samtidig med Eric, i januar 1944.  Selv om Jan ikke er født i Saltsjøbaden, men i Södertälje er det så mange likhetstrekk. Jan Guillou har også fransk far, studerte det samme osv. Derfor klarer han også så fantastisk bra og huske alle detaljene fra den gang og klarer å skrive så utrolig levende om hva som skjedde av leker, nye ting, biler som imponerte og kinobesøk og alt det andre. 

Lauritz døde i 1945, og familien begynner å rakne. Eric og hans familie har flyttet rundt flere steder i Sverige og ender i Stockholm, der moren skiller seg fra Harry. Det er litt av en motsatt klassereise for familien, men Eric er mest opptatt av svømming og skole, selv om standarden ikke er som før.

Familien Lauritzen prøver og holder sammen. Bestemor Maren Kristine dør i 1954, da reiser de fra Sverige og Skottland til Tyssebotn og Frøynes gård på Osterøy, utenfor Bergen der de tre guttene Lauritz, Oscar og Sverre vokste opp. Moro og høre tankene og hvordan de betraktet Norge og om ulike skikker, vaner, klær og hus og hvordan vi er.

Eric er en leken gutt og sammen med kameratene leker de cowboy og indianer, med alt utstyret som finnes i huset Villa Bellevue i Saltsjøbaden, det skjønner man må ha vært drømmen. Der i huset finnes mange ting som ikke andre har, han betrakter seg selv som en vanlig gutt men omgir seg i overklassens verden med regler og fordommer.  Det gikk litt for hard for seg. Ellers er det bading, svømming, seiling og lek som er sommer aktivitetene.

Eric som er veldig glad i historie sjokkeres over det mormor Crista forteller da de ser på bilder i et Opticom fra Dresden hvor hun kommer fra, han kan ikke skjønne at det ikke er mer, etter krigen. Han er en nysgjerrig og vil vite sannheten om krigen, det lærer de ingenting om i skolen.  Er det mulig? Det er fin forklaring onkel Sverre gir han angående maling av portrett, imponerende bra!

Familien må holde sammen, det er viktig! Familiebedriften må fortsette sier morfar.

Morfar Oscar vil at Eric skal skjønne at han er den rette til å overta familiebedriften, noe ikke denne 11 år gamle gutten ikke helt skjønner, han vil bli jagerflyger.

Morfar, Onkel Hans Olav (kunstmaleren) og Eric drar på en dannelsesreise til Afrika. Det var et fint grep, for der startet Oscar sin karriere i bok 1. Det ble litt av en opplevelse å komme seg ut i verden og de opplever mye spennende på turen, nesten så det blir litt vell mye.

De kommer hjem og morfar Oscar dør for han mente at de måtte spise malariatabletter, men ikke han som var immun mot malaria, der tok han feil.

12 år gammel skjønner ikke Eric hva som lærerne har som en parentes i protokollen, han blir henvist til prestekontoret og får vite om sin franske far. Skjønn liten historie. Eric synes han har verdens beste mamma og hun skjønner alt, til og med når har prøver seg på jentene.

Eric er opptatt av rock, jenter, svømming, fransk og politikk, hva om atombomben spinger?

Alt svirrer rundt i hodet på han og samtidig skal man ha de riktige klærne og være tøff, men mamma har ikke penger. Han skuffer mamma noe forferdelig og det blir vanskelig for han, men kommer godt ut av det tilslutt! 

Familien er uvenner angående arv og familiene splittes etter at Oscar døde. Festdagene feires hver for seg, alle tradisjoner brytes. Samfunnet er i en brytningstid på mange plan.

I 1959, drar han, mamma og lillebror Acke på biltur til Frankrike, for en opplevelse. På den turen får han ekte amerikanske jeans, ikke et par- men to. Der startet mitt franske liv, sier Eric Letang.

Dette er en herlig fortelling om å være ung på 50 tallet, og oppleve så mye nytt i livet. Fra et borgerhjem til å bli en vanlig arbeiderfamilie, men mamma viste råd for alt! Den nye ungdomskulturen som kom som et brak fra Amerika, med musikk, Coca-Cola, ny stil og mye mer.

Vigmostad/Bjørke, 2016
 419 sider.

Linker til mine andre bøker i serien:

1. "Brobyggerne", utgitt 2011. Fantastisk bra! Mest om Lauritz og Oscar

2. "Dandy", 2012. En bok jeg synes var veldig bra om Sverre, og kunstnermiljøet i London

3. "Mellom rødt og svart", 2013. Den var til tider litt kjedelig, fortellende om tiden før 2. verdenskrig, OK, grei.

4. "Ikke vil se", 2014, Lauritz og Ingeborg flytter til Sverige og om de fire barna. Fin-Bra.

5. "Blå stjerne", 2015. Bra, informativ om spionasje, svik og tilhørighet og Johanne som hjelper jødene ut av Norge.
6. "Ekte amerikanske jeans", Eric, Oscar sitt barnebarn er hovedpersonen her, boka handler om 50 tallet.
7. "1968"