Petterson Per "Menn i min situasjon"

Arvid har blitt alene, hva gjør han da?

Arvid Jansen er hovedpersonen i denne boka også, som i mange av hans bøker. Arvid er forfatter, bor alene i leilighet på Bjølsen. Han har vært gift med Turid og de har tre jenter sammen. Døtrene bor hovedsakelig hos mor, og er på besøk hos far. 

Arvid savner en dame og drar fra bar til bar i Oslo, og ofte sover han i en kvinnes seng, men noe varig forhold blir det ikke. Han sjarmerer damer, men hans tilværelse og psyke er litt ustabil. Han har ikke helt troen på seg selv, hverken i kjærlighetslivet eller i forfatter rollen. Det blir mye drikking, ensomhet og tunge stunder. Det var som et ras har gått gjennom han med tapet så mye på kort tid.

Da han var gift og ikke fikk sove var hans gamle bil et sted han fikk ro og ofte sover han ute i bilen. Nå sover han i bilen når det blir for trist og ensomt i ektesenga. Han sliter med å skrive og tar seg mange bilturer for å få inspirasjon. Både til barndommens trakter, rundt omkring på Østlandet eller til Arvika i Sverige i sin gamle Mazda. Bilen er hans trygge ramme.

Begge sliter etter skilsmissen, Arvid som mistet fire av familiemedlemmene sine i båtulykka og Turid har det heller ikke helt greit, på mannejakt. En morgen må han ut å hjelpe henne med å finne hjem til sin egen leilighet, men hun vet ikke selv hvor hun er. Arvid klarer å finne ut av det og henter henne.

Han tar også døtrene med på bilturer, men en dag går det skeis og han snurrer av vegen ved Harestua og Vigdis besvimer. Det skulle ikke Turid få vite, men det får hun og er forbannet på Arvid.

Det er mange merkelige situasjoner han havner i, som julaften, etter å ha feiret hos svigermor og ungene drar han ut på byen. Der treffer han et par som han kommer i prat med og havner i slagsmål med mannen, etter at kona mente at Arvid ville bli en fin far til barnet deres.

Nabodamen er betatt av forfatteren og en dag hun skal ut med sine venninner, skjer det noe mellom dem, men det blir ikke noe mer.

Hans største og vanskeligste dag blir den dagen han skal hente Vigdis, 16 år hjemme hos Turid på Skjetten, og følge henne til Oslo. Det ser jeg på som en åpning og en ny fortrolighet mellom far og datter, som har vært litt uklart de siste årene.

Dette er en roman om det å være enslig mann og ha barn på lån når det passer gamle kona. En litt mørk roman, men som får en til å smile av ting han sier og finner på. Det handler jo om en mann i livskrise og som gjør så godt han kan. 

Den er skrevet svært jordnært om de vanligste ting og vi blir kjent med mange sider av Arvid, og blir glad i han som en litt for snill, hjelpeløs eller er han bare en sjenert mann…. som trenger omsorg?

Jeg likte denne boka veldig godt, en bok jeg har tenkt mye på etter at jeg hørte den ferdig for noen dager siden. 

Arvid Jansen og ulykke han beskriver mer om i boka "I kjølevannet"


Per Petterson har skrevet mange fine bøker og nå kommer
 "Ut å stjæle hester" på kino. Det gleder jeg meg til! 


Utgitt 2018
Lest av forfatteren selv
spilletid 6.25
Lånt på biblioteket

Blatt, Thomas Marco "Varsjøen"

                                          

Historien som endret livet til ungdomsgjengen, og som etter 20 år kommer fram igjen.

Morten Bodum har mistet jobben i Møller bil. Kona Ragnhild er sur på at han ikke kan melde seg arbeidsledig, for det er hun som har betalt jobb.. Han liker livet hjemme med sønnene, som han følger opp i hverdagen med skolen og barnehagen.

En kveld ringer Tommy Lystad, "Jeg må fortelle deg om da broren din døde, sier han" Det er over 20 år siden det skjedde. Sommeren 1991 dro en gjeng med ungdommer til Varsjøen for å bade, der døde broren til Morten. De drakk og badet. lekte med kjærligheten og hverandre. Markus slår hodet og drukner, hvordan skjedde det egentlig?

Morten sitt får et indre drag etter å finne ut av hva Tommy vil han. Kona og guttene skal bort noen dager og da benytter Morten seg av å oppsøke gamle venner og stedet der han vokste opp. Hans gamle venn Leo vil helst ikke ha han på besøk og finner på mange unnskyldninger, men han sier hold deg unna Tommy.

Morten kunne tatt en telefon til Tommy, men det er viktig for han at de skal snakke sammen under fire øyner.  Han hiver seg inn i bilen og kjører til Trondheim, for å snakke med en annen, før han tar flyet til Harstad og møter Tommy sin mor og etterhvert Tommy. Tommy vil gjerne snakke om hvorfor han vil snakke om dette akkurat nå, det er noe han må få fortalt før det er for seint..

Det er mange personer involvert i denne korte romanen, unødig mange synes jeg. Noen av historiene var litt påklistret, for de hadde ingenting med handlingen ellers å gjøre. I en så kort roman burde de vært luka ut, eks, om svigerfaren og søstera til Ragnhild.

Men tematikken om forsoning, mobbing, skyld, om å ta ansvar osv. er bra. 

Thomas Marco Blatt, f1980 i Busan, Sør-Korea, oppvokst i Oslo og på Sørumsand. Varsjøen ble nominert til ungdommens kritikerpris 2017.

Jeg har lest en bok av han før" Tiden er den vi brenner", den likte jeg bedre enn denne.

Utgitt på Lydbokforlaget 2018

Spilletid 3.57,    Leseeksemplar 

Lest av Axel Aubert

Boka kom ut i 2017

Blatt, Thomas Marco "Tiden er den vi brenner"

                                                

Det var en gang en lykkelig familie!

Camilla fant ut at mannen Martin hadde fått seg en elskerinne, da ble han kastet ut. De fant sammen igjen på grunn av datteren Emma, som snart var tenåring. De ville ha et barn til og Camilla blir gravid, 13 år etter at Emma ble født. De er en lykkelig familie som drar på tur til Vestlandet, der Camilla kommer fra. De opplever en fryktelig bilulykke og traumatiske episoder, ekteskapet ryker igjen.

Camilla og Emma drar på ferie til Portugal, for å slappe av. Emma sliter med traumer og Emma med søvnproblemer etter ulykken. Martin ringer og vil ha foreldreretten til Emma og truer med å hente henne. Noe hun er sterkt imot for de ser så ulikt på barneoppdragelse.

Camilla tror at hun ser syner og føler seg overvåket over alt også av hotellpersonalet. Så de stikker fra Algearvekysten og tar bussen inn i landet. De har funnet på nettet et hus de kan leie og drar dit.

Der blir de involvert i familien og gjør småjobber for dem. Det er hetebølge og så kommer det en stor natur katastrofe.

Emma blir helt traumatiser, ikke i snø kaos denne gangen med hva «hete kan skape».

De var på flykt fra Martin, men flukten her ble verre.  Moren som elsker sin datter gjør alt for å redde henne. Så her er det flukt på mange plan, både menneskeskapt og naturskapt frykt.

En svært kort lydbok, men veldig bra!

Selv om det er en kort roman, har den en god historie som er veldig godt fortalt. Med spenningsmomenter, medmenneskelighet, traumer, flukt og naturkatastrofe. En moderne fortelling om hvordan samfunnet er i utvikling både medmenneskelig og økologisk.

Utgitt på Lydbokforlaget 2018

Spilletid ca. 3 timer

Lest av Ine Jansen, bra!

Simonsen Anne Hege "Kjærlighet og mørke, en biografi om Marie Hamsun"

En bok som belyser dikterhustruen, Marie Hamsun og hennes liv!

Jeg har lest flere biografier om Marie Hamsun, men denne er mer dyptgående enn de andre jeg har lest. Den er lettlest og godt fortalt, med fine bilder som har samsvar med teksten. Utrolig mange små snutter fra brev som gikk mellom Knut og Marie, de sier så mye. 

Alle brevene mellom venninnene Cecilia Aagaard og Aslaug Haug forteller utrolig mye. Her får vi høre om de dypeste tankene til Marie Hamsun, om Knut, ekteskapet, sjalusien, fraværet hans, barna, politikk, slanking osv. Dette er veldig informativ og den beste biografien jeg har lest om Marie, her blir vi kjent med henne.

Jeg har lest Marie Hamsun sin egen biografi "Regnsbuen"og Birgit Gjernes "Marie Hamsun, et livsbilde", i begge disse bøkene har jeg tatt med bilder fra bøkene. 

Alle bildene jeg viser her er nye for meg og avbildet fra denne boka.

Marie Andersen ble født i Elverum, den 19. november 1881. Faren drev landhandleri og de bodde i Lundgaarden, et vakker møblert hjem i Leiret (som er sentrum i Elverum) Det var harde tider og faren gikk konkurs og de flyttet til Langengen, det ligger i Strandbygda et stykke utenfor Elverum mot Rena. Bildet over er hovedhuset som ble revet i 1960. Det er litt morsomt å se bilder av huset. Jeg har tidligere ikke sett bilde derfra. (Jeg har bodd i Elverum i 20 år, jobbet der i 26år, så kjenner stedet.)

Til Langengen flyttet familie Andersen, etter at faren hadde gått konkurs. Det var et halvferdig hus, etterlatt etter en mann som dro til Amerika. Marie var blitt ti år og var den eldste av de seks barna, fire jenter og gutter.  Gården lå ved Glomma og hadde en dårlig beliggenhet, med skrinn jord og stor fare for flom om våren.

Hun skriver i sine memoarer at dette var hennes lykkeligste barneår, særlig om sommeren når hun kunne være på sitt paradis Nupen, som var setra der hun og søsteren Ingeborg regjerte. De bodde bare seks år på Langengen, for Marie var dette det stedet som gav henne grunnlaget for hvem hun ble, sa hun. 

Familie flyttet til Kristiania, der Marie fikk bedre skolemuligheter.

    

Marie fikk seg en jobb i Solør, først som guvernante og etterpå som lærerinne. Hun er på en diktopplesning der Dore Lavik leste dikt. Hun treffer Dore, eller Dorotheus Olivarius Lavik het han egentlig. Han var opptatt av teater og var omreisende skuespiller med en liten trupp. Dette bildet av Marie og hennes første kjærlighet skuespilleren Dore Lavik. 

Året 1901, slår hun seg sammen med hans teater trupp. Han er 38 år, gift og 18 år eldre en Marie som er 20 år. Foreldrene til Marie var sjokkert over at hun var samboer med denne mannen. Han skilte seg og det var meningen de skulle gifte seg i 1906. Det å være en omreisende trupp og økonomien var vanskelig. Marie fikk en liten jobb på Nationalteateret. Hun håpet en dag å få spille Elina, fra stykket "Ved Rigets port" av Knut Hamsun. En dag møtes de i 1908 for å snakke om rollen. Der startet det lange livet og kjærlighet....med Knut Hamsun.

Dore døde av tarmslyng og dermed kunne de gifte seg bare Knut fikk skilt seg fra Bergliot, som var mor til hans datter Victoria (bilde til venstre). Bryllup ble i juni 1909. Livet med denne mannen ble nok ikke helt som hun hadde drømt om.  Sjalusien og hans egosentriske liv gikk foran alt. Han tvang henne til å forlate skuespilleryrket og gjorde narr av skuespill.

Hun ønsket å slå seg til ro og få sitt eget hjem, det ble noen år med rotløshet. Hun falt til ro og likte seg veldig godt i Nord-Norge, på Hamarøy. En dag drømmen brått slutt etter seks år, de flyttet til villa i Larvik. Det følte hun som et svik, på Skogheim var hun lykkelig og hadde født tre barn og var gravid med nr. fire når de forlot gården og Hamarøy. Noe hun skriver mye om i Regnbuen.

Marie fikk en god venninne i Cecilia Aagaard mens de bodde i Larvik, før de flyttet til Nørholm. Brevvekslingen mellom dem er flott og spennende. Her ser vi hvordan Marie forandrer seg, og får etter hvert mange sterke politiske meninger og blir uvenner med Cecilia. Det er veldig mye nytt og spennende stoff, som løfter denne boka fra tidligere biografier jeg har lest om henne.   

Barna får vi vite mye om, både hva hun synes om dem og sorgen og savnet etter dem da Knut vil sende de vekk for å gå på skole, uten at Marie fikk ha noen videre mening i den saken. Hun gikk inn i depresjon hver gang et av de flyttet ut. Hvordan kunne hun tillate dette?

Knut Hamsun må ha vært sykelig sjalu, han var den store kunstner og gjorde som han ville, han var aldri tilstede ved barnefødslene eller store begivenheter, alt og alle skulle lystre han og hans skriving. Det var ikke like lett i et hus med fire unger, så da flyttet han ut, på hotell, han måtte ha ro. Marie skrev også mange barnebøker.

Arild ble bonden på Nørholm og der skrev Marie sine memoarer over Knut og hennes samliv, etter krigen og avsluttet soning. Denne brevvekslingen til Aslaug sier mye om Marie sitt politiske syn. Marie gav ikke opp sitt jødehat og var stolt over hvordan hun glødet i Tyskland på sine opplesningsforestillinger der. Noe som styrket hennes idealistiske tro og støtte til NS. Hun, Tore og Arild var alle tre medlemmer av NS, de måtte betale dyrt for det med fengsel og bøter etter krigen. Knut fikk også sin straff. Kanskje var den hardeste straffen for Marie at ikke fikk komme hjem til Knut på fem år, han ville ikke se henne. Hvordan han plutselig kunne ombestemme seg og be henne komme.

Hjem til en olding hun skulle pleie, til hans død.

Denne boka er så ryddig og fin. Jeg liker spesielt godt at bøkene som Knut skriver omtales med tittel og at det blir skrevet litt om hva han tar opp i den enkelte boka, for det er jo ofte en parallell mellom livet og skrivingen hans på en merkelig måte. 

Eks; den vinteren de var nygifte og bodde i Sollia, da skrev han på "En vandrer spiller med Sordin", der han betrakter ekteskapet, med mye sjalusi. Eller da de flytter fra Hamarøy til villa i Larvik og han skrev "Markens grøde", mens drømmen om bonde var fremdeles i hodet hans.

Takk for en fantastisk flott biografi, denne sier så mye mer enn tidligere leste biografier om Marie Hamsun og hennes liv. Jeg viste faktisk heller ikke at Arild hadde skrevet diktbøker og en bok. Mye nytt, trist og skremmende kom frem, men Marie ble iallfall jeg kjent med på en helt annen måte. 

Livet med Knut må ha gjort henne til den hun ble, hun måtte legge hatet til noen, eller…? 

En bok jeg virkelig kan ANBEFALE!

Utgitt på Res Publica 2018,

348 sider + noter

Leseeksemplar fra forlaget.

Forfatteren, Anne Hege Simonsen (f. 1965) er førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag, Oslo Met.

Bøker jeg har lest om og av  Marie Hamsun

Bøker jeg har lest om og av Knut Hamsun

Andre som har lest og blogger om biografier: Tones bokmerker

Stridsberg Sara " Kærlighetens Antarktis"

En helt spesiell bok, nesten så den går over i det burleske!

Herlighet for en bok! Jeg hørte den først som lydbok, men fikk ikke med meg alt. Så jeg fikk papirboka. Å lese denne er ahhhhhh.....har ikke ord. Den er skremmende, forferdelig, tragisk, om begjær, frykt, kjærlighet, omsorgssvikt, morstilknytning og ikke minst nydelig poetisk skrevet.

Denne boka omhandler en litt surrealistisk situasjon, men er så poetisk vakkert skrevet at man glemmer sin egen tid og sted. Med papirutgaven får man den rette opplevelsen av hvordan forfatteren har tenkt boka, med korte prosaiske fortellinger.

Denne boka anbefaler jeg absolutt først å lese som bok, så kan man høre den etterpå på Lydbok. Der er det Bodil Vidnes - Kopperud som leser, vakkert. Jeg sitter og skriver og hører slutten på lydboka en gang til og tårene vil ikke stoppe. Den ryster meg og griper meg!

Til innholdet:

En ung kvinne blir drept, hun var narkoman og prostituerte seg for å få stoffet hun ikke kunne leve uten. Hun, Kristina som blir kalt Inni ble bare en kort stund på denne jorden, ble bare en ung kvinne på 24 år. Hun elsket sin mann Shane og fikk to barn som betydde alt for henne. Barna finnes, de som en gang var hennes.

Valle var tre år når folkene fra barnevernet kom en morgen og hentet han. Jeg forstår ikke hvordan de kunne buse inn på den måten, men jeg skjønner hvorfor. 

Solveig ble født ni mnd. etter at Valle forsvant til en fosterfamilie et sted i Sverige. Jeg fikk to timer sammen med Solveig, for alle papirene var ordnet god tid i forvegen.  

Hun skulle ikke vokse opp hos meg og Shane. Shane mener det var en forbrytelse å gi bort barnet og forlot meg.

"Jeg gikk fra føden og satte en sprøyte, jeg sluttet aldri å blø før jeg døde", sier hun.

Det er juni måned og de to kjørere avsted ut i skogen, hun og jegeren. Hun er helt innforstått med hva som skal skje, uten at det egentlig blir sagt, vet hun det. Hvorfor velger en ukjent mann å drepe henne?

Denne historien forteller om hva som skjedde og hvordan hun ser på verden fra den andre siden som død.

Det er mange og ekstremt såre ting og følsomt tema som tas opp i denne boka. Det handler om mange ting i livet, men spesielt det å bli sett, få kjærlighet, bli mor og tilgivelse. 

Faren Ivan forlot dem tidlig og moren Raksha hadde to barn og tablettene sine. Barna var henne og den syv år ynger lillebroren Eskil, han drukne som barn.

Savnet etter Eskil er det ingen i familien som kom over. Forholdet mellom foreldrene blir taust, til far forlot dem. Jeg skulle den gangen passe han, mens mor og far satt og drakk.  En skyldfølelse som hun bærer med seg hele livet. 

En merkelig familie, men vi skjønner at foreldrene også levde på kanten av samfunnet, med sin rusproblematikk.

Kristina møtte to ulike kjærligheter, mannen Shane og narkotika. De lever det ville liv med dop og giftet seg foran en prest, de fikk Valle og var lykkelige sammen, som i en rus til barnevernet kom og tok han og alt endret seg. 

Hun elsket sine barn og de beste stundene i livet hennes var nå hun gikk gravid. Valle ble flyttet fra hjem til hjem i oppveksten (alle vet at et barn som blir flytta mer en tre ganger får tilknytningskader). Både Valle sitt liv og Solveig får vi høre om, hvordan det gikk med dem. 

Etter at jeg døde forente Ivan og Raksha seg igjen og ble et par som lette etter sin datter. De bar på håpet om å nå hverandre på nytt, men det varte bare en stund.

"Det snødde i begravelsen min, hele verden var dekket av et tynt lag snø, og da Ivan kom gående utenfor Bromma kirke så det ut som om det hadde snødd inne i ham, for nå var han helt sølvgrå".

Det tok over 25 år før jeg fikk en gravstein. Det skulle være en naturstein, med navnet mitt i gull og en underlig undertekst. 

En så underlig fortelling har jeg aldri lest før, om lengsler, kjærlighet, død og skrekk. Selv hvor langt nede et menneske er har det alltid håp om at sine etterkommere skal ha det bra. Det er også et uventet kjærlighetsliv som beskrives, mellom to som egentlig har mer en nok med seg selv som narkomane.

Løp og kjøp boka, denne boka har så mye å fortelle om håp, kjærlighet og drømmer hos oss alle. 

Anbefales på det sterkeste. 

Lydboka bør du høre etterpå, den er vidunderlig vakkert lest av Bodil Vidnes - Kopperud

Utgitt på Aschehoug, 2019, skjønnlitteratur,

301 sider, leseeksemplar. 

Oversatt av Monica Aasprong

Utgitt 2019, Lydbokforlaget, tid ca. 6 timer.

Lytteeksemplar 

Les mer om forfatteren Sara Stridsberg



Andre som har lest boka : Beathe

Swärd Anne "Vera"

                                           

Sardine har i sitt korte liv opplevd mye, kjærlighet, krig, skyldfølelse, hemmeligheter og født Vera!

Vinterbryllup, året er 1945, alt fryser og alle fryser.  Bryllupet skal være på en øy ute i den svenske skjærgården. Sardine er snøret i en spesial sydd brudekjole, for å skjule graviditeten. Husholdersken Vanna snører korsettet til den 17 år gamle bruden, for midjen skal være smal når hun  skal gifte seg med Ivan, han er lege og 33år. Han er den eldste og vakreste av sønnene i familien Ceder, hvorfor gifter han seg med ei så ung jente? Ingen kjenner henne.

Krigen er slutt og han ville at vi skulle gift oss. Lykke er mitt første svenske ord, han kan fransk og er ikke så ivrig på å lære henne svensk. Du trenger bar si "Ja", sier Ivan.

Vera fødes på bryllupsnatten. Inn i overklasseslekten, Ceder familien. En stor mektig familie som holder sterkt på sine tradisjoner av en streng mor som styrer dynastiet, med løgner og hemmeligheter. De bor ganske samlet, på en storgård og kontrollerer hverandre på en underlig måte. 

Boka handler ikke så mye om Vera, men om moren Sardine.

Men hvem er Sardine? Hun kommer fra Marseille, der vokste hun opp med mor, far, to søstre og mormor som var sydame og prostituert. Mor går inn i motstandsarbeid, noe faren misliker. Mor og de tre døtrene drar til farens hjemplass i Polen, i fjellene ved Zakopane. Der har han er hus han dro fra og skal aldri tilbake dit. De bosetter seg der og lever et fattig liv, hvor mor er aktiv i motstandsbevegelsen. Det er krig og vanskeligheter.....

Hun forelsker seg i Levi, hun smyger seg ut for å treffe han. En dag dukker tyskerne opp. Sacha skyter moren og søstrene ble sendt til skogs. Sandine blir tvunget til å bli hans elskerinne. Hun har skyldfølelse over alt hun skulle ha gjort for mor.... 

Hun skjønner at krigen snart er slutt og rømmer fra Sacha en natt. Hun skjønner at hun er gravid og vil ikke dø. Tilfeldigheter gjør at hun får seg en ny identitet. Hun kommer til Sverige, og legen Ivan ansetter henne som husholderske. Ivan, en god mann som alle i Skjærgården liker. 

En dag må hun fortelle han at hun er gravid, med et barn hun ikke vil ha. Ivan sier:" Jeg kan ta hånd om dere begge". Du må ta det med ro og Vanna, den gamle husholdersken kommer tilbake og Sardine blir helt arbeidsløs i huset, hun som er vant til å jobbe.

Familien Ceder har mange hemmeligheter, noe som vi skjønner tidlig. Livet blir vanskelig i huset. Hun har ingen ting å gjøre, blir apatisk og Vanna overtar helt stellet av Vera. Hvor er legen Ivan, ser han ingenting? 

Jeg ser min datter. Vera er et vakkert barn, hun ligner faren sin, hans øyner.

Det går dager og netter, men Ivan kommer ikke til meg. Såret har grodd i meg. Min historie vet han ingenting om. Vanna, vasker og steller meg, hvordan har jeg havnet her?

Jeg lærer meg et ord svensk av gangen og lærer meg å brodere....

Svogeren Marius, er sjalu på broren.  Han vil vite hennes historie. Vi er en stolt familie og du hører ikke hjemme i familien Ceder, sier han.  Han vil også vite om barnet er Ivan sitt barn?

Marius får ikke vite noe, men etterhvert skjer det mye.......
Vanna tar et kraftig grep etter mange år, da først ser det ut til at Sardine våkner... Hva nå?

Det er veldig mange og komplekse historier som fortelles om hverandre. Noen ganger litt vanskelig å følge alle trådene, men kommer inn på det igjen, når tid, sted eller tematikk viser seg .

En veldig velskrevet og god bok. 

Anbefales! 

Jeg likte pangstarten på boka utrolig godt, den var så teatralsk og nydelig at jeg glemte hva jeg drev med på verkstedet. Litt langtekkelig en liten stund midt i, men med en slutt som sluttet svært uventet. 
Sardine en merkelig jente/kvinne, hva skjer med henne og Vera videre......
Jeg følte at jeg ikke ble helt kjent med denne merkelige kvinnen, men Vera skjønner jeg har mye i seg. Her ønsker jeg meg en fortsettelse!

Utgitt på svensk 2017,

Hørt på svensk, lest av Anna Maria Käll

Storytel - 11timer 46 minutter

Gyldendal har utgitt den på norsk

Kelly Martha Hall "Syrinpikene"

En sterk og hjerteskjærende roman fra krigens dager

Det er høsten 1939, vi møter tre kvinnestemmer i romanen:
Caroline Ferriday, er en ugift sosietetskvinne som jobber på det franske konsulatet i New York.

Kasia Kuzmerick, en tenåringsjente i Lublin, Polen.

Herta Oberheuser, en nyutdannet tysk lege.

Denne boka startet jeg å lese i fjor, rett etter at jeg hadde lest boka "Mischling" av Konar. Dette ble litt for lik historie, en voldsom sterk historie, så jeg måtte legge den vekk. Jeg kom ca midt i boka til den delen hvor Kasia, søsteren, moren og mange kvinner fra byen Lublin i Polen ble fraktet til arbeidsleiren Ravensbrück, for så og blir prøvekaniner, på sykestua.

Det er en så forferdelig historie så jeg orket ikke mer da. Nå er det gått nesten et år og boka kom ut på storytel som lydbok den 4. februar, så da var jeg i gang igjen.

Boken starter med:

Caroline er den gode hjelperen fra USA, hun er 37 år i 1939. Faren hennes er død, mor kommer fra russisk adel og de har mye penger. Caroline har jobber litt som skuespiller, men mest med frivillig arbeid ved det franske konsulatet i New York. 
Hun forelsker seg i en fransk skuespiller Paul. Han drar tilbake til Frankrike og hun mister kontakten med han!

Caroline sender klær og utstyr til barnehjem for foreldreløse barn i Frankrike, selv om dette er dyrt selger hun noe arvesølv for å få sendingene avgårde under krigen. Paul overlever, hans kone overlever også, hva med datteren deres?

Caroline forsetter etter krigen med å hjelpe krigsfanger og gjør en imponerende innsats. 

Kaisa er bare 16 år, jobber som kurer for motstandsbevegelsen. Det ender med at hun, søsteren Zuzanna og moren ender i Ravensbrück, en kvinneleir utenfor den vakre byen Fürstenberg. Forferdelige scener og opplevelser beskrives. De to søstrene blir prøvekaniner på sykestua og gjennomgår forferdelige ting.  De overlever, men livet er ikke enkelt i det kommunistiske Polen etter krigen.

Herta, er nyutdannet lege som får tilbud om jobb i Ravensbrück, en omskoleringsleir for kvinner. Hun er glad for å få jobb. Da kom hun seg bort fra onkelen som stadig forgrep seg på henne. Det tar en stund før hun skjønner hvor hun har havnet og hva jobben er.  
Dette er ikke hva hun forventet, men går inn i rollen og blir en av de som utfører ordre. Hun sliter psykisk og selvskader seg selv, men har hun hjerte for andre?

En bok jeg absolutt vil anbefale!  
En roman man ikke så lett glemmer, for denne gjør inntrykk!

Noen ganger lønner det seg å lese etterordet til slutt, for jeg trodde at dette bare var fiksjon, men Caroline Ferriday og Herta er helt konkrete personer. 

Caroline og Paul sin kjærlighetshistorien er fiksjon, men Caroline sitt arbeid med å hjelpe de som overlevde av de 74 "prøvekaninene" er helt sann. Huset hennes er i dag museeum. De  som overlevde fikk erstatning først i 1964, mye takket være henne.

Herta ble dømt til 20 års fengsel, men slapp ut, etter fem år i fengsel i 1952. Caroline sin innsats og oppdagelsen av at Herta jobbet som allmennlege, er også sann. Hun mistet sin legebevilgning i 1960, etter at en Ravensbrück fange hadde gjenkjent henne og Caroline fikk tatt opp saken i media. 

Historien om Kasia og søsteren Zuzanna er løst basert på to søstre som var i Ravensbrück og var polske "prøvekaniner" i leieren. Forfatteren har dokumentert dette utrolig bra og reist til stedene hvor alt hendte. Troverdige beskrivelser av steder og rom.

En forferdelig historie, men veldig god skrevet. 
At hun har tatt med litt fiksjon med kjærlighet midt i alt det onde er helt ok. Ellers vet jeg ikke om man hadde orket boka. Ryddig og tydelig merket fortellerstemme med årstall.  

Dette er forfatterens første bok. Hun er journalist av yrke.

Utgitt på Cappelen Damm 2017
sider 476
Kjøpt selv.
Storytel, 15t 27 min

Ishiguro Kazuo "Skumring over landskap"

  Dette er debutromanen til  Kazuo Ishiguro, nobelprisvinneren 2017

Denne romanen handler om den unge Etsuko, hun er nygift og venter sitt første barn. De bor i Nagasaki og det er fem år siden atombomben falt. Det er fattigdom, bolignød og folk er i sjokktilstand enda. 

Det flytter inn en ukjent kvinne i en hytte  like ved, hun heter Sachiko og hennes datter Mariko. Alle naboene er kritiske til denne moren med den merkelige datteren som er så mye alene, har merkelige drømmer og forteller underlige historier. Hun har sett mye tragedie og tøffe scener i sitt unge liv.

Etsuko synes hun er en spennende kvinne og henger mye sammen med henne. Sachiko er mye borte og Mariko er derfor mye sammen med henne. Mariko var veldig opptatt av katten som skulle ha kattunger og hun likte ikke amerikaneren som moren var sammen med. Han drikker og er ikke til å stole på, men han skal ta de med til Amerika, sa hun. Etter mange måneder pakker Sachiko sakene til seg og datteren for å dra til Kobe. Mariko vil ikke flytte, og det utvikler seg. Hva med kattungene lurer Mariko på...

Mange år etter:

Etsuko flytter også fra Japan til England etter å ha truffet en engelsk journalist. Hun tok med seg datteren Keiko til dette fremmede landet. Giftet seg engelsmannen og fikk datteren Niki som nå er voksen og flyttet til London. Niki kommer på besøk og Etsuko sin historie fortelles. Hennes eldste datter Kiko som hengte seg ensom i Manchester, hvor lenge tok det før noen fant henne....mange tanker. 

Niki har ikke villet snakke om Kiko, selv om det har gått seks år siden hun døde, men nå har hun plutselig fått interesse for å snakke om henne. Niki sier at en venninne vil skrive om livet til moren og faren sin (han er død). Faren din forsto ikke min kultur sier moren, selv om han skrev mange artikler om Japan, men han var en god far, sier Etsuko.

Dette er en svært rolig roman, om oppbrudd, tradisjoner og minner. Kan folk i Europa forstå Japanere og deres måte å omgås?

Hun minner livet i Nagasaki og alt de prøvde å finne glede i etterhvert, etter atombomben. Nå lever hun ensomt på landsbygda i England og føler at ingen forstår henne. Savnet etter Kiko er vanskelig!

En utrolig langsom roman, men som får en til å tenke, gruble litt og gjør inntrykk.

Utgitt på engelsk første gang, 1982

utgitt på norsk første gang 1985, denne 2017

201 sider

Lånt på biblioteket

Har lest av han tidligere: "Resten av dagen" utgitt 1989 og  2017 Nobelprisvinner.