Shakar Zeshan "Tante Ulrikkes vei"

Dette er historier fra to gutter som bor i Tante Ulrikkes vei, på Stovner.

Til Lars Bakken skriver Mohammed på alle sine eposter  til Bakken, mens Jamal leser inn på lydfil/kassetter. De er begge med i et forskningsprosjekt som seniorforsker Lars Bakken fra NOVA har gjennomført. Dette handler om en kartlegging av unge med minoritet bakgrunn på Stovner, mellom 2001-06. 

Jeg er Mohammed, men jeg kaller meg bare Mo. Hvorfor jeg heter Mohammed er noe alle førstefødte heter, etter profeten. Jeg er født i Norge og bor i en blokk på Stovner, i tante Ulrikkes veg i 8. etasje fra 80 tallet, med mor, far og to mindre søsken. Slik starter hans fortelling, ryddig og skriftlig. 

Mo går på Bredtvet vg. Skole og er pliktoppfyllende og flink på skolen. Hans motto er å komme seg på universitetet og studere, han ønsker seg sterkt en utdanning å bli noe. Mo har støtte hos foreldrene sine, selv om de ikke har det så økonomisk bra. Mor og far er sykemeldte og får ikke så mye penger. Alle gleder seg og venter til den 20 i mnd. da de får penger. Det betyr god mat, kos og litt snop.

Han har et lite stipend, men sier at han må få seg en deltidsjobb, for å få seg en mobil. 
"Når jeg sa det til far fikk jeg en mobil av foreldrene mine, en Nokia, det fineste noe jeg har fått av dem, lykkelig. Du skal studere ikke jobbe samtidig sier faren".

Mo liker å lese og er en arbeidshest angående skolearbeid og det skal vise seg lønner seg for han. Mo kommer inn på universitetet etter endt vg. skole. Han får stipend til å gå der, noe Karl I. Hagen raser over i en avisartikkel hvor han er imot at innvandrere skal favorittseires fremfor Norske studenter. 

Studentkantina er skummel, men etterhvert går det seg til for Mo.

Mo får en venn på universitetet fra Fagernes, og ved juletiden en kjæreste, Maria. Livet er verd å leve. Han lever som på en sky og livet går på skinner.

Mo og Maria reiser på ferie. Når de landet på Gardermoen, opplever Mo noe som svir, vi får sannheten om den norske skepsisen rett i tryne. Dette preger Mo, og kjærligheten gråner, - slutter.

Depresjon over mange ting begynner å gnage i han, jeg avslører ikke mer....

Jamal, jeg er svarting, muslim fra Stovner, bor i fra Tante Ulrikkes veg, du veit! Vi kaller det bare T.U.V. og jeg liker ikke å skrive, men kan snakke.  Han snakker et skikkelig "Kebab- norsk", med mange merkelige ord, kan ikke grammatikk og har mange ordstillingsfeil i sin stakkato tale. Han snakker inn mange monologer på bånd. De er svært impulsive og ofte i affekt for et eller annet.

Moren er deprimert, syk og ligger mest på sofaen, de har lite penger. Faren dro avgårde, men hvor? Hun er deprimert og Jamal må ta meg av lille broren sin, Suli. Følge han til barnehagen, smøre matpakke osv.

Jamal liker å chille og røyke keef/hasj. Han bruker ikke penger på og kjøper mnd. kort, så slik sparer han penger. kan triksene med å lure. Han går også på Bredtvet vg. skole, får 1000 kr i stipend i mnd, gir moren sin 300 av disse og beholder resten selv til sigaretter ol..

Han er i opposisjon til læring og slutter på skolen, men de ringer etter han. "Norske å folk er så fuukka folk, det er bra! Ut å gå på tur i 1.ste time, det er kaldt, vi er i Norge. Jeg fryser, sier jeg. Du må kle på deg mer klær, sier læreren!  Jeg skal ta meg jobb. Må ha pause og samle tankene! sier han." 

Han får seg en jobb, svart med å vaske biler. Broren, Suli begynner på skolen, Jamal må ta ansvaret, går på foreldremøter og får høre at det lukter tiss av han, og han har ikke bra nok matpakke og er ikke sosial nok.  Moren vil at vi jeg skal lage mat også - hva faen, sier Jamal

Beskrivelsene av vennskap, jenter, drikking, dop og hvordan man omgås, flott! 
Jamal har svært liten selvinnsikt og klarer ikke innordne seg. Han synes at nordmenn ikke klarer å respektere han og derfor vil ikke han heller respektere dem heller. Jamal får seg svart jobb i en vaskehall og når høsten kommer får han skifte hjul på bilene, for det gidder ikke potet folka sjøl, sier han. Mange folk poteter, - det er nordmenn!

Å lunke rundt, drive med damer, røyke keef og prate med folk er kult! Men, han innser at noe må gjøres og vil starte på skolen igjen.....

Språket Jamal har er helt utrolig og løfter spesielt lydboka fantastisk frem.

En veldig bra bok! Oppfordrer alle til å lese eller lytte til denne!

Man kan undre seg på integrering, hvem er det som står bak mye av bråket og beskyldningene, det er ganske så samfunnskritiske momenter som kommer frem. Her setter de fingeren på mange ting, vi norske overser fra vår verden. Er det rart at ungdom fra minoritetens bakgrunner blir stigmatisert?
Dette er en roman, men kunne like gjerne vært saksprosa.

Dette er forfatteren Zeshan Shakar sin debutroman. Han er selv oppvokst på Stovner. Utdannet økonom fra BI, jobber i dag i Oslo Rådhus.

Tildelt Tarjei Vesaas`debutantpris 2017. 

Lest av Ivar Nergaar, Martin Lange og Tohid Akhtar.

Roman fra LYDBOKFORLAGET
spilletid 10.38 min
Bokmål, utgitt 2017
Lytteeksemplar

Andre som har lest boka: bokogpalett , Beatesbokhjerter, og sikkert flere

Brekke Toril "Drømmen om Amerika"

Religionsfriheten var det ikke i Norge, så kvekere og haugianere dro over havet, til friheten!

Dette er en bok om noen av de aller første utvandrerne fra Stavanger i 1825, de dro til Amerika.  Dette var mennesker som drømte om det frie livet i Amerika. Nesten alle var kvekere eller Haugianere, som var forfulgt i sin tro her i Norge.

Vi vet at det kom andre utvandrere etterhvert, bønder som var tynget av skatter, eller plassfolk som ville skape sitt eget liv, med egen jord. Atter andre var på kanten med øvrigheten og embetsverket og søkte frihet. Det er skrevet mange bøker om dette for eksempel de fire bøkene til Edvard Hoem, flott serie.

Om denne boka:

Håvard fra Klepp ble 12 år gammel foreldreløs, dro til sjøs. Han kom på et fangeskip.  Dette er starten på Håvard sin historie. Han kommer tilbake til Norge, Finnøy, med vennen Lars Larsen.

Kvekeren Håvard, 26 år treffer i 1822 den foreldreløse Elise. som bor hos onkelen og tante sammen med broren Ansgar, som ikke er helt som andre barn. Håvard forteller om at de er kvekere, et vennesamfunn.

De treffes og blir kjent over en tid. Håvard og Elise gifter seg før båten skal dra avgårde i 1825.

Elise og broren Ansgar, 13 år dro med båten "Restauration". Håvard har blitt tatt for å stjele så han dukker ikke opp. Det blir en lang tur, 13 uker før de kommer til Amerika, de hadde bare et stopp på vegen og det var på Madeira.

Redde uten Håvard kommer Elise og Ansgar fram til New York og til Amerika, den 9. oktober 1825. Der blir båten tatt i arrestert pga at de var for mange ombord.  Båten var registret for 16 personer, men de var 52 mennesker ombord. Lars Larsen blir igjen og får ordnet dette og solgt båten. Mange gode mennesker i kvekersamfunnet hjelper dem på deres veg i den nye verden, en av dem er Kleng som har ordnet alt for dem og kan engelsk.

Det er en fin fortelling om hvordan de reisende fortsatte opp Hudson River og via Eriekanalen til de til slutt ender ved bredden av den store Ontariosjøen, ikke så veldig langt fra Rochester. Det hadde de fått land som de allerede hadde papirer på, eget land. De var lovet at noen hus var satt opp, men det var de ikke. Der skulle livet deres starte på nytt.... men det ble et hardt liv.

Elise får jobb på en skysstasjon, men må slutte da Håvard sitt barn nærmer seg nedkomsten. Hun føder Brenda i en hytte ved Ontariosjøen. Elise ble kaldt Alice på skysstasjonen så kun kaller seg det.

Plassen de hadde fått var ikke det beste sted på jord, var kaldt, dårlig jordsmonn, men ingen klaget. De blir syke og etterhvert flykter flere vestover mot Chicago.  Alice blir syk og Ansgar tar en beslutning om å ta med Brenda på 5 år og dra vestover.... en lang fin historie.

Alice døde ikke og mannen hun traff på vertshuset Frances oppsøker henne, det blir en klassereise som i eventyrverden. Men Alice finner ingen lykke og hun og mannen drar tilbake for å finne Brenda.

Håvard slippes ut fra fengselet i Norge og kommer seg til Amerika, der han er på leting etter Elise, men det er ikke lett.... mer sier jeg ikke, det må du finne ut av selv

Jeg likte boka veldig godt, helt til jeg kom nesten til slutten. Det ble litt mye styr og lite trolig, men serien fortsetter så kanskje jeg skal høre neste bok også......

En veldig annerledes bok om utvandring enn den man kjenner. Hoem sin bok som er en familiekrønike og bygger på kjente personer eller som Utvandrerne og innvandrerne av Vilhelm Moberg. Denne har historiske elementer i seg samtidig som det er flettet noe mer fiksjon over hovedpersonene, med litt heftig på slutten. 

Dette er en historisk roman, med noen kjente navn og hvorfor de dro, men hovedpersonene er oppdiktet. 

Toril Brekke reiste selv denne ruten og fant stoff til sin bok. Les mer om historien bak og Toril Brekke sin reise i klassekampen skrev om boka des 2006

Hun forteller at mellom 1825 og 1925 emigrerte mer enn 800.000 nordmenn til Amerika. Hun forteller om hvordan folk bosatte seg i grupper av nordmenn og derfor tok det veldig lang tid før de lærte engelsk. osv

Lest av Anne Krigsvold, bra lest!

 Serien om utvandringen til Amerika:

1. Drømmen om Amerika, utgitt 2006, lest av Anne Krigsvoll

2. Gullrush, utgitt 2008, lest av Birgitte Victoria Svendsen

3. Det lovende land, utgitt 2010, lest av Maria Enstad

Lagt ut på SMAKEBIT PÅ SØNDAG!

Vinterbilder fra Hamar

 Det har vært kaldt om dagen, men vakkert

 Fra Koigen 

 Stupetårnet på Hamar, det kjente 

Solen er ved å gå ned over Mjøsa!

Fra verkstedvinduet mitt, det er en iskald morgen...

Fugelli Per "Døden, skal vi danse?"

   

En vis mann har gått bort, nå danser han ikke mer her på jorden!

Kjære vene, for en fantastisk mann, med så mange flotte tanker og visjoner som ikke var høytflygende, men jordnære og enkle. En selvironisk og åpen bok om å leve, valg vi tar og tanker om livet etterpå. Som han sier; "Jeg er på feltarbeid i sykerollen, i helsetjenesten, i dødsonen - ikke som forsker, men som et søkende menneske på jorden". Dette er med skarp og humoristisk sans han deler sine tanker om å bli syk.

Per Fugelli f.1943 var professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Han var en aktiv samfunnsdebattant og har skrevet flere bøker. 

Men, nå er det han som har blitt syk, tykktarmskreft. Han er i skrivende stund 66 år og føler han er helt på topp i livet. Han og kjæresten Charlotte har akkurat kommet hjem fra en reise i Afrika. Det var på denne reisen i 2009 han fikk blod i avføringen og skjønte at noe er galt.

Kreft er et tabuord! Hvorfor, - det må bli mer åpenhet rundt det, sier han. Både leger og ansatte ved sykehusene er redde for å si dette ordet. Han sier: Jeg fikk beskjed om spredning av kreft til lungen, når jeg ligger med rumpa opp, slik at han ikke har øyekontakt når han sier det. Hva slags kommunikasjon er det?

Han var fornøyd med helsevesenet i Norge på mange måter, de gjør ikke forskjell på Jørgen hattemaker og meg, professoren. Det synes han er bra, men ikke alt er like bra. Arne som dør på samme rom som han, sykepleieren som ikke gir trøst til han og lyver når hun sier at hun har ringt etter lege og gir han litt smertestillende, som å skvette vann på gåsa.

Alle kan ta feil! Fugelli har vært lege på Værøy og glemmer ikke sin store tabbe med en kvinne som han fornærmet voldsomt. Vi er ikke perfekte, men som ung og uerfaren gjør man tabber.

Jeg har vært hos 37 leger, det blir ca 6 minutter hos hver. Det betyr 0 kontinentet og mye tid til rapportskriving og lesing for legene, det koster mye tid og tid er penger. For pasienten blir det upersonlig, skaper utrygghet for legene kjenner deg ikke. Han opplevde en gang at de ikke fant journalen hans, det skaper frykt. Det blir tomme og upersonlige samtaler som ikke gir trøst. Dette skaper dødsangst og leger ser på døden som et nederlag.

Alle hans morsomme historier fra Afrika, Egypt og der han har vært og det han har opplevd på sine reiser, er flotte fortellinger som spriter opp bok. Historien fra Essaouira, der jeg var for ikke så lenge siden. Han likte seg så godt der og tenker på at den gang fikk han tilbydd hasj. Nå ligger han og tenker, hasj skal være så fint mot kvalme, skal jeg prøve?

Døden er naturlig, genial? Retten til å dø? Døden det er punktet for "No return". Men, hvem skal bestemme hvordan og hva du skal ha på deg og med deg undrer han.

Dette skrives i 2009 og han har blitt invitert til Legekullet 40 års fest- 69 kullet av leger. De fine 6 årene vi var sammen, men jeg vil ikke gå. Jeg ligger her og skal kanskje dø, jeg orker ikke alt føleriet. Han referere til Pushwagner som en gang sa. Pushwagner går ikke på do, men det gjør jeg - ergo lever vi.

Man skulle tro at dette var en trist og kjedelig bok, men det er det absolutt ikke. Han setter fingeren på så mye om dagligdagse ting og har utrolig mange gode løsninger.  Hans viktigste er å leve, mens man lever. Jeg trenger ingen gud, men å være sammen med mine nære, det betyr alt.

Veldig bra lydbok!

Tips. Gi den til en som ikke er helt lykkelig med livet, denne får en til å se positivt på livet! Det er så mye glede og positivitet, bare vi vil se det. Det gjør Per Fugelli. Det er så flott at han har lest inn boka selv, for du hører han er trist og glad. Han hadde så fin god stemme.

Per Fugelli døde 13. september 2017 på Jæren. Han fikk dø der han ville dø, på Jæren slik ønsket hans var, det var godt å lese på Wikipedia.

Spilletid 8.42.27
Lydbokforlaget 2016
Lånt på biblioteket     








Bildet av Per Fugelli lånt fra Wikipedia

Jeg er en elefant for meg selv, slik elefantene i Serengeti er, når de blir gamle, sier han.

Jeg synes kanskje han er mer som en løve. Bilder jeg tok i Serengeti, Tanzania des 2006

Jeg ble litt satt tilbake til tiden da min mor lå for døden, med kreft. Hennes sykehusopphold rundt om på ulike steder, og med svært store ulikheter angående behandling, omsorg og hjelp. Mor døde i  Røyken, mars 2010, med god pleie og alle fem barna rundt seg. Jeg husker boka kom ut, men da orket jeg ikke lese den. Nå var jeg klar for det og angrer ikke et sekund. Man kan se på døden på mange måter, men en dag er den der for alle, det er sikkert.

Sele Katrine "Jølster Hotell, historier frå et asylmottak"

En tankevekker og opplysende bok om asylsøkere i Norge.

En bok hvorfor folk må emigrere og hvordan de gjorde det, kom til Norge.

Hva kommer de til når de havner i Norge og hva tilbyr vi dem? Hva skjer med dem nå? 

Vi følger ni personer fra veldig ulike steder i verden og får deres historie om drømmen de hadde og hva som har skjedd med dem. En flott oversikt med kart over hvor de kommer fra i den ene permsiden og hvor de havnet, bakerst i boka.

Dette er ni ulike mennesker som har reist i fra alt. De har forlatt alle, - foreldre, -ektefeller, -barn og familie, eller stukket fra vold og trusler. De har utsatt seg for enorme påkjenninger på sin lange flukt for å komme hit til Norge. Alle de ni som interjuves kommer fra helt ulike sosiale forhold og har ulik familiestatus og religion. 

De kommer til Jølster Hotell er en gammelt ærverdig sveitser stil hotell. Forfatteren flyttet inn i og skrev denne boka.

Hun sier; Eg trudde eg skulle skrive ei bok om Jølster hotell, men Jølster hotell er ikkje ei  plass. Det er lengsler. Det er usemn. Det er sakn - det er håp. bygget står der, med utsyn over vatnet og fjella, Nikplai Astrups landskap. et høgreist, okergult bygg i sveitserstil, fasaden full av utførlege utskjæringar, nesten som blonder. Vakkert. Men folk er ikkje til stades der. Dei er i fortiden eller i framtiden", side10.

Her skal de vente til UDI bestemmer om de skal få opphold eller ikke. Denne ventetiden er forferdelig og veldig ubestemmelig av varighet. Noen venter i en mnd. andre i flere år, før de hører noe. Imellomtiden skal de bo på små rom på Hotell Jølster og klare seg selv. De får utlevert kokekar, noe service og bestikk.

I 2016 fikk nordmenn 5850 kr pr mnd. for å klare seg. Asylsøkerne fikk 1700 kr annen hver uke, etterhvert ble den redusert til ca. kr 900, hver fjortende dag. Dette var til enslige, var det flere i familien fikk de mindre pr. person. Dette skulle de skal klare seg på til mat, klær og annet de trenger i hverdagen som hygieneartikler, røyk osv. Maten måtte laget på kjøkkenet etter tur. De fikk busskort slik at de kunne reise til norskopplæringen.

Hotellet hadde stått tomt i noen år og fylt opp med en del loppemarked møbler. Rommene små, kvinnene fikk egne rom, mens mennene måtte stort sett, dele rom. De måtte dele rom og leve der med et totalt ukjent menneske fra en helt annen kultur. De aller fleste hadde hatt dramatiske - traumatiske flukter bak seg og uvissheten om hvordan de hadde det hjemme, levde de eller...

Bassel, født i 1969 dro fra Damaskus, på flukt gjennom Europa i en tom frysebil, dagevis. Han dro fra kona og seks barn. Han fikk opphold og hele familien kom. De flyttet etterhvert til Brekke, ei bygd med 150 norske innbyggere. Han var en så enormt positiv mann, som ville bli kjent og de trives nå i Norge. Det samme var kona som hadde drevet egen frisørsalong i Syria og drømte om å få komme i jobb.

Malik f 1980 som også kom fra Syria, kom fra en middelklasse fam og var gift med Shahad, Han var utdannet innen IT og hadde jobbet i Dubai og tjente mye penger, før han ble innkalt til hæren i Syria, da rømte han. 

Han fikk opphold etter noen mnd. Kona og den tre år gamle datteren kom vegen over Middelhavet. De fikk et rekkehus, med loppemarked møbler og var langt under deres standard og litt av et sjokk. Men, nå hadde de funnet seg til rette og Shadad venter på at hennes papirer som tannlege skal godkjennes.

Jeg nevner disse to av ni. Sele skriver om flyktningestrømmer som har vært i verden til alle tider. Er de lykkejegere, de som flykter? Det er mange grunner til at folk flytter og hun sammenligner det som skjedde i med det som skjedde på 1800 tallet og utvandringen til Amerika. 

Hun referere og sammenligner så nøkternt og bra til Hoems romaner om de som reiste fra Rekneslia til Amerika, 

Alle de som dro og trodde de skulle bli fri fra fattigdommen, men de kom til upløyd mark og måtte bygge opp livet sitt. Det var et slit, drømmer som brast, "præriesyken", de psykiske problemene de fikk.

Det var ikke lett og det er ikke lett. - savnet, lengsler, etter hjemmet, kulturen, gata og alle minnene.

Verst er all ventingen. Tblets f 1950 fra Eritrea, har ventet i 14 år og venter enda. Hayat fra Sudan, mannen og datteren fikk opphold først, hun måtte vente i fire år. Man skjønner at man blir psykisk utslitt av slikt. Hvorfor er ikke rutinene bedre?

Her fikk jeg en helt annen oppfatning en hvordan jeg trodde det var og hvordan asylsøkerne ble behandlet Alt jeg trodde om behandling av opphold og standarden de fikk tilbudt var sjokkerende.

Denne boka forklarer usminket og naturlig om disse ni personens reis på livets lange veg så langt.  Hvorfor er ikke sysselsetting en del av hverdagen for asylsøkerne? De får tilbud om 600 timer i norskundervisning, men sliter man med konsentrasjonen og stress pga av uvissheten om man får opphold, da er ikke motivasjonen på topp. I mellomtiden er livet på vent selv om barn fødes og årstidene endres.  

Veldig bra! Les den!

Utgitt på Samlaget i 2017

sider 176

Lånt på biblioteket


Andre som har blogget om boka: Rose- Marie, BokBloggBerit, Beathesbokhjerter

  Linket opp til EN SMAKEBIT PÅ SØNDAG 

Herrmann Richard "Livet med Elizabeth"

Historien om Tudor-dynastiet på den engelske tronen

Et portrett av Elizabeth 1 av England og samtiden!

Dramatisk familie og tronarvingshistorie, kort:

Her skildres den siste og kanskje den viktigste av regentene i Tudor-slekten. I denne boka er det Elizabeth 1 av England,(1533- 1603) som er i sentrum. Hun var et uønsket barn fordi hun var ei jente, det var en fornærmelse å få en datter, mente Faren Henrik 8, av England.

Henrik 8, vet vi var gift med 6 koner, det høres dramatisk ut, men her forklares det litt enklere. Henrik var gift med sin første kone Katarina av Aragon i over 20 år, de fikk 7 barn, men alle døde bortsett fra Mary.  Mary fikk styre England, fra hun var 37 år, hun fikk kallenavnet Bloddy Mary. Hun ble gift med Philip 2 av Spania, hun var katolikk og ca. 300 personer som var kristne havnet på kjetter-bålet.

Henrik ønsket å gå fra sin kone, men det skjedde ikke helt på en riktig måte. De neste 14 årene var han gift med fem kvinner, ca. tre år på hver. 

Kone nr. 2, moren til Elizabeth var en hoffdame fra dronningens følge Anne Boleyn. Hun ble halshugget, med begrunnelse av at hun var heks, beviset var en lille-finger for mye og at hun var utro med minst fem menn, lød dommen. 
Elizabeth ble erklært som uekte barn av Henrik 8, noe han trakk tilbake seinere.

Fire år etter at Elizabeth ble født kom Edvard til verden, med atter en hoffdame som han giftet seg med ti dager etter kone nr. 2 ble halshugget. Jane Seymour var hennes navn.  Hun døde av barselfeber rett etter fødselen.

Edvard 6, var ni år da faren Henrik 8, døde og det ble regent styre for han i mange år. Et innviklet forhold kom i stand via Jane Grey sin onkel. Jane og Edvard giftet seg og rett etter døde Edvard. Jane Grey kalles ni dagers dronningen, hun og onkelen ble halshugget da komplottet ble oppdaget.

I 1558 ble Elizabeth kronet som den siste av barna. Vi har kommet til renessansen med alle oppdagelsene og landets enorme utvikling, veldig mye skjer i løpet av Elizabeths regjeringstid. Både i England og andre land, oppdagelser. teknisk og teknologiske fremskritt. 

Alle fortellingene om Elizabeth og Dronning Mary av Skottland som hatet hverandre. Alle de tusen kjolene og parykkene som Elizabeth skaffet seg. Hun var en myndig kvinne!

 Elizabeth påsto til sin død at hun ikke hadde vært sammen med en mann, men Richard Hermann forteller om den ene beileren etter den andre, mange morsomme historier. 

Historien om striden mellom Spania og England er også fortreffelig og særlig Pave Aleksander 6. han som delte Atlanterhavet mellom Spania og Portugal på 1400 tallet og fikk navnet, den forhatte pave. Derfor snakker man Portugisisk i Brasil den dag i dag.

Morsomt å høre han fortelle om:

Henrik 8, sin far var Henrik 7, han ble kald gjerrigknarken og brukte ikke en mynt unødvendig. Ikke engang da Columbus kom for å få støtte, gav han ingen hjelp.  Da var man enda i middelalderen og pil og bue var våpnene de brukte.

Henrik brukt penger så det suste og han hadde mye å ta av, utviklingen går raskt og Henrik levde det gode liv. Det sies at han var 160 rundt livet og fikk ikke plass i kisten i Westminster ved siden av sin far.

Dette er en sjarmerende lydbok. Alle som husker Richard Herrmann, han var korrespondent i Storbritannias i mange år, (1964-1977) en god stemme jeg alltid lyttet til når han var på radioen.

Han har skrevet mange bøker om det britiske kongehuset.

Veldig bra og morsom fortelling om kongehuset.

Jeg skal jobbe mot en utstilling med tema:1400-1500 tallet og trenger litt inspirasjon, derfor lette jeg og fant denne på biblioteket.

Dette er lyd filer fra NRK, lest av Richard Herrmann (1919-2010)

Utgitt av NRK, 2012

Spilletid ca. 5 timer

Nytt år, nye muligheter og nye ting på gang

 Nytt år betyr nye muligheter for å sende inn til Statens stipendutstilling. Jeg pleier å sende i romjula, men i år skulle posten ha kr 375 av meg for å sende pakka til Oslo. Yes, da tar jeg heller toget inn og leverer selv. Får med meg noen museer, salg og annet på handle-lista, slik ble det!

 Alltid litt hyggelig å komme til Oslo selv om det er en gråværsdag, gamlebyen ved festningen, Oslo kunstforening..

Etter noen butikker i sentrum hvor det ikke var noe spennende på salg, gav jeg meg.

 

Historisk Museum, ble et hyggelig møte siden det er lenge siden jeg var der.

Jeg må samle inn litt inspirasjon til ny utstilling. Vikingtidsutstillingen og Middelalderutstillingen var redusert pga av ny utstilling, men mye vakkert å se. Jeg skulle vært på Bygdøy og sett mer av skattene på vikingskiphuset, men det får bli seinere.

Sommeren 2018 skal to andre damer og jeg organisere utstilling på Hedmarksmuseet, Hamar.

Det betyr at jeg også må lage noe som passer, det er  invitert ca 20 kunsthåndverkere som vi har kontrakt med.

Fiskekroker

Den vakre Åkerspenna fra Åker gård, som ligger akkurat der man tar av til Hamar fra E6. 

Spenna er trolig produsert i Mellom -Europa en gang på 500-600 tallet, med norrøn dekor.

Dette er også et funn fra Åkerfunnet, så flotte! Mange fine ting utstilt i skattekammeret.

Fantastiske gull gjenstander. Bildet er uskarpt, bak glass men fantastisk arbeid som ligger bak!

Nydelige spenner, se hvor stor spenne til høyere er i forhold til bilde av den lille spenna.

Man måtte jo bruker spenner til alt, for knapper kom jo ikke før på 1300 tallet til Europa. 

I andre etasje  er det flere avdelinger.
Arktisk avdeling er spennende, hva forbinder mennesker og kulturer nord for polarsirkelen og hva skiller dem?

Morsomt å se disse flotte hodesmykkene som var fra øst Finnmark, de brukes enda.

Nydelige broderte votter og morsomt kjede. Nesten en slik var det pensum i 1.kl på gullsmedlinja å lage, jeg laget to. Til å ha salt og pepper i, hvor fisken står ikke henger og mer sammenklemt.

Selve huset, Historisk museum ble åpnet i 1904 og er et av landets flotteste bygg i jugendstil.
 Tredje etasje er det nydelig pusset opp nå. 

Ikke helt gode bilder, vanskelig mot lys, men det er blitt veldig flott der.

Typisk dør og nydelig trappeoppgang, tatt i tredje etasje

Helt på toppen i fjerde etasje er det Øst-Asia utstilling. Fantastiske smykker!

Fin rustning, laget av små metallplater som er bundet sammen!

En fin dag, til inspirasjon og glede for meg.
Noen ganger glemmer man å være turist i nærmiljøet.
Man går på museet i utlandet, men sjelden hjemme?

Jeg skal ha utstilling i Trysil i vinterferien, så jeg får hive meg over sag og sølvplate!

Oppsummering av Desember bøkene

Hoem Edvard "Liv andre har levd", norsk, lydbok, utkom 2017
Dette er fjerde bok i serien Edvard Hoem har skrevet om sine forfedre. Boka er en roman og scenene er oppdiktet, men med fakta stoff om hva som skjedde med familiemedlemmene til Hoem, det bygger på hans innsamlet materiell. Tror det er en fordel å ha lest de første for å få fult utbytte av bok fire.
Fantastisk bra








Benzine Rachid "Nour, hvorfor så jeg ikke det komme", fransk/,marokkansk. Brevroman, utgitt på norsk 2017. En far skriver brev til sin datter som har blitt IS soldat. Hun svarer og er lykkelig i starten, men skjønner etterhvert hva hun har rotet seg bort i, men for seint.
Veldig bra!

Riley Lucinda,"Kjærlighetsbrevet"   lydbok, engelsk, utgitt på norsk 2017, kjærlighet, hemmeligheter og gåter som må løses. Engelsk knytte opp mot historier ang. Kongefamilien. En skikkelig dameroman til å koble av med

Faldbakken Matias "The Hills" roman, Norsk, utkom 2017. Genial roman om en kelner sitt og et spisestede endring, eller kall det utvikling.
Fantastisk bra skrevet og observert













Christiansen Rune" Ensomheten i Lydia Ernemans liv" norsk, lydbok, utkom 2014. En ung kvinne fra Sverige utdannet til dyrlege. Flytter til Norge, jobber bra, men hun har dårlige relasjoner til sine foreldre og sliter med å komme i kontakt med andre mennesker.
En følelsesladet og vakker roman.

Omre Arthur "Smuglere" fra 1935, lydbok fra 1991, En klassiker, Selvbiografisk stoff fra den gang han var smugler under brennevin forbudtiden i Norge, han utgav denne boka rett etter at han hadde sittet inne for smugling. En klassiker, det sier alt!

Haugan Brynjulf og Talgo Brian "Tårer fra en tapt tid"   Norsk, roman, bok, utkom 2017. Boka handler om Julia som har vanskelig for å knytte seg til en man, og Magnus er billedkunstner og maler bilder han ser i drømme. Dette er en spennende og annerledes roman om hvordan disse personene har levd i Vikingtiden på Grønnland. Hva skjedde med de vikingene, de forsvant plutselig fra Grønnland?
Her er man inn om mange ting som kulturhistorie, kjærlighet, felles tegn, akupunktur, hat, straff osv
Jeg likte den veldig godt, historisk og spennende!




Harmel Kristin "Når vi møtes igjen", lydbok, USA, utgitt 2017, Roman fra 2.verdenskrig og tyske soldater som var i fangeleir i Florida, Tyskland, om nåtid, slekt, om kjærlighet, svik fra familien, hemmeligheter og billedkunst. Veldig mye bra

Forsberg Terje "Aldri for seint å bli et lykkelig barn" selvbiografi, utkom 2007, en sterk fortelling om en tragisk, vanskelig og fattig barndom, med en alkoholiker som far. Norsk

En trist, men fin fortelling, selvbiografisk






6 lydbøker
3 papirbøker

6 Norske, 1 fra USA, 1 Fransk/Marokkansk og 1 Engelsk og en med innhold fra Grønnland

Til de som er Bokbloggere:
Har begynt å lage en liste, men har ti romaner jeg gjerne vil ha med så det er ikke lett å velge 7stk.
Åpen klasse er enklere, den er i boks.

Jeg har fanen: Bøker, lest med 2018 øverst, så kan du se hva jeg har lest og har tenkt å lese.
Regner med at det blir en del bøker som sier noe om kvinner som jeg jobber med i min smykkeverden. Helt ny litteratur, spesielt norsk er mitt ønske om å lest så mye av som mulig i 2018.

Forsberg Terje "Aldri for seint å bli et lykkelig barn"

En solskinnshistorie fra en som har hatt en grusom barndom!

Terje Forsberg født 1950 var en sterk lydbok jeg hørte ferdig på årets siste dag. En uhyggelig fortelling om en forferdelig barndom. 
Han skriver bak på boka: " I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som ingen eide. Min far var alkoholiker. Jeg ble mobbet på skolen og hadde ingen venner. Vi flytta mye, fikk lite mat og holdt på å fryse i hjel.

På barneskolen ble jeg erklært evneveik av en lærer. Det fulgte meg gjennom hele skolegangen. 20 år gammel var jeg et vrak, og kunne verken lese eller skrive. Men det skulle vise seg at læreren tok feil.»

Det er helt ufattelig hva denne mannen har opplevd, et lite innblikk:

Terje er nr. tre i barneflokken på fem. De levde under forhold som er ubegripelig. Faren kom på kant med alle arbeidsgivere, han var alkoholiker og pengene forsvant i fester og drikking. Da Terje var fem år hadde faren jobbet på Nesset prestegård, men faren mistet jobben og de måtte flytte til en kjeller. Broren min ble født, far var jordmor. Far slo og skulle drepe mor, voldtok henne og truet henne med kniv. femåringen Terje prøver å hjelpe moren, det endte med juling.

Da han var seks år var alle lykkelig for da skulle far jobbe på Svalbard, han dro. Kort tid etter måtte moren innlegges på sykehus, hun var så syk av å bo i en fuktig kjeller. Alle fem barna hadde ei seng, så de holdt varmen på den måten. Da kommer barnevernet på døra.

Syv år gammel flytter mor med sine fem barn hjem til foreldrene sine i Burfjord i Kvænangen kommune. De var samer, noe faren hatet og mobbet moren med, men han kom etter.

Så kommer noen år ute på Arnøya i Skjervøy kommune i Troms. Hvor de flytter inn i et hus, men måtte ut av det da husleia ikke ble betalt. Mor og de fem ungene flytter da inn i et sauefjøs og bodde der i to år. Moren levde på fattigkassa og de fikk servert fisk og poteter til mat hver dag som moren fisket og korte på primusen i fjøset. Faren så de knapt, han kom bare full innom og skjelte henne ut for at hun og barna bodde så kummerlig. 

Terje ble mobbet, steinet av noen gutter så han mistet ei fortann, og brakk den andre. Han ble innlagt på sykehuset i 10 dager pga av skadene i hodet. Noe han slet med i mange år. 

Hvorfor var det ingen som hjalp dem? Et så lite sted kunne da folk hjelpe hverandre skulle man tro? Bo i et sauefjøs uten strøm i to år med fem unger. Det er helt forferdelig å tenke på.

Far fikk seg jobb og de flyttet til Lærdalsøyri. Da betalte fattigkassa for billettene til mor og fem unger så de kom seg sørover med hurtigruta. Penger til mat fikk de ikke, så etter et par dager slapp de opp for mat. Kokken ombord så dette, så han gav de mat på resten av turen. Det glemmer han aldri...

Så onde kan ikke mennesker være, som læreren hans på Lærdalsøyri som erklærte gutten evneveik! Læreren lot han tegne og brydde seg ellers lite om han, fattig gutten Terje. Moren trodde på læreren. Læreren drev stor forskjellsbehandling på rike og fattig, om hvem du var og hvor du kom fra.

Far kjøpte vaskemaskin for å lage sats i. Kjeppen som hører til brukte mor til å gi meg juling med. Jeg begynte å drikke når jeg var 11år. Jeg plukket søppel på dynga, der fantes flasker som jeg kunne pante og annet jeg kunne plukke for å få noen penger.  

Av omsorg og kroppskontakt sier Terje: Da, jentene plukket ull fra genseren min, var det som en fryd. At noen tok på meg uten at det gjorde vondt. 

Familien flyttet og flyttet, Terje fikk seks års skolegang. Sarpsborg neste...dette ble ikke noe bedre.

Han ble bud hos en gullsmedforretning i Fredrikstad. Han kunne ikke lese og skrive, men var flink til å memorere, så det gikk bra, men det var sjøen som var målet hans. 15 år gammel dro han til sjøs og som 20 åring var han ferdig med det. Sjølivet ble ikke som jeg trodde og sommeren 1970 måtte han mønstret av. Jeg var evneveik, men kunne sloss å drikke. En dag sa noen at han var blitt som far sin, det var et sjokk.

Han "møtte" Jesus og ble kristen, slutte å drikke. Kom seg videre, kone, unger, på skole, artium, ex fil, svennebrev og mesterbrev som maler med egen bedrift. I 2001 søkte han om billighetserstatning for tapt barndom og fikk den innvilget i 2003. 

Nå jobber han i skoleverket. Dette er en sterk beretning og jeg er så lykkelig for at det finnes slike mennesker som han i skoleverket. Som ser elever og skjønner hva de sliter med, ser mennesket. Jeg vet så alt for godt hvordan noe kunnskap, kan man ikke lese seg til. Selv er jeg adoptivmor til tre og har den kunnskapen i min bagasje. Noe jeg ofte hadde bruk for i mitt liv som lærer i vg. skole hvor elever f.eks. hadde en merkelig oppførsel, ting skjedde, som andre lærere ikke skjønner og diskuterer opp og i mente.

Jeg vet at barnevern/hjelpeapparatet tror de kan, vet og forstår, men nei! Det gjør de ikke bestandig, man må ha opplevd enkelte ting for å forstå. Livet er ikke bare i kontortiden, men døgnet rundt for å fatte f.eks.: spiseproblematikk, adferd, løgner, hemmeligheter, savn, sorg, omsorgssvikt osv. 

Terje er derfor en stor ressurs som kan så mye om alkohol, -lite mat,- ensomhet, -mobbing osv. og er sikkert en mann som ser, problemer hos enkelte elever som sliter. Slike folk trenger skolen på alle alderstrinn.

Han har selv skrevet boka, den er skrevet i en litt religiøs stil, men det er greit.

Utkom i 2007, Lunde forlag

Lånt på biblioteket

Harmel Kristin "Når vi møtes igjen"

Ta vare på dem du har, mens du har dem

Emily, 36 år er journalist, har mistet store deler av jobben, innskrenkninger. Hun er deprimert og ensom. Hun fikk en datter for 18 år siden som hun adopterte vekk, nå er hun på søking etter henne.

Faren hennes stakk av med en annen kvinne for mange år siden og moren døde når Emily var 18 år. Hun flyttet da til bestemoren Margaret. 

Mange år seinere dør bestemoren, Emily får et bilde fra en anonym avsender, der det står at "Han har alltid elsket din bestemor". Men hvem var bestefar, han het Peter?

Dette blir en leting som er informativ og spennende på mange måter. Jeg viste ikke at det var 40 000 tyske fanger i Amerika under krigen. Bestefaren hennes ble tatt til fange i Afrika og sendt til Florida som fange for å jobbe på sukker- plantasjer og fruktplantasjer. Der treffer han nabojenta Margaret. Etter krigen ble han ikke sendt hjem, men til England i to år for å reparere skadene etter tyskerne som hadde bombet store deler av England sønder og sammen.

Det blir en reise til Tyskland, sammen med faren og drar de avsted og de blir kjent med hverandre. Vi blir kjent med tyske kunstnere og de er rundt på gallerier, hos spesialister for å finne ut av hvem som kan har malt bildet. De besøker Peter sin bror og vi får en rystende beretning om hat, mistenksomhet og hva som skjedde den gang i 1947, da Peter kom hjem etter at han hadde blitt sendt til Afrika i 1943. Faren hadde åpnet alle hans brev fra Margaret og viste at Peter hadde et barn i Amerika. 

Peter drar til Amerika for å finne Margaret, men løgner og hat stopper han. Han og vennen Mous maler. De hadde et vennskap som varte livet ut, nydelig og fine beskrivelser.

Historien er vinklet fra nåtid med Emily sin stemme og brev fra Peter til Margaret, under krigen. Det skjer utrolig mye, mange flotte tanker og gjerninger om hvordan løgner, hat, kjærlighet, sorg og familie bånd kan klundres til.

Jeg synes det var mange flotte scener fra malerverdenen, om kontakter og familie som kan hjelpe og hindre kontakt. Hvordan en beslutning får virkninger langt inn i de neste generasjoner.

Det er absolutt en bok som belyser mange spennende sider av livet. Det er en gripende fortelling. Man kan le av den, for man kjenner seg så igjen og man blir grepet til tårer av dumme valg, som vi gjør i livet. Samtidig som den er historisk fin og kunstnerisk og slekt-historisk spennende.

Det ble en veldig "happy end", (litt sukkersøt Amerikansk). Det var bra, men alt skjedde litt for raskt på slutten, som om nå må ikke boka bli lenger. 
Hva skjedde med arven hennes? Savner en del svar på vesentlige ting. Kanskje det komme en oppfølger, som forteller hvordan livet endret seg for henne, med alt hun fikk tilbake, selv om nesten alle i familien var vekk. 

Nina Waxholtt, leser og tolker boka bra.

Cappelen Damm, utgitt på norsk 2017

Utkom på engelsk 2016, "When we Meet-Again"

Spilletid 12t og 38 min

Lånt på biblioteket

Andre som har lest boka: Min bok og maleblogg