Nå skal vi langt tilbake i tid, med myter, drager og skrømt!
Dette er
en roman tilbake til tiden da verden var en ukjent arena og kriger, makt,
overtro og drager, fantes i troen og verden blant folk. Vi er tilbake i til det
post-romerske Britannia på slutten av 500-eller tidlig 600 tallet.
Det som er litt morsomt er at dette er tredje boka jeg leser av denne
forfatteren og dette er en fantasiroman, den er totalt annerledes en de to
første, totalt!
Boka starter med at et eldre ektepar skal dra og besøke sin sønn i en
annen by. Ekteparet er Axl og Beatric som har blitt gamle og de bor i en
liten landsby, med underjordiske ganger. De har blitt fratatt å ha lys i
huset sitt, noe som plager dem om kvelden. De er litt i opposisjon til regelverket i byen, for de føler seg ikke helt verdsatte mer.
De lever i en tid som er slitsom og all energi brukes på å overleve, så
folk er nesten ute av stand til å huske de viktige ting her i livet. Men, de
har en sønn og han bor i en annen by langt vekk, det minnes de. En dag pakker
de sekken og legger ut på en strabasiøs tur til fots, for å komme til sin sønn.
De treffer mange folk, både hyggelig som de får mat og overnatting hos, og
skumle folk. Samhandlingen mellom folkene de møter og dialogene er noen ganger
veldig lange. (da faller jeg litt ut)
På sin ferd treffer Axl og Beatric, noen viktige personer, det er krigeren Wistan, som
er sakser og var Kong Arthurs trofaste ridder. Gutten Edwin, han slår seg sammen med dem
på sin veg, han har magiske evner. De møter også en ridder, Sir Gawain som har en hest og
rustning, han blir en viktig brikke i jakten på dragen Querig. Det er denne
dragen som lager en dimme/tåke slik at folk mister hukommelsen, derfor må dragen drepes.
Den klokke Fader Jones sier at dere kan dra til deres sønn, når dragen er drept.
Axl og Beatric møter en båtsmann hvis oppgave det er å ta folk over til de dødes øy. Bare dersom et par kan overbevise han om at de virkelig elsker hverandre vil han ta dem med over sammen. De blir plaget av redsel for at de ikke vil klare testen og dermed bli avskilt som par for alltid. Kan kjærligheten overvinne alt? Selv døden?
Boka er full av referanser til britisk mytologi, sagn og fortellinger som jeg ikke kan nok om, til at jeg skjønner alt. Derfor må jeg innrømme at den ikke falt i helt god smak hos meg.
Dette er en Fantasy roman, men litt for eventyraktig til at jeg klarte
å henge med på alle drager og skrømt de sloss med på sin veg. Jeg
klarte ikke helt å konsentrere meg nok i alt dette og falt stadig av og måtte
se, hæææææ hva har jeg lest nå? Men, etter en lang stund ble jeg ferdig med boka tilslutt.
Slutten var bra, den var mer mellommenneskelig slik at jeg forsto
alt.
Dette er en sjanger jeg personlig ikke er helt godt nok kjent
med.
Liker du Tolkien-bøkene, er denne midt i blinken. Jeg likte filmene men ikke bøkene, det ble som her,-for urealistiske, flytende og eventyr historier for meg. Morsomt at en og samme forfatter kan skrive så ulik litteratur. Resten av dagen og skumring over landskap er to andre bøker jeg har lest av han
Døm ingen før du kjenner deres opplevelser og indre drømmer.
Oscar mister sin
undervisningsstilling ved universitetet i hjembyen Madrid,(kun for en periode,)
men får en tilsvarende stilling ved universitetet i Malaga. Dette er et sjokk for han, fordi
hans er et vanemenneske og ønsker minst mulig kontakt med ukjente mennesker,
steder og settinger, han har sosial angst.
Han bestemmer seg og drar til Malaga. Der må han
bli kjent med en ny arbeidsplass, nye rutiner og mennesker, han gruer seg....og
hva med leiligheten? Hva skal han gjøre med sin elskede leilighet, hvor han har
bodd hele sitt liv?
Han gjør en morsom og uventet
vri, han leier ut leiligheten til 4 ulike folk. De har den en dag i uke hver og
et av kravene for å bo der er å skrive i dagboka, når de har vært der.
Det er fire strenge
kontrakter som utstedes og betingelsene må overholdes, ellers får de finne seg
et annet sted å bo. Hæ, tenkte jeg hvem vil leie en leilighet med de
betingelsene? Det må jo være noen som skal ha seg et sidesprang eller noe
sånn?
Oscar selv skal bo der
annenhver helg da han og vennene (Alberto, hans eneste venn) skal på
fotballkamp. Oscar er en skikkelig snåling, han vil ikke ha noen sittende på
setet ved siden av seg på togturene mellom Malaga og Madrid, så han kjøper to
seter. Hans intimgrense betyr veldig stor avstand til andre.
I Malaga er det ingen som vet
at han har sosiale angst, kjenner hans lyter og han rekker ikke å fortelle det
før han blir dradd med på lunch, med vin og hygge, fra folk på universitetet.
Carla og Oscar blir gode
venner. På onsdager er det en fast gjeng som går på tur, der treffer han
mange hyggelige folk. Han blir med og de hygger seg med god mat, er på fest og
lever et helt vanlig liv med mye vin og glede. Oscar tiner opp og forteller
selvironisk om seg selv og folk tar han som han er. Han endrer seg sakte men
sikkert og etterhvert blir en totalt annen person i Malaga. Hvordan han
ser på seg selv og livet, en herlig endring av en tørrpinn!
Oscar gleder seg til å komme
hjem til dagboka annen hver helg, er en opplevelse i seg selv for Oscar og oss
leserne. Der skriver de fire personene til hverandre og kommenterer. Slik
blir vi også etterhvert "kjent på den måten" med de fire leieboerne
og Oscar sine drømmer, tabuer og hvordan de er og har det.
De skjønner problemer, kjefter
på hverandre og informerer hverandre om livet, kjærligheten, politikk, dop
trafikk i Sør Amerika og alt det med og mellom menneskelige. De er rett og
slett bare seg selv, og deler sine innerste tanker. Dette er ryggraden i boka
og alle historiene og opplevelsene synes jeg er utrolig morsomt og følge,
til de fem personene.
Hvordan totalt fremmede
mennesker begynner å tolke, setter hverandre i bås og alle fordommene mot
mennesker som bare har skrevet noen ord om seg selv, hvor lett de kommer opp i
hodet og ned på papiret. Hvor lett oppfatningene endres og hvordan de stadig
ser på hverandre med nytt lys og prøver å hjelpe hverandre i vanskelige
situasjoner. Litt av en sosial antropologisk studium. Her humrer jeg virkelig
over de fallende kommentarene som kommer.
Oscar forandrer seg og hans
historie blir en helt annen enn jeg hadde tenkt meg. Julie var kanskje litt
overdreven, men veldig humoristisk. Paco sin skjebne skjønner jeg og de to
andre var jo egentlig bare søte historier, slik livet er.
Jeg har kost meg med boka, den
var spennende og jeg gledet meg til å lese hva som kom i dagboka, av spenstige uttalelser og erfaringer. Der var det litt av hvert!
En litt annerledes fortelling
ble det, jeg hadde forventet at det skulle slutte på en annen måte, men bra slutt. Jeg har humret og kost meg
med fine beskrivelser fra Malaga og Madrid.
En hyggelig bok som sier mye om
oss mennesker, den kan absolutt anbefales å lese!
Tittelen på boka sa meg
ingenting før den var lest, men etterpå var det en god tittel, som passet
perfekt.
Sætre Standup and Write Utgitt 2018, 306 sider Leseeksemplar Noen bilder fra mine turer: Ronda, den gamle hovedstaden, Fra borgen i Malaga og Kunsten i Reina Sofia, Madrid. Det er utrolig mye fint å se i Spania. Jeg drømte meg vekk til steder jeg har besøkt der, når jeg leste. Andre som har lest boka : Anita,Tine,Beate Dette er andre boka jeg leser av denne forfatteren, den første var helt i en annen sjanger og heter:"Knuste Hjerter og Halve Sannheter"
Kim Leine sitt voksenliv, etter å ha bitt
seksuelt misbrukt som ung av faren sin i årevis.
Kim Leine vokste opp i
Seljord, hvor familien var en del av Jehovas Vitner. Moren hoder han i strenge
tøyler, mens faren en dansk frisør forlot familien da Kim var 5 år.
Kim rømmer hjemmefra til far i
København, han var da 17 år,(våren 1978) hvor var det far bodde? Han var 6 år da
han besøkte København sist. Han finner fram og ringer på døra, "Ja,
der er du", sier faren som tydeligvis har blitt kontaktet av mor og er
ikke overlykkelig for å få besøk av han.
Far er homoseksuell og bor
sammen med Svend, Kim får sove på sofaen. Far lar ikke Kim få fred, men lurer
han til seksuelle overgrep. Kim tør ikke si ifra og livredd for og ikke tekkes
faren sin.
Etterhvert begynner han på vg.
skole 17 år i København. Kim får venner og de drikker seg fulle og husker ikke
mye. Faren vil at de skal ha fest hjemme hos oss, faren lager Chili con carne
og baker loff. Skolekameratene er opptatt av faren og Svend, de beundrer dem,
dette er tøft. «Du hadde verdens kuleste fest, og kuleste far" sier
alle kameratene mine, de skulle vist.
Kim utdanner seg til
sykepleier, han vil vekk - langt vekk, Afrika er en drøm. Ved å bli sykepleier
har man mange muligheter til å jobbe hvor som helst, derfor var det et enkelt
valg for han. Kim treffer Lærke, de gifte seg og når han er ferdig utdannet
skal vi avgårde til Afrika, drømmen!
Årene går de får Johannes og
Marie, flytter til Nuuk på Grønland, (1989). Flytter inn i en leilighet på
Radiofjellet, som hører med til Kim sin jobb.
Kim har en strategi om å lære
et grønlandsk ord hver dag. Han lærer seg flytende grønlandsk, selv om det er
vanskelig. Etter seks års ekteskap skjønner han seg ikke helt på Lærke og han
finner de grønlandske pikene svært tiltrekkende. (Lærke er ikke sjalu). Han
elsker alt som har med Grønland å gjøre. Folket begynner å kalle han Kalak
(jævla grønlender, da er man akseptert som grønlender).
Forholdet til faren er fortsatt
vanskelig, når de er hjemme i KBH på ferier og når han får brev fra han, det er opprør i han. De
flytter til et annet sted på Grønland etter 2 år. Der skaffer de seg hunder og
hundespann, lever det grønlandske livet. Kim har nok å gjøre som sykepleier,
masse selvmord og folk som skader hverandre i fylla. Han opplever mange
utfordringer som sliter på han psykisk.
De flytter tilbake til Danmark
pga av barna og skolegangen deres. Vi var for frelste, hadde det for godt der
oppe, måtte hjem for å føle virkeligheten. Kim hater jobben som
hjemmesykepleier og får lov av Lærke å dra et halvt år til Grønland. De kjøper
et hus i Danmark, han tar nattevakter i København og Oslo for å tjene penger,
så Nuuk igjen, han klarer ikke være i Danmark, må vekk!
Livet på Grønland, med sex og
dop sliter også på han og til slutt ryker ekteskapet med Lærke.
Han innser at han har blitt
pillemisbruker, noe som eskalerer etterhvert, mer og mer for døve smertene
etter, all depresjonen med far som har misbrukt han, religionen hans og alt ved
han. Bor alene og doper seg.
Passer jobben, han regnes som
en dyktig sykepleier og har et godt lag med pasientene på Grønland.
Kommer hjem og verden raser, ensomhet, kjedelige jobber, dop. han har lovet og
ordner alt til Maries konfirmasjon, han er glad i barna og det ordner seg.
Får i 2002 jobb igjen på
sykehuset i Nuuk, sønnen Johannes er med han. Kim sitt pillemisbruk blir
oppdaget og han blir sendt til avrusning til KBH. Urinprøvene blir hans
stolthet, for han skal slutte og han blir rein for dop.
2004, tilbake på Grønland,
forteller ingen om at han har vært misbruker til de andre på jobben. Tilgangen til
dop og alle de vonde tankene blir for mye og han starter igjen. En dag banker
en kollega på toalettdøra, han legger han igjen sprøyta og kanylen "Et
rop om hjelp".
Bortvisning fra Grønland,
mister autorisasjonen sin og livet blir snudd på hodet.
Hans forhold til faren blir
verre og verre og i brevs form ber han om at han aldri vil se han mer, men
brevene fra far kommer, han leser dem ikke, brenner dem. Hatet til faren blir
voldsomt!
Dette var en utrolig sterk
biografi. Det er ikke bare kvinner som rammes psykisk av langvarig seksuelt
misbruk, det er helt sikkert. Nå skjønner jeg hvorfor den siste boka jeg leste
av han var så troverdig- Avgrunnen. Hans kjennskap og kunnskap om dop,
seksuelle legninger osv. kan han.
Boka kom ut på Cappelen 2007
309 sider. Lånt på biblioteket
Kim Leine skriver alle romanene
sine på dansk også på norsk.
Dette var hans første bok,
erindringsroman.
Han har skrevet mange fine
bøker etter at han ikke kunne være sykepleier mer, både barnebøker og
voksenbøker. Han skriver utrolig bra og fengende.
Hun var en
banebrytende journalist, feminist og forfatter i Sverige på begynnelsen av
1900 tallet. En jente som levde livet!
Hun dro på
reportasjereiser og lagde sosialrealistiske reportasjer om, tjenestefolk og
samene i Lappland. Satte i gang hjelpeaksjoner som reddet tusenvis av mennesker
under den finske borgerkrigen. Dro på ekspedisjon til Argentina og Chile,
opplevde jordskjelv i Japan, slusk i Amerika, og en flerårig ekspedisjon til
Øst Sibir.
Ester Blenda var Astrid Lindgren sitt
forbilde, med sine selvbiografiske barne- ungdoms bøker.
Hun var den første banebrytende
journalist som startet som undersøkende reporter. Hun svarte på en annonse
under falsk identitet om å bli tjenestejente på en storgård i Sörmland i 1914.
Tok på seg bondeklær. Det skulle bli en litt mer komplisert skuespill/jobb en
hun hadde tenkt seg.
En
vanskelig, hard og sjokkerende jobb for direktørdatteren. Hun og den andre
tjenestejenta hadde 17-18 timers arbeidstimer i døgnet, hvor de hele tiden
skulle stå på pinne for familien med fem barn og de andre arbeidsfolkene på
gården.
De
to tjenestejentene sov sammen i en lusete seng anføres. Opp å lage frokost,
melke 20 kuer, mate de andre dyra og ordne hus, vask klær og lage mat. Hun ble
snakket nedsettende til og om, sjikanert for at hun prøvende å vaske seg og
pusse tennene sine. Det gjorde man bare til helgen. Alt dette for
luselønn, hun holdt ut en måned.
Dette oppholdet ble først korte
reportasjer i avisa, Svenska Dagbladet, men de ble så populære at det gitt ut
som bok, 1914. Den ble trykket opp i 115 opplag - 35 000 bøker. Årets
sensasjon!
Men, familien Holtz som hun
hadde jobbet hos var ikke glade for rapportene og boka hennes, det ble skrevet et
motsvar til boka. Det ble mye fokus på henne og hun ble hyllet, som "stjerne
reporter".
Boka (bildet) var informativ og
direkte avslørende om hvordan tjeneste-jenter hadde det på gårdene og var
nærmest tjenerinner, med uregelmessig arbeidstid. Det var vanlig at de også
måtte avlegge rapport om hva de skulle på fritiden. Dette kom politisk opp og
regler kom i drift fra 1933, pga. hennes bok.
Her kommer stjernereporteren Ester Blenda, som skrev under navnet "Bonsai". Ester Brenda var allerede fra barndommen en villstyring. Hun ble sendt hjemmefra til en streng onkel for å lære seg oppførsel, men det hjalp lite. Hun gjorde som hun ville, kjørte motorsykkel som en mann. Hun brydde seg ikke om tidens konvensjoner, levde sitt liv på sine premisser. Spilte trekkspill og røykte pipe. Hun gikk kledd som en mann, i en mannsverden, med slips. Hun var nok lespisk, men hun holdt det hemmelig. (det var straffbart den gangen). Carin Frisell var hennes hemmelige kjærlighet. Hun var alltid glad og opptimistisk (et jævla solskinn)
Opptatt av urbefolkningen i Norden, samene.
Etter alt oppstyret av boka,
drar Ester Brenda til Kiruna med vennen Hjalmar Lundbohm "Kirunas
konge", som hun kaller han (oppdaget og kartlagt de store
jernmalmforekomstene, skapte næring og turister kom dit).
Samene og deres kår
interesserer henne, for de har lidd mye etter unionsoppløsningen da grensene
ble stengt. Beitemarkene for dyra deres, reinen. Hun ble samenes røst, ved å
skrive om dem.
Hun fikk lærerjobb for de
vandrende nomadene, hun måtte lære seg litt finsk, så fikk hun jobben. Hun
flytter til samene og legger sammen med dem på vår/sommer flyttingen og bodde
med dem et halvt år. Det er virkelig spennende å høre om hvor sterke
tradisjonen var i 1915, hos samene. Skriver reiseskildringer/artikler til
avisene og det ble boka "Hornets folk" fra 1916.
Borgerkrigen i Finland 1918, de
røde - mot de hvite, mens lokalbefolkningen lider av sult. Ester dro til
Finland skrev om situasjonen og fikk ordnet med forsendelser av mat inn i
Finland, så det mange finske folke som ikke sultet i hjel, takket være Ester. Russerne hadde tatt fra dem
alt av mat, husdyr og rein.
Ester drømte om å bli bonde og
jentebokforfatter. Hun vill ta utdannelse i landbruket og kjøpe gård, bli
bonde. Hun startet på en 2 årlig landbruksskole. På Hagaberg høsten 1918, som
eneste kvinne. Det var krevende studier, men hun fikk det til samtidig som hun
kom med sin første barne-ungdomsbok om Ann-Mari, «Rakkerunge serien" en
selvbiografisk bok bygget på hennes barndomsminner.
Hun klare landbruksskolen og fikk
fine papirer.
Hun er en mektig populær person
i Stockholm og blir malt av Anders Zorn og har mange kjente navn som venner.
Hun ble betraktet som pioner og stjerne.
Ester Blenda ble inspirert av
sin venn Evert Taube til en reis i Sør Amerika. Hun gjør avtale med Svensk
Dagbladet om å skrive rapporter, fra dette eksotiske reisemålet. Hun møtte den
norske kunstneren Alice Thorne, kalt Alibada, som hun ble med et halvår i 1920,
til Sør Amerika. De opplevde utrolig mye i Argentina, Chile. Hun kom hjem med en
papegøye og tre silkeaper. Skrev boka "
Bilder fra nettet;
Ny reise: De svenske emigrantenes fotspor til Nord Amerika, i 1922
ble hennes nye prosjekt. Hun reise som emigrantene på 3.kl med S/S Hellige
Olav, med 50 dollar i lomma, ble nektet innreise og opplevde å bli satt i
varetekt. Pastor Helander får henne inn i landet.
Skildrer New York med jazz, de
moderne kvinnene og alt livet imponerte. Hun dro til Chicago, hvor hun hadde en
avtale. Videre med tog til slektninger i Minneapolis med tog, der ble hun
ranet. Uten penger, jobbet hun med fruktsanking ol. Gratispassasjer som loffer
på godstog og kom seg til Salt Lake City. Etter et halvt år ville hun hjem og
skrev boka "Amerikansk" som ble årets
boksuksess i 1923.
Carin og Ester drar til
Spania, Asia, Amerika, Hawaii og Japan. Hun hadde penger fordi bøkene hennes:
Rakkerunge hadde blitt filmatisert, også filmen om tjenestejenta. Og
boksuksessen i 1923.
Ester Blenda gifter seg
proforma med Rene Malaise i 1925, for å være med på ekspedisjon til Kamtsjatka, Øst
Sibir. Hun skulle være fotograf, holde orden på hundene og huset. Det ble nok
litt annerledes liv enn hun hadde tenkt seg. Utrolig mye drikking. Oppholder
varte i et og et halvt år før hun tok den transibirske jernbanen hjem mot
Stockholm sommeren 1927. Historien om Sibir ble boka "Landsbyen, i
vulkanens skygge".
Ester Blenda hadde blitt syk
og, det ble et langt opphold på sanatorium. Moren dør og hennes kjære Carin har
giftet seg mens hun var vekk. Ester ble dypt deprimert, med enda mer alkohol og
dop.
Hun kom seg på beina igjen og
i1930 leier hun en gård Bjurnäs. Hennes første hjem på 40 år. Hun gav ut mange
ungdomsbøker og Carin skilte seg og de ble venner igjen. På Bjurnäs levde hun
det perfekte liv, uten strøm og innlagt vann, med tre hester, hunder, katter og
likte seg alene på gården, der fikk hun ro til å skrive. Dette varte helt til
Ester fikk et slag i 1937, lite penger, mye drikking og opium.
På Ester Blenda sin 50 årsdag
utgir vennene hennes et skriv om henne. Der skriver Karin Boye et hyldnings-dikt til henne, som nå er så kjent og heter "Ja, vist gjør det vondt".
Hun fikk en trist slutt og
døde bare 57år gammel av lungebetennelse i 1948.
Hun ble tydeligvis glemt av
mange, men ikke av Astrid Lindgren. Hun tar Ann-Mari (Ester) som forbilde til
sin Pippi. Den selvstendige, rappkjefta og ville jenta. Det finnes så mange
parallelle episoder der Ester skriver om Ann-Mari som hopper på hesteryggen,
slik Pippi gjør,
Ann- Mari som skal ut å fly,
slik Maddiken gjør, Ann-Mari som heiser sykkelen opp i flaggstanga, - Emil.
Hvordan våget Astrid Lindgren?
Denne boka har fått meg til å
se på Astrid Lindgren med litt andre øyner. Jeg som har sett opp til henne, men
når man ser at Astrid har nærmest brukt de samme historiene i sine bøker som
Ester Brenda skrev om i sine barne og ungdomsbøker fra 1919- 1933. Disse bøkene
som ble kalt Rakkerungeserien er som egentlig er fortellinger om Ester Blendas
eget liv som hun forteller til sine tantebarn i bokform.
Først i 2011 ble dette kjent,
da Eva Wahlstrøm utgav boka "Gratis jenter før Pippi". Der skriver
hun og Ester Blenda og danske Karin Michaelis som Astrid Lindgren var opptatt
av og nærmest kopierte.
Dette var en utrolig
spennende og flott historie. Jeg skulle ønske at den fantes på norske
bibliotek, men jeg fant den ikke.
Kaj og Ib Gottlieb
er tvillingbrødre, født 1897. De sitter på toget fra Danmark og målet er
Finland. Året er 1918 og borgerkrigen har akkurat startet der. De og fem andre
unge dansker har vervet seg som frivillige til borgerkrigen i Finland. Dette
blir opplevelser som vil prege dem resten av livet.
Første verdenskrig
har vart i tre år, men ikke i Danmark, så disse unge menn er klare for eventyr
i Finland. Det blir noe helt annet enn de hadde forventet seg. Etter en
treningsleir er de klare. Det er iskaldt ned til -32 grader og hver døde soldat
blir ranet for varme klær, slik at de klarer å holde varmen. Maten er for det
meste hestekjøtt, noe de vil hate resten av sitt liv. De sloss for Mannerheim
mot rødegardistene. Slaget om Tammerfors blir et voldsomt slag hvor de skjønner
at de kan dø. Brutalt, voldsomme scener beskrives! De kommer fra hverandre og
møtes igjen, lykkelige over å treffes.
Alt det
forferdelige som Ib og Kaj var vitner til og som de selv utførte under krigen
endrer dem totalt som mennesker. Særlig del 4 av boka hvor dette beskrives enda
mer er forferdelig. Det var ikke som å leke cowboy og indianer, nei!!!
Ib studerte
medisin før han dro til Finland, og fortsetter med det når han kommer hjem. Han
mister praksis plassen sin pga. en uheldig sak, men får etterhvert en jobb i
psykiatrien i Roskilde.
Kaj fortsetter
sine teologistudier, men skal ikke bli prest, det er sikkert. Teologvennen
Jørgen og Kaj er mye sammen, han har en søster, Sara. De blir kjent og det
utvikler seg sakte og sikkert til et seksuelt forhold, appetitten på den blir
skikkelig vekket hos han. Kaj var en beskjeden, stille gutt som aldri hadde
hatt kjønnslig omgang med noen før, nå ble det en besettelse.
Moren til Kaj og
Ib døde da de var barn, faren har pensjonert seg og flyttet til en av
småstedene utenfor København by. En dag de var for å besøke han, fant de faren
ute i gresset, full og halvnaken omslynget med hushjelpen fru Madsen. De bærer
faren inn og med fru Madsen skjer det noe.......
Faren blir sendt
på sykehuset med lungebetennelse, ligger der i tre uker og har helt glemt fru
Madsen, litt dement.
Naboene forteller
at sønnene til fru Madsen, Edwin var stadig vekk innom huset og fraktet noe
vekk derfra. Faren kommer på pleiehjem og huset selges.
Vi er i de ville
20-30 åra og det er mye fest, røyker hasj, sniffer kokain og i selskapet driver
man med spiritisme. Denne mellomkrigstiden bruker Kaj til å studere i Leipzig
og i Paris, hvor han kommer i mange ulike miljøer. I Leipzig blir vi godt kjent
med hans lærerinne i arabisk, Josepha. Hun er livredd, for hva Hitler skal
gjøre med alle "onder-menneskene", jødene og nazismen som sprer seg.
De blir 30 år og Kaj er gift, far og korrespondent og reiser til land fjernt og nært, over
alt.
Ib gifter seg, men
er homo og møter Edwin Madsen.....alt går ikke akkurat som han forventer. Ib
drar til USA og lærer seg kunsten hypnose: Han blir Illusjonisten Ibrahim.
Krigen bryter ut
og de er begge med i motstandsbevegelsen. De har stadig Gestapo i hælene når de
sykler rundt i København. Utrolig nervepirrende. Det ender svært dramatisk, men egentlig realistisk.
Det var en kort
forklaring på en tykk bok om to brødre og deres liv. Den handlet mye om deres kjærlighetsliv
og alle kvinnene, ungene og byene de besøkte. Krigene som endrer menneskene og
deres syn. Opplevelsene man sitter igjen med, et forkvaklet menneskesyn? eller
driften om å hevde seg selv?
Kim Leine skriver
utrolig bra, Han har spenningskurver så man ikke får puste og er innom alle
sjangere i denne boka. Dette er virkelig topp fortellerkunst. Jeg sier bare! Les den! Fantastisk
bra!
Boka utgitt 2015
på Cappelen Damm, 654 sider
Lest av Jan Erik
Madsen, spilletid 22t.30min
En ufattelig fascinerende roman som jeg hadde lånt på biblioteket,
startet på. Så fikk jeg influensa og der var den som lydbok på Storytel, flaks!
For når øynene går i tvers kan man man ligge på sofaen og lytte.
Kim Leine: er
født i Norge 1961, Seljord. Flyttet til Danmark som 17 åring og tok
sykepleierutdanning. Bodd 15 år på Grønland.
Sara Stridsberg"Kjærlighetens Antarktis". En bok som var noe av den merkeligste boka jeg har lest, men imponerende!
Anne Svard "Vera" Fra krigens dager, en nydelig Svensk roman.
To romaner av: Thomas Marco Blatt :Tiden er den vi brenner" en bok om flukt fra mann og naturkatastrofe. men handler også om kjærlighet og omsorg for barnet sitt. Flott bok!
"Varsjøen", gamle venner vil ikke at Morten skal ta opp hva som skjedde for 20 år siden.
Stridsberg Sara "Beckomberga, en ode til min familie", en bok om psykiatri,
foreldre som sliter med rus, selvmordstanker bygger på egne opplevelser. Mye biografisk.
Den forteller også om psykiatriens oppbygning og ideer fra 20-30 tallet til de ble nedlagt 80-90 tallet. En opplysende og god bok
1.oppvekstroman fra 60 tallets fra Oslo
1. roman av Nobelprisvinnere 2017, kultur og menneskelige relasjoner i Japan /England
1. roman, fra krigen, fanger, arbeidsleirer, prøvekaniner, bygger på sanne historier. USA
1. Svensk lyd bok, roman, med krigen som bakteppe,"Vera"flukt og livet i en overklassefamilie,
2. romaner om livet med rus,omsorgssvikt, drømmer, psykiatri : Kjærlighetens Antarktis og Beckomberga ,Svensk.
1. Biografi, En helt ny om Marie Hamsun. Norsk
2. korte romaner av Blatt, norsk , Lydbøker = 9 ferdig
+ tre halvleste,kommer i mars
Nå er det såtid for det som skal i drivhuset og trenger lang vekstperiode.
Jeg har vært utslått den siste uke av influensa, men nå må jeg få sådd før våren kommer.
En historie om den
gang psykiatriske sykehus var et sted for mange!
Jackie er jeg personen i boka. Hun har en
far som har blir psykisk pasient og kommet til Beckomberga mentalsykehus utenfor
Stockholm. Faren, Jimmi Darling (kalt Jim) har vært psykisk ustabil i mange år
og han ble verre og verre av all drikkingen. Han har mange ganger forsøkt å ta
sitt eget liv, men en dag orker ikke moren Lone mer, og psykiatrisk institusjon
var siste utveg.
Jackie tar bussen oftere og oftere opp til
Beckomberga for å besøke faren. Hun liker å være sammen med menneskene der, de
er noen spennende personer synes hun. Etterhvert drar hun opp dit hver dag og
er sammen med Jim, Sabina og har samtaler med Legen Edward Winterson. Han
er litt av en spesiell lege som tar med seg (smugler dem ut) pasienter på byen
så de skal få oppleve det virkelige livet, ikke bare være innelåst bak gjerdene
på sykehuset. Sabina (36 år) er en kvinne han lar gå fritt rundt og nyte nattlivet i
Stockholm og noen ganger kan det ta noen dager før hun kommer tilbake, men
det gjør hun alltid.
Moren Lone, er lei og drar til
Svartehavet. Er hun fotograf eller bare fotograferer hun mye, litt uklart? Hun
har et merkelig forhold til datteren og er avvisende til henne, flere
ganger....
Jackie er en ungdom og er på
sykehuset hver dag, det blir hennes verden. Hun var bare en ungdom og var
periodevis helt alene, var det ingen skole eller myndigheter som fanget opp
hvor hun tilbrakte så mye tid?
Sabina, synes Jackie er litt spennende, gjør
så mye rart. Paul er en mann hun treffer litt seinere, han var veldig gal
skjønner vi etterhvert. Han ble forflyttet, var det fordi han og Jackie ble for
gode venner?
Hun var lyset, håpet for mange som kom dit
og var et friskt pust fra utenverdenen, men var det sundt for henne å være der
så mye?
Vi får også høre historien bak Beckomberga
mentalsykehus fra det ble bestemt bygget og til det åpnet i 1932, et stort
kompleks. Jeg vil sammenligne det med Dikemark sykehus og Blakstad. Reformen ble
gjort på samme måte i Norge på 80-90 tallet.
Vi hører om at det skal legges ned og den
siste pasienten Olof som har bodd der i 62 år har en samtale med overlegen. Hva
skal du gjøre nå når du kommer ut?
Olof sier en dag, jeg skal ut å plukke
blomster (i februar). Han hadde ikke lyst til å flytte til ...og det som måtte
skje skjedde.
Litt spesielt at Olof Palme hadde en mor
som lå der, og hvor glad Olof ble for å få bekreftet det, for han hadde jo sett
Palme der.
Jackie blir eldre og får sønnen Marion, et
barn hun ikke ønsker å dele med barnefaren Richard. Det virker som hun er glad
i sønnen og tar seg fint av han. Faren, Jim har flyttet til Spania og de er der
for å besøke han. Jim savner Beckomberga, går bare og venter på den dagen
han skal begå selvmord og forklarer henne dette.... trist.
Denne boka er mer jordnær om livet med en
far som er alkoholiker og ruser seg og prøver stadig å ta livet sitt. Havner på
en institusjon. Det kunne like gjerne vært Dikemark eller Blakstad sykehus, for
historien om mentalsykehusene er den samme.
Boka tar opp mange viktige spørsmål. Hva
tenke myndighetene på når de tok et slikt grep og legger ned alle mentalsykehus,
i Norge også. Moren min jobbet på Blakstad den gang og jeg husker godt
når de fikk de første Reitgjerde pasientene dit. Da tok det ikke mange mnd. før
hun fikk seg en ny jobb. Hun torde ikke jobbe der mer. Min schizofrene
svoger som hadde vært mange år på Dikemark ble overført til et gamlehjem og
dopa ned, så han omtrent ikke kunne snakke mer. Litt av et liv....
Jeg
måtte bare lese en bok til av denne svenske forfatteren fordi jeg ble så
begeistret for hennes skrivestil i boka Kjærlighetens Antarktis.
Hun skriver i begge
bøkene om omsorgssvikt, dop osv. Hun skriver så reelt om dette, hun
bygger jo på egne erfaringer.....
Utgitt i sverige 2014, Utgitt på Ascheoug og lydbok fra storytel utgitt 2015
Anne Svard "
