Ferrante, Elena "Natt på stranda"

Barnebok fra Ferrante!

Det er denne dukken Celina, på forsiden som er fortelleren. Eieren er Mati, ei lita jente som snakker mye med dukken sin. En dag kommer faren til Mati med en pusekatt til henne og da leker ikke Mati mer med meg bare den dumme katten Minu. Hva skal jeg finne på, her jeg sitter på stranden?

De går hjem uten meg.....

Det blir kveld og strandmannen "Den slemme" som rydder og raker stranda kommer. Jeg havner i en haug med annet skrot. Så ser han meg og tar navneskiltet mitt"Celina". Hun opplever forferdelig redsel og mange vonde ting, uuhhææ...

Der kom det mørke dyret og reddet meg, pusekatten Minu. Han løper avgårde med meg. Vi springer inn i skogen og mot gråten til en jente jeg kjenner. Det er Mati som ikke har sovet, hun har grått hele natten fordi jeg har vært borte.

Da, blir de lykkelige sammen igjen. Da er de ikke to gode venner, men tre.

Illustrasjoner av Mara Cerri, her fikk du fire av bildene. Det er følelse ladede og gode illustrasjoner. Ser man feks inn i øynene til Mati, ser man katten. Veldig store kontraster i farger og stemning på tegningen, det gjør dem spennende. Veldig gode illustrasjoner. Det står bakerst i boka at Mara Cheri er en veldig kjent illustratør og samarbeider med flere tidsskrift og aviser.

Natten på stranden har mange av nattens sterke redsler i seg, med skremmende tanker på hva som kan skje og grunnleggende  tanker som sjalusi, frykt og kjærlighet. Det er tematikk hun bruker både til voksne og nå i denne barnboka, det er spennende å oppleve. Boka har bare 38 sider, men det kan være en god bok å snakke med et barn om følelser. Dette vil naturligvis avhengig av alderen på barnet.

Målgruppa er ment for 3-11åringer. Det er en stor målgruppe, men jeg tror det vil fungere for hele målgruppa og få gode samtaler med barna etter å ha lest den sammen. Jenta, Mati bor sammen med mor og treffer far bare i helgene, det er også tematikk.  Boka har stor og god leselig skrift.

En god barnebok!

Utgitt 2017 på Samlaget
Originaltittel :La spiaggia de notte, 2007
Billedbok for barn, 38 sider, målgruppe 3-11år
Sjanger: Fortelling, nynorsk
Lånt på biblioteket

Ferrante, Elena "Kvelande kjærleik"

Hvem var egentlig Amalia, min mor?

Amalia. 63 år har blitt funnet druknet den 23. mai på min fødselsdag, sier jeg i boka. Det er Delia som hennes eldste datter på 45 år, hun bor i Roma. Mor bodde i min barndomsby Napoli og alle lurte på om far var i begravelsen. Jeg så han helt bakerst, da jeg bar kisten med mor. Han ville ikke gjøre seg synlig for meg og mine to søstre. Det var jeg og onkel Filippo, mors bror som ordnet alt rundt begravelsen, vi hadde ingen samling etter på for jeg har nesten ikke kontakt med søstrene mine, sier hun.

Delia drar hjem til morens leilighet i 4 etg. hun kjører alltid først opp i 6 etg., slik hun gjorde som barn. Det var mitt tilfluktsted når jeg vokste opp, sier hun. Hun hentet nøkkelen til leiligheten hos nabo kona og hun kan fortelle om en mann moren ofte hadde på besøk. En høy flott og svært presentabel eldre mann, da var moren din alltid så glad! sier nabokona.

Hun ser seg rundt i leiligheten til moren og finner en søppelsekk med alt det gamle undertøyet til moren, det var helt utslitt. Når Amalia ble funnet hadde hun bare på seg en eksklusiv ny BH.

Sent på kvelden ringer tlf. det er Caserta, sier han. Han vil gjerne hente noe hos henne og det er posen med undertøy...

Dagen etter drar hun til onkel Filippo for hun vil vite hvem Caserta er. Da, får vi høre om at de har alltid kjent hverandre og vært bitre fiender. Det er et sjokk for Delia å komme hjem til Napoli og se alle de gamle stridigheter er som i gamle dager, da hun vokste opp. Ingen ting er glemt mellom familien og uvennene.

Delia har vokst opp i et hjem hvor faren har prøvd å ha stålkontroll over sin vakre kone, han har vært en voldelig og sjalusi ektemann. Dette preget hele familien og de var aldri trygge for at faren skulle slå moren eller em.  Faren og Caserta var på en måte kompanjonger. Faren levde av å malte sigøyner kvinner som Caserta formidlet. 

Ferrante er fantastisk til å formidle og beskrive alle lyder, støy, øyenkast, bevegelser og stress. Jeg lever meg så inn i boka at man glemmer tid og sted. 

I denne boka utspiller det seg mange fantastiske historier og barndomsminnene til Delia blander seg med nåtid på en fengende og flott måte. Hun treffer igjen mange folk fra barndommen og opplever dem slik de har blitt nå. Flotte bilder av moren, der hun omfavner sine kunder med målebånd og forvandler det til papirmønster som hun klipper ut og sydde til de lekreste kreasjoner. Selv snur og vender moren på sin gamle blå drakt som blir en viktig symbolrekvisitt i boka. Dette blir en viktig del for Delia da hun vil rekonstruere morens siste dager. 

Mer om innholdet sier jeg ikke.  Les den, den er fengende som alle hennes andre bøker og jeg synes de er topp. Jeg leste et sted at hun sammenlignes med Sigrid Undset og i denne boka hadde jeg det i bakhodet og hun er fantastisk på å tolke alle sansene vi bruker, slik Undset var.

Fantastisk bra!

Utgitt på italiensk 1999

Av Samlaget i 2018, 171 sider

Oversatt av Kristin Sørsdal

Lånt på biblioteket
Andre som har lest boka: Rose-Marie,  Reading Randi, Min bok og maleblogg,

Gjernes Birgit "Marie Hamsun, et livsbilde"

  

Biografi om Marie Hamsun.

Marie Hamsun f. 19. november 1881 på Elverum – 1969 Nørholm, hun var skuespiller, forfatter og gift med Knut Hamsun

Jeg har lest så mye om Knut Hamsun(1859 – 1952) og føler at kona hans Marie må ha vært en utrolig person som har klart å holde ut med han. Jeg fikk vite en del om henne i Kolloen sine to bøker om Knut, men vil gjerne vite mer. Jeg dro på biblioteket og fant meg tre biografier om og av Marie Hamsun. 

Denne boka er skrevet av kulturjournalisten Birgit Gjernes, de ble kjent sommeren 1959 på Nørholm  og de to holdt kontakt de siste tiårene Marie Hamsun levde. 

 Marie Andersen var av bondeslekt. Hun var eldste barnet og moren Gjertrud og Carl fikk etter hvert 9 barn til hvorav 7 vokste opp. Foreldrene hadde en butikk i Leiret i Elverum, når prisene falt på tømmer i midten av åttiårene gikk den konkurs. Det ble tvangsauksjon og de overtok en ny butikk som også gikk konkurs. De ble «Konkursfanter». Faren Carl ble forsikringsagent og de kjøpte et vanskjøttet og i dårlig stand gårdsbruk i Strandbygda, Elverum. De hadde heldigvis en sæter «Nupen» som gikk godt. Marie gikk på Svanåsen skole og var gjeter og måtte passe søsknene, hun måtte arbeid som en voksen, fra hun var liten. De solgte gården i 1897og flyttet til Kristiania.

                                 Marie som Agnes i Ibsen sitt stykke "Brand " i 1905

Marie gikk på Ragna Nielsen private middelskole og fikk studenteksamen i 1902. Hun fikk skolejobb i Solør, men hadde en stor interesse for teater. Hun traff  skuespilleren Dore Lavik og blir med hans trupp. Dette er en stor tragedie for foreldrene og de klarer ikke å akseptere at Marie gav seg sammen med en halvgammel gift skuespiller, de var samboere i seks år. Lavik vil sette opp Hamsun sitt stykke og Marie skulle spille dette på Nasjonalteateret, slik treffer hun Knut Hamsun.

En lang kjærlighets historie, med sykdom og Dore som dør. Hamsun var svært ustabil, hun måtte lære seg å leve med det skjønte hun tidlig. Han kalte teateret for «Gjøglerlivet» ganske så ironisk. Knut fikk sin skilsmisse i april og 49 år gammel giftet han seg med Marie på 26, (det var 23 år mellom dem). De gifter seg 25. juni 1909. Allerede noen uker etter drar han fra henne for å være sammen med datteren Victoria og skrive. De flyttet etterhvert til Elverum, men var på utkikk etter en gård.

De fikk tak i Skogheim på Hamarøy, en gård på 100 mål. De flytter dit i 1911, bare noen kilometer fra Hamsund der Tora, Knut sin mor bodde. Tore ble født 1912 og de fikk fire barn på fem år.  Marie følte seg som en sjømannshustru, for Knut var stadig på farten. 

Marie var lykkelig og hadde tre nordlandskuer og gris, hun var litt av et arbeidsjern tidlig og seint. Etter 6 år finner Knut ut at de skal selge og de flytter til Larvik. Der bor de i et år, men liker seg ikke. Knut skriver på Markens grøde og har en drøm om jord, da er Knut nesten 60 år.

Nørholm var et gammelt herresete fra dansketiden, uten vann og lys. Det lå vakkert til, men Marie ville helst flytte tilbake til Hamarøy, men i 1918 kom flyttelasset til Nørholm. Hun elsket å jobbe i hagen, «Min største glede er arbeidsgleden», sa Marie

Med barna på Nørholm: Barna vokste opp. Knut var ofte urimelig på småting, når barna kranglet, men han var en snill far. Han regjerte og tok raske beslutninger,hun var langsint. 

Tore 1912-1995, utdannet maler. Den eldste sønn ble Marie sin beste og fortrolige venn. 
Arild 1914- 1988 overtok gården. Ellinor 1916-1987 var skuespiller, men slet med store psykiske problemer, hun ble lobotomert to ganger. Cecilia 1917-1985 slet også med psykisk problemer. Begge søstrene var ut og inn av ulike institusjoner.
Marie drømte om å stå på scenen igjen og i 1922 fikk hun dra på opplesningsturne i Tyskland.

Rettsaken mot Marie Hamsun i Grimstad tinghus 23. august 1946. Marie har på seg sølvcapen, selv om det var en fin sommerdag.

Marie var lojal mot Knut og hva han men mente under krigen. Marie og sønnen var medlemmer av NS, ikke Knut. 26 mai 1945 ble de informert og satt i husarrest, det skulle gå fem år før de møttes igjen. Tore satt sin straff på Grini og Arild i Åkebergveien og i Arendal.

En langhistorie ble rettsoppgjøret, noe jeg har skrevet om HER

Marie mellom Leif Hammer og Arne Johnson Ved utdelingen av Kirke og undervisningsdepartementets barnebokpris i 1958.

Marie gav ut «Smaadikt» i 1922, Knut like diktene hennes og oppmuntret henne. Hun gav ut to diktsamlinger og flere barnebøker, bygdebarn-serien i fem bind 1927-57. Knut likte ikke at jeg skrev romaner, men var stolt over barnebøkene mine.

 Marie var på mange rundreiser/foredrag i Tyskland 1939-43 med fulle hus. Hun snakket om Knut sine bøker og sine fortellinger. Dette synes hun var veldig greit, for det var nærmest borgerkrig mellom ektefellene. Nørholm var et ensomt sted hvor de knapt snakket sammen.

Etter krigen var de pålagt å betale mange bøter og fra 1957 fant de ut at de kunne tjene litt penger på omvisning, Marie var da 76 år. Hun viste grupper rundt i mange år, før hun ikke orket mer, sammen med seg hadde hun svigerdatteren Brit og eldste barnebarnet Anne Marie som overtok jobben etter hvert. Det var på en sånn visning forfatteren ble kjent med Marie i 1959. 

  

Marie ble gravlagt etter hennes eget ønske ved siden av Esben som døde i en trafikkulykke vel 20 år gammel, på Eide kirkegård. Hun var så glad og opptatt av barnebarna sine.

Marie under maleriet av Knut. 

Atskillelsen hadde vært en tragedie for begge. Nørholm hadde forfalt, taket lakk og malingen flasset. Marie ofret seg for å stelle så godt hun kunne med få midler. Marie skammet seg over at det ikke var penger så Knut fikk ordentlige klær den siste tiden han levde. De hadde heller ikke penger til begravelsen da Knut døde.  De var fem rundt kisten i hans begravelse, ingen prest, ingen taler, ingen blomster og det gikk åtte år før urnen kom i jorden. «fattigdommen var det verste av alt» minnes hun.

Marie var en kunstnersjel og likte å ha det vakkert rundt seg, både inne og i hagen.

Hennes nevø Kai Fjell, prøvde hun å støtte så godt hun kunne, med oppdrag i Gyldendal, men det falt ikke i smak hos dem.

Jeg har en opplevelse av at Marie var en god kvinne, som gjorde så hun kunne, det var mange stunder hun følte seg alene med barna, og at de to døtrene slet psykisk var tungt for henne, hun hadde mange tunge stunder, men også gleder i livet.

Marie døde på Nørholm den 4. august 1967, på Knut sin 110 årsdag, bitter og resignert, trett av dage.

Teksten på bildet: Kjære fru Birgit. Takk for alt. Marie Hamsun 14/12 - 68.

I forordet skriver forfatteren: sitat Marie var et menneske mange mente noe om. Sterk og dominerende, sa noen. Svak og ettergivende på samme tid, sier sønnen Tore som var hennes gode venn. Om hun var politisk svarte hun: «Jeg måtte rette meg etter den kongen jeg var gift med i det som i alt annet»

Birgit skriver: Marie var et menneske som hadde lett for latter og lett for tårer og kunne bli veldig rasende. Glad og slagferdig, men med en melankoli som etter hvert ga seg sterkere utslag. Full av kjærlighet og omsorg for sine nærmeste, men med liten evne til å være lykkelig. Liten tro på seg selv.

Hun var et betydelig menneske. Det viste seg i måten hun håndterte livet med Knut Hamsun på. Og selv om hun som regel føyet seg, beholdt hun en indre styrke, som særlig kom til uttrykk i årene etter krigen.

Boka er litt mye frem og tilbake i tid, litt vanskelig å følge kronologisk hva som skjedde. Men en personlig og fin bok fra en som tydeligvis kjente Marie godt og hadde fått mye informasjon av henne gjennom de gode samtaler med Marie Hamsun, og hennes familie.

Jeg skal nå til slutt ta en titt på Marie Hamsun sine egne selvbiografiske bøker Regnbuen (1953) og Under gullregnen (1959).

 Dette ble et skjematisk overblikk over Marie Hamsun, men jeg skal hedre henne ved å lage et smykke tilegnet henne til mitt Hommage til ..., prosjekt.

Utgitt på Aschehoug, 1994

Sider 185

ISBN 82-03-17201-6
lånt, biblioteket

Aisato, Lisa "Snokeboka"

Dette er en helt spesiell og morsom billedbok!

Underteksten til Snokeboka er «En forbløffende ballade om alt det folk kan skjule bak en kjedelig fasade» Fantastisk morsomt konsept!Jeg som voksen har virkelig storkost meg med å kikke på bildene og lese tekstene. Jeg har bladd igjennom mange ganger og ser noe nytt hver eneste gang.  

Ta en titt i snokeboka så treffer du 16 mennesker som er helt annerledes enn det du trodde. De ser så kjedelige ut der i heisen, men det er helt annerledes hjemme hos dem. Hvor de kan være seg selv og gjøre hva de vil, og det gjør de!

Det er flua som er fortelleren og den suser inn i heisen og blir med disse 16 menneskene oppover og følger dem hjem. Flua finner raskt ut hvem de egentlig er, bak fasaden de egentlig prøver å fremstå som. Vi har så lett for å dømme folk etter utseende, men stemmer det?

Vi voksene er ekstra flinke til å overføre våre fordommer om andre mennesker om stil, trender, kjønnstilhørighet, hudfarge, kroppsholdninger, hva de gamle foretar seg og hvordan de ser ut.

Eller er man bare veldig forelsket og gjør hva man kan får å få sin kjære. Ligner jeg egentlig på mor og far?  

Her har noen og en hver noe å lære. Ikke bare barn, som denne er myntet på aldersgruppe 3- 6 år. Denne vil funke bra i mange andre settinger også. Eks: en fin bok til å lære utlendinger norsk på, til å skjønne norske ord, uttrykk og vanlige begreper på norsk. Rett og slett å bruke den som en samtalebok. Her finner man tematikk som er helt dagligdags og lett gjenkjennelig, en tematikk som det ofte er fremstilt kjedelig i bøker, denne er humoristisk!

Flua synes dette er så morsomt å avsløre alle hemmeligheter hos disse menneskene og det er så skummelt at så den får hjertebank av alle hemmelighetene.

Flua tar oss med på eventyr og avslører alle i heisen. Det har ikke jeg tenkt å gjøre, for det må bli en hemmelighet helt til du har skaffet deg boka.

Lisa som har tegnet boka hadde trengt å rydde litt, hun er et skikkelig rotehode ser det ut som. Det er viktig å ha det ryddig rundt seg, for man kan bli syk av å ha det så møkkete og rotete rundt seg, særlig når det begynner og vokser sopp på arbeidsrommet.

Lisa er en fantastiske tegner, hun har tegnet alle tegningene, skrevet alle tekstene og laget omslaget.

Utrolig godt tegnet, fått frem mange flotte karakterer i ulike mennesketyper. Typer som provoserer, er fortapte, på søking, utgir seg for noe annet enn den de er osv. osv. Vi kan det med å skjule oss, lage en myte om hvem vi er i klærne vi går med, hårfrisyren vi har, brillene, hvordan vi smiler eller er sure osv.

Er du en av dem som prøver å være en annen en den du er, spør flua?

Så vær OBS!

Bildet av forfatteren er tatt av: Trine Sirnes, Jeg har lånt bilde fra Gyldendal

Lisa Aisato, er f.1981 og bor i Oslo. 
Les mer om alt hun har gjort ved å klikke på navne hennes over.

Hun har skrevet alle tekstene, tegnet de fantastisk illustrasjonene og omslaget. 
KNALL BRA! 
Kan det lages bedre?   Jeg er målløs!

Utgitt på Gyldendal
40 sider
Leseeksemplar fra forlaget

Andre som har lest den: Reading Randi , Beathes Bokhjerte, 

Hamsun Knut "Konene ved vannposten"

Hvordan småbylivet og utviklingen endres på begynnelsen av 1900 tallet! 

 Dette er en av bøkene som bør løftes frem mener mange Hamsun kjennere, noe som kanskje har med tittelen å gjøre. Tittelen på denne boka stemmer ikke helt overens med innholdet i boka, eller den er litt misvisende på en måte. Man tror at det skal handle om de kvinnene som samles rundt vannposten, men slik er det ikke. 

Dette er en bok om en liten småby ved kysten der sladderen rundt vannposten får vind i seilene om griskhet og sladder. Det er en bok som ikke fikk nok noe særlig oppmerksomhet når den kom ut, og heller ikke etterpå, det under jeg meg egentlig også over. Denne romanen ble utgitt i 1920. Den er en samfunnskritisk roman, sannheter beskrevet med mye ironi, rundt teknologiutvikling og nyere forskning som blir beskrevet i typisk Hamsun stil. Her tar han ikke bare opp typiske norske problemer, men europeiske problemer fra samtiden.

Det hele utspilles over en 20 årsperiode i en sørnorsk kystby, der vi følger først og fremst Oliver og de som omgir han. Oliver er sjømannen som ble utsatt for en ulykke og mistet det ene beinet og har fått et trebein. Han hadde seilt på mange hav og ligget lenge på sykehus i Italia. Oliver er en typisk Hamsun person som liker å leve på sine små livsløgner om alt han har opplevd der ute i den store verden. Selv om han kommer hjem invalid, er det ingen penger å innkassere som «forsikring» etter skadet på jobben. Han må klare seg som best han kan.

Oliver var ringforlovet med Petra, men hun kommer og leverer tilbake ringen da hun ser hvordan forfatning Oliver er i. Han har måtte amputere et bein og fått seg trebein. Han selv forteller i lystig tone om sine 7.mnd på hospital i Italia, med alle de vakre sykepleierne, han briljerer og legger ut med voldsomme illusjoner om mulighetene han hadde og ble tilbudt. 

Vi skjønner at livet ikke blir enkelt når han kommer hjem og han og moren sliter med å overleve. Han er storsinnet og gir vekk ting, for å vinne tillit hos venner, selger det han har av kostbarheter. Han ser det som en nødvendighet og hevde seg, mens han egentlig går til grunne. Men en dag er det ikke mer å selge og moren presser han til å gjøre noe og han drar ut på fiske og eventyr. Det er fattigdommen som regjerer og det er mange problemer å håndtere for dem, ikke bare moren krav om at han skal være mann og tjene penger.

Han har enda sin overkropp og styrke og drar på fiske med vennen Jørgen. Han overdriver, men får fisk og tjener penger, så moren slipper å gå på fattigkassa. Han får skryt og blir overmodig og drar på lange turer.  En dag kommer han hjem med en dansk båt, som han har berget, denne  får bergelønn for og livet skinner.

Petra vil ha han og livet går sin gang, de får to sønner Frank og Abel som Oliver forguder. Disse to barna gjør to helt ulike valg i livet noe og sier mye om utviklingen i samfunnet. Frank, den skoleflinke blir sendt på skole, han blir underholdt av konsulen. Kommer hjem som skolebestyrere og vil ikke kjennes med sitt opphav. Abel kommer i lære hos smeden og tar i bruk moderne hjelpemidler og ser tydelige utviklingsmuligheter i byen og samfunnet. 

Petra og Oliver får etterhvert fem barn, noen har brune øyne og andre har blå? Et vesentlig tema som ikke må oversees av leseren, her er han inne på moderne forskning, den godeste Hamsun.

Det er ikke bare Petra som får brunøyde barn, det skjer også med fru Henriksen og doktoren involveres. Doktorfruen er barnløs, mens den gamle husholdersken til Mattis får også barn, men hvem er faren til disse?

Et moderne livssyn, eller er det noen kvinner har bedrevet til alle tider?

Ved vannposten møtes konene og sladderen går og historier utspilles, de følger med i alt som skjer i småbyen. Sladderen går også om industrialiseringen som inntar byen, alt diskuteres. Det er et skikkelig delt samfunn, med borgerskapet, konsulen, doktor, postmester og arbeiderne. Dette skaper en konkurranse og jaget etter å ha materielle og sosiale goder og å bli sett. Dette blir et tegn på forfall og godhet i småbyen.

Småbyens griske og de forkvaklede sjeler som bare er fiskere og arbeidere, settes opp mot hverandre. Det er det moderne samfunn og naturalsamfunnet, et viktig tema og som det settes fokus på i romanen.

Har de som lever i pakt med naturen samme muligheter nå når det moderne samfunn kommer inn i livene deres som et damptog fremover, til å endre seg, følge med?

De moderne mennesker har de beholdt på gamle verdier eller har de manglet evnen til å leve i pakt med naturen?

Dette er en veldig god roman, man må ta med når den ble skrevet, kunne se tidsbildet. Jeg skjønner at denne boka viser et realistisk bilde på tiden. Hvorfor denne boka ikke har/ikke fikk mer blest undrer jeg meg også over. 
Den har aldri blitt nevnt i skole- studietiden min som noen viktig bok, det undres jeg egentlig over.

Han tar småbylivet så på kornet, slik jeg kan tenke meg det var!

Nils Johnson leser veldig bra!

Spilletid 13,41.36

Utgitt 1920,

Lydbokforlaget 2009

Lånt på biblioteket

Kolloen, Ingar Sletten "Hamsun, Erobreren" del 2,

Biografien om Knut Hamsun: Bok 2 er Erobreren.

Det var bok to jeg skulle lese som bok, hadde jeg tenkt nr.1 eide jeg selv. Det endte som lydbok, siden alle i papir utgave var opptatt på biblioteket. Hadde jeg vist at disse var som lydbok, hadde jeg kanskje lyttet til Svermer også fordi Ola B. Johannessen leser veldig godt, for meg som elsker lydbok ble dette perfekt.

Bok 1, Svermere: Den handlet om Knut Hamsun (1859- 1952) sine unge år, oppvekst og på jakt etter arbeid i Norge og Amerika. Målet var å tjene nok penger til bare å skrive. Det klarte han ikke og levde et landstryker/slusk  liv. Dette livet preget hans roman hvor vandreren er sentral og samtidig en outsider, med fremmedfrykt.

Sult fra 1890 ble hans store gjennomslag, en psykologisk bok om hvordan han roter seg opp i konflikter med sine omgivelser, sulten og en desperat mann med en tydelig jeg person som hovedperson. Den ble den moderne klassikker.

Mysterier fra 1892, om Nagel mener mange er hans viktigste bok, outsideren som tar seg til rette og ikke er til å stole på. Som Munch sine bilder er han ikke inkludert, men alltid en med ensomhet som står utenfor alt.

Pan 1894, Glahn var ikke landstryker, men jeger. En som handlet på impuls og på sin sære måte også i Victoria som tar for seg kjærligheten og problemene rundt den.

August-triologien, er en miks mellom oppveksten i Nord-Norge, hans jobber som krammersvenn der og livet, både fra Norges land og ting han hadde opplevd her og fra tiden han levde i Amerika. Boka: Landstryker fra 1927 er den mest kjente ute i verden av de tre bøkene i triologien.

Han ønsket seg stabilitet med jord, det ble Markens Grøde fra 1917. Han fikk Nobelprisen for denne og sitt forfatterskap i 1920.

Det som er felles i alle hans verk er, søken etter seg selv, romantikken, erotikken og den kompliserte kjærligheten.

Denne boka, nr 2: EROBREREN:

Vi har kommet til 1925. Knut Hamsun går i psykoterapi hos Dr. Strømme, det liker han godt og for han kom barndomsminnene tilbake. Det blir også viktige elementer i hans skriving og er tydelige i August serien, den kom ut i 1927.

Knut Hamsun var så begeistret for denne terapien at alle i familien måtte går i psykoterapi hos Dr. Strømme. Derfor flyttet hele familien til Bygdøy. Marie synes dette var bare noe tull og mislikte det hele. De flytter tilbake til Nørholm etter noen mnd., men Knut klarer ikke skrive med barna som krangler og bråker, han irriterer seg over dette og Tore ble sendt vekk på skole til Valdres. 

Landstrykere kommer ut i 1927 og det ble store konflikter bland anmelderne. Sigurd Hoel mente den var fullkommen, andre mente at boka inneholder mye tull og sier: To menn, som bedrar folk med overdrivelser og søte forelskelse, den er ikke dedikert. Hamsun bryr seg ikke om den dårlige kritikken og ser bare de positive anmeldelsene og særlig de tyske som satte hans litteratur høyt. En tysk forfatter vil gjerne skrive en biografi om han, da svarer han at: «det står i min bokhylle åtte biografier om meg selv, de har jeg ikke lest».

Marie kommer ut med flere barnebøker og får gode kritikker. Knut nekter henne å skrive romaner, det holder med en forfatter i huset. Da Knut nærmet seg sin 70 årsdag var ekteskapet på bristepunktet. Marie er mer og mer bitter, mens Hamsun - dyrkelsen og hans popularitet vokser, særlig i Tyskland.

Der det blir økonomisk krise i 1929, Knut følger veldig godt med på hva som skjer. Vinteren 1930 sier Hitler at bare jeg vinner.... dette støtter Knut Hamsun.

Hans forhold til sin eldste datter Victoria er anstrengt, hun skriver til han, men han svarer ikke. Hun var på besøk til Nørholm, men han ville ikke snakke med henne. Hun har to sønner og bor i Frankrike. Plutselig en dag bryter han stillheten og skriver til henne, han vil betale henne ut som arving. De møtes og skilles som uvenner.

Barna er et stort konflikttema mellom Knut og Marie. Tore og Anders er sendt til Valdres på skole og Ellinor er reist til Tyskland for å bli skuespiller. 

I 1932, drar Knut til Egersund for å få fred, der klarer han og få ferdig siste boka i August serien, der August går på land i Segelfoss. Knut sliter med prostata problemer og skildrer det å bli gammel i denne boka "Men livet lever".

Året etter bryter Marie helt sammen og flytter til København, da har datteren Cecilia også flytter ut. Det går mot hardere tider og krig. Det er veldig mye om den tiden i forkanten av krigen og om barna. Marie er mye på turne i Tyskland, de to siste årene før krigen bryter ut, der får hun igjen bruke sine skuespillerevner som foredragsholder.

Etterhvert bryter krigen ut og vi vet at Mari og Knut støttet Tyskland. Mye skjer rundt de fire barna deres, både av giftemål, psykiske problemer og Arild som drar til Østfronten. Men på Nørholm er Mari og Knut i borgerkrig med hverandre, det eneste de kan enes om er at de støtter tyskerne.

Etter krigen er det straffesaken mot den ærede og beundrende Knut Hamsun som startet i -46. En lang og morsomt skrevet avhandling, om hva som skjedde. Hele prosessen mot han, var som en farse. Det ble til forsvarsskriftet, boka: Paa gjengrodde stier som ikke kom ut før i -49

Marie fikk fem år i fengsel, men hun fikk ikke komme hjem til Nørholm da hun slapp ut i 1949 fra fengselet. Mannen hennes Knut, han ville ikke se henne. Hvordan Knut Hamsun herset med Marie, gjorde henne arveløs og hvordan Victoria plutselig ble hans øyenstein, en voldsomme ustabil og vinglende mann i mange situasjoner. 

Ja, hans liv var som i romanene han skrev. En skikkelig vinglete, litt stormannsgal og egosentrisk person, man viste aldri helt hvor man hadde den mannen, faren eller ektemannen.

Jeg ble rørt over at han vil ha Marie hjem. Den 17. april 1950 satte han himmel og jord i bevegelse for å få sin Marie hjem til Nørholm. Han møter henne med "Du var lenge borte", da var det over fem år siden de så hverandre sist. Det var også utrolig trist at de var så fattige, at han døde i sine gamle utslitte klær. 

Det er så mye man kunne ha skrevet, men dette får holde.

En fantastisk flott bok både denne og Erobreren, som forteller om livet, tids perioden dette er fra og hva som skjedde i samtiden i Norge og ute i Europa.

Er man interessert i Hamsun er dette en flott biografi å bli kjent med han og tiden han var en aktivforfatter på. For det er viktig å skjønne tidsbildet han skrev i for helt å skjønne hans bøker.

 Disse bildene har jeg lånt fra boka "Under gullregnen" skrevet av Marie Hamsun - 59.

Her ser vi at huset hadde trengt litt oppussing, med Arild sine barn og Marie og han under gullregnen. Dette er typiske bilder fra filmen som ble laget om dem. Filmen Hamsun fra 1996 av jan Troell. Med Max von Sydow som Knut og Ghita Nørby som Marie, uforglemmelig.

 Jeg har virkelig blitt imponert over kvinnen Marie Hamsun, hun har virkelig ikke hatt et lett liv sammen med Knut Hamsun "Kongen på Nørholm". 

Så nå er jeg isgang å lese om henne, har fått skaffet meg noen biografier. Hun må ha vært litt av et rivjern, sterkt og myndig på sin måte.  

Lydbokforlaget 2009

Boka utkom i 2004

Innlandsutstillingen, Galleri Hamar Kulturhus

   

Innlandsutstillingen 2018

Innlandsutstillingen 2018, Galleri Hamar Kulturhus

Lørdag 7 april kl.12 - 19 mai

Jeg fikk juryert inn to av mine bilder.


Juryen har gjennomgått totalt 264 verk og funnet frem til 51 verk som antas til Innlandsutstillingen. Alle kunstnerne har tilknytning til Innlandet.

Noen bilder fra ÅPNINGER finner du HER

Kove, Torill "Hvor skal kattene bo?

Ordfrie bøker. Det er bare tittelen som har tekst! 

Torill Kove kjenner man fra flere animasjonsfilmer og jeg liker uttrykket hennes veldig godt. 

Jeg liker måten hun tegner på som ikke virker skremmende for barn. Det er så enkle tegninger at barn identifisere seg med dem og vi kan kose oss med dem som voksne. 

Her har jeg ikke tenkt at dette skal bli helt ord fritt, boka har 40 sider, med ulike størrelser på tegningene, noen ganger mange små på ei side, uten bakgrunn og noen ganger helsider. Jeg skal vise 7 bilder, tilfeldig tatt i boka.

Tenk hvor mye man kan tolke dette til.   
Med de to kattene som liker hverandre like godt som oss, fullkomment!

Full familielykke! 

Men er det bare kattene de snakker  med ? .....

Alt ser ut som det har skjært seg. 

Katter er følsomme dyr så de merker at paret ikke snakker sammen, de er 

heller ikke gode venner mer slik de sitter i sofaen. Lite lek, bare taushet og grublerier!

Fine tegninger, med enkel og tydelig strek som sier noe om at her må vi kattene holde sammen.

De voksne bare kjefter, uff så redde vi blir av alt bråket! 
Paret flytter fra hverandre, med hver sin katt.

Jeg vil ha oppmerksomhet jeg også, sier pusekatten, det er så ensomt..

Besøk av den andre, se hvordan vi koser oss sammen. 
Helt ned i tåspissene!

Kattene finner ut at de skal stikke av, hva oppnår de da?

Veldig flott og fortellende bilde, man kan snakke mye rundt.

Om de vil vite hva paret gjorde må du finne det ut selv og ta en titt på boka. 

En søt fortelling!

Ordfrie bøker er et helt fantastisk bra tiltak! Ordfrie bøker er noe Gyldendal startet med i 2016. Det er en flott og morsom form for bøker.
Barn i alle aldre og sammen med voksne kan man tolke teksten, slik man vil. Kanskje nærme seg et tema som ikke handler om katter i det hele tatt. Det kan være et fint samtaleevne og starte opp med, kanskje starten på en samtale rundt et samlivsbrudd, tenker jeg. For det de voksne som bestemmer og hva vil de små? De har sjelden noen meninger og om de har det  blir de hørt?

Målgruppa er 6-9 år, de kan ved hjelp av denne boka få en spesielle mestringsfølelse av å ha lest en hel bok. Denne boka har veldig tydelige gode illustrasjoner, klare farger som er lett å tolke og detaljer tross den enkle streken. Barna vil kunne oppdage tegn, mønstre og lære seg til å tolke visuelle bilder, noe barn ofte tolker raskt og skjønner. 
Det er en god variasjon mellom helt enkle bilder uten perspektiv og bilder hvor hele flaten er tatt i bruk. Der er det flere bildeflater som kan diskuteres, som forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Hva skjer i samspillet mellom dem når lyskjeglene kommer inn? Er det flere med lommelykt i skogen?

Å lære å se er viktig og det opplever de i denne boka! F
En flott bok!

Torill Kove, født på Hamar, men bor i Canada. Hennes animasjonsfilm "Den danske Dikteren" fikk hun i 2006 Oscar for og i 2015 ble det Oscar for beste animerte kortfilm som het "Moulton og meg".

Utgivelse: 5 april 2018, Gyldendal
sider: 40
ISBN/EAN: 9788205499829
Leseeksemplar fra forlaget