mandag 15. april 2019

Vietnam , Etnografisk museum og Heart Hotel, Hanoi - del 2

Etnografisk museum er alltid morsomt å dra til, her har de samlet mye fra Vietnam


Vietnam har en bred og stor utstilling i huset over fra Vietnam
Det er 54 etniske grupper i Vietnam, alle med sitt særpreg.
Denne stangen er en påle, men jeg ser strikkemønster (har litt dilla på å strikke)

Stakkars den som skulle sykle med denne bagasjen på sykkelen

Jeg viser bilder av fire ulike drakter/etniske grupper. 
jeg vil vise mange flere på folk, seinere fra turen.


Sist vi var i Hanoi, kjøpte jeg meg et skjørt fra SaPa og ei jakke fra fra Lu-folket. Se her

Smykkene de bruker, er fantastisk fine i sølv.

Dette er en liten modell av en typisk Vietnamesisk båt.

Hvordan de etniske gruppene bruker/brukte vev og spinneutstyr

En veske som ikke skjuler hva den er laget av

Mange fine tradisjonelle skulpturer

Et nytt annet hus med store utstillingsrom fra hele Asia

Dette ligner helt gammel norsk billedvev, synes jeg.

Mange flotte former og teknikker er brukt i mange klær som er stilt ut.

Vevde kortbukser, med kile, de var spesielle

Typisk kinesisk, vakre mønster og form

Hodesmykker er spennende, fin hatt?

Flere fantastisk hatter, med tekstil og metall

Denne ser ut som en stilisert hår-frisyre, i lær.

Men her har vi noe mer kjent, strikking fra sør-Amerika på supertynne pinner.


Denne tekstilen, kunne like gjerne vært laget i Norge. 
Morsomt å se at mønster og ornamentikken er så lik


Utrolig vanskelig å ta bilde av, men det er en års og måned kalender, tilsvarende vår primstav.
Laget av bein og en hofteskål fra antagelig, et dyr.

Dette re også et frilufts museum med mange hus. Her ser vi noen som luker.

Dukketeater på vann, for barn (vi gikk ikke inn,.det var på vietnamesisk)

Mange fine hus fra ulike steder i Vietnam

Et helt lite samfunn bygget rundt et tun

Med mange vakre detaljer 

Vietnam er et langstrakt land som Norge og husene er derfor svært ulike.

Morsomt å se hvordan de bygger uten spiker og skruer, men med naturmaterialer

Dette huset må ha vært et fruktbarhet-hus???

Det var slike skulpturer rundt hele huset

Legg merke til det vakre taket på huset, med flott ornamentikk og pynt på toppen.

Dette huset var helt spesielt, et båre hus? Kisten ligger der...

Fantastisk flotte dyr/skulpturer og utskjæringer.

Med en fargerik drage på møne....


Et annet hus, det var mange hus der.

Museumsansatte jobbet i folkedrakter, her banker de bambus flat...til nye tak?

Et eventyrlig vakkert sted, hvor vi var i mange timer

Det får være nok fra Etnografisk museum, mye vakkert å se der.

Heart Hotel, Hanoi, 
Webside: heart-hotel.com

Det er hotellet jeg virkelig kan anbefale de som reiser til Hanoi å bruke.
Det finnes ikke bedre service og hyggelige folk enn det som jobber der.
Vi ser eieren Hien bak disken og daglig leder foran.
Begge gangene vi har vært i Hanoi har vi bodd der, i gamlebyen like ved Hoan Kiem Lake.
Veldig sentralt og utrolig hyggelig.

Her står de og lager frokost til oss, to timer etter at frokostserveringen var over.
De ordner alt for deg og kommer med masse gode tips og vet utrolig mye.
De ordnet med å bestille billetter med en behagelig limousin buss til SaPa som kun tok seks timer, mot bussen eller tog/buss som tar 8.timer og koster mer. Flybilletter fra Hanoi til Saigon ordnet de også for oss, pluss at de kjørte og hentet oss på flyplassen. 
Fantastiske mennesker! 

Heat Hotel står høyt i kurs i våre hjerter!
Neste innlegg blir om turen vår til SaPa, den ligger 1650 meter over havet i nord Vietnam

søndag 14. april 2019

Kinnunen Tommi "Skår"


En fantastisk fortelling om tre søsken!


Det er 1949 i Finland, tre søsken og deres liv handler denne boka om. Jussi er den vi blir først kjent med, en sensitiv, litt naiv (tilbakestående) gutt som lever i sin verden og klarer aldri å innpasse seg helt hverken i arbeidslivet eller å oppføre seg som en voksen mann. Han sår blomster i åkeren i stede for poteter eller andre grønnsaker, han er glad i det vakre. Han bor sammen med søstrene Helmi og Raili på Tyynelä-torpet. 

Hjørnesteinsbedriften i bygda er glassverket. Der jobber Helmi og sammen med den franske glassblåseren Reko har de datteren Saara. Helmi sin historie er så trist at den vil jeg ikke si noe mer om. Hennes fortelling er fra 1950.

Raili forteller i 1951. Hun er en ensom kvinne og ønsker ikke å binde seg til noen eller ha noe fast jobb. Hun er sterk, streng og oppleves kald, men det er først i slutten av boka at vi får  høre hennes opplevelser fra Helsinki, før og under krigen. Da skjønner man hennes valg og hvorfor hennes skjebne ble slik.

Moren, døde en dag på veg til glassverket, mens faren sier de til Jussi er i Amerika, men det er nok ikke den hele sannheten skjønner vi etterhvert.

Denne boka portretteres gjennom en fastsatt dag og hvert sitt år, hvor vi får høre om livet før og nå og hva de tenker om søsknene sine. Tre helt ulike menneskesinn, selv om de er tre søsken har de motsetninger og allianser med hverandre. Krigen ligger som et bakteppe i fortellingen og sammen dannes alt dette til en gripende fortelling. 

Jeg vil ikke røpe noe mer fra fortellingen den må leses selv, men tittelen på boka er så bra! 
Den sier så mye om innholdet, både glassverket, glasset som bruks, teknikker og dekor satt opp mot samfunnet og klasseskillet. Den nye tiden som kom i etterkrigstiden med alle som endres, alt håndverket og stoltheten som blir byttet ut med det industri fremstilte glass. En tid hvor mange blir til overs og mange sliter med etterskadene fra krigens grusomme opplevelser.
Det medmenneskelige, med Jussi som sikkert var et skår i foreldrenes ekteskap, Raili sitt liv og opplevelser hun har og Helmi sine drømmer om det gode liv med Reko.

Fantastisk bra! MÅ leses!


Jeg har lest de to andre fantastiske bøker han har skrevet, han skildrer mennesker, samfunn og liv så fantastisk:


utgitt 2019, sider 2...
Leseeksemplar fra forlaget

Andre som har lest boka:Tine         Linket opp til: En smakebit på søndag

lørdag 13. april 2019

Vietnam, Hanoi - del 1

En lang flytur til Vietnam, til Hanoi. Det eneste vi hadde bestemt og bestilt var 
et rom på Hotel Heart, hvor vi hadde booket inn to netter. 
Derfra var drømmen: Sa Pa opp i fjellene mot Kina og at vi skulle ende i Sør- Vietnam, 
hvor flyreisa hjem vår var kjøpt, fra Ho Chi Minh flyplassen.

Etter et flybytte i Frankfurt, var lydbok ,strikketøy og alt annet klart for en lang natt i flysetet.
Jeg reiste ikke alene, men sammen med Marit Grue Blæsterdalen, 
vi var også på tur sammen til Vietnam i februar 2014. 

Landet tidlig morgen, fikk rommet vårt (mer om Hotel Heart seinere)
Da smakte det godt med en kopp kaffe og noe å bite i rett nedenfor hotellet ved Hoan Kiem Lake.

En litt grå disig dag, men hva gjør det når vi har kommet frem og det blomstrer.

Hanoi, gamlebyen er en helt annen by enn alle andre byer, jeg har vært i. 
Den har 36 håndverks-gater, hvor de ulike laugene har hver sin gate..

Tenke seg til en hel gate med knapper. Mobilen er "tidstrøyte" i Vietnam også.

Jeg kjøpte noen kilo perlemorsknapper, det gjorde jeg også  siste gang også. 

Kjeler og alt av kjøkkenutstyr, i  blikkenslager gata 



Marit var superfornøyd med å finne en spesiell sil. Mannen som solgte ville ikke bli fotografert, men en av kvinnen stilte opp.
Butikk hvor de syr, hva vet jeg ikke. Men skikkelige industri-symaskiner har de. 
Skoene står utenfor på gata, det var de nøye på over alt.

En fugl var kjøpt og sto på lasteplanet til en bil, alt av pynte og leirkar i denne gata.

Det var mange som hadde butikken sin på denne måten, enda.

En matbit kunne man få tak i over alt.

Gamlebyen i Hanoi er en kaotisk by ang. byggestil. 
Færøvik skriver i boka om Hanoi at gamlebyen er hyggelig for turister, men ikke for de som bor der.
Husene er smale og noen er høye, de er skattelagt etter bredden på butikkfasaden mot gata. 

Vanlige Vietnameser handlet mye fra disse selgerne på gata.

Ikke bare, bare å komme seg fram mellom biler og mopeder som det er tusenvis av.

En mann ville vise oss valpen sin og en vakt styrtet ut og ville bli tatt bilde av.
Folk var blide og hyggelige over alt.

Bestemor passer butikken og barnebarnet.  Ikke alle kan engelsk, men fingerspråk kan alle.

Etter en lang dag i Hanoi sine gater, fikk vi fot-massasje, av to blinde jenter. Utrolig dyktige, tydelig godt skolerte jenter, men denne mannen som drev stedet ville ikke at vi skulle ta bilder av dem, det skjønner jeg egentlig veldig godt. Personvern er viktig også for dem, selv om de er blinde.
Fantastisk deilig!

Wow, hva er dette? Bryllup eller er de bare kjendiser?

Denne damen satt og malte disse vakre skinn og vaser i butikken sin. 

Hun var skikkelig flink, skrinene og vasene er av marmor

Utrolig vakre!


Neste innlegg blir fra Etnografisk museum i Hanoi.

tirsdag 9. april 2019

Motte, Anders de la "Vinterild"






En ungdomstid som satt sine spor og splittet vennekretsen!

Laura Aulin var som ung jente mye hos tanten sin Hedda, i alle skoleferier. Hedda bodde i en hyttegrend i Skåne, en åpen, litt "frika" og grei tante. Der ble hun en del av ungdomsgjengen i bygda og Lucienatten 1987 har denne gjengen laget en tilstelling som ender med at huset brenner ned, Iben Jensen dør i brannen. Mange blir skadet, men hvem tente egentlig på?
Tomas sa det var han og tok straffen, men var det han?
Dette var en svært vanskelig sak å finne ut av, familier og venner ble splittet og Laura dro aldri tilbake dit. Hennes beste venninne Iben døde og det var et stort tap for henne. Tanten hørte hun heller aldri mer fra...

Laura har slitt med sine plager etter brannen i årevis, latt jobben bli den viktigste delen av livet sitt, særlig etter at ekteskapet røk. Det har gått tretti år siden og Laura sliter med sine brannskader, slik flere av de andre også ble skadet, psykisk og/eller fysisk. 

Tante Hedda død og Laura skal arv henne, derfor drar hun til Skåne og ser igjen gamle trakter. Hun stålsetter seg for å dra i begravelsen og treffer bare en person Peter fra den tiden. Han har blitt politimann.
Laura, var som ung veldig forelsket i en av gutta, man han møtte ikke opp i begravelsen. Hva skjedde med dem alle sammen? Hvor er de andre? Har vi forandret oss så mye på tretti år at vi ikke kjenner igjen hverandre?

Denne fortellingen klare å lure meg hele tiden, og stadig blir jeg sjokkert over at jeg ikke klarte å skjønne plottet, veldig bra og utspekulert skrevet.  Jeg røper ikke mer, for krim er krim og må leses selv eller høre som lydbok. Denne lydboka blir lest av Runa Eiliertsen, hun har en behagelig og fin stemme, som passer til boka.
NB: forfatteren har vært politietterforsker og kan virkelig skrive godt!

Dette er en skikkelig bra påskekrim! 

Har lest: Høstdåd, den likte jeg ett lite hakk bedre 5+ og 5 til denne, om man skal skille.(Klikk på linken, så finner du omtalen og om forfatteren)

Jeg som sier at jeg ikke liker krim har falt for denne forfatteren og stilen hans, den er jordnær og fin!
Skal lese mer av han.

Spilletid -13 timer
Lytteeksemplar

mandag 8. april 2019

Tjønn, Brynjulf Jung "Alt det luset og alt det mørke"


En oppvekst roman som er hjerteskjærende vond, men vakkert skrevet.

Datteren Hildegunn drar for å besøke moren sin Vibeke. Hun har arvet huset hennes og vil etter mange år hilse på moren sin, se igjen henne etter alle disse årene. Hildegunn er gravid og føler at hun er gammel nok til å ta en prat med moren, selv om hun gruer seg og er spent.

Vibeke vokste opp sammen med faren sin, tømmermannen i en vestlandsbygd. Moren vet hun ikke helt hvor ble av. Vibeke synes hun har en fantastisk oppvekst sammen med far, han var omsorgsfull og prøvde så godt han kunne å bygge et hjem for de to. Hun er ofte med han på jobben og de hadde et fint forhold, synes hun. 

Far er litt glad i drikke, når verden ikke er på hans side og noen ganger tipper det over og han må på avrusning. Da kom tanten Liv Anette og passet på henne. Faren er ansvarlig for det å bygger stedets kirke, da en arbeidsulykke skjer med en av mennene og faren må forklare…..faren forsvinner, forlater Vibeke og bygda, hvor ble han av?

Vibeke flytter til tante Liv Anette, en ensom kvinne som alle synes er litt mystisk i bygda der hun bor. Vibeke synes hun er litt streng, men de kommer overens. Albert, nabogutten blir hennes venn, og far til Hildegunn.

Oktober 1992, tanten dør og Vibeke 18 år tar med seg datteren på to år og flytter tilbake til farens hus. Der skjer det mye og mange minner og vanskelige situasjoner  oppstår......

2015,  Hildegunn vil forsøke å forstå hva som skjedde og hvorfor? 
Kan man noen gang tilgi og forstå?

En utrolig vakker og sanselig skrevet roman om den harde virkeligheten som rammet familien, først Vibeke som mistet sine og trodde hun kunne klare alt alene...

Dette er en bok som er kort, men med et innhold som sitter spikret i hodet mitt. 
Om mobbing, ensomhet, omsorgssvikt, tap av slektninger og mye mer.....sett fra et barns ståsted.

Jeg likte boka veldig, veldig godt!

Lest av Ane Barmen, på nynorsk, nydelig lest!
Storytel
4t 36 min
Utgitt 2017, på Cappelen Dam