En flott bok om forholdet mellom mor og datter.
Sigrid bor i Oslo, hun er lege og hun har et anstrengt forhold til foreldrene sine. Moren Anna bor alene på
gården hvor Sigrid og broren Magnus ble født. Moren er 67 år gammel, hun har
jobbet i alle år som lærer ved skolen i bygda. Nå har fått diagnosen kreft
etter å ha vært hos legen og føler at hun ikke orker så mye mer av dyrehold.
Hun slakter alle hønene, og putter de i fryseren, da har hun iallfall mat og
kan klare seg. Hun skal ikke på sykehjem det er helt sikkert.
Faren til Sigrid, Gustav sitter på sykehjemmet. Han fikk slag
allerede da Sigrid var 7 år. Moren brukte all sin energi og kjærlighet på jobben med å ha
mannen sin hjemme. En dag etter tredje slaget mistet han språket og han ble
helt dement, da måtte han flytte til sykehjemmet.
Sigrid følte at barndommen hennes bare dreide seg om den syke
faren og at hun ikke ble sett, hverken hun eller broren, de var bare som
skygger i hjemmet. Sigrid var utagerende og litt vill som ung jente, til hun ble
storm forelsket i bygdas turnus lege Jens og ble gravid. Jens dro avsted
før Mia ble født og Sigrid satt alene igjen i leiligheten og følte seg
hjelpeløs med det nyfødte barnet. Da Mia var 8 mnd. flyttet de inn hos Aslak og
Mia vokste opp med han som far. Nå har Mia blitt 19 år og hun har begynt
å treffe faren sin, Jens og ser opp til han.....
Sigrid og Aslak har en sønn på 4 år sammen. Aslak har stått
ved Sigrids side i alle år og vært en god far for Mia. Sigrid og moren sitt
forhold er svært anstrengt. Sigrid beskylder henne for alt i barndommen, og
moren mener det ikke var slik. Nå har moren blitt alvorlig syk og hvordan skal
de forholde seg til det?
Moren, Anne er glad for at familien kommer, men det tar ikke lang tid før
konfrontasjonen er i gang. Moren bor i et alt for stort hus, og hva om hun dør?
Hvem skal ta seg av hunden Kant og huset, med alt innhold? Alt dette svirrer rund i hodet og bekymrer henne.
Sigrid vil gjerne ha kontroll over morens sykdomsbilde,"legen
Sigrid". Moren mener hun kan klare seg selv, og klare alt alene. En dag spør moren
om Sigrid kan hjelpe henne med noe spesielt, da begynner Sigrid virkelig
å skjønne hennes tilstand. Men det skjer så mye rundt henne, med pasienter, forholdet til
broren, farene, moren, med Mia sin far som plutselig vil ha kontakt etter 19 år med datteren. Aslak som
blir forvirret/ sjalu/ usikker på hvor han står, det blir ekstremt slitsomt og
alt for mye på en gang... Hva, hvordan skal hun gripe tak i alt?
Denne boka var så gjenkjennelig på så mange arenaer for meg at jeg
klarte ikke kutte ut boka når den først var i gang. Forholdet til moren var
vanskelig, men valgene hennes til moren var så like mine at tårene strømmet på , der jeg husker jeg satt med den samme følelsen som Sigrid, om ikke å strekke til nok. Den
alene tiden hun/jeg fikk i bilen til og fra, og det å få snakket ut om det
som ligger en på hjertet, det var så likt.
Her har forfatteren virkelig skrevet en bok som gikk rett inn i
mitt hjerte! Skildret det psykiske ved alt rundt det å miste sine foreldre,
omstillingene, ansvaret og alle tankene som svirrer rundt når foreldre er i ferd
med å dø fra en, hva har man usnakket? En sterk, fengende, meningsfylt og konsist beskrevet!
Lydboka blir lest av to stemmer, de var en fin opplevelse: Anne
Dahl Torp som Sigrid og Anne sin stemme leste Liv Bernhoft Osa. Det ble så
tydelig og flott gjort.
Spilletid 6.55. 38 min, Lydbokforlaget 2020, Lytteeksemplar