fredag 6. desember 2019

Therese Bertheau, Tindebestigerske og Lærerinde" av Anne-Mette Vibe


Therese Bertheau, f 1861- 1936. 
En pioner i fjellklatring, hun besteg Store Skagastølstind i 1894 i hatt og stakk

 
Alle bildene er lånt fra boka. Dette av Therese tatt mellom 1897- 1909

Therese, en ung kvinne som elsket å klatre i fjellet, født i Skjeberg. Therese tok guvernante eksamen i 1879, da hun var 18 år. Det var den gang den høyeste utdannelsen kvinner kunne få på den tiden, det vil si lærerinne. Hun fikk jobb på Nissen Pigeskole. Vi er inne i en brytningstid og det skulle ikke gå mange år før Universitetet ble åpnet for kvinner i 1884. 

 Navnet Bertheau kom fra farens franske aner, mens han selv vokste opp i Tyskland. Han var trelasthandler og ordfører, men døde da Therese var tre år gammel. De flyttet da til Kristiania. 


Dette bildet viser at det var ikke bare Therese som var glad i å gå i fjellet. Bilde av to kvinner som vasker klær på Gjendebu sommeren 1896. Det er Alette Falck og Kristine Bonnevie (seinere professor i Zoologi). Det som er morsomt for meg er at dette bildet av Kristine, hun er en nær slektning av til mitt tantebarn Tora Bonnevie.


Selv om vi på slutten av 1900 tallet, en brytningstid hvor mye nytt ble aksepter at kvinner gjorde så var moten fremdeles gammeldags og upraktisk. Man kunne ikke som kvinne klatre i bukser, man måtte klatre i skjørt og hatt, litt anstendig skulle man være. Men, mange av kvinnen hadde bukser under og bandt opp skjørtene. Det var først i 1910 det ble akseptert at kvinner fikk bukser akseptert som korrekt utstyr når de klatret.

Bildet til venstre er fra 1906 og viser Therese og Asta Tønsberg som klatrer. 
Bilde til høyere er bildet fra The Graphics vist i Urd 8, mars 1902. Her fortelles historien om Therese som var den 1.ste kvinnen på Store Stagastølstind i 1894 og da hun dinglet i tauet og trodde siste time var kommet i 1901. Store Skagastølstind er 2405 meter høy og er Norges 3. høyeste fjelltopp etter Galdhøpiggen og Glittertind, men de to toppenen er enklere å bestige. 
1902 var også året Therese ble valgte inn som 1.ste kvinne i Den Norske Turistforening som vara. I 1909 ble hun som første kvinne, invitert som medlem av Norsk Tindeklubb. Det skulle gå 70 år før første ordinære kvinne fikk medlemskap der i 1979.



Dette bildet måtte jeg ta med, der sitter Therese foran Store Skagastølstind, tatt fra Dyrhaugstind. Utrolig så bratt, - ufattelig at det gikk, med hatt og stakk. Therese var et attraktivt klatrefølge. Det var mange utlendinger, særlig engelsk som var i fjellet og Therese var en språkmektig kvinne som underviste i både engelsk og fransk og var derved et fint følge. Hun var seig og utholdende på de lange turene. Hun hadde godt humør, var sjenerøs og var en positiv tur-venn, men kunne også eksplodere på fransk vis, sies det om henne.

Therese fortsatte å klatre til hun var nesten 50 år.  De siste årene mest på Kolsås, som ble et populært mål for mange. Hun fikk i 1896 oppkalt en fjelltopp etter seg i Lom. Toppen fikk navnet Tussetind, etter at hun besteg det. Hennes med klatrer Torgeir Sulheim synes det var for omstendelig med Theresetind. 
I år 1916 flyttet hun og søstera Elisabeth til Drøbak. Therese underviste litt, men oversettelse av bøker fra engelsk til norsk tokover mer og mer. Hun skrev mye på norsk også. Hun døde 74 år gammel. 

Therese var "lærerinde" av den gamle sorten, streng og krevde mye av elevene. Samtidig som mange husker henne som en ildsjel for mye, særlig språk og naturopplevelser. Hun var et år guvernante på Island i 1890, der lærte hun å ri og der fikk hun denne spesielle søljen som hun så ofte brukte. Se bildet til høyere. 

En veldig spennende og fin historie om en utrolig modig kvinne. 
Vel verdt å lese, både som kvinnehistorie, klatrehistorie og for de som liker å gå i den Norske fjellheimen. 



ca. 100 sider med fine bilder, referanser og kort oppsummering av Thereses bragder.
NB: Alle bildene har jeg lånt fra boka, for å vise hennes bragd

Takk til "Birte, med bloggen Jeg Leser" Det var hun som gjorde med oppmerksom på boka og til Anne-Mette Vibe, forfatteren som sendte meg boka.

Jeg manglet en slik sportslig frisk kvinne i mitt "Hommage til.." prosjekt, så jeg skal prøve å få til et smykke dedikert til henne, vi får se....


tirsdag 3. desember 2019

ENE barnet av Ida Hegazi Høyer


  

Dette var en litt uvanlig bok om morskap. 

B er en kvinne som skjønner at skal hun få barn, må hun gjøre noe snart før tiden renner ut. Det skal være hennes barn, ingen andres. Hun ønsker ikke en fysisk far til barnet.
Minst fire menn har hun har stadig kontakt med og er innom henne, men hvem er faren? Det får vi ikke vite. Det er kanskje ikke så viktig. Flere av dem skjuler hun barnet for, så det er et merkelig morsportrett eller er den egoistisk eller moderne måte å få barn på, trangen etter å formere seg hun ønsker å få frem i boka.

B som selv er forfatter har en liten innlevelse i sitt eget barn, hun klarer ikke engang å gi det et navn. Hadde det ikke vært naturlig å ha et klengenavn på barnet? Jeg kan skjønne at naboer og helsesøster undere seg over henne, at hun ikke vil ha hjemmebesøk. Naboen Marianne kommer etterhvert innenfor døra, men vil B egentlig ha henne som venninne?

Barnet blir på en måte det nye bindeleddet hennes med naboer og de synes hun er litt merkelig
Noe skjer med henne, den dagen hun og alle leieboerne får meldingen i postkassa om hva og hvordan man bør utruste seg i tilfelle en katastrofe. Hun handler inn hermetikk, tørrvarer og medisiner så det vekker oppsikt. Omsorg for seg og barnet har hun, tydeligvis. Men brevet fra staten skremmer henne, hun går i stadig angst for hva de vil vite.

Kvinnen som ønsket seg barn og fikk et barn, hadde flere menn, men var totalt alene med det? Hvordan henger det sammen, har hun ingen familie og forteller andre steder i boka at hun har venninner?

Hun stuller og steller barnet så godt hun kan, holder det rent og lager maten til det selv, ved å mose naturlig mat istede for å kjøpe små bokser. Hun har et stort morshjerte, men handler og tenker annerledes.

Jeg får ikke helt tak i sammenhengen henne, med å være forfatter og stå foran et publikum, mens den lille sønnen er hjemme alene. Hvor iskald kan man være, hun har jo Marianne eller venninner? Hun lever litt i sine egne drømmer og en dag glemmer hun barnet etter et foredrag, da er det like før det går galt.

Hun er livredd for at barnet skal forstyrre på en eller annen måte, hva?
Samtidig som hun er stolt og fryder seg når han kommer med lyder, for hun snakker tydeligvis mye med barnet, slik at språk utviklingen er normal. Kanskje er hun en god mor, innerst inne tror jeg det. Hun er bare litt annerledes. 
Du og jeg, dette skal vi greie! sier hun til sønnen.

Dette er bok nr. to i serien Ene av tre, jeg må nok lese den første også seg jeg. 
Coveret signaliserer noe spesielt, med det dyret, hmmm?


Utgitt på Tiden Norsk Forlag, 2019.
192 sider, Bibliotek


Lyttereksemplar fra Lydbokforlaget 2019,
spilletid 4.41min










Andre som har blogget om boka Tine og Artemisias Verden

søndag 1. desember 2019

Oppsummering November 2019


Vinter og snøen har kommet og varsler om kortere og kortere dager, helt til solsnu. 


"Bli hos meg" av Marianne Storberg. En historie om oldemoren til forfatteren som kom på psykiatrisk sykehus og familien hennes som ble splittet opp. En gripende historie.

"Soloppgang" av Victoria Hislop er en fortelling fra Kypros fra bomberegnet over byen Famagustra i 1972. En roman som bygger på historiske fakta om Kypros,og folkeslagene som bor/bodde der.


Vi skal ikke våkne av Heine Bakkeid, en fin krim fra Island, med flotte skildringer fra landet. Litt myk krim, det passer meg.

"Diktning" av Tor Jonsson  fra 1963.
Denne har jeg lest i forbindelse med Diktleser-sirkelen.
Gunvor Hofmo skrev ikke bare dikt, i denne boka kommer vi litt nærmere henne via brev, fortellinger osv "PROSA" redigert av Jan Erik Vold.
Informativ og biografisk.










Levi Henriksen "Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor".
En vakker novelle- samling.
Den perfekte julegaven til han....









"Raskolnikov" av Fjodor M. Dostojevskij, En fantastisk spennende og fin klassiker.











"Full spredning" av Nina Lykke. Når ekteskapet har gått ditt høna sparker....En veldig humoristisk, ironisk og fengende skrevet roman. Der ingenting er og blir som man tror.











Dette ble 8 bøker denne mnd også. Ganske stolt over å endelig har fått lest Raskonikov helt ferdig, den var lang. Ellers har jeg valgt meg ut bøker i november som jeg viste var bra, Hislop var absolutt den svakeste av dem. Bøkene denne måneden har vært av svært  ulike sjangere og det liker jeg. 

November har vært en innholdsrik måned. Jeg har både vært på Photocamp med kurs i Natt-fotografering, Mote-fotografering og Faglige seminarer ang. kunst/kunsthåndverk denne mnd og diverse andre hyggelige møter og utstillinger. Litt tung i hodet i dag etter julebord i går, men slik skal det være....

Vinteren har også noe sjarmerende vakkert ved seg

fredag 29. november 2019

Full spredning av Nina Lykke

                                                   



 Hvem har skylla når ekteskapet ryker, er det gamlekjæresten, deg eller Facebook!

Dette kaller forfatteren en legeroman. Ja det handler jo om ekteparet Elin og Aksel som er leger, men dette kunne vært hvem som helst. 
Elin er allmennpraktiserende lege og ganske så lei pasienter og sutringen deres, men også av ekteskapet med Aksel, han som bare løper på beina eller ski. Barna har flyttet hjemmefra og de to voksne lever hver sine liv. Hun kjeder seg i ekteskapet og drikker alt for mye vin. Dette er ikke slik man tror en lege skal oppføre seg. Ingenting er som man tror om folk i denne boka.

Bjørn jobber med IT, han var Elin sammen med i et år for over 30 år siden.  Så en kveld sitter hun på facebook og blir venne med gamlekjæresten, det skulle endre mye! Hvorfor ble jeg venne med Bjørn på Facebook? Hvorfor har jeg svart han på alle de idiotiske meldingene hans?

Hun er sint på seg selv og bebreider seg selv for situasjonen hun har rotet seg opp i. Hun bor på legekontoret, og skjelettet Tore blir en slags samtalevenn, sannhets-forteller og et morsomt innslag i boka.
Elin har så mye selvinnsikt som hun formidler til pasientene sine, med å leve et sundt liv, med søvn og trening. Hun selv lever virkelig det usunne livet. Hun liker ikke at folk bare skal ha, skal ha og blir fly forbanna om noen ikke holder det de lover ovenfor henne, f.eks. nå man skal møtes osv., men hun kan og tar ofte hevn. 

For et år siden var det bare Aksel og jeg hjemme. Ida var flyttet ut, hjemmefra for å studere medisin i Tromsø, Silje hadde flyttet til Bergen. Mor bodde på pleiehjemmet. Vi var fri til å gjøre som vi selv ville. Sekslivet var dødt, og vi var bare litt over femti år. Min fritid var å drikke vin ut av kjempestore vinglass (gullfiskbolle) og å se tv-serier, for et liv sier Elin.

Så kom denne Facebook meldingen fra Bjørn. Facebook er som på barneskolen, med lapper, gamle bilder osv. hvorfor skal jeg ta opp kontakten med alle disse gamle vennene som jeg ikke bryr meg om å pleie et forhold til, mener Elin. Hva var det med Bjørn som var så spennende, hun forteller Aksel at hun skal møte han.....ja, slik går det noen ganger.

Utrolig morsom å høre hvordan legen tenker om jobben sin, hvor dritt lei hun er av alle krav og understrømninger som folk er opptatt av. Pasientene klager og klager, men hun selv har ikke helt kontroll over hva hun sier og er ærlig. Hun sier ofte det hun mener, uten å pakke det inn. Eks: "barnet ditt er for tykt eller dere er for gamle og har fem barn tilsammen allerede, dere trenger ikke et kjærlighetsbarn, alle kan ikke få alt hele tiden."slik blir det klager av.

Elin hadde det ikke så grei i barndommen, vokste opp med en kjærlighetsløs mor, som nå bor på gamlehjemmet og kjenner henne ikke igjen datteren mer. Elin føler seg egentlig utrolig ensom.

Ja, dette var litt av en legeroman utenom det vanlige. Elin bryter mange tabuer og jeg tror nok at jeg kommer til å humre og smile neste gang jeg er på et legekontor. He, He!
Denne boka kan jeg trygt anbefale alle som ikke er helt fornøyde med hverdagen og trenger noe å le og smile av for her er det mye ironi.
Men, hold deg langt unna om du er glad i Facbook!

Spilletid 7.37.52
Lytteeksemplar fra forlaget

torsdag 28. november 2019

KLEPPAN PROJEKT, musikk av Amund Kleppan

Kleppan
Bildet har jeg lånt fra Kulturhuset Banken, Lillehammer sin nett side, det samme med teksten under den røde linjen.

Det er et prosjekt Amund Kleppan, jeg er tanta hans . Jeg må bare skryte litt av han!

Amund studerer musikk i Berlin ved Jazz Institute Berlin og har vært/er nå på en omfattende turne i Norge og den fortsetter rundt i Europa. Det hele startet med konsert i hjembyen til Amund på Lillehammer 15. november på Kulturhuset Banken. (Jeg kom meg ikke dit for jeg var potte tett, skikkelig forkjøla., det var synd).

Kleppan Projekt er en internasjonal jazzkvintett med flere talentfulle unge jazzmusikere. Det er Amund som er bandleder, komponist og trommeslager. Det er hans egne  komposisjoner og arrangement. Dette er gruppas debutantalbum.


Amund vant Årets Danske Jazznavn i 2018 med bandet sitt Aloft Quartet .
Les mer om han på hans hjemmeside Amund Kleppan


.....

KLEPPAN PROJECT

VENTURE RELEASE TOUR


Bandmedlemmer:

Amund Kleppan - trommer / www.amundkleppan.com

Fra Lillehammer, 22 år gammel. Studerer ved Jazz Institute Berlin.

Tal Arditi - gitar / www.talarditi.com

Fra Israel, 20 år gammel. Freelancer i Berlin.

Julius Gawlik - tenorsaksofon

Fra Tyskland, 21 år gammel. Studerer på Jazz Institute Berlin.

Rasmus Sørensen - piano

Fra Danmark, 21 år gammel. Studerer på Manhattan School of Music.

Julian Haugland - kontrabass

Fra Evje, 25 år gammel. Freelancer i København.

Kleppan sine komposisjoner er som en sammensmeltning mellom den moderne jazzen med tilknytning til den nordiske scenen. Det kan beskrives som sterke melodier over kompleks harmoni med en sylskarp rytmeseksjon som både skaper spenning og tyngde. Bandet består av unge virtuose og dristige instrumentalister som hele tiden prøver å nå nye grenser.


15.11 Lillehammer - Kulturhuset Banken 16.11 Oslo - Herr Nilsen 17.11 London - The Empire Bar 18.11 Manchester - The Whiskey  20.11 Gothenburg - Unity 21.11 Copenhagen - Galathea kroen 22.11 Berlin - Peppi Guggenheim 23.11 Berlin - Donau, til Vilnius, Tallinn, Aarhus 30.11. se hjemmesiden hans.
Bildet er tatt av broren min Svein Tore Kleppan, faren til Amund på Lillehammer.
Det var mange folk og stor stemning på åpningskonserten på Lillehammer.
Amund med hele bandet sitt, han helt til høyere på bildet.

Andre innlegg jeg har med Amund 

tirsdag 26. november 2019

Gunvor Hofmo " Prosa", red. Jan Erik Vold


En fin samling av skole-stiler, brev og dagbok-tanker, redigert av Jan Erik Vold
Gunvor Hofmo 1921 - 1995

Allerede som ung pike like hun å skrive skolestiler om hvordan hun hadde det. Den første fortellingen i boka en skolestil fra hun er 11 år og bor i en skjev murgård som hun er redd for skal falle ned. Denne murgården var i Ila-dalen en virkelig dal, hvor Lovisenberg sykehus lå på toppen. Gunvor forteller fra 30 tallet, stedet med små hytter og store mur-gårder. Hun skriver at det er de gamle som bor i hyttene, med hager. Gunvor var som jente fast bestemt på å bli gartner, men som 14 åring skjønner hun at det er litt slitsomt, så det ble handelsskole. (Litt morsomt å lese for bestemor bodde ikke langt unna Ila-dalen og vi var mye der. Litt nedenfor Sagene)
Barndommen beskrives som en lykkelig tid sammen med en bror, en søster og hunden Bamse. Fem uker på Snarøya hver sommer, det var paradis. Hun elsket å skrive og ville bli dikter, og det ble hun.

Ungdomstiden og krigen nærmer seg. Det er et kaldt gufs av hat, vold og krig som strømmer imot oss fra alle land, skriver hun. Gunvor mener at de unge får ikke være aktivt med i diskusjoner om fremtiden, mange er bare opptatt av å drive med sport, film, teater, osv. mens vi grublet over Øverlands dikt, sier Gunvor Hofmo. Øverland ble som en profet for henne.

Dagboksnotater fra 1941
Da fire venninner drar på trampen fra Oslo til Trondheim. Fire jenter mellom 18-21 år, det var Mary, Bjørg, Ruth og Gunvor. De drar 9. juni og Gunvor har 30 kr i lomma og ryggsekk. De kom seg fram ved å sitte på med lastebiler. Dette er en morsom historie.
Dag 1. kom de seg til Gjøvik, Vinstra og 3. dagen var de på Kvam, men da var pengene slutt og de måtte jobbe med gårdsarbeid. Etter 14 dager drar Ruth og Gunvor videre og får seg arbeid utenfor Trondheim med å tynne gulerøtter for kost- losji og 2 kr dagen. Etterpå jobber de i Trondheim noen måneder.

NB: Ruth Maier  var Gunvor sin" tvillingsjel», som hun sa. Ruth var jøde og boken om henne som Jan Erik Vold har skrevet er fantastisk flott. Ruth ble ført bort med fangeskipet Donau den 26. november 1942 fra Oslo og fraktet til konsentrasjonsleiren Auschwitch og sendt i gasskammer. De var sammen i 2 år det var Gunvor sine beste og lykkeligste år av livet. Gunvor kom aldri helt over savnet etter Ruth

Dagbok og brev fra Paris 1947.
Gunvor har jobbet på Eldorado kino som kontrolldame frem til hun dro til Paris 1947. Der hadde hun et langt opphold. Hun reise gjennom Tyskland og synes det var en trist opplevelse, det samme med all fattigdommen i gatene i Paris. Hun drømmer om Ruth, men ellers har hun det fint. Flott beretning fra etterkrigstiden i Paris og fra hun feirer julaften alene.

Hun brevveksler mye med Tarjei Vesaas og får diktsamlingen hans "Leiken og lynet", som hun likte så godt. De skriver mange brev til hverandre opp gjennom livet.

Astrid Tollefsen 1898 - 1973, var hennes gode venninne, venn, reisekamerat og tidvis samboer 1949 - 53. De deler hus på Sørlandet et par år og de skriver begge dikt. Astrid tilegner sin første diktsamling til Gunvor og roste Gunvor for all hjelp med utgivelsen.

Gunvor skriver mange brev til ulike personer, de hjem undertegnes med Lillemor. Gunvor og moren hadde et godt forhold. Faren hennes flyttet hjemmefra i 1930.
Brevene handlet stort sett om hva hun så og opplevde når hun var på tur. Flotte beskrivelser.

Hun er også svært opptatt av sin bror Thorolf (1916 - 1977) Han slet mye med nervene og var ut og inn av Dikemark var han mesteparten av 1942-54. Gunvor var en stor støttespiller i hans liv.
Søsteren Synnøve som ble kalt Tutta var også innlagt. Vardåsen Sanatorium for tuberkulose og på Gaustad sykehus fra 64-66.

Gunvor var en kvinne som også var mye ut og inn av sykehus, hun hørte stemmer.
fra 53- 55 var hun innlagt på Ullevål og Gaustad i et og et halvt år. Fra 1960 til 1975 var det bare tre år hun ikke var pasient. Tilsammen 11år tilbrakte hun på sykehus og når hun bodde hjemme levde hun beskjedent og bortgjemt i Oslo. Hun utgav mange diktbøker, men viste seg aldri på forlaget og lite ute blant folk.

Jan Erik Vold har skrevet og ordnet alle brev, artikler osv. kronologisk og oversiktlig. Inspirerende lesning.

Jeg har skrevet og vist et smykke jeg har laget for å hedre Gunvor Hofmo før. Det har jeg solgt, (til en blogg- venninne) så derfor har jeg laget et nytt smykke til henne. Denne gangen med et helt annet dikt og helt annen utforming, merket med Gunvor Hofmo nr.2. Jeg liker diktene hennes så godt, så hun må bare være med på utstillingen min på Hamar i august 2020. Ingen får se smykket før da.

Utgitt på Gyldendal 2018
254 sider
Leseeksemplar fra forlaget

søndag 24. november 2019

Raskolnikov av Fjodor Dostojevskij




En stor roman, man blir helt frustrert, overveldet og fanget av å lese. 
For en klassiker! Forbrytelse og straff.

Vi møter den usselt kledde og fattige, utsultede studenten Raskolnikov som ikke har spist på to dager. Han skjemmes over å ha slutte med studiene og gjør alt han kan for ikke å møte vertinnen eller venner, han skjemmes over sin fattigdom. 

Han går de 750 vanskelig skritt til et hus hvor han pantsetter sin klokke - får noen mynter og går ut for å drikke. Der treffer han en mann, en tidligere embetsmann med navn Marmelador. Han drikker opp alle pengene sine, til og med pengene til kona Katerina Ivanovna. Han har mistet sitt arbeid og har derfor kommet til St. Petersburg. Hans datter Sofia har tydd til en av verdens eldste yrker for å få inn penger, men det holder ikke.. Marmelador vil at Raskolnikov skal følge han hjem, for Katerina er så sint. Hun har tæring og de tre barna hennes sulter. Mye av romanen handler om og rundt hvordan det gikk med denne familien.

Han får brev fra moren "Kjære Rodja" Snart kan jeg sende penger og din søster Dunja skal gifte seg. Vi skal komme til St. Petersburg, det er tre år siden vi så deg sist, skriver moren. Paskolikov blir hysterisk sint og bestemmer seg for at søsteren sitt ekteskap skal han forhindre, det er morens og søsterens galskap om hun gifter seg med den mannen.

Han skjemmes over hvordan studiebøkene støves ned og at han lever slik han gjør. Hvordan skal han møte moren og Dunja? 

Hva gjør man når man er desperat nok....? Raskolnikov gjør noe han aldri skulle ha gjort, det blir fatalt for han. Jeg ønsker ikke å røpe hva som skjedde, men det er det boka handler om de neste sidene. Handlingen er spennende, litt utmattende og møtet med de mange usympatiske personene som skildres og om hva som skjedde, det var en forbrytelse og hvor han prøver å gå i selvforsvar.
Dette er på en måte et psykologisk drama som er som en feberfantasi, hvor han går ut og inn i ekstreme situasjoner, mange mennesker blir involvert og hvem kan man stole på. Vi følger hovedpersonen til han må skjønne hva som egentlig skjedde.

Utrolig gode beskrivelser av det psykiske sinn og av fattigdom, bolignøden og skammen.

Dette er en virkelig klassiker som tar pusten fra en. 
Spennende, litt mange vanskelige navn å holde rede på, men med en notatbok ved siden av går det greit. 
Absolutt en bok jeg vil anbefale! 

Boka utkom første gang i 1937
Gyldendal har gitt ut mange opplag. Denne boka er en Pocket fra 1978.
Egen bok fra bokhylla.
487 tettskrevne sider. 

fredag 22. november 2019

Levi Henriksen «Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor»


En sterk og fin novellesamling

Alle novellene handler om menn og familien. Vi møter ulike menn som forteller om det sjokket over å bli far, være far, eller hvordan en far er/var og hva man har lært av han. Alle gutter er sønner, men hvordan er man mot sine egne barn? 
Hvordan man noen ganger er bindeleddet mellom foreldrene og må ta vare på dem, eller seg selv.  En tankevekkende og god novellesamling.
  
Noen superkorte sammendrag:
Mamma som var så religiøs flytta fra oss, så jeg vokste opp med pappa. Om far som ville at sønnen skulle spille, jeg likte å spille piano, men min leveveg ble å snakke om musikk. Pappa har vært min beste venn, så det var trist å miste han.

Magnus, snekkeren som bruker sykkelen som terapi i fritiden over savnet etter kona og datteren som døde. Sove tablettene er lagt på hylla, og han holdt på å falle når Ali hilsen han velkommen over målstreken, han som har fikk nytt hjerte..... 

Snekker og gitarist, er skilt med to barn. De hadde hatt et fint familieliv, men alkoholen blir litt for heftig. Sønnen Levon har arvet noen av farens lidenskaper......men omsorgen kan den reddes?

Han som følger moren sin til Sørlandet, hun er dement og sønnen er hjelpeløs i situasjonen. Kan man egentlig klare å akseptere at han har tatt over morens liv.

Sjømannen som elsket livet og kvinner, men en dag orket ikke kona mer. Foreldrene har vært skilt i mange år, men en dag kommer faren i sin gamle amerikaner. Verdens fineste bil! Du må hjelpe meg til å treffe mamma! De siste 30 åra har jeg levd som en halv mann, jeg vil dø som en hel, sier faren.
Hvorfor skulle jeg ta tatoveringer, hva skulle stå der? Navnet på moren din, eller ditt, eller kanskje et anker? Nei! jeg viste hva jeg hadde hjemme.

Han skriver poetisk om savn. Daniel har blitt enkemann og det er julaften.
Vibeke var drømmen som han giftet seg med, men nå er hun død. Nå har jeg eneansvar for Andrea. Han føler seg så mislykket, maten, hvem skal være nisse og føler seg utilstrekkelig. Han gjør noe helt annet denne julekvelden...

Henrik besøker faren på gamlehjemmet, murere, kroppsarbeider som hygger seg hver fredag og var som en hengebjørk. Søstrene mine bryr seg bare om seg og sitt, mens jeg har ikke familie og bryr meg om han. Faren minnes kona, han savner henne hver dag....
Han synes faren blir dårlig behandlet på pleiehjemmet, og smugler han ut....
Henrik sitter i rullestol etter en ulykke, der faren reddet han, nå vil han redde faren....

Han liker å sy, og ble en god håndverker. Jeg ble mobbet som homo, men traff min kone.
Olivia og jeg bodde i USA, men så ble hun gravid og vi flyttet hjem. Tvillingene, en fryd som jeg elsket, Erik og Ruth.

Mannen har blitt skilt og savner henne som "vi". Mathilde er nye venninne, men ikke kone. Han bruker fritiden til å male bilder og har drømmer om å flytte til Italia.

Faren min hater stereo, det skulle bare være i mono og var skeptisk til mye. En dag ble jeg og kameraten tatt i å stjele et pornoblad, da tok far et litt uvant pedagogisk trekk. 
Isak og jeg kan nyte stillheten sammen, men nå har jeg truffet Catherine....nå skal vi ha barn og jeg gruer meg. Barnet kom til og ligner på en flådd hare og han stikker av til en Pub for å drikke seg til mot. Far på snart 80 år henter han og kjører han  tilbake til sykehuset. Det ble ei jente!

En rørende vakker bok! Så mange ulike menn som har sine og kan se muligheter!

Jeg har lest denne boka, med en novelle hver ettermiddag. Så ser jeg at den er ute på Lydbokforlaget. Jeg har fått lyttet til Ivar Nergaard sin opplesning, utrolig bra. Men,  ingenting er som å høre Levi selv lese på sin Kongsvingerdialekt.

Lydbokforlaget 
lytte eksemplar
spilletid 3. 35

Utgitt på Gyldendal, 2019, 
leseeksemplar
sider 187

mandag 18. november 2019

Diktlesersirkelen: Tor Jonsson



NOVEMBER i diktlesersirkelen: Vi hedrer de døde.
Jeg har valgt meg Tor Jonsson fra Gudbrandsdalen f. 1916- 1951

Tor Jonsson vokste opp i stor fattigdom på en husmannsplass i Lom. Da han var 8 år gammel ble familien kastet ut av husmannsplassen. Dette fordi sønnen på bruket kom hjem fra Amerika og gjorde krav på plassen. Det hjalp lite at faren prøvde å gå rettens vei. Faren døde tidlig og Tor måtte stå på å jobbe som gårdsarbeider. Han kjente seg bundet av moren og den ene søsteren som også var syk.
Tor jobbet som journalist i Dølen Blad i 1945, og i 1946 hadde han et halvt års jobb som redaktør for Hallingdølen. Mesteparten av sitt liv bodde han sammen med mor og søster på et rom og kjøkken, som ble kalt "Stusslegstugu". Moren døde i 1950, da flyttet han til Oslo.

Det sies at Tor hadde et vanskelig og tungt sinn, han ble regnet som en einstøing allerede som barn. Hans oppvekst kom til å prege han resten av hans korte liv, han ble bare 34 år.
Diktene hans er preget av mye dysterhet og med et litt mørkt syn på livet, men noen har en optimistisk undertone også. Han var en litt sky mann, som var vanskelig å bli kjent med. De som lærte han å kjenne likte han veldig godt og etterhvert fikk han mange venner. 
Han søkte nærhet og kjærlighet, men der lykkes han ikke helt. Det falt han letter i tankene enn i virkeligheten.
Tarjei og Haldis Moren Vesaas, var nære venner. Det var Tarjei som fant han død i januar 1951 i Tor sitt bopel.

Hans dikt blir ofte beskrevet som bruks lyrikk, fordi diktene er uten et abstrakt språkbilde, men naturalistisk. Nesten alle diktene hans konsentrer seg om to hovedtemaer: Mellom individet og fellesskapet, eller bygdesamfunnet som han følte knugende og skildrer fattigdommen og slitet (heimstaddiktning) Eks:

Fattigmannsskigarg er lett å klyve.
Retten er lågmælt i fattigmanns hus.
og
Eg er grenda som vaknar,
vaknar til medvet for fyrste gong





Norsk Kjærleikssong

Du er bjørka. Du er brur
under fager himmel.
Båe er vi norsk natur. 
Eg er grana, mørk og stur

Eg er molda, djup og svart.
Du er såkorn, blank og bjart.
Du ber alle voner.
Båe er vi det vi vart.

Eg er berg og naken li.
Du er tjørn med himmel i.
Båe er vi landet.
Evig, evig er du mi.




DRAUM

Foten bryt frosne blad.
Kulden er nær,
stjernene langt borte.
Attstengd dør
møter ein tung lekam
med nådelaus ro.

Brått ligg eit barn og græt ved døra -
Og døra spring opp.
Det skin frå eit anna land
der alle stjerner er nær
og kulden langt borte.

Barnet reiser seg, 
veks til en mann, 
er eg.
Døra smell att.
Dørsmellen er som ein dom
over dei som må fødast på nytt.


Jeg har arvet disse to bøkene etter mor, hun var selv fra Gudbrandsdalen, Hundorp. Hun elsket diktene til Tor Jonsson.
Når jeg leser i disse bøkene blir jeg skikkelig rørt over hans dikt.

Prosa i samling fra 1960, men prisen innskrevet kr 11.30
Diktning fra 1963 med prisen kr 9.85

Tor Jonsson fikk heder etter sin død med (post mortem) : 
Kritikerprisen 1956 og Melsom prisen 1952

Mer om Diktlesersirkelen kan du lese om hos Artemisias

fredag 15. november 2019

"Vi skal ikke våkne" av Heine Bakkeid




En fin krim fra Island

Thorkild Aske, den tidligere avhørslederen i politiet er via Nav på arbeid og utredningsmidler, på en vanvittig sløv og intetsigende aktivitet som går ut på lysstøping. Telefonen hans ringer, det er søsteren i Tromsø: "Thorkild du må hjelpe meg! Arvid, er skadet, han må ha en ambulanse og det er jeg som har skadet han" sier Liz.  
Du skal være med meg til Island, så kom deg til Gardermoen, vi møtes der. Vi skal besøke far på Island, far er syk!
Faren sitter i fengsel på Island beskylt for å ha drept en ung nederlandsk kvinne, som også er hans kjæreste, Femre.. Han er kreftsyk og har ikke lenge igjen, og er uskyldig dømt hevder han. Faren heter Ulfur og er den brysomme, karismatiske miljøaktivisten som stadig lager uro på sagaøya.  


Thorkild har stukket av fra Nav og psykologen hans mener at det er fint at han og søsteren hans vil ta farvel med sin syke far, men så må han komme hjem. Thorkild lover å komme hjem til Stavanger i morgen. (At Nav er i søkelyset her er litt morsomt, sett med dagens øyner og hvordan de handler.)

Liz, Thorkild og moren forlot Island i 1982, etter at de hadde vært på en camp sammen med faren, der skjedde det noe spesielt, slik at moren tok barna med til Norge og ble der. Fortellingen er i nåtid, men noen hopp tilbake til minner fra 1982, slik at vi får vite hvorfor moren, Liz og Thorkild flyttet til Norge.

Thorkild har jobbet i politietaten og har tydeligvis gjort noe han ikke skulle ha gjort, for han er suspendert fra jobben som politi.  Liz er storesøstera, litt naiv, men har handlingskraft når det gjelder. 
Thorkild skjønner snart at her er det ugler i mosen, og at faren ikke har drept Femre. Hva med den sorte Volvo-en som følger etter dem, og hvorfor blir alle han oppsøker drept etterhvert.....
Kristen, politikvinnen, vil gjerne snakke med han og bli kjent med han. Hun er alltid parat og klar, når han vil vite noe...

Her skjer det mye.. mange drap og harde sloss kamper, men boka beskriver ikke alt ned til minste detalj og derfor likte jeg den. Når ting blir gnidd ut beskrevet i minste detalj er ikke det noe for meg.

Søskenparet Liz og Thorkild og den gode relasjonen mellom dem, er spesiell i en krim bok og det likte jeg også godt ved boka.
Nydelige beskrivelser av Island, med natur, folk, lynne og motstanden som faren kjemper mot, skjønner jeg. Det handler om å ta vare på landet og ikke å demme opp, selge naturressursene og industrialisere landet. 


Dette var en fengslende og god krim. Godt komponert med spenningskurver og medmenneskelig personer. (ikke alle, men) 
Ivar Nergaard har en stemme som passer utmerket til å lese denne krimboka og han leser veldig bra.
Jeg har skjønt at det er to bøker jeg har gått glipp av i denne serien, kanskje jeg tar for meg de en dag.

Lydbokforlaget
Spilletid 8.41
Lytteeksemplar

Aschehoug 2019
sider 477
Leseeksemplar

 
Fikk meg til å minnes Island, et vakkert land!


Andre som har lest boka: Tine