fredag 1. juli 2022

Oppsummering Juni 2022.

 

                                         En måned jeg har lest lite, men gjort mye: Lillehammer litteraturfestival og 

Lillehammer Kunstmuseum, "Stepping Out"! 26 kvinnelige Kinesiske kunstnere viser sine verk. 




Orlando av Virginia Woolf, en fantastisk merkelig og morsom bok. 











 "Kristin må vekk" av Line og Vigdis Hjort. Et essey hvor de snakker første boka "Kransen " Av Sigrid Undset. Det gav ikke meg så mye, men ok

5. boka i serien " Den siste vikingkongen- dødens hærfører" av Jan Ove Ekeberg. Omtale kommer. 


Middelalderfestivalen på Domkirkeodden. 10-12 juni

Jeg stiller i viking antrekk. Lite vann i Mjøsa, så litt spesial brygge måtte lages. 

En fantastisk festival, for liten og stor.

 Utrolig hyggelig å ta med folk ut i Olav Kvite, hvor de fikk være med å ro om de ville.


Freeman, Hadley "Den jødiske familien", den har ligget i kurven og blitt lest litt nå og da, men er fremdeles halvlest. Det er en fin og godt skrevet historisk fortelling.

St. feiring med Vikinggilde ved Mjøsa, med bål, sang og nydelig natt.

Hjemme på Hamar, blomster og alt trives, de første tomatene er spist fra drivhuset.

Den tradisjonelle festen hos venner på Jessheim, vi har vært der i 35 år.

 
Nesten hver dag har gått med til å være i Furnes, der ungdyra har kommet ut og prosjektet vårt har fått ny  isolering og duk, satt på. Nå er det panel, vinduer og maling som venter oss. 
Det har vært en travel og fin Juni. 

GOD SOMMER!


mandag 27. juni 2022

Line Norman Hjorth og Vigdis Hjorth "Kristin må vekk"

 



Et essay hvor Line og Vigdis leser 1. bok Kransen i Kristin Lavrans serien. Mesteparten av boka er fortellingen om Kristin sin oppvekst på Jørundgård, klipp fra boka. Mor og datter Hjort diskuterer åpenlyst hva de mener om de ulike situasjonen Kristin opplever, underveis.  Line ser mange likhets trekk med hva Kristin opplevde i barndommen. Line er fortelleren og har et åpent syn på hvordan hennes oppvekst var sammen med moren, skilsmissen med faren og alle morens menn. Vigdis er tydelig ganske egosentrisk, og her fremstilles hun som en mor som var ganske lik Kristin sin mor, ved at hun ikke kunne være åpen mot henne som barn, for mor hadde mer enn nok med sitt.    

Jeg har lest Kristin Lavrandsdatter 3-4 ganger og elsker bøkene, jeg synes som mor og datter at det er fantastisk godt beskrevet hvordan kvinnen til alle tider har opplevd, overgrep, følt skam og løgner osv... Hvor stor makt menn tror de har over kvinnene, slik Simon plutselig ble herren og talsmann, som alle hører på i Jørundgård. Jeg er enig at det var det beste for Kristin å komme seg til Hamar og klosteret der. 

Her kunne man naturligvis snakket mye om Sigrid Undset også, hvordan var hun som mor? Det er lett å skrive om, men virkeligheten kan ofte være en annen. Et stort tema man kan diskuter i det uendelige?

Jeg synes egentlig det var et tynt essay og den gav meg ikke så mye nytt. Men, siden den var så kort fullførte jeg den.

Achehoug 2022, Book Bites, 137 sider. 

Vil du se smykker og tematikk jeg har jobbet med i smykker ang. Sigrid Undsets romaner kan du klikke her

Andre som har lest den:  Anita

torsdag 23. juni 2022

Lillehammer Kunstmuseum "Stepping Out", 2022



 
Xiang Jing, viser her hva hun mener om et-barns politikken som var i Kina fra 1980 - 2016. Alle bare ville ha guttebarn og jenten var lite verdt. Kvinnene og barnet i en sårbar situasjon, mens mannen har makta. 


Dette er en utstilling med 26 kvinnelige samtidskunstnere fra Kina. De viser ca. 100 verk. Det er et vidt spekter fra å vise  tradisjon, ideologi og oppbrudd på. Gjennom å sette tradisjonelle gjenstander inn i ny kontekst og utforske de samfunnsmessige utfordringene dagens kvinner viser, en blottleggelse av en ny tid i Kina, med store endringer både samfunnsmessig og økonomisk. Likestillingen er ikke kommet så langt der og de ønsker å bryte tabuer og ønsker å belyse aktuelle temaer/ spørsmål rundt samfunn og kjønn. Mye av tematikken kan vi naturligvis også finne her til lands også.


Xiang Jing

 
Peng Wei, fine tegninger



 Nærbilde av skulpturen, alle ansiktene var ulike, av Xiang Jing





Tao Aimin, en fantastisk fin installasjon som hun forteller om. Slik alle kvinnene presentere seg og forteller om hvorfor og hvordan de jobber, hva de ønsker å få frem osv. Se teksten over 


Yin Xiuzen, jobber med tekstiler. Her er det store håndteiner og hun stiller seg spørsmålet mellom det tradisjonelle og modernitet. De tre bildene under er hennes.






LiuXi, har fremstilt det kvinnelige kjønnsorganet i porselen. 52 arbeider av den kvinnelige vulva. Her   bryter hun Kinas normer for hva man kan vise, for kropp uten klær vises ikke fram i Kina.




Hun vil med sine kunst vise respekt og likestilling, ikke minst for kvinnelige kunstnere. Etter at objektene er brent er de malt med tusj. Hvert enkelt verk er fantastisk vakre objekter.

Dette var en liten smakebit av utstillingen av de 26 ulike kunstnerne.
Utstillingen står til 16 oktober. 
Anbefales å se og oppleve. 



torsdag 16. juni 2022

" Orlando" av Virginia Woolf, "1001bøker"


En vanvittig, fantastisk, særegen og spesiell bok, med mange morsomme påfunn og historier

 En bok jeg har startet på flere ganger, og gitt opp. Når jeg fikk vite at det er en fabel, drømme-fiksjon eller kall det fantasy bok, falt ting mer på plass for meg og startet. 

Den omhandler Orlando, han er en mann på 1500tallet og boka slutter i 1928, da Orlando har blitt kvinne. Ganske ekstremt, men som det står bak på boka: Virginia Woolf skal ha påbegynt Orlando som en spøk og som en hilsen til Vita Sackville-West, som hun hadde et kjærlighetsforhold til. Men under den sprudlende overflaten ligger Woolfs store temaer om kvinnens stilling, kjønnets betydning, tidens gang, øyeblikket og evigheten.   

Litt om boka: 

Vi er i Elisabeth 1 av England, sin tid (1533- 1603) "Jomfrudronningens tid"! En tid som var helt annerledes enn tiden vi lever i nå. Orlando er en ung mann, en aristokrat. Han innleder en kjærlighets affære med dronningen, hun er mye eldre og han bestemmer seg for aldri å eldes. 

Kort tid etter på vinteren, det er iskaldt og alt fryser til is. Der møter han isdronningen som danser på skøyter, hvem er hun? Hun ter seg helt annerledes, skuler hun noe? Hun, Sasja skinner ikke som de engelske jentene og hvorfor er hun her sammen med onkelen sin. Er hun like høyt på stå som han? Sasja er en ung russisk kvinne, og han blir besatt av henne og drar til Russland. 

 Etter noen måneder drar han tilbake til England, ensom og ligger som død i syv dager etter hjemkomsten. Lord Orlando lever et ensomt liv på det store godset, snur døgnet på hodet. Han var en stilig ung mann, synes alle, men han ter seg merkelig. Han gjør mye rart og blir opptatt av å lese bøker, - han vil skrive en bok. Han følte at han ikke tilhørte de adelige, men de åndelige. Han drar til og med til Norge for å få en elghund. Hunden og boka skulle bli hans venner, bestemte han seg for.

 Orlando blir utnevnt som ambassadør i/til Konstantinopel, en slitsom jobb i et annerledes land. Mye spennende opplevelser. Tidene skifter og mye skjer.

Orlando, har blitt 30 år, våkner en morgen og han har blitt en kvinne. Hun stikker fra Konstantinopel og slår seg sammen med noen Sigøynere. Mange morsomme episoder. Det tar ikke lang tid før sigøynerne går lei av henne og hun drar videre. 

Hun kjøper seg en komplett kvinne-garderobe, med perlene sine og tar båten tilbake til England. Her er det mange fine og morsomme episoder som omhandler hvordan det er å være kvinne, gå i kvinneklær og oppføre seg som en kvinne. Hvilken makt hun hadde som mann og hvor lite en kvinne kan gjøre og hvor sårbare de er. osv. Alt sett fra et kvinneperspektiv. Romanen avsluttes i 1928, da har Orlando blitt mor og kjører rundt i bil. 

Dette var en komplisert bok fordi så utrolig mye skjedde, men en ting er sikkert: Nå vet jeg mye mer og skjønner fortellingen på en måte. Den skal leses om igjen en dag, eller aller mest kunne jeg tenkt meg å høre den som lydbok, men har ikke funnet den. Det er en fantastisk beretning om verdensbildet og utvikling fra 1500 tallet og fram til boka ble skrevet ferdig i 1928, der den også slutter. 

 Jeg vil nok kalle dette en "Fantasy" roman. Etter å ha vært på foredrag om fantasy på Middelalder-festivalen, på Hamar sist helg. Der foreleseren startet med å fortelle om fantasy og eventyr helt tilbake til historiske funn. F.eks av sumeriske skrifter, Aleksander den stores fortellinger osv. og frem til Tolkien og Harry Potter, som alle kjenner i dag.

 Skrevet i 1928, 220 sider, min utgitt på Pax 2021, 

Lest i lesesirkelen "1001 bøker" Juni boka: Forfatter fra Europa 

 


torsdag 9. juni 2022

Litteraturfestivalen på Lillehammer 3. juni 2022

 

Fredagen starte med utstillingen på Lillehammer Kunstmuseum. Der er en utstilling av kvinnelige Kinesiske kunstnere. Det er den første i sitt slag og den viste en stor bredde og uttrykk fra den ukjente Kinesiske kunstverden. Står til 16. oktober.

Det er 26 kunstnere som viser hva de jobber med og jeg synes utstillingen var tankevekkende og fin. Det kommer et eget innlegg om dette på bloggen., snart! 

Bare å være i Kunstmuseet og se ut på Bård Breivik sin stein-komposisjon, er flott. Han jobbet veldig mye i Kina og med kinesere så her passet den rett i tematikken, Synd han døde alt for tidlig.  

LITTERATUR Festivalen :
 Oppland Kunstsenter, der var det en samtale, med slids: "Avantgardens subjekt"
Både Erling Mostue Bugge og Susanne Christensen har utgitt hver sin bok med denne tittel.
Jeg synes dette var en spennende og fint foredrag om det historiske og hvordan vi ser på kunst som ble laget for bare noen år siden. Hvordan kunsten blir påvirket av globale endringer og hvordan det kommer til syne i kunsten, osv 

Å traske gjennom Lillehammer og minnes gatene jeg gikk alene som barn til barnehagen er skjerpende og morsomt å tenke på.

Søndre Park, fredagslunsj i solskinn, Victoria Kielland stod under en parasoll og det var ikke mulig å ta bilde av henne, der.  Her ser vi henne etter opplesningen i grønn jakke.
 Natasja Brown var det helt umulig å ta bilde av. 

Heidi Sævareid, snakket om boka Svalbard, den og mange av hennes bøker har jeg lest
Alltid morsomt og se og høre forfattere snakke om sine egne bøker.

Rett etter at de var ferdig kom et lite regnskyll på ny og jeg trakk inn til bykjernen igjen. Før jeg etter diverse runder rundt i byen, spiste og i solskinnet tok sjansen på å vandre opp til Bjerkebæk.

Alltid hyggelig å komme opp i høyden og se utover byen.

Bjerkebæk

Jeg var der en time før S. Gran skulle ha et foredrag, men det var utsolgt. 
Så det ble en kopp kaffe før jeg vandret på de smale stier ned til byen igjen.

Fine ord ved inngangen

Om jeg ikke tar helt feil er dette barndomshjemmet til Anne Stine Ingstad (kona til Helge Ingstad). 
Det har stått til forfall lenge, men er nå under restaurering, det er flott!
I biografiene om Anne Stine står det mye om Sigrid Undset. Hennes yngste sønn vokste nærmest opp hos familien Moe og var kammerat med barna i huset. Sigrid lot han gå over alt, men fulle bleier.

Det ble kanskje ikke så mye litterært på meg i år, men det var fult over alt og jeg synes at jeg hadde opplevd nok på en dag , så tok toget hjem. Neste år skal jeg sikre meg billetter til det jeg skal se. Det har aldri vært så mye folk der før, kanskje det var pga. at folk var sugne på å møtes igjen?
Det er alltid flott å komme til Lillehammer, min barndoms by!


søndag 5. juni 2022

Diktlesersirkelen, Kolbein Falkeid



Kolbein Falkeid, har jeg valgt meg som lyriker i mai, en diktsamling fra bokhylla mi.

Han ble født i Haugesund i 1933 og døde 27 juni 2021. Han var både dramatiker og lyriker, han plasseres innenfor den modernistiske tradisjonen. Han dikt ble jeg kjent med gjennom visegruppa Vamp, hvor blant annet "Tir n`a Noir" kanskje er mest kjent, men han har også mange andre gode tekster som Vamp har satt musikk til. 

Kolbein Falkeide debuterte i 1962 med samlingen "Gjennom et glasskår" , dikt med enderim eller strofiske dikt som minner om fortrolige samtaler. Han har stor spennvidde i sin diktning, men noen motiv er mer sentrale enn andre, som f.eks: "reisemotivet, som en vagabonde som man kan møter i en sjømann, en reisende osv. Mange av diktene handler om metadikt (dikt om å dikte), om politikk og endret stadig stil og prøvde seg fram.  

Falkeid mistet en datter og skrev diktsamlingen "En annen sol" som kom ut i 1989, dikt om sorgen over å miste barnet sitt. Disse diktene er så vakre, triste og sorgen tynger meg slik at jeg må lese de om igjen, og en gang til, for så å legge fra meg boka, de får meg til å bli sittende apatisk og tenke mange tanker. 

Jeg velger å trekke fram to av diktene fra den diktsamlingen, med tanke på alt det vondt som skjer i Ukraina og andre steder i verden for tiden, hvor folk mister sin kjære. 

 Et rom står avlåst

 Jeg lengter etter deg.                                                                                                                                

Et rom står avlåst i kroppen min.                                                                                                           

Alle tingene dine fins der og avtrykkene                                                                                                  

av det korte livet ditt, flyktige                                                                                                                

som skygger på snøen i måneskinnet.                                                                                            

Nøkkelen har jeg og går inn                                                                                                                  

 med sekunders mellomrom.                                                                                                                     

Jeg tar på alt                                                                                                                                              

 og taler uten ord med tomheten,                                                                                                               

en kronisk lytter.


Jeg lengter etter deg                                                                                                                                      

også fordi du var likest meg. Uten deg                                                                                                    

går  jeg alene med vranglynnet mitt.                                                                                                         

Alt som var fint i meg og nå falmer                                                                                                          

bar du som en tidlig sommerdag, et flott                                                                                  

langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine                                                                                                  

langt vest i deg kunne hope seg opp.                                                                                                         

Av og til                                                                                                                                                

kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd                                                                                                

og solgangsbris tørnet sammen. Men oftes                                                                                            

hang dagene våre som enige                                                                                                            

søskenperler på kjedet. 

Lengter etter deg.                                                                                                                             

Hverken vær eller dager løper mer.                                                                                                               

Og tomheten svarer aldri


Oppfyllelse

Jeg steller bedet mitt: Et lite                                                                                                            

fargebånd strukket ut over kaien jeg bor på.                                                                                             

Du som er under regnbuen et sted                                                                                                        

ønsker deg kanskje dette nå                                                                                                                        

at jeg, bøyd over blomstene,                                                                                                                    

har det bra og slik uten å ane det                                                                                                          

oppfyller ønsket ditt. 

 

Jeg vil komme tilbake til hans andre dikt en annen gang i Anitas DiktlesersirkelenHan har så mange ulike sjangre at å blande dem føles ikke riktig. 

Falkeid har mottatt flere viktige priser, noen: Cappelen-prisen 1985, Doblaug-prisen i 1993, Herman Wildenveys posi-pris 2001, Brageprisens hederspris i 2011 og Rogaland Fylkeskommunens Kulturpris 2016 og til slutt: utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2010. 


Denne samlingen utkom på Cappelen 1998, 174 sider. En samling som inneholder alle hans verk. 


tirsdag 31. mai 2022

Oppsummering MAI

 

 "Døtre av en ny tid" av Carmen Korn. 1, bok i en trilogi om fire kvinner i Hamburg, født rundt 1900. Handlingen er fra perioden 1919-1948. Om utdanningsvalg, kjærlighet, barn, nazismen og 2. verdenskrig. utgitt 2020.

Carmen Korn, "Oppbruddstid" Bok 2, en underholdningsroman som handler om fire venninner og livet i Tyskland fra 1948 -1970. Mye om hva som skjer i etterkrigstiden. Utgitt 2022.  

Litt morsomt at det akkurat nå går en tysk serie på NRK tv hver søndag. Den har utrolig mange fellestrekk med handlingen i den siste boka "Oppbruddstid" som omhandler  Homo-paragrafen og "den nye tiden", og alt de nye som kom inn i deres liv på 60 tallet i Tyskland.

 Patrick Modiano, "Gater i mørke". En spennende og fin bok.

Edouard louis, en kvinnesfrigjøring, et sterkt portrett av moren sin som han så opp til, mislikte og alt han skulte for henne av godt og ondt, for å skjerme henne fra hvordan han egentlig hedde det.

Lars Svisdal sin debutroman og Vinner av Tarjei Vesaas debutantpris i 2019. 

 Lars Elling "Fyrsten av Finntjern" en bok jeg falt helt for, nydelig om en fri barndom og livet, sterke opplevelser, uvennskap, kunst og farfar-barnebarn fortellinger.

Maren Uthaug "Der det finst fuglar" utgitt 2020. En meget spesiell og fin bok jeg likte godt.



En selfi fra 17 mai, det er ikke så ofte man pynter seg i bunad. Det er en fin følelse! 

Min sommerjobb i år er i høyden. 
På vår gamle skole driver vi å jobber for fult nå. Bilde fra da stillaset ble satt opp.


Bilde fra noen dager siden, nå har vi isolert snart halve veggen. 5 nye vinduer skal inn og paneles osv.
Så å sette seg ned i grom stolen er det ikke mye tid til nå. Så vet ikke hvor mye lesing det blir i juni? 

mandag 30. mai 2022

"Der det fins fuglar" av Maren Uthaug

 Litt av en historie fra Ørlandet, spennende, morsom og tragisk!

Prologen: Kjeungskjær fyr 1920, Ørlandet.   En heftig historie om en mann som var blitt alene på fyret etter 21år. Kona var ikke der mer og han følte seg ensom. Det var bare han og hunden, og han var blitt litt likeglad med absolutt alt på det 8 kanta fyret i havgapet. Han orket ikke å leve mer. Hans trofaste hund ble først avlivet og så hengte han opp det svarte flagget, flagget heiste han til topps, så ble det hans tur.

Forteller Johan:

Johan skulle overta gården, han skulle vært tredje generasjon på gården. Han ble som unggutt mobbet for han likte ikke å se dyrene bli slaktet på gården. Det var harde tider og faren klarte ikke å betale, så de gikk konkurs og måtte forlate gården. Han var en veldig sjenert ung gutt, på15 år. Johan jobbet på havna og moren vasket hos presten. Presten datter Marie hadde han truffet på skolen. Faren døde, han jobbet som graver på Prestegården, og der treffer han igjen Marie.

Kjeungskjær fyr, Ørlandet  

De trengte nye folk på fyret. Johan var blitt 17 år. Den vakre Hannah var 18 år, han var forelsket i henne, og hun var myk. For å få jobben på fyret måtte man ha en kone, og han giftet seg med Marie, som den første han fant når han fikk vite om jobben på fyret. 

Johan og Marie levde i begynnelsen av ekteskapet et fint liv sammen på fyret. Marie fødte datteren Darling. Alt endre seg når barnet ble født. Johan likte ikke barnet, det grein så mye og Marie sa at «Darling er så lik deg, Johan». Noe moren hans var helt enig med Marie i, de to ble gode venner.

Johan klarte ikke å få Hannah ut av tankene, og de møtes ofte i smug, de drømte om å rømme til Amerika, bort fra alt. Johan var 34 år, ekteskapet hadde vart i gift sju år da Hannah forsvant. Hvem lurte hvem? Hvorfor giftet Johan og Marie seg så raskt? ja, det får vi vite slutten av boka.

Livet med Marie og moren var vanskelig, så Johan isolerte seg i fyret. Sønnen Valdemar blir født, han var ikke helt som han skulle, men Darling var flink med han. Den danske guvernanten Gudrun, kommer til fyret for å undervise Darling. Livet på fyret ble enklere når hun var der med sin snaps, som aldri tok slutt. Gudrun blir en venn av familien, og en helt spesiell venn for Darling. 

Darling var flink og tok seg mye av broren Valdemar, som måtte bindes/i løpestreng på fyret, han var ikke som andre barn. Darling vokser seg til, og blir en uvanlig vakker kvinne. Det skjer noe som aldri burde skje høyt oppe i fyret......mellom faren og Darling, røper ikke det. 

Gudrun vil at Darling skal komme til henne i Amerika, hun dro til New York og møtte henne. I ti år var de der, og livnærte seg på en urgammel måte. Det ble sjokk for henne å komme hjem på mange måter. Faren så ut som en olding og moren...  Alt det tragiske som hadde skjedd. Darling er fortelleren nr. to i boka, og hun forteller om sitt liv.  

Marie slipper til og forteller sin historie og mange sannheter kommer opp og vi skjønner mange sammenhenger, som ikke har kommet frem tidligere i boka fordi det var Johan som var fortelleren, de første 124 sidene. 

En godt skrevet bok om hvordan psyken til folk som bor isolert ute på et fyr kan utvikle seg, særlig når man blir isolerte i dagevis på grunn av dårlig vær, kan utarte seg til en manisk lengsel for å komme seg vekk. En sterk og heftig historie om ikke å få leve med den man tror man elsker, men tar det nest beste. Hvordan tapet av ønsket kjærlighet kan påvirke et menneske handlinger, og hva omsorgssvikt kan gjøre med oss. 

Denne boka var så drivende god og spennende at man klarte ikke å legge den vekk. Gleder meg til å lese hennes to andre bøker som har kommet ut på norsk.

Utgitt på Samlaget 2020, 332 sider. Lånt på biblioteket. 

Forfatteren har røtter fra Ørlandet. Moren hennes Turid Uthaug og tanta, Solveig Ophaug, elsket å fortelle historier til henne fra deres barndoms halvøy, der de vokste opp. Der ute utspilte det seg mange små scener som hun har brukt som inspirasjon til denne boka. Maren Uthaug bor i Danmark og skriver om Norge, morsomt. 

onsdag 25. mai 2022

"Fyrsten av Finntjern" av Lars Elling


Filip, 18 år får en fantastisk historie om farfarens liv.  

Denne var en roman som jeg ble svært begeistret for, den tok opp mange temaer. Den begynner med to brødre født for over 100 år siden. De het Arnstein og Truls som vokste opp med en dansk far, som kalte seg "Keiseren" ovenfor de to sønnen sine. Han forteller dem mangt og meget om skogen, om dyr, sopp, blomster og lærer guttene latinske navn på dem. De lærer å klare seg selv ute i skogen og de to guttene får dra på lange turer alene, i ung alder. 

Jeg synes denne boka var fantastisk sjarmerende, særlig med tanken på hvor unge guttene var og hva brødrene fikk lov til. Tenk å vandre rundt i skogen og leve slik. (være som Lars Monsen, hadde vi sagt i dag). Hva de opplevde før 1914 og hvordan alt ble endret det året. De medmenneskelige skildringene og hva de opplevde og fikk prøvd seg på å oppleve på egenhånd i Nordmarka og andre steder, fantastisk. (Mange av stedene var velkjente for meg, og ved Blankvann har jeg også vært på telt-tur.) 

Det som er trist er hvordan disse brødrene ble uvenner for alltid og hva som skjedde den gangen i 1914, det røper jeg ikke. De bor ved siden av hverandre i Kvartsvegen 8A og 8B på Bekkelaget, men har absolutt ingen kontakt med hverandre, en trist familiehistorie som bygger den ytre rammen i boka, fint grep.   

Filip på18 år, er barnebarnet til Arnstein. Farfaren bor i samme hus som Filip, og de kaller han bare "den gamle, som sliter med å puste. Filip blir lurt av faren sin til å gå ned for å besøke farfaren, og der får han høre noen historier fra Arnstein sitt liv. De blir veldig fortrolige og det er litt av noen opplevelser farfaren har hatt og kan fortelle om.  Fantastisk hvordan alt blir skildrer veldig bra, om konflikter, i dag og den gang, sorgen over farfaren, familieforholdet, tidsbildet osv.!

Den andre tingen som jeg satte umåtelig pris på er hvordan forfatteren snakket om kunst og det å utvikle sitt eget talent, det å lære seg til «å se, tegne-metoder osv.». (som gammel tegne/formgivningslærer må jeg bekrefte at dette fantastisk bra formidlet).

Lars Elling er en veldig kjent norsk billed-kunstner. Derfor synes jeg det er en fantastisk flott utført jobb han har gjort her, ved å løfte fram kunsten i en slik roman. Lars Elling lager selv kunst som er litt flyktig og tematikken er til tider svært lik scener som jeg ser for meg i denne boka.

En flott debutroman, håper han kommer med flere slike.

Boka ble utgitt på Oktober Forlag i 2022. Jeg har hørt den som lydbok på Book Bites, 8 t.13  min. 

Veldig bra!

Andre som har lest boka Tine

lørdag 21. mai 2022

Lars Svisdal "Seg til inkjes"


Fra coveret: "Seg til inkjes er ei forteljing om å sitja fast og å ville vekk, om frustrasjon og utagering, om mødre og søner og døtre, om vaffelsteiking og nattlege fisketurar, om opprør og eldgamle nabokonfliktar - og om å halde fram så godt ein kan, for ikkje å gjere seg til inkjes."

 Vi møter hovedpersonen Gjøa på 18 år som har fått seg sommerjobb på turisthytta Fægrene, innerst i en fjelldal på Nord-Vestlandet. Det høres ut som en idyll ytre sett, med hyggelige turister og fine naturopplevelser. Det tar ikke lang tid før vi skjønner at Gjøa, ikke har det så bra psykisk, faren har flyttet fra familien.  Moren hennes som ringer henne, men Gjøa tar ikke telefonen for å svare henne. 

På Turisthytta er det også mange konflikter mellom driverne Orlaug og Gunnar. Noe av problematikken er den skeiv arbeidsfordeling og trang økonomi. Deres sønn Ingebrigt, som er vanligvis er student har kommet hjem for sommeren. Han og Gjøa får et fortrolig forhold, de hjelper og støtter hverandre. Det er Olaug som vil bestemme alt, hun er også den som er mest inngrodd og klarer ikke å endre seg i forhold til familie-feider, gamle nabo tvister, hevn og tradisjoner er svært fastslåtte.  Hun bestemmer alt og egne behov blir ikke akseptert, her skal man gjøre som det forventes av en, stelle og alltid være berett for nye gjester. 

Boka er skrevet på nynorsk, med en helt spesiell dialekt. Jeg fant boka på BookBites og der ble den opplest av Helene Berheim på en nydelig Vestlandsdialekt. Boka, lånte jeg på biblioteket, for det var helt nødvendig å følge med i den for meg, det var så mange ord og uttrykk som var meget lokale og det skiftet stadig mellom ulike fortellere som, man fort kunne falle ut av. 

Det må sies at språket og ordvalgene var fantastisk morsom og få med seg, den tydelige dialekt og språket som på meg ble så autentisk og bra. Den er full av humoristiske og gjenkjennbare situasjoner, satt inn i en litt dyster ramme. Tittelen er også noe for seg selv, men man skjønner den etter hvert.

En bok jeg synes var veldig god, den viser mange sider man kjenner igjen selv, en ikke ukjent oppvekst problematikk, som her ender bra. 

 

Utgitt på Gyldendal 2018, 356sider, og lydbok på BookBites.

Vinner av Tarjei Vesaas debutantpris i 2019. 

tirsdag 17. mai 2022

Modiano Patrick "Gater i mørke"


En spennende og morsom bok på søken etter egen identitet!

Paris på 70 tallet, vi møter Guy Roland, som er ansatt i et privat detektivbyrå. Han lider av hukommelsestap og prøver å finne ut av hvem han egentlig er og var. Hva har han opplevd og hva heter han egentlig?        (I boka "Usynelig blekk" jobbet han også i et detektivbyrå). 

Han bestemmer seg for å finne ut av hvem han er og hva som skjedde med han. Han leter i papirer finner noen navn han søker etter, men går feil. Han gir seg ikke og en dag får han et napp, det blir mange gåter å løse. Etter hvert har han fått samlet opp en del bilder og folk kjenner han igjen.

Guy er flink til å stille de rette spørsmålene til folk han møter, uten å avsløre at han ikke skjønner hvem de snakker om. Det blir mange rare møter og som i en labyrint går han fra sted til sted og oppsøker folk. De gir han foto og brev i ulike forpakninger. 

Plutselig skjer det en endring i Kapittel 21, der begynner han å huske at han og Dennis kjørte i hennes kabriolet. De dro til Porte de Saint-Cloud, det var sol og sommer og de kjørt inn på en eiendom, og hentet en ung jente. Hvem var den ca. ti år gamle jenta? Han husker som "et syn" glimt av jenta og Denise i radiobilen? Vi spaserte og rodde i Versailles-parken. 

Han gransket bildene han fikk av Mansoure, og til mer han ser på dem blir folkene levende for han, "Å ja, han som haltet". Guy husker mer og mer, og går i gatene, men finner ikke igjen restaurantene og annet han tror lå i den der. Så plutselig en dag gikk det opp for han. "Jeg gikk i mine egne fotspor fra fortiden". Han blir kontaktet av Andre Wilmer som kommer bort til bordet hans, da får vi vite mye om hva som skjedde. 

Hvorfor kan man noen ganger huskes som en video, men det eksisterer ikke mer i virkeligheten. Et meget spesielt tema og boka blir til tider veldig spennende. Fantastiske scener, som skildrer hans vonde virkelighet om ikke å vite hvem han er og de poetiske skildringer av gatene og stedene, vakkert! 

Utgitt på Norsk 1976, 150 sider. På fransk heter den Rue des boutiques obscures, utgitt på fransk i 1978, han fikk Goncourt- prisen for denne boka. Han mottok Nobelprisen i Litteratur i 2014.